Har et hus i Bærum med varnnbåren varme, og opprinnelig med solfanger og el.kjele, men nå kun el.kjele.  Forrige sted hadde kun radiator-oppvarming.

Fra et komfort-perspektiv er jeg utrolig glad for gulvvarmen.  Samtlige rom unntatt 2 rom har varme i gulvet - og det er behagelig som bare det.

I forbindelse med at jeg skal konvertere vinterhagen til å bli integrert i stuen så er antakelsen å kombinere det beste fra begge verdener : Vannbåren gulvvarme (for generell oppvarming) og Lyngsons nedfelte radiatorer under vinduet (for å ta unna kulderaset).  På arbeidsrommet går jeg over fra elektrisk oppvarming til vannbåren gulvvarme - også der av hensyn til komfort.

Som du skriver er vannbåren gulvvarme i særklasse når det gjelder fleksibilitet, men hvis du velger lav-temperatur radiatorer så har du etter mitt skjønn bevart den samme fleksibiliteten.  Da kan du senere hekte på alt fra varmepumpe til å hente ut sol- eller fyringsvarme fra ovn (forutsetter som du skriver at du planlegger teknisk/fyringsrom med slikt i mente.)

En i min familie byttet ut gammel oljefyr med jord/vann kombinert med en konvektor i kjeller og ellers (de gamle) radiatorene.  Fungerer bra mht komfort og varme.

Når det gjelder varighet på utstyr så tror jeg at kostnadene i større grad må føres på andre kontoer enn lekkasjer.  Radiatorer er, som du skriver, relativt vedlikeholdsfrie (relativt er alltid relativt), men det er også gulvvarme.  Forutsatt at forskriftene er fulgt (les - ingen snodige koblinger og skøter, men PEX til/fra samlestokk) og man holder spikring og borring gjennom gulvvarmeslangene til et minimum (en spøk) så kan jeg ikke se annet enn at varigheten er utmerket på PEX og tilhørende utstyr.

Du nevner ikke noe om hvorfor du har gjort analysen.  Skal du bygge nytt?  Skal du utvide/modernisere?

Pelle Pellets Monday, December 29, 2008

Har satt opp noen fordeler og ulemper med de ulike systemer. Er det noe som mangler eller noen kommentarer??

Radiator
Lavere investeringskostnad enn for vannbåren varme i gulv.
Kan reguleres enkelt og raskt slik at man får varme raskt der man ønsker.
Høy varmekomfort. 
Gir lavere energitap enn vannbåren gulvvarme
Lavere investeringspris enn gulvvarme
Lettere å oppdage eventuelle lekkasjer enn ved gulvvarme og normalt rimeligere å utbedre.
Gir god fleksibilitet for fremtidige romendringer og utbygging.
Gir god effekt mot kaldras fra store vinduflater.
Er ikke fullt ut egnet for varmepumpe med mindre man installerer enkelte viftekonvektorer i tillegg.
Er svært egnet for oppvarming med sentralfyr basert på alle typer brensler, også nye fornybare energikilder som pellets.
Man kan ganske enkelt måle separat forbruk på en utleiedel i et hus.

Vannbåren gulvvarme
Gir den beste fleksibilitet i forhold til bruk av flere alternative energikilder. Dette forutsetter at det i huset eksisterer. eller rimelig enkelt kan bygges inn et teknisk rom/fyrrom og pipe som muliggjør bruk av varmepumpe, solenergi, akkumulatortank, biokjel etc.
Har et lite energitap men godtgjøres av at innetemperatur kan holdes litt lavere pga jevn oppvarming.
Heteflaten er skjult og man slipper synlige radiatorer.
Meget høy varmekomfort.

Det var et fint inlegg over!

Grunnen til mitt inlegg er at jeg ønsker å øke oppmerksomheten om at vannbårne radiatorsystemer er et fullgodt alternativ til gulvvarme og at slike systemer kan benyttes sammen med fornybare energikilder som koster halvparten av oljefyring og elektrisitet.

Jeg har gjennom min jobb har sett eksempler på at huseiere kaster ut fullt brukbare eldre vannbårne radiatorsystemer.
Det siste eksempelet hørte jeg om rett før jul. En villaeier i Oslo har totaloppussing og i den forbindelse har han kastet ut den gamle oljefyren, installert ny oljefyr, kastet ut radiatorer i underetasje og montert elektriske panelovner i 2. etasje. I underetasjen er det installert ny vannbåren gulvvarme. Det er også nå avdekket at oljetanken må byttes. En ny oljetank koster 50-70.000 kroner.
Villaeier kunne satt inn en pelletsbrenner i den gamle oljefyren og et automatisk mateanlegg for en brøkdel av investeringskostnaden.

Manglende kunnskap om radiatorer er årsaken til ovenstående. Derfor mitt inlegg.

Har bodd i et eldre hus med radiator vannbåren varme, og da  måtte radiatoren være veldig stor for å klare å varme rommet opp den var nok ca 2,5 , 1 meter, og likevel føles rommet kaldt, iskalde gulver. Men på fx et soverom eller andre rom som man ikke skal ha det veldig varmt, vi har selv tenkt på det på barnerommene i nyhuset.

Jeg har et par kommentarer - syntes dette ble for radiatorvennlig?  ;) 

Du har satt opp "Lavere investeringskostnad enn for vannbåren varme i gulv" to ganger for radiatorer?
Når det gjelder kost - radiatorer og montering/kobling av disse koster nå penger de også - de prisene jeg har sett på slike av noe størrelse drar nå ganske bra ivei med kronasjen om du skal fylle et helt hus...

Når det gjelder måling av effekt til f.eks en utleie-enhet - en effektmåler før fordelerstokken til leiligheta er vel like funksjonell om du har gulvvarme eller radiatorer i andre enden?

Varmeavgivelse fra en radiator (effekt) kan økes ved ø øke temperatur på vannet som sirkulerer og evt. øke vannmengden.

Radiatorer koster fra ca. kr. 300.-  og oppover til noen tusen per stykk.


Jeg har 20 radiatorer i mitt hus men huset har da oppvarmet flate på ca. 320 kvm.
Man trenger ikke fordelerskap og fordelerstokk. Det holder med en stykk shuntventil ved sentralfyren og en stykk sirkulasjonspumpe. Reguleringen er også rimelig å bygge, fåes kjøpt på Chlas Ohlson for noen få tusen kroner.
Radiatorer kan monteres som egeninnsats.

Måling av effekt er nok som Arne skriver, likt for både gulvvarme og radiatorer.

Jeg er klar over at mine kommentarer er "radiatorvennlige". Jeg synes det er viktig at folk blir oppmerksomme på denne type vannbåren varme som kan være et alternativ i et lavkostbudsjett. Jeg synes det er bedre å legge radiatorer inn i de fleste rom og installere varmepumpe eller pellets sentralfyringsanlegg i stedet for å satse på vannbåren gulvvarme basert på elektrisk oppvarming.

Din siste kommentar

[..]  i stedet for å satse på vannbåren gulvvarme basert på elektrisk oppvarming.

gjorde meg noe usikker på resonnementet.

Er spørsmålet Varmepumpe, solfanger, pellets osv kontra elektrisk oppvarming, eller er spørsmålet radiator kontra gulvvarme?

Mulig jeg misforstår, men såvidt jeg kan forstå er det ikke et spørsmål om radiator *eller* gulvvarme.  Begge deler (evt i kombinasjon) kan med hell drives av hvilken som helst av de ovennevnte varmekildene.  Ingen tvil om at elektrisk oppvarming (enten det er ovener eller av vann for videre sirkulering) ikke er å foretrekke, men det får være opp til den enkelte.

Jeg leser problemet på et annet vis:
a.  Forbedringer og muligheter ifm overtakelse av eldre hus
b.  Muligheter ifm nybygg

I tilfelle a) så er det ofte et spørsmål om hva som er gjennomførbart (bokstavelig talt) mens b) er et spørsmål om planlegging.  Jeg er helt enig med deg i at det å kaste samtlige radiatorer på fyllingen er bortkastet, og hva du beskriver er en fullgod løsning for å bevare eksisterende infrastruktur (radiatorer, shunter osv) men samtidig nyttiggjøre seg bedre energikilder enn ren elektrisk oppvarming. 

Ha en god kveld.

Pelle Pellets Tuesday, December 30, 2008

Varmeavgivelse fra en radiator (effekt) kan økes ved ø øke temperatur på vannet som sirkulerer og evt. øke vannmengden.

Radiatorer koster fra ca. kr. 300.-  og oppover til noen tusen per stykk.


Jeg har 20 radiatorer i mitt hus men huset har da oppvarmet flate på ca. 320 kvm.
Man trenger ikke fordelerskap og fordelerstokk. Det holder med en stykk shuntventil ved sentralfyren og en stykk sirkulasjonspumpe. Reguleringen er også rimelig å bygge, fåes kjøpt på Chlas Ohlson for noen få tusen kroner.
Radiatorer kan monteres som egeninnsats.

Måling av effekt er nok som Arne skriver, likt for både gulvvarme og radiatorer.

Jeg er klar over at mine kommentarer er "radiatorvennlige". Jeg synes det er viktig at folk blir oppmerksomme på denne type vannbåren varme som kan være et alternativ i et lavkostbudsjett. Jeg synes det er bedre å legge radiatorer inn i de fleste rom og installere varmepumpe eller pellets sentralfyringsanlegg i stedet for å satse på vannbåren gulvvarme basert på elektrisk oppvarming.

Radiatorer drevet av varmepumpe kan godt fungere utmerket i mildere kystområder. Iallefall gjør det det hos meg. 13 radiatorer og kW-Smart på ca 200 kvm oppvarmet flate gir bra varmekomfort, iallefall så lenge det ikke er under -5 kalde og det blir det sjelden her. Blir det -10 antar jeg at man får fyre med ved siden El-kassetten er begrenset til 4 kW pga liten hovedsikring. Det blir jo interessant å se når kulden kommer.

Er spørsmålet Varmepumpe, solfanger, pellets osv kontra elektrisk oppvarming, eller er spørsmålet radiator kontra gulvvarme?

Det er vel heller ett spørsmål om hvordan omvende flest mulig til pelletsens overlegenhet.

Gulvvarme har en del fordeler som jeg ser som viktige. Varmekilden er ute av syne og tar derfor ikke plass. Problemer med kaldras kan forebygges med litt planlegging i hvor tur/retur kommer og tetthet mellom rørene, og vannbåren gulvvarme vil uansett avgi mest energi der behovet er tilstede.

Synes Jazzmadrazz gir den optimale løsningen for nybygg her. Kombinert gulvvarme og radiatorer. Strålingsvarmen fra veggradiatorer gir god varmeopplevelse og komfort. Så kan man kjøre moderat temperatur på gulv for å få den ekstra komforten her. Det burde være mulig da å redusere energiforbruk fordi den opplevde temperaturen føles høyere enn den virkelige temperaturen.
Dette understøttes her.

Hvis jeg selv skulle bygget nytt, ville jeg kanskje valgt utelukkende radiatorvarme på de aller fleste rom men kombinert i enkelte rom som stue, bad, kjøkken, entre.
En fordel med kombinerte løsninger er jo også raskere regulering. Noen ganger er det en selv som burde vært den styrende temperatursensor og da er det raskt å få varmen opp med radiatorer hvis man kan kjøre ut høy temperatur på vannet.

Når det gjelder eksisterende boliger og bygg med radiatorbåren varme, så vil jeg gjerne at folk blir oppmerksom på at det finnes løsninger for konvertering av oljefyrte kjeler med radiatoranlegg til pellets. Besparelsen kan dreie seg om 7-15.000 kroner per år i reduserte energikostnader for en enebolig. Støttesats for investeringen er hele 50 prosent i Oslo og en konvertering fra olje til pellets kan koste ned mot ca. 35.000 kroner. Det finnes ca. 130.000 konverterte anlegg i Sverige og det installeres årlig ca. 500.000 sentralfyringsanlegg for pellets i Europa.

Har et hus fra -73 med høytemperatur radiatorer. Er sikkert mulig å benytte radiatorene med varmepumpe, evt. sammen med viftekonvektor - men noe av problematikken er vel at varmepumpene er mest effektive ved 40 grader. Hvis man er avhengig av 55 grader vann pga radiatorene så synker vel effektiviteten (COP) til varmepumpa ganske merkbart?

Har noen erfaring med å bytte til lavtemp radiatorer? Ser at noen radiatorer har oppgitt effekt f.eks. 1500 w ved 70/40/20 grader. Vil det si at effekten er 1500w ved 40 grader??