Strips er ikke vanlig å bruke på armering da.. Funker sikkert, men er dyrt og tungvint. Og så må stripsen ofte klippes så endene ikke stikker ut der de ikke skal.. Å binde et armeringskryss med tang og tråd tar 1 - 2 sek.. Neppe raskere med strips....
Helt klart. Jeg prøvde strips, men fant fort ut at de ga for mye etter. Etter kort tid gjorde jeg det også raskere med jernbindertråd og tang. Det ble mye stivere.
Signatur
Det er ikke noe som er umulig. Det er bare en mulighet til å lære noe nytt.
Helt klart. Jeg prøvde strips, men fant fort ut at de ga for mye etter. Etter kort tid gjorde jeg det også raskere med jernbindertråd og tang. Det ble mye stivere.
Er nå ferdig med armering rundt muren. Brukt kryss og streng som bildene over viser, og det ble meget stabilt og sterkt. Tok litt tid i starten å surre streng, men gikk fortere etterhvert som jeg fant ut en god teknikk.
MEN:
Hvordan ville dere armert denne kassen?
Kassen er 40cm høy i forkant. Regner også med at jeg må bore noen hull i betongen som søylen er festet til, og stikke noe armering inn der...
Blir litt usikker når jeg ikke kan slå loddrett armering ned i jorden og feste tverrgående armering til disse. Tenker tre rader og en i bredden, men hvordan feste dette slik at det står støtt og godt festet i kassen når det fylles betong. Noen tips, hoha ?? :)
Artig å følge med på dette når du er så grundig. Ser du har satt opp midlertidig støtte så ikke søylefundamentet velter under prosjektet. Bra! Hadde flyttet 2x4'n bak søylefundamentet helt inntil fundamentet, for å få så rett og fin line som mulig. En så tynn påstøp som det ser ut som det blir der, vil bare flasse av og bli hakkete med tiden.
Ikke dumt å bore inn et par jern 5 cm inn i søylefundamentene på hver side 10 cm under topp, så konstruksjonene blir sammenhengende.
Som armering for muren tror jeg det blir greit nok med 3 høyder ut mot forskalingen. Jeg hadde også prøvd å lagt et jern mellom søylefundamentene inntil forskalingen (2x4) på andre siden av muren. Dette jernet kan du binde til jernet du borer inn i søylefundamentene.
Et tilbakevendende problem er å feste armeringen så det ikke blir synlig etter støp. Setter en armeringsstoler vil jo bena på disse syntes i støpen etterpå. Plastbena kan bores bort og flekkes etterpå, men synlig blir det jo. Og vanlig spiker vil jo ruste og syntes den også. Hvis armeringen ikke er for tung, og det er den jo ikke her, så hadde jeg slått inn syrefast spiker eller skrudd syrefast skrue i forskalingen for å binde jernet til, for så å slipe de vekk etter støp. Fortrinnsvis spiker fremfor skrue, med hensyn til riving av forskalingen... Veivesnet og jernbaneverket beskriver ofte betongarmeringstoler festet med syrefast spiker.
Artig å følge med på dette når du er så grundig. Ser du har satt opp midlertidig støtte så ikke søylefundamentet velter under prosjektet. Bra! Hadde flyttet 2x4'n bak søylefundamentet helt inntil fundamentet, for å få så rett og fin line som mulig. En så tynn påstøp som det ser ut som det blir der, vil bare flasse av og bli hakkete med tiden.
Ikke dumt å bore inn et par jern 5 cm inn i søylefundamentene på hver side 10 cm under topp, så konstruksjonene blir sammenhengende.
Som armering for muren tror jeg det blir greit nok med 3 høyder ut mot forskalingen. Jeg hadde også prøvd å lagt et jern mellom søylefundamentene inntil forskalingen (2x4) på andre siden av muren. Dette jernet kan du binde til jernet du borer inn i søylefundamentene.
Et tilbakevendende problem er å feste armeringen så det ikke blir synlig etter støp. Setter en armeringsstoler vil jo bena på disse syntes i støpen etterpå. Plastbena kan bores bort og flekkes etterpå, men synlig blir det jo. Og vanlig spiker vil jo ruste og syntes den også. Hvis armeringen ikke er for tung, og det er den jo ikke her, så hadde jeg slått inn syrefast spiker eller skrudd syrefast skrue i forskalingen for å binde jernet til, for så å slipe de vekk etter støp. Fortrinnsvis spiker fremfor skrue, med hensyn til riving av forskalingen... Veivesnet og jernbaneverket beskriver ofte betongarmeringstoler festet med syrefast spiker.
Takk for tilbakemelding. Søylefundamentet er ikke 100% parallelt med 2"x4", derfor må det bli en glipe, eller så vil den touche i hjørne på den ene siden, og litt ifra på den andre siden. Det var det som var planen og legge den inntil søylefundamentet.
Skal se litt mer på hvordan få festet armering inne i kassen. Skal bore noen armeringer inn i søylefundementet, og feste disse til resten av armeringen. Hvor for en evt kjøpt syrefast spiker? Coop OBS? Bygmakker?? Monter ??
Ja den søylen som støtter opp er bare ekstra sikkerhet hvis søylen skulle sige, siden jeg grov mye under og rund fundamentet. Tenker det skal bli kraftig når søylen blir støpt inn i kassen.
"Jeg hadde også prøvd å lagt et jern mellom søylefundamentene inntil forskalingen (2x4) på andre siden av muren" skjønner ikke helt hva du mener her..... Legge armering i bakkant av søykefundametet?
Bare en tanke... Om man støper feks et garasjegulv (12-15 cm tykt) og bruker en masse Armeringsstoler feks i plast (MP) for å holde oppe armeringen/armeringsnettet vil ikke dette da bety tilsvarende svake punkter i betonggulvet feks ved en viss telepåvirkning. Om man i stedet brukte "betongklaser"og la armeringen/armeringsnettet ned i så fikk man jo "hel ved" av betong i de samme punktene.
Vi har kjøpt syrefast spiker til betongstoler fra et spesialfirma for betongutstyr i Oslo. Men det finnes sikkert mange andre leverandører. Er nok lettere å finne syrefast skrue, enn syrefast spiker. Du får høre litt rundt. Når du binder armeringen til spiker/skrue, pass på å binde veldig stramt, så ikke jernet sklir ut mot forskalingen når du støper. "Jeg hadde også prøvd å lagt et jern mellom søylefundamentene inntil forskalingen (2x4) på andre siden av muren" Med dette mente jeg et jern langs 2x4'n. Altså et jern over steinene på siden av muren inn mot huset. Hadde også bøyd jern rundt hjørnet mot trappa du skal støpe. Småmurer får ofte riss i hjørner om en ikke armerer godt.
Til Snekker'n Skjønner tankegangen din. Ideelt sett skulle armeringen svevd i løse lufta til den ble støpt inn og holdt fast av betongen. Men det er jo umulig i praksis. Garasjegulv på mark, evt. med isolasjon under brukes ikke MP, men Megastjerner eller Iso-track (armeringslister), med åpningen opp. Dette er produkter av plast og har lavere trykkfasthet enn betong. I betongplater på mark oppstår det trykk og strekk, alt etter hvordan plata ligger og blir belastet. Der det oppstår trykk vil armeringstolen svekke trykkfastheten til betongplata noe, men i praksis vil ikke dette bety noe særlig på et garasjegulv som ikke dimensjoneres til yttergrensen. Der det oppstår strekk i betongplata er det armringen som tar kreftene og ikke betongen.
Om du ønsker kan du jo støpe "puter" av betong som armeringsstoler, men disse vil som regel ikke bli like gode som betongen du senere støper betongplata med, da du ikke får vibrert dem og ikke ivaretatt herdeforløpet på riktig måte. På enkle garasjegulv vil det imidlertid være godt nok om du holder de rene frem til du støper. Har du flat stein, som ikke nettet sklir av, kan du jo også bruke det. Eller du kan støpe små betongklosser separat og legge ut disse ut før armering. Vurderingen bør gå på hva som er aksepabelt og rasjonelt. Vi bruker mye Iso-trac armeringslister under armeringen når vi støper plater på mark. Raskt å legge ut...
På dekker, altså helstøpte betonggulv som etasjeskillere, der det oppstår konsentrert trykk i underkant dekke (f. eks over forhåndsstøpte dragere) kan det med fordel brukes armeringstoler eller armeringslister av betong f. eks. småstoler eller trekantstaver av betong. Da disse vil inngå i konstruksjonen og ta like stort trykk som betongen ellers.
Noen hiver et armeringsnett oppi støpen etter betongen er lagt ut, og noen legger ut nettet først og tror de klarer å løfte det opp med kroker etterpå. Begge metoder er tvilsomme, meget tvilsomme. Og - noen gir blanke f---, fordi byggherren ikke kan se noe etter støp. Derfor er kontroll og dukumentasjon av armeringen før støp viktig.
Takker hoha for lange og faglige gode svar... Har lyst til å låne tråden en gang til... Om man bruker tynnflytende betong til garasjegulv (12-15 cm tykkelse med armeringsmatter)og disser denne noe under utstøping Trenger man da: -Avrette med lyrer -Bruke vribrator
Hyggelig.. På så tynne plater bruker vi ikke vibrator... Du får knapt vibratoren nedi støpen heller.. Vibratoren "brenner" viklingene hvis den ikke kjøles i betongen når den går. Vibratoren blander betongen, får betongen til å trenge ut i alle sprekker og ved riktig bruk fjerner den luft fra betongen. Ved bruk av "dissebetong" holder det å tråkke rundt i betongen og sparke den utover i alle hjørner med støvelen. Hvis gulvet er flatt, eller relativt flatt kontrollerer du høyden samtidig ved bruk av laser og rive. Det er lenge siden noen brukte lirer på garasjegulv..... Er dere to stykker til å utføre jobben, kan den andre disse det som er ferdig avrettet. Ved å tråkke fordeler og blander du betonge ganske bra. Luften får du ikke så godt ut som med vibrator, men om du disser når betongen er skikelig bløt, vil dissingen også bidra til å fjerne luft.
Disser lager du slik: Legg et helt rett bord på ca. 1,5 m, på tvers foran deg på gulvet. . Stå ca. 3 m i fra bordet, og legg en solid lekte på ca. 4 m fra skuldra di og ned på bordet. Da har du vinkelen du skal skråskjære lekta foran. Så spikrer du den midt på bordet + at du spikrer en skråstøtte fra ca. 1/2 m opp på lekta og ut ca. 1/2 m til hver side på bordet. Det er litt slitsomt å "riste" frem og tilbake over et større areal, så det kan være god å ha lekta oppå skuldra. Du rygger bakover mens du disser.
Fått armert kassen idag. Gikk tom for streng så tidlig kveld.
Legger ved noen bilder på hvordan jeg armerte kassen. Borte noen hull i søylefundamentet og fikk festet noen 10mm inn der.
Borte noen hull i steiner som armering står i. (usikker på om dette er bedre enn å slå armeringen rett ned i bakken)
Fikk også bort noen hull i muren på enden og fikk armering festet i denne. Festet armeringen i kassen med armering som går videre til trappevangen. Så dette sitter skikkelig nå...
Fikk også lagt armering ifra trappevangene og ut i trappen. De stikker ca. 40cm ut i trappen.
Blir ikke et bundet kryss sterkere?
Er nå ferdig med armering rundt muren. Brukt kryss og streng som bildene over viser, og det ble meget stabilt og sterkt. Tok litt tid i starten å surre streng, men gikk fortere etterhvert som jeg fant ut en god teknikk.
MEN:
Hvordan ville dere armert denne kassen?
Kassen er 40cm høy i forkant. Regner også med at jeg må bore noen hull i betongen som søylen er festet til, og stikke noe armering inn der...
Blir litt usikker når jeg ikke kan slå loddrett armering ned i jorden og feste tverrgående armering til disse. Tenker tre rader og en i bredden, men hvordan feste dette slik at det står støtt og godt festet i kassen når det fylles betong. Noen tips, hoha ?? :)
Galácticos!
Ser du har satt opp midlertidig støtte så ikke søylefundamentet velter under prosjektet. Bra!
Hadde flyttet 2x4'n bak søylefundamentet helt inntil fundamentet, for å få så rett og fin line som mulig. En så tynn påstøp som det ser ut som det blir der, vil bare flasse av og bli hakkete med tiden.
Ikke dumt å bore inn et par jern 5 cm inn i søylefundamentene på hver side 10 cm under topp, så konstruksjonene blir sammenhengende.
Som armering for muren tror jeg det blir greit nok med 3 høyder ut mot forskalingen. Jeg hadde også prøvd å lagt et jern mellom søylefundamentene inntil forskalingen (2x4) på andre siden av muren. Dette jernet kan du binde til jernet du borer inn i søylefundamentene.
Et tilbakevendende problem er å feste armeringen så det ikke blir synlig etter støp. Setter en armeringsstoler vil jo bena på disse syntes i støpen etterpå. Plastbena kan bores bort og flekkes etterpå, men synlig blir det jo. Og vanlig spiker vil jo ruste og syntes den også.
Hvis armeringen ikke er for tung, og det er den jo ikke her, så hadde jeg slått inn syrefast spiker eller skrudd syrefast skrue i forskalingen for å binde jernet til, for så å slipe de vekk etter støp. Fortrinnsvis spiker fremfor skrue, med hensyn til riving av forskalingen...
Veivesnet og jernbaneverket beskriver ofte betongarmeringstoler festet med syrefast spiker.
Takk for tilbakemelding. Søylefundamentet er ikke 100% parallelt med 2"x4", derfor må det bli en glipe, eller så vil den touche i hjørne på den ene siden, og litt ifra på den andre siden. Det var det som var planen og legge den inntil søylefundamentet.
Skal se litt mer på hvordan få festet armering inne i kassen. Skal bore noen armeringer inn i søylefundementet, og feste disse til resten av armeringen. Hvor for en evt kjøpt syrefast spiker? Coop OBS? Bygmakker?? Monter ??
Ja den søylen som støtter opp er bare ekstra sikkerhet hvis søylen skulle sige, siden jeg grov mye under og rund fundamentet. Tenker det skal bli kraftig når søylen blir støpt inn i kassen.
"Jeg hadde også prøvd å lagt et jern mellom søylefundamentene inntil forskalingen (2x4) på andre siden av muren"
skjønner ikke helt hva du mener her..... Legge armering i bakkant av søykefundametet?
Galácticos!
Om man støper feks et garasjegulv (12-15 cm tykt) og bruker en masse Armeringsstoler feks i plast (MP) for å holde oppe armeringen/armeringsnettet vil ikke dette da bety tilsvarende svake punkter i betonggulvet feks ved en viss telepåvirkning. Om man i stedet brukte "betongklaser"og la armeringen/armeringsnettet ned i så fikk man jo "hel ved" av betong i de samme punktene.
Når du binder armeringen til spiker/skrue, pass på å binde veldig stramt, så ikke jernet sklir ut mot forskalingen når du støper.
"Jeg hadde også prøvd å lagt et jern mellom søylefundamentene inntil forskalingen (2x4) på andre siden av muren" Med dette mente jeg et jern langs 2x4'n. Altså et jern over steinene på siden av muren inn mot huset.
Hadde også bøyd jern rundt hjørnet mot trappa du skal støpe. Småmurer får ofte riss i hjørner om en ikke armerer godt.
Til Snekker'n
Skjønner tankegangen din.
Ideelt sett skulle armeringen svevd i løse lufta til den ble støpt inn og holdt fast av betongen. Men det er jo umulig i praksis.
Garasjegulv på mark, evt. med isolasjon under brukes ikke MP, men Megastjerner eller Iso-track (armeringslister), med åpningen opp.
Dette er produkter av plast og har lavere trykkfasthet enn betong. I betongplater på mark oppstår det trykk og strekk, alt etter hvordan plata ligger og blir belastet. Der det oppstår trykk vil armeringstolen svekke trykkfastheten til betongplata noe, men i praksis vil ikke dette bety noe særlig på et garasjegulv som ikke dimensjoneres til yttergrensen.
Der det oppstår strekk i betongplata er det armringen som tar kreftene og ikke betongen.
Om du ønsker kan du jo støpe "puter" av betong som armeringsstoler, men disse vil som regel ikke bli like gode som betongen du senere støper betongplata med, da du ikke får vibrert dem og ikke ivaretatt herdeforløpet på riktig måte. På enkle garasjegulv vil det imidlertid være godt nok om du holder de rene frem til du støper. Har du flat stein, som ikke nettet sklir av, kan du jo også bruke det. Eller du kan støpe små betongklosser separat og legge ut disse ut før armering.
Vurderingen bør gå på hva som er aksepabelt og rasjonelt. Vi bruker mye Iso-trac armeringslister under armeringen når vi støper plater på mark. Raskt å legge ut...
På dekker, altså helstøpte betonggulv som etasjeskillere, der det oppstår konsentrert trykk i underkant dekke (f. eks over forhåndsstøpte dragere) kan det med fordel brukes armeringstoler eller armeringslister av betong f. eks. småstoler eller trekantstaver av betong. Da disse vil inngå i konstruksjonen og ta like stort trykk som betongen ellers.
Noen hiver et armeringsnett oppi støpen etter betongen er lagt ut, og noen legger ut nettet først og tror de klarer å løfte det opp med kroker etterpå. Begge metoder er tvilsomme, meget tvilsomme. Og - noen gir blanke f---, fordi byggherren ikke kan se noe etter støp. Derfor er kontroll og dukumentasjon av armeringen før støp viktig.
Har lyst til å låne tråden en gang til...
Om man bruker tynnflytende betong til garasjegulv (12-15 cm tykkelse med armeringsmatter)og disser denne noe under utstøping
Trenger man da:
-Avrette med lyrer
-Bruke vribrator
På så tynne plater bruker vi ikke vibrator...
Du får knapt vibratoren nedi støpen heller..
Vibratoren "brenner" viklingene hvis den ikke kjøles i betongen når den går.
Vibratoren blander betongen, får betongen til å trenge ut i alle sprekker og ved riktig bruk fjerner den luft fra betongen.
Ved bruk av "dissebetong" holder det å tråkke rundt i betongen og sparke den utover i alle hjørner med støvelen. Hvis gulvet er flatt, eller relativt flatt kontrollerer du høyden samtidig ved bruk av laser og rive. Det er lenge siden noen brukte lirer på garasjegulv.....
Er dere to stykker til å utføre jobben, kan den andre disse det som er ferdig avrettet.
Ved å tråkke fordeler og blander du betonge ganske bra. Luften får du ikke så godt ut som med vibrator, men om du disser når betongen er skikelig bløt, vil dissingen også bidra til å fjerne luft.
Disser lager du slik:
Legg et helt rett bord på ca. 1,5 m, på tvers foran deg på gulvet. .
Stå ca. 3 m i fra bordet, og legg en solid lekte på ca. 4 m fra skuldra di og ned på bordet. Da har du vinkelen du skal skråskjære lekta foran. Så spikrer du den midt på bordet + at du spikrer en skråstøtte fra ca. 1/2 m opp på lekta og ut ca. 1/2 m til hver side på bordet.
Det er litt slitsomt å "riste" frem og tilbake over et større areal, så det kan være god å ha lekta oppå skuldra. Du rygger bakover mens du disser.
Legger ved noen bilder på hvordan jeg armerte kassen. Borte noen hull i søylefundamentet og fikk festet noen 10mm inn der.
Borte noen hull i steiner som armering står i. (usikker på om dette er bedre enn å slå armeringen rett ned i bakken)
Fikk også bort noen hull i muren på enden og fikk armering festet i denne. Festet armeringen i kassen med armering som går videre til trappevangen. Så dette sitter skikkelig nå...
Fikk også lagt armering ifra trappevangene og ut i trappen. De stikker ca. 40cm ut i trappen.
Galácticos!