30,900
23
2
Levetider på enkle platetak i stål og aluminium ?
5,725
0
Skal skifte tak på ei løe og eit naust neste år.
I dag ligg det 92 år gamle bølgeblekkplater på løa og 51 år gamalt bølgeblikk på naustet.
Dette ligg på kysten på Vestlandet.
Kva alternativ & levetider kan ein forventa av nye tak i dag?
Mine alternativ så langt:
Bølgeblikk; naboen la på bølgeblikk for vel 10 år sidan, og dette har begynt å ruste no, dvs. gjennom glavaniseringa. "Autentisk", like dyrt som alu., enkelt å legge, men gamle bølgeblikkplater varte i allefall 50-70 år her. Kva varer dei i dag?
Stålplater Armat/Planja el.l.; ein nabo fekk hol i Planja stålplate etter 4-5 år, veit også om ein annan som fekk hol etter 5-6 år. Billig, enkelt å legge, men varer det?
Garantien gjeld ikkje kyststrøk, så det seier vel sitt.....
Alu. takplater, Korrugal, har ein amerikansk variant på resten av løa, holder bra etter 30 år, men malinga slites av. Relativt dyrt.
Anna alternativ er billig takstein, men må nok forsterke opp for egenvekt & snølast.
Lang tid å legge.
Forslag / kommentarer?
I dag ligg det 92 år gamle bølgeblekkplater på løa og 51 år gamalt bølgeblikk på naustet.
Dette ligg på kysten på Vestlandet.
Kva alternativ & levetider kan ein forventa av nye tak i dag?
Mine alternativ så langt:
Bølgeblikk; naboen la på bølgeblikk for vel 10 år sidan, og dette har begynt å ruste no, dvs. gjennom glavaniseringa. "Autentisk", like dyrt som alu., enkelt å legge, men gamle bølgeblikkplater varte i allefall 50-70 år her. Kva varer dei i dag?
Stålplater Armat/Planja el.l.; ein nabo fekk hol i Planja stålplate etter 4-5 år, veit også om ein annan som fekk hol etter 5-6 år. Billig, enkelt å legge, men varer det?
Garantien gjeld ikkje kyststrøk, så det seier vel sitt.....
Alu. takplater, Korrugal, har ein amerikansk variant på resten av løa, holder bra etter 30 år, men malinga slites av. Relativt dyrt.
Anna alternativ er billig takstein, men må nok forsterke opp for egenvekt & snølast.
Lang tid å legge.
Forslag / kommentarer?
Har du et tøfft miljø må du passe på spenningsrekka, ellers får du problemer, selv med aluminium. På feks Golf 3 var det mange plater av aluminium under bilen. Etter å ha kjørt rundt i Oslosaltslaps hadde stålet i klipsene som holdt dette fast tæret bort aluminiumet ved festene.
Galvanisering er så mangt. Gamle bølgeblikkplater brukt på naust o.l var gjerne varmforsinket og med forholdsvis tykt sinkbelegg. Det er også i dag stor variasjon i tykkelse på belegget. Det måles gjerne i gram/m2 eller mikrometer. Gå for det med tykkest belegg. Galvanisert vil egentlig si at det er elektrolytisk forsinket, men betegnelsen brukes i praksis også på varmforsinket stål. Elektrolytisk belegg er oftest mye tynnere og dermed mindre holdbart. Men også billigere i produksjon, så billig og varig er nok en sjelden kombinasjon.
Er belegget tykt vil det også beskytte riper og avklipte kanter selv om stålet er blottlagt. Men belegget er en offeranode og vil derfor "slites". Og som Hans9001 er inne på så vil det ofres raskere om man ikke tar hensyn til spenningsrekken. Dvs. forskjellige metaller nær hverandre.
Så nå i sommer at innfestingen på alutaket var rimelig tynnt og det er nå det svakeste på taket. Stålplatene behandlet jeg alle kuttflatene på når jeg la det og det forlenger levetiden. Taket holder bra enda. Zinken som ligger på platen "kryper" over kuttflaten men blir aldri like tykk som resten. Bruk arkanol eller noe som hører til taket du legger. Ellers er det som skrevet over at mengden zink eller aluzink er avgjørende. Aluplater kan slippe lakken, men har blitt bedre. Hold deg uansett unna billige plater. Det gies garantier på mange plater, opptil 30 år mener jeg, men mye avhenger av at du behandler det rett når du legger det. Ikke bruk noe som varmer opp stålet når du kutter det, det ødelegger zinken.
Veit du kva plater du har på taka?
Fann vel kun 10 års garanti her ute i salttåka...
Plannja alum. og nokon Plannja stålplater med spesielt belegg.
Der ser ein; eg snakkar om galvanisering, men meiner varmforsinking.
Det meste er jo elforsinka i dag, og varmforsinking er jo mange ganger betre slik eg ser det iallefall og naturligvis dyrare.
Men eg har og sett kappender liggande og rusta ute på taket når det kunne lagt inn under plata over.
Eg satsar på legga taka uten kutting da begge taka er rekatangulare og ein får platene i ulike lengder, så om kappet liggande i omskjøyt eller blir kasta, går ut på det same. Eg skal uansett ha opp nye lekter , ein del nye sperr, undertak med armert plastpresenning og sløyfer.
Nokon som har erfaring med "kondens" belegg under plater?
Begge taka er over 30 grader, så det er kun for kondnes eg vil ha undertak.
I dag er det ikkje undertak på nokon av dei.
Kan også være at alu. spikaren treff ein stålspiker lengre inn?
Heilt tilfeldig plassert, kun 4-5 plasser ( på 500 m2 plater).
Platene er i en lengde, de måtte kappes men kappet ligger oppe under mønebeslaget og fikk to omganger med arcanol.
Tykkelse på rustbeskyttelsen.
Tykkelse på stålet.
Hvordan profilen er bukket, for å få mest mulig styrke.
All den galvaiserte spikaren i sperra er rusta så juling får det nede med sjøen i sør-vest & nord-vest kuling som står rett på.
Eg kjører nok på aluminium på løa & naustet for å vera sikker, eventuelt med kondensbelegg under, så kan eg spara undertak & sløyfer.
Nokon med erfaring med slikt kodensbelegg om det verkar godt?
Lufting ja; ser plannja anbefaler spesielle toppbeslag med lufting, men her vert det uansett så åpent i endande at det skulle gå fint.
Og her bles det nok ja...
Har funne meg ein fin haug til vindkraftverk, men det ligg ein gamal viking nedi der trur dei, så eg reknar med avslag så snart eg søkjer..
Det har lite med takplater å gjøre, men det er ikke sikker det er mest effektivt å plassere møllen din oppå vikingen.
Det er gjort forsøk med vindmøller på fjelltopp og funnet ut at selv om det er mye vind der så kan den ikke utnyttes så effektivt. For mye turbulens i det lufta presses opp og over toppen. Turbulens går ut over effektiviteten av møllene, de fungerer best i en laminær luftstrøm. Så et tårn på et jorde er kanskje en bedre løsning. Du får gjerne tak i gittermast billig ved omlegging av vei der lysmaster blir byttet ut. Jeg ga 2000,- for en 12m+3m galvet gittermast.
Disse holder god stand, men mest grunnet at de er behandlet med tjære, jevnlig....
Nå vurderer jeg en annen metode en å pensle på for hand.....
Hva med tectyl på trykkluft??
Noen som har noen formeninger??
Planja 20-75 Alu 0,5mm svart, ca. 190 kr/m² inkl. mva.
+20 kr/m² for kondensbelegg.
Pris ved levering av ca. 250m².
Dyrt nok spør du meg....
Stål får ein på byggmax til kr 80/m² (0,4mm).
PVC platetak til samme pris, nokon som har vore bort i det?
http://www.byggmax.com/no-no/Prod/PID-21150.aspx
Brenner sikkert godt...
Noko av taket skal være plast uansett pga. lysåpninger, så kanskje legge heile taket i plast?
Ingen kondensproblemer.
edit: litt erfaring med byggmax plasttak her: http://www.byggahus.se/forum/altan-uteplats/7546-byggmax-plasttak.html
Dette seier vel nok...
Før og etter bilder under:
Hva slags plater er de lyse platene mot mønen?
Som ett nytt bygg.
De lyse platene ser ut som plannjas "Lys plater" i samme profil som stål/alu platene. Disse er lagd av en slags glassfiber? som slipper en del lys igjennom, men er alikevel rimelig opak med tanke på sikt.
Eg skifta vel 30 år gamle lysplater på bygget bakom da disse var blitt sprø og lakk litt, men 30 år er jo relativt bra. Må ikkje samanliknast med gjenomsiktige PVC lysplater som knapt er brukande på leikehytter.
Alu. platene på tak og vegger på bygget bak vart sett opp i 1982, og der er dei opprinnelige svartemalte platene på taket blitt slitt heilt blank, sikkert mest av snø. Desse var importert fra USA. Håpar dei heldt 30 år til.