I vårt tilfelle (meg og linni) har vi kjøpt en enebolig med godkjent (i følge prospekt) sokkelleilighet i kjeller som har to sov, stue, egen inngang, kjøkken,bad OG dør inn til vårt areal.
Etter §6 er dette en egen bruksenhet. Utdrag fra byggforsk, byggforvaltningsblad 700.610: "NS3940 definerer bruksenhet som "rom eller samling av rom og åpne deler som sammen anvendes i en bestemt hensikt av én bruker, som kan være eier, leier eller annen bruksrettshaver". En selvstendig boenhet vil etter denne definisjonen vanligvis være en egen bruksenhet."
Det er etter definisjonen innholdet i enheten som definerer om den er en egen enhet, deretter kommer kravet om at det ikke skal være dør mellom enheter. Det er ikke døren i seg selv som avgjør om det er en egen enhet. Vurderingen gjøres ut fra det totale bildet.
I vårt tilfelle (meg og linni) har vi kjøpt en enebolig med godkjent (i følge prospekt) sokkelleilighet i kjeller som har to sov, stue, egen inngang, kjøkken,bad OG dør inn til vårt areal.
Etter §6 er dette en egen bruksenhet. Utdrag fra byggforsk, byggforvaltningsblad 700.610: "NS3940 definerer bruksenhet som "rom eller samling av rom og åpne deler som sammen anvendes i en bestemt hensikt av én bruker, som kan være eier, leier eller annen bruksrettshaver". En selvstendig boenhet vil etter denne definisjonen vanligvis være en egen bruksenhet."
Det er etter definisjonen innholdet i enheten som definerer om den er en egen enhet, deretter kommer kravet om at det ikke skal være dør mellom enheter. Det er ikke døren i seg selv som avgjør om det er en egen enhet. Vurderingen gjøres ut fra det totale bildet.
Hva er det du er ute etter her? www.seeiendom.no kan du finne ut om boligen er registrert som 111- enebolig eller 112- enebolig med sokkel/hybelleilighet.
DIBK og Kommunal og moderniseringsdepartementet er klinkende klare på at om det er en dør i mellom så trenger man ikke søke kommunen, da det ikke er en egen boenhet i plan og bygningslovens forstand. Alikevel, kan være dør i mellom og forsatt være en egen boenhet, men da må det være en branndør.
Hva er det du er ute etter her? www.seeiendom.no kan du finne ut om boligen er registrert som 111- enebolig eller 112- enebolig med sokkel/hybelleilighet.
DIBK og Kommunal og moderniseringsdepartementet er klinkende klare på at om det er en dør i mellom så trenger man ikke søke kommunen, da det ikke er en egen boenhet i plan og bygningslovens forstand. Alikevel, kan være dør i mellom og forsatt være en egen boenhet, men da må det være en branndør.
Vil frem til at den omtalte døren mellom boenhetene ikke er ledende for hvilken type boenhet det er. Ja, det kan gis dispensasjon i spesielle situasjoner. Men vurderingsgrunnlaget for hvilken type enhet det er, er om det er en selvstendig enhet eller ikke.
Har du noen henvisninger for hvor det står at man ikke må søke? Om utleiedelen har egen inngang, bad, kjøkken, soverom og stue er det en selvstendig bruksenhet og dersom bruksenheten brukes til utleie vil det være en selvstendig boenhet. Selvstendig boenhet skal ha eget GAB-nr. Den primære boenheten og den selvstendige boenheten som brukes til utleie vil være to brannceller og øvrige krav i gjeldende TEK ved søketidspunkt vil gjelde for utleieenheten. Det kan gis disp. på punkter som ikke går ut over sikkerhet (isolasjon, universell utforming etc.). Man må forøvrig skille på ny enhet og tiltak på eksisterende enhet. http://dibk.no/no/BYGGEREGLER/Gjeldende-byggeregler/Veiledning-om-tekniske-krav-til-byggverk/?dxp=/dxp/content/tekniskekrav/18/
Matrikkelnummer forteller ikke om det hybel eller sokkelleilighet. Det vil kunne benyttes samme matrikkelnummer for begge deler. En hybel er ikke selvstendig og vil være avhengig av å kunne disponere fasiliteter i den primære boenheten (Må ha dør), mens en sokkelleilighet vil kunne være selvstendig (Kan ha dør ved disp).
Dersom man bruker bruksenheten selv, kan man ha dør mellom enhetene. Dersom man da leier ut vil det ikke være lovlig.
Hva er det du er ute etter her? www.seeiendom.no kan du finne ut om boligen er registrert som 111- enebolig eller 112- enebolig med sokkel/hybelleilighet.
DIBK og Kommunal og moderniseringsdepartementet er klinkende klare på at om det er en dør i mellom så trenger man ikke søke kommunen, da det ikke er en egen boenhet i plan og bygningslovens forstand. Alikevel, kan være dør i mellom og forsatt være en egen boenhet, men da må det være en branndør.
Vil frem til at den omtalte døren mellom boenhetene ikke er ledende for hvilken type boenhet det er. Ja, det kan gis dispensasjon i spesielle situasjoner. Men vurderingsgrunnlaget for hvilken type enhet det er, er om det er en selvstendig enhet eller ikke.
Har du noen henvisninger for hvor det står at man ikke må søke? Om utleiedelen har egen inngang, bad, kjøkken, soverom og stue er det en selvstendig bruksenhet og dersom bruksenheten brukes til utleie vil det være en selvstendig boenhet. Selvstendig boenhet skal ha eget GAB-nr. Den primære boenheten og den selvstendige boenheten som brukes til utleie vil være to brannceller og øvrige krav i gjeldende TEK ved søketidspunkt vil gjelde for utleieenheten. Det kan gis disp. på punkter som ikke går ut over sikkerhet (isolasjon, universell utforming etc.). Man må forøvrig skille på ny enhet og tiltak på eksisterende enhet. http://dibk.no/no/BYGGEREGLER/Gjeldende-byggeregler/Veiledning-om-tekniske-krav-til-byggverk/?dxp=/dxp/content/tekniskekrav/18/
Matrikkelnummer forteller ikke om det hybel eller sokkelleilighet. Det vil kunne benyttes samme matrikkelnummer for begge deler. En hybel er ikke selvstendig og vil være avhengig av å kunne disponere fasiliteter i den primære boenheten (Må ha dør), mens en sokkelleilighet vil kunne være selvstendig (Kan ha dør ved disp).
Dersom man bruker bruksenheten selv, kan man ha dør mellom enhetene. Dersom man da leier ut vil det ikke være lovlig.
Jeg har flere skriftlige kilder. Og har værtt i kontakt med kommunal og regionaldepartementet og fått bekreftet at dør i mellom "enhetene" gjør at det ikke en en egen boenhet i lovens forstand, og du trenger IKKE følge TEK.
Legger ved linker og skriftlig svar fra DIBK, der dette står svart på hvitt.
Her må kommunen dekke saksomkostninger fordi kommunen mente at en dør imellom enhetene gjorde at det var en egen boenhet i lovens forstand. Fylkesmannen omgjorde vedtaket. Snakket med Gustav Pilgram Larsen som førte saken og som er tidligere direktør i DIBK. Dør i mellom enhetene var utslagsgivende her. Selvom enheten hadde egen inngang, bad, kjøkken og soverom. Var en dør imellom vaskerommet som forbandt enhetene sammen. Anbefaler deg å ta en telefon til han om du er i samme dilemma. Han kan sikkert tale din sak til kommunen.
Legger også ved fil, der samme svaret blir gitt fra senioringeniør Sissel Andersen i DIBK.
Så det du sier om at en dør i mellom enhetene ikke er lovlig ved utleie uten å søke er direkte feil.
Men dette er helt nytt? Kan ikke komme frem til den konklusjonen etter å ha lest på dibk sine sider. Harstad kommune håndhever lovverket etter de kriterier som jeg har skrevet.
Men dette er helt nytt? Kan ikke komme frem til den konklusjonen etter å ha lest på dibk sine sider. Harstad kommune håndhever lovverket etter de kriterier som jeg har skrevet.
Presiseringen fra departementet og DIBK er ganske så ferske. Høringsnotatet ble lagt ut så sent som i høst, og omgjøringen fra fylkesmannen og svaret fra DIBK som jeg la ved som fil er knappe måneden gamle.
Problemet er slik jeg ser det, at kommunene har drevet forskjellig praksis og de har tolket plan og bygningsloven meget strengt. Nå har endelig dempartementet og direktoratet klargjort hva "fysisk avskildt" er, nemlig lukkede konstruksjoner. De fleste kommuner, slik som din har ment at en dør i mellom enhetene gjør de fysisk avskildt og er derfor søknadspliktige, men de skriftlige redegjørelsene fra dibk, departamentet og fylkesmannsavgjørelsen viser det motsatte. Så om kommunene liker det eller ei, en dør i mellom din enhet og utleiedelen gjør at du kan leie ut helt trygt. Kan hende kommunen mener noe annet, men da kan du slå i bordet med svaret fra DIBK og vise til nevnte fylkesmannsavgjørelse. Case closed. 8)
Nå skal det sies at rommene på den andre siden av døren, der du leier ut forsatt må være godkjent som rom for varig opphold for at det skal være lovlig.
Interessant. Dette igjen medfører at martikkelinformasjonen i GAB 112 Enebolig med hybel, sokkelleilighet står for fall.
Mange boliger som er med dette vil i praksis nå være en av følgende: 121 Del av tomannsbolig-vertikaldelt 122 Tomannsbolig, horisontaldelt 123 Del av våningshus, tomannsbolig/vertikaldelt 124 Våningshus tomannsboli/horisontaldelt
I mitt enkle hode, medfører dette at kommunens strenge praksis hittil kan medføre at man med pennestrøk kan endre GAB info og plutselig få en omsettbar enhet på markedet (den tidligere sokkelleiligheten)
Signatur
Ethvert boligkjøp medfører bratt lærekurve om bygningsoppføring.
I mitt enkle hode, medfører dette at kommunens strenge praksis hittil kan medføre at man med pennestrøk kan endre GAB info og plutselig få en omsettbar enhet på markedet (den tidligere sokkelleiligheten)
Det er vel nettopp hva man ikke får? Dersom det er en dør der så er utleiedelen ikke adskilt og dermed ikke en egen boenhet, men derimot en del av din egen boenhet som du fritt kan leie ut uten at kravene fra Tek10 ang egen boenhet blir gjeldende.
Interessant. Dette igjen medfører at martikkelinformasjonen i GAB 112 Enebolig med hybel, sokkelleilighet står for fall.
Mange boliger som er med dette vil i praksis nå være en av følgende: 121 Del av tomannsbolig-vertikaldelt 122 Tomannsbolig, horisontaldelt 123 Del av våningshus, tomannsbolig/vertikaldelt 124 Våningshus tomannsboli/horisontaldelt
I mitt enkle hode, medfører dette at kommunens strenge praksis hittil kan medføre at man med pennestrøk kan endre GAB info og plutselig få en omsettbar enhet på markedet (den tidligere sokkelleiligheten)
Tror man må kartlegge hvilket utgangspunkt man har først. Har man en eller to boenheter? (Ser nå at jeg og ikar0s diskuterte to forskjellige utgangspunkter).
Forutsetningen for det ikar0s skriver er at det ikke er en egen boenhet, men en bruksenhet som er godkjent for varig opphold. Man slipper da krav i TEK ved utleie. (Man risikerer fortsatt søknadsplikt etter pbl. i egen bolig dersom man gjør større tiltak).
Det jeg hadde som forutsetning var en egen boenhet som er registrert i matrikkelen hos kommunen. Og i boenheten er det gjort tiltak som krever søknadsplikt, tiltaket er av slik grad at det utløser alle krav i TEK. MEN, det er også en dør fra min boenhet til utleieenheten, hva gjelder da? Vil tro det er opp til meg om det fortsatt skal være en egen boenhet eller om jeg vil ha det som en bruksenhet i min egen bolig. Det må i begge tilfeller saksbehandles av kommunen. Noen som kan bekrefte?
Det er kommunen som gjennom martikkelen tilenhver tid melder inn hvilke bruksenheter som finnes på en eiendom. I det endring blir ført, oppdateres dette i GAB og Statens kartverk sender ut til tiltakshaver oppdaterte "oblater" for bruksenhetene.
Slike endringer er det opp til kommunen å vurdere om det kreves saksbehandlingsgebyr for eller om de tar de som en administrativ endring. Jeg vil tro de fleste har et prinsipp om at byggesaker skal være selvfinansierende, slik at det er unntaksvis dette blir gjennomført uten innkreving av gebyret.
Selv har jeg opplevd det, da byggesakskontorets jurist mente det var feilført i matikkelen ved ferdigstilling av bolig midt på 80 tallet og korreksjonen til 112 enebolig med hybel/sokkel tikket inn uten ekstra gebyrer. Kudos til kommunen for den, og har opplevd andre som har betalt gebyrer i dyre dommer og fått krav etter dagens TEK.
Moralen dermed, er å i minst mulig grad endre martikkelføringen - og heller betale det ekstra kommunen måtte finne på av utgifter per år, da omgjøring senere kan bli kostbart om ikke umulig etter senere krav.
Signatur
Ethvert boligkjøp medfører bratt lærekurve om bygningsoppføring.
Etter §6 er dette en egen bruksenhet. Utdrag fra byggforsk, byggforvaltningsblad 700.610: "NS3940 definerer bruksenhet som "rom eller samling av rom og åpne deler som sammen anvendes i en bestemt hensikt av én bruker, som kan være eier, leier eller annen bruksrettshaver". En selvstendig boenhet vil etter denne definisjonen vanligvis være en egen bruksenhet."
Det er etter definisjonen innholdet i enheten som definerer om den er en egen enhet, deretter kommer kravet om at det ikke skal være dør mellom enheter. Det er ikke døren i seg selv som avgjør om det er en egen enhet. Vurderingen gjøres ut fra det totale bildet.
- Rådgivende ingeniør areal og samferdsel som yrke.
- Personlig opptatt av byggtekniske løsninger. Har også et lite gravefirma sammen med min far.
Skriver her som privatperson om ikke annet er beskrevet.
Hva er det du er ute etter her? www.seeiendom.no kan du finne ut om boligen er registrert som 111- enebolig eller 112- enebolig med sokkel/hybelleilighet.
DIBK og Kommunal og moderniseringsdepartementet er klinkende klare på at om det er en dør i mellom så trenger man ikke søke kommunen, da det ikke er en egen boenhet i plan og bygningslovens forstand.
Alikevel, kan være dør i mellom og forsatt være en egen boenhet, men da må det være en branndør.
Vil frem til at den omtalte døren mellom boenhetene ikke er ledende for hvilken type boenhet det er. Ja, det kan gis dispensasjon i spesielle situasjoner. Men vurderingsgrunnlaget for hvilken type enhet det er, er om det er en selvstendig enhet eller ikke.
Har du noen henvisninger for hvor det står at man ikke må søke? Om utleiedelen har egen inngang, bad, kjøkken, soverom og stue er det en selvstendig bruksenhet og dersom bruksenheten brukes til utleie vil det være en selvstendig boenhet. Selvstendig boenhet skal ha eget GAB-nr. Den primære boenheten og den selvstendige boenheten som brukes til utleie vil være to brannceller og øvrige krav i gjeldende TEK ved søketidspunkt vil gjelde for utleieenheten. Det kan gis disp. på punkter som ikke går ut over sikkerhet (isolasjon, universell utforming etc.). Man må forøvrig skille på ny enhet og tiltak på eksisterende enhet.
http://dibk.no/no/BYGGEREGLER/Gjeldende-byggeregler/Veiledning-om-tekniske-krav-til-byggverk/?dxp=/dxp/content/tekniskekrav/18/
Matrikkelnummer forteller ikke om det hybel eller sokkelleilighet. Det vil kunne benyttes samme matrikkelnummer for begge deler. En hybel er ikke selvstendig og vil være avhengig av å kunne disponere fasiliteter i den primære boenheten (Må ha dør), mens en sokkelleilighet vil kunne være selvstendig (Kan ha dør ved disp).
Dersom man bruker bruksenheten selv, kan man ha dør mellom enhetene. Dersom man da leier ut vil det ikke være lovlig.
- Rådgivende ingeniør areal og samferdsel som yrke.
- Personlig opptatt av byggtekniske løsninger. Har også et lite gravefirma sammen med min far.
Skriver her som privatperson om ikke annet er beskrevet.
Jeg har flere skriftlige kilder. Og har værtt i kontakt med kommunal og regionaldepartementet og fått bekreftet at dør i mellom "enhetene" gjør at det ikke en en egen boenhet i lovens forstand, og du trenger IKKE følge TEK.
Legger ved linker og skriftlig svar fra DIBK, der dette står svart på hvitt.
http://www.dibk.no/Documents/Byggesaksdagene/2013/06c%20Krogstad.pdf
http://www.regjeringen.no/pages/38380767/hoeringsnotat.pdf
( punkt 7.1 og punkt 7.2) Fått bekreftet at dette er gjeldende rett.
http://www.oyene.no/nyheter/article7257185.ece
Her må kommunen dekke saksomkostninger fordi kommunen mente at en dør imellom enhetene gjorde at det var en egen boenhet i lovens forstand. Fylkesmannen omgjorde vedtaket.
Snakket med Gustav Pilgram Larsen som førte saken og som er tidligere direktør i DIBK. Dør i mellom enhetene var utslagsgivende her. Selvom enheten hadde egen inngang, bad, kjøkken og soverom. Var en dør imellom vaskerommet som forbandt enhetene sammen.
Anbefaler deg å ta en telefon til han om du er i samme dilemma. Han kan sikkert tale din sak til kommunen.
Legger også ved fil, der samme svaret blir gitt fra senioringeniør Sissel Andersen i DIBK.
Så det du sier om at en dør i mellom enhetene ikke er lovlig ved utleie uten å søke er direkte feil.
svar_fra_dibk.pdf
Men dette er helt nytt? Kan ikke komme frem til den konklusjonen etter å ha lest på dibk sine sider. Harstad kommune håndhever lovverket etter de kriterier som jeg har skrevet.
- Rådgivende ingeniør areal og samferdsel som yrke.
- Personlig opptatt av byggtekniske løsninger. Har også et lite gravefirma sammen med min far.
Skriver her som privatperson om ikke annet er beskrevet.
Presiseringen fra departementet og DIBK er ganske så ferske. Høringsnotatet ble lagt ut så sent som i høst, og omgjøringen fra fylkesmannen og svaret fra DIBK som jeg la ved som fil er knappe måneden gamle.
Problemet er slik jeg ser det, at kommunene har drevet forskjellig praksis og de har tolket plan og bygningsloven meget strengt.
Nå har endelig dempartementet og direktoratet klargjort hva "fysisk avskildt" er, nemlig lukkede konstruksjoner.
De fleste kommuner, slik som din har ment at en dør i mellom enhetene gjør de fysisk avskildt og er derfor søknadspliktige, men de skriftlige redegjørelsene fra dibk, departamentet og fylkesmannsavgjørelsen viser det motsatte.
Så om kommunene liker det eller ei, en dør i mellom din enhet og utleiedelen gjør at du kan leie ut helt trygt.
Kan hende kommunen mener noe annet, men da kan du slå i bordet med svaret fra DIBK og vise til nevnte fylkesmannsavgjørelse. Case closed. 8)
Nå skal det sies at rommene på den andre siden av døren, der du leier ut forsatt må være godkjent som rom for varig opphold for at det skal være lovlig.
Mange boliger som er med dette vil i praksis nå være en av følgende:
121 Del av tomannsbolig-vertikaldelt
122 Tomannsbolig, horisontaldelt
123 Del av våningshus, tomannsbolig/vertikaldelt
124 Våningshus tomannsboli/horisontaldelt
I mitt enkle hode, medfører dette at kommunens strenge praksis hittil kan medføre at man med pennestrøk kan endre GAB info og plutselig få en omsettbar enhet på markedet (den tidligere sokkelleiligheten)
Det er vel nettopp hva man ikke får? Dersom det er en dør der så er utleiedelen ikke adskilt og dermed ikke en egen boenhet, men derimot en del av din egen boenhet som du fritt kan leie ut uten at kravene fra Tek10 ang egen boenhet blir gjeldende.
Tror man må kartlegge hvilket utgangspunkt man har først. Har man en eller to boenheter? (Ser nå at jeg og ikar0s diskuterte to forskjellige utgangspunkter).
Forutsetningen for det ikar0s skriver er at det ikke er en egen boenhet, men en bruksenhet som er godkjent for varig opphold. Man slipper da krav i TEK ved utleie. (Man risikerer fortsatt søknadsplikt etter pbl. i egen bolig dersom man gjør større tiltak).
Det jeg hadde som forutsetning var en egen boenhet som er registrert i matrikkelen hos kommunen. Og i boenheten er det gjort tiltak som krever søknadsplikt, tiltaket er av slik grad at det utløser alle krav i TEK. MEN, det er også en dør fra min boenhet til utleieenheten, hva gjelder da? Vil tro det er opp til meg om det fortsatt skal være en egen boenhet eller om jeg vil ha det som en bruksenhet i min egen bolig. Det må i begge tilfeller saksbehandles av kommunen. Noen som kan bekrefte?
- Rådgivende ingeniør areal og samferdsel som yrke.
- Personlig opptatt av byggtekniske løsninger. Har også et lite gravefirma sammen med min far.
Skriver her som privatperson om ikke annet er beskrevet.
Slike endringer er det opp til kommunen å vurdere om det kreves saksbehandlingsgebyr for eller om de tar de som en administrativ endring. Jeg vil tro de fleste har et prinsipp om at byggesaker skal være selvfinansierende, slik at det er unntaksvis dette blir gjennomført uten innkreving av gebyret.
Selv har jeg opplevd det, da byggesakskontorets jurist mente det var feilført i matikkelen ved ferdigstilling av bolig midt på 80 tallet og korreksjonen til 112 enebolig med hybel/sokkel tikket inn uten ekstra gebyrer. Kudos til kommunen for den, og har opplevd andre som har betalt gebyrer i dyre dommer og fått krav etter dagens TEK.
Moralen dermed, er å i minst mulig grad endre martikkelføringen - og heller betale det ekstra kommunen måtte finne på av utgifter per år, da omgjøring senere kan bli kostbart om ikke umulig etter senere krav.