Når temperaturen endrer seg i et rom vil den ved varmere forhold kunne oppta større mengder damp enn når den kjøles ned. Det vil si at når temeraturen øker på badet, eks under dusjing øker mengden damp pr luftenhet. Det vil også oppstå konveksjon, det vil si at varm luft stiger opp og trekker bort fra varemekilden. Deretter blir den presset ned en annen plass og kondensere når temperaturen går ned. Forskjellige stoffer har forskjellig evne til å lede varme videre. Generellt har glate flater større motstand mot varmeledning enn rue. Dette ser du ved at speil og glass først kondenserer. Dette fører også til at dampsperren må være tett oppunder taket der takplasten må trekkes ned på badromsiden av platene og tapes/limes. Fuging med silikon eller tilsvarende anses ikke som god nok damptetting. Det skal smøres membran over skjøter der annet ikke beviser god nok dampmotstand. Nede ved gulvet er det lite damp, men mer vannsøl og dervav andre tiltak som settes inn. Med samme grunnlag som over vil det trekke inn varmere luft inn i skiktet mellom platene og den innenforliggende dampsperren. Det finnes alltid et stikk for å trekke falskluft. Den varmere og fuktige luften vil bringe noen gram med fukt med seg som kondenserer og fremtidig kan gi problemer med råte/sopp. For at dette skal oppstå må tre ting på plass. Opp i mot 80 % relativ fuktighet, et organisk stoff og temperatur. Disse tre tingene synes å kan oppstå hos deg slik det er fremlagt her.
Damptrykket er høyest oppe under taket. Det er derfor viktig at dampsperren i taket er tett og inntakt og går nedover dampsperren på veggen og limes/tapes/klemmes skikkelig for ikke å få lekasjer her. Om det brukes litex eller annen form for damptetting spiller mindre rolle. Det som er viktig er at det som benyttes slik at det ikke blir luftlekasje. Silikon Tek7 eller annen form skal ikke benyttes til tetting i membranskjikt. Disse brukes kun visuell tetting i andre trinn. (Plateskjøter, fliskanter etc)
Det som lager skaden er ikke luften men fukten i den. Denne kan kun forsvinne på en måte og det er ved å tynnes ut til større mengder luft med lavere trykk der den kondenserer og blir til vann. Derfor er det viktig at når rommet er blitt tett så må det skikkelig ventilasjon til. Her slurves det enormt mye.
En test utført av bad oppført flere tiår tilbake og på nesten firehundre bad viste at bad oppført helt tilbake til 60 tallet hadde lite skader i vegger og tak. De fleste skadene var rundt gjennomføringer og da særlig rundt sluk. Nyere bad hadde langt større skadegrad i vegger og tak. Overgang til flislagte bad i stedet for dusjkabinet har ført til større krav til vanntetthet på selve veggene. I tillegg er det mye støre frekvens på bruk av varmt vann nå i tillegg til at luftsirkulasjon har gått ned etterhvert som hus har blitt tettere og alt dette fører til at det må brukes langt mer tid på utførelse og planlegging av et våtrom for at resultatet skal bli som forventet. Ingen av de over 300 badene med membran som ble undersøkt nåde kravet på 1 mm membran.
Da misforstår du min konstruksjon. Jeg bruker inntrukket reflekterende dampsperre på veggen. Himling på bad er teknisk himling og i denne er det ikke dampsperre men gips. Himlingen går over halve huset og vil være oppvarmet, med 40 cm iso mellom sperrene. Jeg kan ikke se at det skal komme så mye fukt opp over tekn himling fra luftespalten mellom baderomsplate og dampsperre på vegg at det vil utgjøre et fuktproblem. Da vil det være et større problem å stenge fukten inne i spalten uten å gi mulighet for utligning.
i yttervegg konstruksjon skal det aldri være dampsperre, da dette vi gjøre så du får dobbel skjikt med dampsperre, og laget i mellom vil mugle og råtne... dette er ikke bra. membranen er dampsperren din, men det er viktig og fuge mot tak for å hindre sniktrekk...
Håper jeg kan slenge med på denne interessante tråden da jeg har en lignende "problemstilling".
På mitt nye bad vil ytterveggen ikke ha noe dusj eller annet direkte vannsøl, men det vil være vask og WC monternt langs veggen (ikke mer vannsøl enn kjøkken mao). Planen er å gipse veggen og male med jotun våtromssystem.
Er det noen som vet om denne er diffusjonstett eller om jeg bør (etter at dagens bad er revet) legge diffusjonssperre i plast på veggen for jeg etter lekter ut 48mm for (altså som det normale i et ikke-våtrom med inntrukket diffusjonssperre). Jeg finner ikke noe dokumentaskon på Jotun sitt system som sier noe eksplisitt om diffusjonstetthet. Det beste er vel nesten å velge maling som tåler litt vannsøl i ny og ned men som ikke er diffusjonstett så jeg kan bygge veggen med inntrukket diffusjonssperre som i andre rom. Samme løsning som i en himling egentlig ?
Med samme grunnlag som over vil det trekke inn varmere luft inn i skiktet mellom platene og den innenforliggende dampsperren. Det finnes alltid et stikk for å trekke falskluft. Den varmere og fuktige luften vil bringe noen gram med fukt med seg som kondenserer og fremtidig kan gi problemer med råte/sopp. For at dette skal oppstå må tre ting på plass. Opp i mot 80 % relativ fuktighet, et organisk stoff og temperatur. Disse tre tingene synes å kan oppstå hos deg slik det er fremlagt her.
Om det brukes litex eller annen form for damptetting spiller mindre rolle. Det som er viktig er at det som benyttes slik at det ikke blir luftlekasje. Silikon Tek7 eller annen form skal ikke benyttes til tetting i membranskjikt. Disse brukes kun visuell tetting i andre trinn. (Plateskjøter, fliskanter etc)
Det som lager skaden er ikke luften men fukten i den. Denne kan kun forsvinne på en måte og det er ved å tynnes ut til større mengder luft med lavere trykk der den kondenserer og blir til vann. Derfor er det viktig at når rommet er blitt tett så må det skikkelig ventilasjon til. Her slurves det enormt mye.
En test utført av bad oppført flere tiår tilbake og på nesten firehundre bad viste at bad oppført helt tilbake til 60 tallet hadde lite skader i vegger og tak. De fleste skadene var rundt gjennomføringer og da særlig rundt sluk.
Nyere bad hadde langt større skadegrad i vegger og tak. Overgang til flislagte bad i stedet for dusjkabinet har ført til større krav til vanntetthet på selve veggene. I tillegg er det mye støre frekvens på bruk av varmt vann nå i tillegg til at luftsirkulasjon har gått ned etterhvert som hus har blitt tettere og alt dette fører til at det må brukes langt mer tid på utførelse og planlegging av et våtrom for at resultatet skal bli som forventet.
Ingen av de over 300 badene med membran som ble undersøkt nåde kravet på 1 mm membran.
membranen er dampsperren din, men det er viktig og fuge mot tak for å hindre sniktrekk...
Hei,
Håper jeg kan slenge med på denne interessante tråden da jeg har en lignende "problemstilling".
På mitt nye bad vil ytterveggen ikke ha noe dusj eller annet direkte vannsøl, men det vil være vask og WC monternt langs veggen (ikke mer vannsøl enn kjøkken mao). Planen er å gipse veggen og male med jotun våtromssystem.
Er det noen som vet om denne er diffusjonstett eller om jeg bør (etter at dagens bad er revet) legge diffusjonssperre i plast på veggen for jeg etter lekter ut 48mm for (altså som det normale i et ikke-våtrom med inntrukket diffusjonssperre). Jeg finner ikke noe dokumentaskon på Jotun sitt system som sier noe eksplisitt om diffusjonstetthet. Det beste er vel nesten å velge maling som tåler litt vannsøl i ny og ned men som ikke er diffusjonstett så jeg kan bygge veggen med inntrukket diffusjonssperre som i andre rom. Samme løsning som i en himling egentlig ?
-kristian
Mvh
Kristian