7,124    13    0  

Fjernvarmesprøyt.

 22,342     Akershus     0
Hvis CO2 fra plast er et problem med søppelforbrenning lurer jeg på hva slags søppel han tenker på_

"Han påpeker at miljøeffekten av et fjernvarmeanlegg vil avhenge av hva som forbrennes.


– Mange forbrukere bruker plastposer når de kaster søppel. Når det forbrennes slippes det ut CO2, noe som er lite gunstig for miljøet."

Fra:
http://www.nrk.no/nordland/fjernvarmeutbygging-far-kritikk-1.11731767

   #1
 46     0
Han har jo rett i at klimaeffekten av et fjernvarmeanlegg avhenger av hva man fyrer med. Hvis det fyres med biobrensel som ellers ville gått til en søppelfylling og bidratt til metanutslipp, som tilskitnet papir, treverk som vil trekke vann osv, så er det jo et bra klimatiltak. Metan er en mye mer potent drivhusgass enn CO2 er.
å lagre avfall i deponier avgir fire ganger så høye utslipp som forbrenning og at forbrenning derfor er et miljøtiltak i seg selv helt uavhengig av om varmen brukes til fjernvarme.

Men plast som brennes er klimamessig omtrent tilsvarende å brenne fossil olje, så det hadde vært bedre for det globale klimaet å materialgjenvinne plasten eller legge plasten i fylling for å deponere CO2'en.

Så må man jo ta med i beregningen klimabelastningen, tapet av jord, støy, skadedyr-problemet osv. som følger med å drive en søppelfylling. Hvis plasten er tilgriset og må vaskes, må man også ta med dette i beregningen - svært tilgriset plast tipper jeg lønner seg å tørke og brenne fremfor å vaske og gjenvinne.

Mange kommuner samler i dag inn både hardplast og mykplast til materialgjenvinning. Forhåpentligvis blir også flere av panteflaskene materialgjenvunnet i fremtiden.

Noe må man pakke avfallet inn i. Så før det blir vanlig med biologisk nedbrytbare bæreposer kommer jeg til å pakke det inn i plast. Til handling bruker jeg dog vanligvis et gjenbrukbart handlenett.
   #2
 678     Bergen     0
Jeg mener et stort problem med fjernvarmen idag er at den opererer på for høy temperatur og at tilknyttede varmeavgivere dimensjoneres for smått slik at bruk av alternative varmekilder blir vanskelig.
Som eksempel kunne man forestillt seg et fjernevarmenett som opererer på 45 grader på varm side. Da ville radiatorer ol måtte dimensjoneres ihht dette. Samme huset kan da nyttiggjøre seg spillvarme solvarme osv ned til denne temperaturen. Ved overskuddsproduksjon kunne husene solgt tilbake varme til fjernvarmenettet.
Et slikt nettet bør knyttes til en sessonglagring for varmen.
Fordelen vil være at
1)tilknyttede bygg forberedes for bruk av alternative energikilder
2)desentralisert energihøsting som solvarme vil kunne bli lønnsomt.
3)redusert varmetap i distribusjon.
4) muliggjør storskala sessonglagring av varme.
5) lettere å utnytte spillvarme på lavere temperaturer.
6)reduserer behovet for forbrenning.

Noen tekniske momenter:
Overskuddsvarme kan leveres til kaldt rør for bedret virkningsgrad.
Energilagring trenger ikke være samlokalisert med forbrenning.
Forbrukere kan og bidra med lagring via differensierte priser gjennom døgn og sessong.
Signatur
   #3
 3,412     Akershus     0
Det var en interessant ide, Reodor.

Finnes det noen fjernvarmeleverandører, i Norge eller internasjonalt, som gjør det slik pr idag?

Det er vel ikke helt uproblematisk...  Med så mye mindre temperaturdifferanser vil jeg tro at det må flyttes mye mer vann for å overføre samme energimengder...  Skal man flytte enda varme enda mer fram og tilbake med forbrukere som veksler mellom å ta og gi varme fra "nettet" vil man vel få enda større tap i overføringsledninger...  Ledningsnettet er vel i stor grad laget med en "til"-ledning og en "fra"-ledning for hver abonnent vil jeg tro; å pøse varme inn i "fra"-ledningen som går tilbake til kraftverket vil vel føre til at varmen skal transorteres temmelig langt før den kan nå en annen abonnent, hvis man da ikke bygger om ledningsnettet helt...  Man har jo varmetap i rørledningsnettet, så hvis varme fra en forbruker som "produserer" varme skal nå fram til en forbruker som virkelig forbruker varme må vel temperaturen hos "produsent"-forbrukeren være vesentlig høyere enn "forbruker"-forbrukeren - da blir det ikke like banalt å skifte mellom å hente varme fra nettet og levere varme tilbake til nettet... 

Jeg vil tippe at disse praktiske problemene i prinsippet er løsbare.  Men finnes det kommersielle fjernvarmesystemer hvor noen faktisk har løst alle sammen på en økonomisk lønnsom måte? 
Signatur
   #4
 2,779     0

Ledningsnettet er vel i stor grad laget med en "til"-ledning og en "fra"-ledning for hver abonnent vil jeg tro; å pøse varme inn i "fra"-ledningen som går tilbake til kraftverket vil vel føre til at varmen skal transorteres temmelig langt før den kan nå en annen abonnent, hvis man da ikke bygger om ledningsnettet helt... 

Det er et annet problem også... Hvor skal det kalde vannet som skal varmes opp i huset for så å kunne sendes inn på returrøret til fjernvarmeverket komme fra? Fra turrøret hvor vannet er enda varmere? Man kan i alle fall ikke hente det fra vannforsyningsnettet...

At det er lang avstand betyr ikke så mye i seg selv; hever man temperaturen på returvannet X antall grader, så er det X antall grader mindre returvannet må varmes opp igjen for å få korrekt temperatur når det kommer tilbake til fjernvarmeverket (og slik ledningsnettet, både sentralt og i hvert enkelt bygg er oppbygd, så er det dit varmen kommer, ikke til naboen) -men temperaturtapet til omgivelsene blir vel også noe større ved høyere returtemperatur og temperaturforskjell.

Men at varmesystemet i hver enkelt bygning bør dimensjoneres for lav turtemperatur, i form av gulvvarme (det er da også den mest vanlige formen for vannbåren varme i nyere tid, så vidt jeg vet, i alle fall i bolighus) eller lavtemperatur radiatorer med en turtemperatur på 40-45 grader, og ikke gammeldagse høytemperatur radiatoranlegg med turtemperatur 70-80 grader, det er jeg enig i.

   #5
 3,412     Akershus     0
Det ser ut som om det er en trend at fjernvarmesystemer jobber med lavere og lavere temperaturer.

Noen kilder klassifiserer fjernvarme i "generasjoner", for eksempel:

1. generasjon: Damp, over 120 grader
2. generasjon: Høytemperatur vann, over 100 grader (under trykk)
3. generasjon: Middels temperatur vann  70 - 100 grader
4. generasjon: Lavtemperatur vann, opp til 60 grader (evt. 55)

http://www.annex51.org/media/content/files/presentations/5_Alessandro_Dalla_Rosa.pdf

http://rhc-platform.org/fileadmin/2012_RHC_Conference/Day_1_-_26.04/P_120426_1530_SessionD_Robin_Wiltshire.pdf

http://www.annex51.org/media/content/files/publications/Low_Energy_Ddistrict_Heating_S_Svendsen.pdf

Et anlegg med 57/61 grader blir nevnt; det har vært i drift siden 1994. 

Under mitt kjappe lille litteratursøk har jeg funnet at man ved å gå ned i temperatur oppnår alle fordelene Reodor nevner, bortsett fra at jeg ikke har sett sesonglagring ennå og at jeg ikke har funnet noen som pumper energi tilbake i retur-ledningen. 
Signatur
   #6
 678     Bergen     0
Sessonglagring er gjordt mange steder. Prosjektet jeg synes er mest imponerende er beskrevet på dlsc.ca . Her henter de varmen direkte opp igjen uten bruk av varmepumpe.
Her har de forøvrig tur temp på fjernvarmenettet som bestemmes av utetemperarur.

Jeg tror Hafslund har i sine fjernvarme kontrakter at fjernvarmen skal være hovedoppvarmingskilde så det er ikke engang lov å satse på egen Solvarme i noe særlig omfang.
Signatur
   #7
 678     Bergen     0
Jeg vil tro at fjernvarmenettet er bygget opp slik at det er to rør som passerer kunden, ett med varmt vann og ett med kaldere returvann.
Ved hver kunde går der et stikkrør fra hvert av fjernvarmerørene inn til en varmeveksler.
Normalt tar man vann inn på varmeveksleren fra varmt rør og sender returen til kaldt rør.  Hos kunden passerer varmekretsen på motsatt side i varmeveksleren slik at vannet blir oppvarmet.

Dersom kundens krets har varmeoverskudd kan den avgi dette i samme veksler.
Det ville vært bedre om kunden fikk to stikkrør inn fra hvert av fjernvarmerørene. Da kunne man ved varmeoverskudd hos kunden styrt med vekselventiler på fjernvarmesiden slik at f.eks varmeveksler fikk inn varme fra kaldt fjernvarmerør - tilførte varme - og leverte til samme rør.

Kunden nede i gaten vil ikke merke noe til om temp i kaldt fjernvarmerør er varmere så lenge han er koblet opp på tradisjonelt vis.
Signatur

   #8
 678     Bergen     0
En videre optimalisering får man dersom det gjøres et aktivt valg om hvilket fjernvarmerør man leverer til. Man kan f. eks alltid levere varme til det kaldeste røret for å maksimere avgitt energi og minimere samlet varmetap i fjernvarmenettet eller man kunne dersom det var mulig levere til det varmeste røret for å maksimere "energikvaliteten" da varmeenergi ved høy temp gjerne er mer verdt enn varmeenergi på lav temp.

En vesentlig fordel med et slikt system vil være at kundene totalt sett vil kjøpe mindre energi. Dette vil gjøre at fjernvarmenettet tilføres mindre energi sentralt og dermed går totalt varmetap ned.
Man vil få økt varmetap om sommeren når solfangerene leverer mye og kundene bruker lite men dette varmetapet øker ikke aktiviteten i forbrenningsovnen.

Ett problem som kan oppstå er sessonglagring av avfall men dette kan sikkert tørkes med solvarmen og bedre effektiviteten i ovnen.
Signatur
   #9
 46     0
Sesonglagring av avfall bør gjøres i et anlegg som samler opp evt. metangass til forbrenning, særlig hvis man ikke har egen innsamling av organisk avfall.

Å ha lavtemperatur-system hos kunden er ikke noe problem å kombinere med høytemperatur-system i fjernvarmenettet, siden det vil være en varmeveksler der. Problemet med lavtemperatur i fjernvarmen er at det blir vanskeligere for de byggene som har ekisterende høytemperatur-system, dvs. radiatorer og tidligere oljefyr. Oppvarming av tappevann blir også enklere med høytemperert fjernvarme. Eventuell utskifting av slike systemer må tas med i beregningen.

Når det gjelder å levere varme fra enkelthus, så kjører jo solfangere på ganske høy temperatur, så det skulle være mulig for dem å levere til den høytempererte sløyfen, men det spørs om investeringen blir verdt det. For det første vil behovet for tilskuddsvarme være størst når det er minst sol, og for det andre må man bli kvitt avfallet på et eller annet vis også, så hvis solvarmen gir stort tilskudd må man kanskje frakte bort noe avfall til forbrenning i andre land. Å transportere restavfall over landegrensene gir vel mer transportkostnader per kWh energi enn å transportere f.eks. gass eller olje?

Jeg tipper at elektriske solceller eller grønne tak er smartere bruk av takplass enn solfangere i et fjernvarmeområde, der infrastrukturen og avfallsressursen uansett er tilstede.
Siste redigering: Friday, July 25, 2014 10:26:39 AM av gr89n
   #10
 1,806     Trondheim     0

Det ser ut som om det er en trend at fjernvarmesystemer jobber med lavere og lavere temperaturer.

Noen kilder klassifiserer fjernvarme i "generasjoner", for eksempel:
....

Under mitt kjappe lille litteratursøk har jeg funnet at man ved å gå ned i temperatur oppnår alle fordelene Reodor nevner, bortsett fra at jeg ikke har sett sesonglagring ennå og at jeg ikke har funnet noen som pumper energi tilbake i retur-ledningen.


Jeg tror bakgrunnen for temperaturen i fjernvarme nettet går ned med tiden er følgende:
- Nettet utvides til nye tomter og områder som utvikles.
- Fjernvarmeleverandøren mangler kapasitet
- Istedet for å øke dimensjonen, eller legge ut nye sløyfer, så endrer de kravene på varmeveklserene til brukere.