Man kan jo alltids risikere fukt og råte i etasjeskille/bærende konstruksjon. Kan jo bli litt kostbart å utbedre slikt. Men det er ikke sikkert det er et mulig scenario, avhenger av konstruksjonen i blokka.

Ellers er det jo forholdsvis grei skuring dersom man skal ribbe alt og bygge nytt uansett. Stort sett ender man opp med å rive rubb og stubb og erstatte med nytt. Det er verre dersom man planlegger "gjenbruk" eller letter oppussing/oppfrisking, da går man gjerne på en smell fordi man stadig finner nye ting som bør byttes eller utbedres.

Vi rehabiliterte et bad som kan passe til den beskrivelsen du gir. Jeg regnet også med å finne litt av hvert under riving, men til min overraskelse var det tørt og fint når vi rev. Ingen fukt i etasjeskille under gulvet. Dette var en leilighet i en bygård fra 1893.

Merk: jeg er ikke fagmann.

For 40 år siden, var det ikke vanlig med smøremembran. Ble det i det hele tatt lagt noe, var det som regel tykt sveisemembran. Man må vurdere om det har vært mye dusjing/bading med vann direkte på gulv. Har ikke naboen klaget, er det gode sjanser for at det ikke er, eller har vært store lekkasjer.

Som cheffen påpeker er det ikke sikkert det er noe merarbeide om man skal ta alt fra grunnen av på et bad. Det bør man antagelig med noe som er 40 år.

Gjentagende fukt fra bad vil ofte merkes med en ganske stram eim i omgivelsene. Et familiemedlem hadde leilighet i en blokk med små leiligheter og stor utskifting av beboere. Mange lagde lettvintløsninger og dusjet rett på gulv, badene var ofte med vegg mot trappeoppgang. Man merket mugglukten med en gang man kom inn i gangen.

At fuger går i oppløsning/ikke er tette har ingenting med vanngjennomtrenging i gulvet å gjøre. Fuger er uansett ikke vanntette. Det er membranet under flisene som skaper tetheten.

Takker begge for gode utfyllende svar. Dette er en leilighet i 1. etg med kjeller under. To gamle mennesker som har bodd der tidligere, og har dusjet rett på flisene.