Jeg var hos Gjerdrum kommune vedr. et hus jeg så på for noen år siden og der sto det 111-enebolig, men ved gjennomgang av papirene så fant de 1 boenhet til og de godtok da at tilbygg med ekstra leilighet faktisk var godkjent (fint med DnB megler så alle kundene må gjøre denne jobben selv ) De skjønte ikke hvorfor de hadde "klønet" til dette slik i matrikkelen.
Jeg antar at det er slike tilfeller hro prater om. (Nå kunne vi med selvsyn se at tilbygget ikke var identisk med tegningene derfor var denne kontrollen ekstra viktig, avviket var ikke større enn at de ville la det passere. Ferdigattest fantes ikke, men gis ikke ut hvis det er gått mer enn 10år siden bygging ble avsluttet var meldingen noe også megler kunne ha sjekket opp).
Ser ut som de har konkludert med mye av det samme som det ble diskutert frem til her inne:
"Etter departementets vurdering må søknadsplikten for en ny boenhet basere seg på rent fysiske kriterier ved selve bygget, og ikke forhold ved organisering av beboerne. En ny boenhet må kunne fungere som en selvstendig enhet og må ha alle hovedfunksjoner for en bolig. Med hovedfunksjoner menes stue, kjøkken, soverom (soveplass), bad og toalett, jf. byggteknisk forskrift § 12-2 tredje ledd. Det er ikke noe til hinder for at en boenhet kan ha flere bad eller kjøkken. Etter departementets syn må en selvstendig boenhet ha egen separat inngang. Boenheten må videre være fysisk adskilt fra øvrig boligareal i den eksisterende boligen. Det vil si at det ikke er intern forbindelse mellom «enhetene».
Dagens praksis synes å være forskjellig mellom kommuner når det legges til rette for utleie. For eksempel når kjellerareal, som ikke er godkjent for varig opphold (tilleggsdel), endres til boligareal (hoveddel). I en kommune gis det godkjenning for bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel som del av eksisterende boenhet, uten at det stilles krav til to separate boenheter. I en annen kommune gis det avslag og pålegg om tilbakeføring for samme tiltak fordi byggtekniske krav for to separate boenheter ikke er oppfylt. Spørsmålet om grensen oppstår der en del av en bolig fremstår som en selvstendig boenhet, og for eksempel også leies ut, uten at delen tilfredsstiller alle krav som selvstendig boenhet. "
Har fulgt diskusjonen med interesse. Synes det er verdt å presisere følgende:
1. Er utleie søknadspliktig? Nei. Det finnes ikke offentligrettslig regelverk som krever søknad for utleie. Noen borettslag opererer med godkjennignsordninger for framleie mv, det er en annen skål. Men utleie kan innebære bruk av et areal som utløser søknadspliktig bruksendring eller ombygging etter plan- og bygningsloven. Eksempelvis utleie av loft eller kjeller som kun er godkjent som boder e.l. Da brukes aralet som hoveddel, men mangler nødvendig søknad og godkjenning som hoveddel.
2. Når oppstår en søknadspliktig boenhet? Dette er hovedspørsmålet som DiBK og departementet har forsøkt å sette en klarere grense på. De har sagt at det er fysiske kriterier som skal legges til grunn, altså hvordan boligarealet er utformet, og ikke hvem som bor der (leietakere eller "husstandens medlemmer"). Avklaringen er kjærkommen, og manglende sentral avklaring har sterkt bidratt til ulik praktisering i kommunene http://dibk.no/no/Tema/Soknader/Soknader-veiledningsstoff/Om-utleie-boenheter-og-soknadsplikt/
3. Er det Matrikkelføring som bestemmer om det er boenhet etter plan- og bygningsloven? Nei. Matrikkelføring skjer etter eget regelverk, og føringen kan ha oppstått med annet grunnlag enn det som er godkjent etter plan- og bygningsloven. Dette er to ulike regelverk med ulikt formål. Stort sett er det sammenfall mellom matrikkelføring og pbl godkjenning, men det behøver ikke være det. Det er de faktiske forholdene som blir bestemmende for vurdering etter plan- og bygningsloven, og ikke matrikkelføringen.
4. Jeg behøver ikke følge TEK10 hvis det ikke er egen boenhet. Feil, og noen ganger riktig. Dersom et areal ombygges eller bruksendres, f.eks fra boder til stue/soverom, så er dette søknadspliktig og da gjelder TEK10. Men kravene til et soverom eller en stue som kommer i tillegg til andre soverom og stue i eksisterende boenhet kan være noe mindre strengt enn om nytt soverom og stue er del av ny boenhet. Derimot kan du fritt leie ut del av egen bolig som er godkjent som hoveddel uten at søknadsplikt eller TEK10 slår inn i det hele tatt. Da skal boligens arealer og rom kun tilfredsstille de krav som gjaldt den gang boligen ble oppført.
Jeg antar at det er slike tilfeller hro prater om. (Nå kunne vi med selvsyn se at tilbygget ikke var identisk med tegningene derfor var denne kontrollen ekstra viktig, avviket var ikke større enn at de ville la det passere. Ferdigattest fantes ikke, men gis ikke ut hvis det er gått mer enn 10år siden bygging ble avsluttet var meldingen noe også megler kunne ha sjekket opp).
I proposisjonen oprettholder de synet om at en boenhet må være fysisk avskildt dvs med lukkede konstruksjoner hvis den skal være søknadspliktig.
'
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/dok/regpubl/prop/2013-2014/Prop-99-L-20132014/13.html?id=759635
"Etter departementets vurdering må søknadsplikten for en ny boenhet basere seg på rent fysiske kriterier ved selve bygget, og ikke forhold ved organisering av beboerne. En ny boenhet må kunne fungere som en selvstendig enhet og må ha alle hovedfunksjoner for en bolig. Med hovedfunksjoner menes stue, kjøkken, soverom (soveplass), bad og toalett, jf. byggteknisk forskrift § 12-2 tredje ledd. Det er ikke noe til hinder for at en boenhet kan ha flere bad eller kjøkken. Etter departementets syn må en selvstendig boenhet ha egen separat inngang. Boenheten må videre være fysisk adskilt fra øvrig boligareal i den eksisterende boligen. Det vil si at det ikke er intern forbindelse mellom «enhetene».
Dagens praksis synes å være forskjellig mellom kommuner når det legges til rette for utleie. For eksempel når kjellerareal, som ikke er godkjent for varig opphold (tilleggsdel), endres til boligareal (hoveddel). I en kommune gis det godkjenning for bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel som del av eksisterende boenhet, uten at det stilles krav til to separate boenheter. I en annen kommune gis det avslag og pålegg om tilbakeføring for samme tiltak fordi byggtekniske krav for to separate boenheter ikke er oppfylt. Spørsmålet om grensen oppstår der en del av en bolig fremstår som en selvstendig boenhet, og for eksempel også leies ut, uten at delen tilfredsstiller alle krav som selvstendig boenhet.
"
Synes det er verdt å presisere følgende:
1. Er utleie søknadspliktig?
Nei. Det finnes ikke offentligrettslig regelverk som krever søknad for utleie. Noen borettslag opererer med godkjennignsordninger for framleie mv, det er en annen skål. Men utleie kan innebære bruk av et areal som utløser søknadspliktig bruksendring eller ombygging etter plan- og bygningsloven. Eksempelvis utleie av loft eller kjeller som kun er godkjent som boder e.l. Da brukes aralet som hoveddel, men mangler nødvendig søknad og godkjenning som hoveddel.
2. Når oppstår en søknadspliktig boenhet?
Dette er hovedspørsmålet som DiBK og departementet har forsøkt å sette en klarere grense på. De har sagt at det er fysiske kriterier som skal legges til grunn, altså hvordan boligarealet er utformet, og ikke hvem som bor der (leietakere eller "husstandens medlemmer"). Avklaringen er kjærkommen, og manglende sentral avklaring har sterkt bidratt til ulik praktisering i kommunene
http://dibk.no/no/Tema/Soknader/Soknader-veiledningsstoff/Om-utleie-boenheter-og-soknadsplikt/
3. Er det Matrikkelføring som bestemmer om det er boenhet etter plan- og bygningsloven?
Nei. Matrikkelføring skjer etter eget regelverk, og føringen kan ha oppstått med annet grunnlag enn det som er godkjent etter plan- og bygningsloven. Dette er to ulike regelverk med ulikt formål. Stort sett er det sammenfall mellom matrikkelføring og pbl godkjenning, men det behøver ikke være det. Det er de faktiske forholdene som blir bestemmende for vurdering etter plan- og bygningsloven, og ikke matrikkelføringen.
4. Jeg behøver ikke følge TEK10 hvis det ikke er egen boenhet.
Feil, og noen ganger riktig. Dersom et areal ombygges eller bruksendres, f.eks fra boder til stue/soverom, så er dette søknadspliktig og da gjelder TEK10. Men kravene til et soverom eller en stue som kommer i tillegg til andre soverom og stue i eksisterende boenhet kan være noe mindre strengt enn om nytt soverom og stue er del av ny boenhet. Derimot kan du fritt leie ut del av egen bolig som er godkjent som hoveddel uten at søknadsplikt eller TEK10 slår inn i det hele tatt. Da skal boligens arealer og rom kun tilfredsstille de krav som gjaldt den gang boligen ble oppført.