Snø/Is fjerning med varmekabler

Avansert søk

Byggeblogger: Hus Byggeblogger: Hytte Boligprodusenter Garasje & Uthus Grunnmur & Drenering Isolasjon & Vindsperre Ildsted & Pipe Kjøkken Hvitevarer: Netthandel Hvitevarer: Produsenter Interiør & Møbler Trapp Gulv Dører Vinduer & Solskjerming Tak & Vegg (inne) Maling & Tapet (inne) Maling (ute) Tak (ute) Våtrom & Bad Vannbåren varme Varmepumper Brønnboring Elektro: Belysning Elektro: Installasjon Elektro: Materiell Ventilasjon & Inneklima Byggevarer Verktøy Hage & Uterom Enøk & Lavenergi Lyd & Bilde Kjøp & Salg av bolig Diverse lenker

[Hulsund]

Skal ordne opp i gårdsplassen til våren, med stein i innkjørsel.
Tenker da å legge varmekabler for snø/is smelting.
Er det noen som har erfaringer med dette, tenker å koble det hele opp med temp/nedbørsensor.

Hvilke varmekabler brukes, og hva kan man forvente av strømforbruk i løpet av en vinter? Sikkert vanskelig å svare på, da det er mye ukjente faktorer med, men sånn ca kan vel de som har varmekabler selv kanskje svare på.

Har noen erfaringer med Nexans Defrost Snow?

Legger ved en rapport fra Nexans ved bruk av Defrost Snow i min oppkjørsel.
Det er beregnet en totaleffekt på 24440W, og 872m varmekabel.
Var litt voldsomme tall.

[Esa Global]

Du kan lese om Ebeco her som har produkter innen dette.
http://www.ebeco.com/no/index.php

[sOPp]

Høres ut som voldsomme tall, og de er det også   Det koster å drifte et sånt anlegg. Om det er verdt det kan bare du svare på. Mange velger å feks legge i et spor slik at man kommer frem med bilen, men dette er tross alt mest aktuelt i bakker.

Har vært med på anlegg med matter og asfalt. Jeg personlig ville ha fått kabelen støpt ned på et vis, men med stein så kan det bli vanskelig.

Det er også verdt å opplyse at en varmekabel ikke kan smelte en meter snø. De må settes på når Gislefoss melder snø dagen etter. Da smelter de snøen som faller (ved normal mengde)

Nexans har kvalitetsprodukter.

[Einar_S]

Jeg kjenner bare en familie med varmekabler i oppkjørsel. Og de sluttet å bruke dem for etpar tiår siden. Selv om de har stompen full av penger. Så jeg vurderer heller å lage en strøbinge med varmekabel i. Tørr skarpsingel med noen få varmegrader er grei å håndtere og gir umiddelbart grep. Dessuten blir det aldri rust i utkastertrakta på snøfræser'n. 

[ivar]

Store tal målt i totaleffekt (og pengar, når det er i drift).... men lell: 0,31 kW/m2 er nok varme til å smelte 3,3 kg/m2/h eller 3,3 mm nedbør (målt som vatn) per time; eller vel 3 cm (stille) snøfall pr time eller 30 cm på 10 timar.

[Einar_S]

Øhh...!
Jeg er glad i regnestøkker, men nå har ribbeogakkevittalarmen gått og jeg klarte ikke helt å følge deg. Kan du vise regnestykket?

Tok du med varmetap til underlaget?

[Sunnfjord]

Ver ekstra nøye med overgangen mellom oppvarma og uoppvarma areal. Mange har problem der med store setningar og gjørmetendensar.
Pass også på at smeltevatnet ikkje berre frys att ute på kanten av det oppvarma området og lagar trøbbel. Helst bør du ha eit sluk inne på dette området med frostsikra utløp.
Det er sagt begge delar om isolsjon under kablane men eg har høyrt flest råd FOR. Skal desse vere avstengde under tørre kaldperiodar bør du absolutt ha isolasjon under. Ikkje vanleg isopor. Den trekkjer vatn. Bruk styropor (Dow) eller tilsv.

Eg skal sjølv ha oppvarma uteområder men desse får varmen frå oppvarma vatn. Tek gjerne imot fleire tips der på arbeidet.

[aeon]

Eg skal sjølv ha oppvarma uteområder men desse får varmen frå oppvarma vatn. Tek gjerne imot fleire tips der på arbeidet.

Ditto. Vil gjerne høre erfaringer med å legge en utesløyfe fra l/v eller v/v pumpe..

[Hulsund]

Det er også verdt å opplyse at en varmekabel ikke kan smelte en meter snø. De må settes på når Gislefoss melder snø dagen etter. Da smelter de snøen som faller (ved normal mengde)

Settes på dagen før? Det er jo flere slike løsninger som baserer seg på sensorer, og dermed setter på kablene ved nedbør og temp under 1-2 grader.

Har sett litt på denne siden, som også har en fin kalkulator for beregning av forbruk, og eksempler fra to boliger over en vinter periode.
NOR-IDE

Ved bruk i 200 timer i løpet av en vinter vil prisen, med dagens kraftpriser, ligge på ca 4000,- i løpet av en vinter.
Det ble ikke så ille som jeg hadde fryktet.

[LumberJack]

Hvis du skal installere 24 kW ekstra må du sannsynligvis oppgradere hovedtavla i huset.  Kostnaden for installasjon og drift av dette burde du vurdere opp mot kostnadene til alternativ snøfjerning (traktor eller kjøp snøfreser).

Jeg har en nabo som tok denne kostnaden med oppgradering av tavle og legging av kabler i innkjørselen.  Terrenget er lett hellende.  Han fikk problem med isbakst på utsiden av den oppvarmede kjørebanen, og sluttet å bruke varmen.

Selv har jeg avtale med en bonde som brøyter flere oppkjørsler i gata med traktor og fres.  Kostnaden er ca NOK 1000 per år.  Han kommer hver gang det snør.  En skikkelig 10 hk snøfreser koster ca NOK 30.000.  Med servisen som bonden yter kan jeg ikke rettferdigjøre kjøp av snøfreser.

[Hulsund]

Hvis du skal installere 24 kW ekstra må du sannsynligvis oppgradere hovedtavla i huset.  Kostnaden for installasjon og drift av dette burde du vurdere opp mot kostnadene til alternativ snøfjerning (traktor eller kjøp snøfreser).

Jeg har en nabo som tok denne kostnaden med oppgradering av tavle og legging av kabler i innkjørselen.  Terrenget er lett hellende.  Han fikk problem med isbakst på utsiden av den oppvarmede kjørebanen, og sluttet å bruke varmen.

Selv har jeg avtale med en bonde som brøyter flere oppkjørsler i gata med traktor og fres.  Kostnaden er ca NOK 1000 per år.  Han kommer hver gang det snør.  En skikkelig 10 hk snøfreser koster ca NOK 30.000.  Med servisen som bonden yter kan jeg ikke rettferdigjøre kjøp av snøfreser.

Har alt tenkt på det meste, men er litt intr. å høre med folk her inne hva deres erfaringer er. Blir nok ikke varmekabler for oss, da det blir et litt for omfattende prosjekt. Vurderer å legge i kun noen områder av gårdsplassen. F.eks forran inngangsparti. Da går vi plutselig ned til kun 8 kvm.

Det du nevner med helling og dannelsen av en iskant hadde jeg faktisk ikke tenk noe grundig over, men det ville sikkert blitt et problem til meg også.

[ivar]

Øhh...!
Jeg er glad i regnestøkker, men nå har ribbeogakkevittalarmen gått og jeg klarte ikke helt å følge deg. Kan du vise regnestykket?

Tok du med varmetap til underlaget?

Nei, eg tok ikkje med varmetap til underlaget (eller lufta). Underlaget må vere frostfritt (godt drenert - lite varmeleiing) og smeltande snø har null grader; og når det snør vil lufta oftast ha kring null grader.

Reknestykket; smeltevarme = 334 kJ/kg
(0,31 kW/m2)/(334 kJ/kg)*(3600 s/h)= 3,3 kg/h/m2 =3,3 liter/h/m2
1 liter/m2 svarar til 1 mm/m2.
1 mm nedbør (som vatn) svarar om lag til 10 mm snøfall i stille vér.
(men det siste varierer med mange ting)

[cosmos]

Kjenner noen som har en spesiell vri på et slikt anlegg, det består av av en stor ringkjerne trafo  (5kW) og to sett striper med hønsenetting i en bratt bakke, tipper kanskje 25m lang innkjørsel.

Hønsenettingen er lagt direkte under 3-4cm asfalt. Trafo leverer vel rundt 50V i tomgang => anslår rundt 200A ut. Det ligger to sett med hønsenettting siden hvert sett bare lager ett par smale hjulspor.

Brukes ikke så ofte tror jeg, mest om våren til å løse isvuller fra undersiden. Smelter mellomromet, så kan man lett hakke vekk isen i flak.
Fungerer ved moderat snøfall også men tror ikke de synes det er verd utgiften.

[sOPp]

Det er også verdt å opplyse at en varmekabel ikke kan smelte en meter snø. De må settes på når Gislefoss melder snø dagen etter. Da smelter de snøen som faller (ved normal mengde)

Settes på dagen før? Det er jo flere slike løsninger som baserer seg på sensorer, og dermed setter på kablene ved nedbør og temp under 1-2 grader.

Har sett litt på denne siden, som også har en fin kalkulator for beregning av forbruk, og eksempler fra to boliger over en vinter periode.
NOR-IDE


Ved bruk i 200 timer i løpet av en vinter vil prisen, med dagens kraftpriser, ligge på ca 4000,- i løpet av en vinter.
Det ble ikke så ille som jeg hadde fryktet.

Ja, men hvorfor sette på en million watt hver gang det blir tørt vær og mellom 0 og 2 grader celcius?  Nedbørsensorer har jeg ikke erfaring med, men hvis de måler trykk slik som værstasjonen min, så ville jeg foretrekt den manuelle måten. Men hele poenget mitt var at reaksjonstiden er treg og at bakken må være varm når snøen kommer. Hvis det er rimelige mengder da.

[Einar_S]

En vanlig type nedbørssensor har et printkort med "kobberfingre" som går inn i hverandre. De danner et linjemønster der annenvher linje er koblet til hver sin av to forbindelser på sidene. Dette kortet er varmet opp fra undersiden. Så er det elektronikk som måler kapasitansen mellom elektrodene. Faller det regn på den så vil dråpene endre dielektrikum og dermed kapasitansen. Faller det snø på den vil den smelte og det samme skjer. På grunn av oppvarmingen vil fukten fordampe fra overflaten slik at den ikke fortsetter å melde nedbør resten av dagen.

Dette er en nedbørssensor som melder nedbør/ikke nedbør, ikke å forveksle med en nedbørsmåler som måler mengden nedbør.

Det er også andre metoder, men de er gjerne dyrere. Og da ikke overraskende også bedre.

For å avgjøre om det er regn eller snø måler man gjerne temperaturen og kan ut fra et forholdsvis enkelt regnestykke komme frem til hvilke type nedbør som er detektert.

[Hulsund]

Nedbørsensorer har jeg ikke erfaring med, men hvis de måler trykk slik som værstasjonen min, så ville jeg foretrekt den manuelle måten.

Jeg har selv heller ingen erfaring med nedbørsensor, men har lest om hvordan de virker.

Det er en liten plate på toppen med ledende materiale, det ene er med spenning på, den andre 0. Det er da som hvilken som helst annen sensor med en NO kontakt.
Vannet, eller snøen som kommer ned treffer da sensoren og lager kontakt mellom lederene. Det er en varmekilde som kobles inn ved lav temperatur, så snøen smelter i det den lander på sensoren.

Det finnes flere typer sensorer, og noen baserer seg på lys refleksjon, slike som finnes i ruten på enkelte biler.

Nedenfor er iallefall et bilde av den sensoren som jeg refererte til.
Den måler i tillegg vind, og temperatur.

[sOPp]

Det høres jo logisk ut  Men man bør tenke seg om hvor man plasserer en sånn sensor da, har vel lett for å gro til.

Men stiller meg litt spørrende til om dette vil fungere i et snøfall som danner en halvmeter snø. Varmekabler ute relativt treg reaksjon.

[Hulsund]

Men stiller meg litt spørrende til om dette vil fungere i et snøfall som danner en halvmeter snø. Varmekabler ute relativt treg reaksjon.

Det er helt klart et godt poeng. Ved stein, som vi har tenkt, er det jo en ganske stor masse som skal varmes opp. Det er da stort sett en valgfri forsinkelse, slik at varmen står på i x antall min etter nedbøren har stoppet.
Det vil nok i de fleste tilfeller være bra nok, men ved ved kraftig snøfall kan kanskje varmen kutte for tidlig.
Sensorene måler jo kun I/O verdier, å skiller ikke på litt eller mye nedbør over en gitt tidsperiode.

Noen systemer, har også sensorer for å sette i gårdsplassen slik at de varmer helt til det er tørt på bakken.

Så en får stort sett hva man ønsker, men kostnadene blir selvfølgelig deretter.

[Energi]

Noen som har regnet på hvor mye det koster å holde f.eks. trappen snøfri med varmekabler drevet på strøm?

Må de stå på hele tiden?

Vil man ikke få et frostspreng problem hvis kablene går av og på hele tiden?
Is tiner - vann inn i alle sprekker og hulrom og så fryser dette igjen - vann utvider seg og sprenger i stykker f.eks en betongtrapp...

[sOPp]

Den må settes på når det skal snø. Variasjon mellom kaldt og varmt skjer naturlig også.

[kristian34]

Noen som har regnet på hvor mye det koster å holde f.eks. trappen snøfri med varmekabler drevet på strøm?

Må de stå på hele tiden?

Vil man ikke få et frostspreng problem hvis kablene går av og på hele tiden?
Is tiner - vann inn i alle sprekker og hulrom og så fryser dette igjen - vann utvider seg og sprenger i stykker f.eks en betongtrapp...

Vi har varmekabler i trappa.  Trenger ikke å la de stå på hele tiden.   Slår de bare på når det har lagt seg is på trappa.  Så lenge det ikke kommer nedbør så vil trappa bli isfri og tørke helt opp. Da pleier vi å slå av kablene. 

[elekt]

Dette med og legge kun til hjulspor i gårdsplassen blir litt ugunstig. Hva når du får besøk?

[bex]

der vi bodde før var det en lang og bratt bakke opp fra hovedveien, 50meter lang eller noe, og der hadde husene gått sammen og fått lagt varmekabler i kjøresporene. fungerte kjempebra.  det var sensor som oppdaget is og snø tror jeg det var

[sindre84]

Ingen med vannbåren varme som har vurdert en sløyfe i oppkjørselen da?

Skal fungere tilsvarende varmekabler, men være mye mer energieffektivt (forutsatt at man har/etablerer en løsning med vannbåren varme i huset da).

[mmosberg]

Har ikke erfaring med dette selv. Men jeg vurderte oppvarmet gårdsrom ifb med asfalt arbeider året etter vi flyttet inn. Ble STERKT frarådet det av asfaltgutta hvis jeg ikke samtidig ordnet frostfri drenering/kum! De hadde mange eksempler på at smeltevann frøys når det kom ut i kaldt område og dannet "demninger av is som bare vokste og vokste!!!" Å ordne forstsikker kum ble for mye for meg. Kjøpte meg i stedet snøfres og har ikke angret på det et sekund!