61,559
63
9
Plassering av overspenningsvern
570
Norge
2
Hvilke bestemmelser gjelder for plassering av overspenningsvern i boligskap? Noen steder sitter det i "vernmodulen" - det må vel bli før strømmåleren, mens det andre plasser sitter på fordelingsskinna (etter strømmåleren).
Kap. 6.2.6.: Plombering av målekrets:
Klemmedeksel og kapsling på måler skal i driftstilstand være plombert.
Koblingspunkt mellom fordelingsnett og måler bør så vidt mulig unngås. Eksempelvis skal overspenningsvern derfor monteres etter måler...
Slik blir det selvsagt når vernet monteres på samleskinna, men hvordan er dette løst i Chint-skapet fra Elby? Der sitter jo vernet rett ved OV. (Rent bortsett fra at det viser seg at overspenningsvern ikke følger med det skapet - det er ekstrautstyr).
Grunnen til at de vil ha måler først (uten noe koblingspunkt) er selvfølgelig fordi den er plombert. Jeg har egentlig lurt på hvorfor måleren plomberes når hovedsikringen er tilgjengelig. De fleste snyltere vil gå på den og ikke styre med måleren slik folk gjorde før.
Å ha overspenningsvern sist på samleskinnen strider mot alt jeg har lært, da også delen om overspenninger på brannforebyggende elkontroll kurs med Jørn Holtan i NEK. Overspenningsvernet skal plasseres så nært inntaket som mulig (i tavla) og jordlederen skal være så kort som mulig og uten vinkler.
Dette er jo som tatt ut av læreboka, og utvilsomt fornuftig. Hvis GE er redd for tilgjengelige koblingspunkter før måler, burde de heller benytte plomberingsmuligheten som disse punktene skal ha. Bare litt upraktisk for de som fortsatt har skrusikringer..
Noen som kjenner til hvordan dette praktiseres i andre områder?
Er det noe jeg ikke får med meg nå? OV er plassert før måler, hvorfor plomberer du da ikke dette? ???
Fordi netteier ikke gir noen rettningslinjer om det, kun måler.
Er forresten enig med sopp ang plassering av overspenningsvern. dvs nærmest mulig inntaket. og minst mulig vinkel på jordleder.
Personlig syns jeg hvis du bruker en samleskinne mellom OV og overspenningsvern blir mest "ordentlig" fordi da slipper du å lage lasker med høy bøyradius på RKK'n mellom OV og overspenningsvern.
Det betyr at du vil sette OV og overspenningsvern ved siden av hverandre. Hvis målet er stor bøyeradius er vel ikke en samleskinne løsningen - disse har da en bøyeradius på noen få millimeter og dessuten er de av massivt kobber. Dette er ikke gunstig høyfrekvensmessig, da skal det helst være stor radius og mangetrådig leder (RK/RKK).
Hvis man monterer OV og overspenningsvern over hverandre (slik som bildet av Chint-skapet viser), kan man sette overspenningsvernet med tilkoblingene nedover (jordklemmen oppover). Da blir det helt rette, korte lasker til OV, og målersløyfen kobles til på overspenningsvernet.
Enten må jeg legge overspenningsvernet rett etter overlastvernet, da må jeg laske ut fra overlastvernet og inn i overspenningsvernet og derfra til måler. Men da får jeg to kabler i klemma på overspenningsvernet, noe jeg ikke liker.
Eller så må jeg legge overspennningsvernet etter måler ut fra samleskinne med lasker. Men da fungerer ikke overspenningsvernet skikkelig har jeg skjønt. Men hvor mye har det å si? Jeg liker virkelig ikke to kabler i en klemme...
Har også vært på kurs med Holtan og der ble det sagt at overspenningsvernet skal plasseres nærmest det det skal beskytte. Så da får man velge om det er kurssikringer eller OV man skal beskytte.
Det er ihvertfall slik de leveres fra skap leverandørene når du kjøper komplett skap.
Det har jeg tenkt på, men det er ikke mulig å montere samleskinne i overkant av overlastvernet. Snur jeg overspenningsvernet opp ned og lasker i underkant hadde det nesten vært mulig, men det er to forskjellige produsenter, så overspenningsvernet er litt høyere.
Er det noe galt med og gjøre det slik?
siden det var forskjellig produsent på OV og oversp.vern så ble det gjort slik for og hindre 2 kabler på en klemme
Jeg syns det så litt rart ut, men er kanskje en lur måte og gjøre det på?
Finvern skal sitte nær forbruker.
Grovvern så tidlig som mulig. Det skal helst være ca. 15m fra grovvern til finvern.
Det er tidligere tråder på dette forum som tar opp disse tingene for den som har sort belte i nettsøk.
Vil ikke dette være veldig ugunstig? Man ønsker jo at overspenningsvernet skal lede til jord så tidlig som mulig i installasjonen og her vil jo strømmen gå gjennom hele rekka før den finner fram til overspenningsvernet? Siden jeg ikke ser matekablene fra målersløya over overspenningsvernet så må jeg anta at de er koblet i midten av sikringsrekka.
Om en av de kursene innkablet i paralell med overspenningsvernet er relativt korte kan vel dette slå ut der istedenfor?
Hos meg er det Overspenningsvernet plassert etter hovedsikringen slik som på det første bildet i tråden.
Det jeg derimot undrer på er at det fra overspenningsvernet går ut to jordledere (6mm2), den ene er ca 10 cm lang og er skrudd fast i ramma på skapet med en slik gul rundkabelsko, den andre går ned til en primax med i bunn av skapet hvor bla jord fra tjømemuffe mm også er festet.
Er det ok med den kabelskoen i ramma på skapet?
Har stusset litt på det samme, det med at om man vil snylte så er det jo relativt enkelt ut i fra hvordan OV er arrangert i nye skap.
Pga at OV ikke er plombert så bruker vi å ha overspenningsvernet ved siden av OV. Bruker da ei samleskinne mellom OV og overspenningsvern på toppen. Jeg personlig tenker at det trolig ikke er den beste løsningen da ledninger til overspenningsvernet bør ha stor bøyradius for å ha optimal lede evne av evt overspenningsstrømmer.
jeg pleier å sette overspenningsvernet ved ov'n, så setter jeg en laskeskinne på toppen av de to bare
Hvordan skal lyn bli vekselstrøm?
Jeg kontemplerer selv å anskaffe grovvern og prøver å finne ut av beste plassering uten å måtte rive ut all innmaten av sikringsskapet.
Uansett hvordan det blir, så vil "lynstrømmen" måtte gå gjennom noen hårnålsvinger hvis vi tenker på hele veien fra inntaksboksen utenfor huset.
Var det ikke faren for at strømmen skal "slå ut av" ledningen som var årsaken til kravet om færrest mulig bøyer og krappe svinger?
Jeg tror det skal veldig liten bøyeradius til før faren for overslag kuttes kraftig.
Er det noen som har detaljert informasjon om dette? Forskningsrapporter, eksperimenter etc?
Jeg skal på besøk til elkraft-laboratoriumet til SINTEF i trondheim neste uke, og skal prøve å huske på å spørre de om dette.
Hvis bruk av samleskinner er "godkjent" i bransjen burde det finnes tilfeller hvor lyn har vært på besøk i et slikt sikringsskap og et bilde av en eksponert samleskinne hadde vært interessant å se.
Først og fremst så frekventerer jeg ikke høyspenningslabben på NTNU, jeg skal på et kurs der neste uke og det blir mitt første besøk. Jeg kan heller ~ingenting om hvordan lynstrøm oppfører seg og skaper frekvenskomponenter i kabelnettet. Det var derfor var jeg skeptisk til at noen nevnte høyfrekvens fordi jeg trodde de snakket om vekselstrøm.
Forklar gjerne hvordan refleksjonene oppstår
edit: Så nettopp på Wikipedia at skineffekten kommer i kraft når strømmen øker fort. Dette var nytt for meg ettersom jeg alltid har trodd at skineffekten kun opptrer ved høye frekvenser.
OK, dette begynner å likne på noe jeg har lært en gang i tiden.
Kan man betrakte stigetiden som første halvperiode av en firkantspenning? I så fall skjønner jeg hvor alle frekvensene kommer fra.
Noen tanker om bøyeradius og skarpe kanter?
Hvor skarp må en kant være før lynet finner det for godt til å hoppe ut?
(Avstand til nærmeste ledende del og tykkelse på isolasjon er antakeligvis viktige faktorer)
Er dette noe som har blitt tatt ut av kontekst en gang i tiden og gjør at mange overdriver uten grunn?
Det kan du.
Kun en av flankene er nok til å gi et godt bilde av de høyere frekvenskomponentene.
Du har kanskje brukt et oscilloskop?
Da har du kanskje også funnet ut hvor grundig lurt du kan bli om du glemmer å kalibrere kompensasjonen i proben?
Bildet du har på skjermen i denne prosessen illustrerer poenget ditt ganske godt.
Reflekser oppstår når signalet (flanken) treffer en diskontinuitet i impedansen. Ettersom et kraftnett ikke er designet med noen bestemt impedanse har du mange slike. Hver av dem vil reflektere en del av signalet (flanken). Når de så treffer neste diskontinuitet i den retningen mot hva det opprinnelig kom fra vil det igjen reflektere i fremadgående retning. Osv. for hver overgang og flanke. Det blir veldig fort et ganske komplekst signal med et utall og tildels høye frekvenskomponenter. Vanskeligere å forutsi enn været. ::)
Det er atskillig enklere å følge reglene for hva som fungerer bra i praksis enn å prøve å forstå dem. Man blir lett ør av det siste. ;D
NEK400:534.2.9
Maks avstand fra faseleder til jord bør ikke overstige 0.5m og ikke under noen omstendighet overstige 1.0m.
Årsak: 1.0 meter kan gi opptil 1000V i spenningsfall over overspenningsvernet.
Det er ikke lyn nedslag som er det store problemet i Norge.
Det vi sliter med er transienter. I 90%? av tilfellene overspenningsvernet tripper så er dette pga kongikk vern og induktive laster som kobles inn og ut på nettet.
Har du knekk på kabelen vil den etter stor sannsynlighet skytes ut av overspenningsvern. Det er enorme krefter i sving, derfor er samleskinne å foretrekke. At du vurderer grovvern er helt feil, du skal ha mellomvern. Når det gjelder inntakskabel din så vil den brenne uansett ved stor nok påvirkning, det du beskytter med mellomvernet ditt er bare anlegget videre fra inntaket og noen meter før. Mange misforstår hva overspenningsvern er, den jobben det gjør er kun å dempe overspenningen så mye som mulig før den går ut i installasjonen og stiger igjen. Derfor er den beste plasseringen på samme samleskinne som kursene, med jordfeilbryter på 100mA foran. Dette fordi at ved luftstrekk har mange permanent jordfeil som kommer inn i huset, selv om den er gravd ned fra stolpen og inn. Dette har resultert i at overspenningsvern har lekt til jord over tid og brent opp.
Det viktigste folk glemmer er at selv om en har vern i skapet så bør finvern benyttes der hvor sensitiv elektronikk kan skades. Og finvern fungerer selv om de ikke har direkte tilgang til jord, dog ikke like bra. Men de fungerer.
Før var kallenavnet mitt tavlebyggern.
Gammelt innhold, men om det fortsatt strider mot hva du har lært vil jeg anbefale et kurs hos scandinavian electric. De kan sakene sine.
Før var kallenavnet mitt tavlebyggern.
Det var nylig en tråd om overspenningsvern hvor jeg forklarte en del, sitter på tablet men kan jo forklare litt. Men først må du fortelle meg hvorfor det strider mot hva du har lært, så jeg kan gi deg svsr i forhold til hva se mener
Før var kallenavnet mitt tavlebyggern.
Det hjelper lite å si at man er uenig uten å begrunne det.
Ok, som jeg skrev tidligere. Overspenningsvern bør plasseres så nærme kurser som mulig, helst sammen med de. Dette fordi at selv om det løser ut så vil overspenningen fortsette utover i installasjonen, og øke frem til den treffer finvern eller tvn din. Hvor stor praktisk effekt dette har i ola dunk sitt privatskap vet jeg ikke,men i større sammenhenger har det ganske mye å si, fra hovedtavle til underfordeling til sluttbruker.
Før var kallenavnet mitt tavlebyggern.
Takk for oppklaring og forøvrig et både detaljert og interessant innlegg.
Er det nødvendig med forankoblet jordfeilvern hvis du har jordkabel fra transformator? Jeg har nettopp kastet ut jordfeilvernene mine og byttet alle sikringene med jordfeilautomater.
Jeg bor også i en firemannsbolig hvor jeg deler inntak med naboen som bor i etasjen under.
I praksis betyr det at min inntakskabel går via sikringsskapet til naboen (med egen kurs der og all ting). Er det da noe poeng i å ha mellomvern i begge skapene? Vil "mitt" mellomvern som alltså blir nedstrøms bli en tilleggsbeskyttelse mot det du nevner om "gjenblivende" transienter i installasjonen?
Det er helt greit men i praksis ofte vanskelig som du helt sikkert er klar over
Før var kallenavnet mitt tavlebyggern.
Ut ifra det du skriver kan du droppe jordfeilvern. Til sammenligning så kommer inntaket mitt ca 300 meter i lufta før det er gravd ned siste 50 meter, det er fremdeles klassifisert som luftstrekk. At du har egen kurs i "naboens" skap er teit, hva om de er på ferie og noe skulle skje? Her burde det nok vært satt opp fordelingskasse utendørs. Du er godt beskyttet av begge vernene ja, men dropp ikke finvern fordet
Før var kallenavnet mitt tavlebyggern.
Litt off-topic nå, men jeg har full tilgang til sikringsskapet deres siden det ikke er inne i selve boenheten.
Jeg skal se om jeg klarer å finne et adekvat mellomvern på en nettsjappe og bestille.
Aha, bare ikke bestill noe billig dritt. Velg anerkjente merker.
Før var kallenavnet mitt tavlebyggern.
Joda, men jeg står fremdeles for det jeg har sagt. Jeg nevnte sist på samleskinnen. Midten gir langt mer mening.
Og da spør jeg igjen, hvorfor strider det?
Før var kallenavnet mitt tavlebyggern.
Et moment som er relevant å nevne, er at når overspenningen kan bygge seg opp 1000v per meter kabel, så er det ikke nødvendigvis gunstig å plassere overspenningsvernet på samleskinnen. Det gir endel cm ekstra med kabel før overspenningen ledes bort. Jeg vil ikke gå inn på hva som er riktig og galt i den sammenheng, det er det nok forskjellige meninger om. Men å plassere overspenningsvernet på den ene siden av samleskinnen vil jeg påstå at er feil.
Den ledes ikke bort, du ser ikke helt det elementære her. Et overspenningsvern blir litt som en kondensator. Det tar kun toppen før overspenningen på ny bygger seg opp videre ut i anlegget. Derfor er det bedre i enden av samleskinna kontra ved siden av ov. Men, selvfølgelig er midten bedre, men det er ikke alltid gjennomførbart.
Før var kallenavnet mitt tavlebyggern.
Se kladd i vedlegg.
Velger man å sette overspenningsvernet på samleskinna, bør det stå der kablene fra overlastvernet er tilkoblet.