hvem snakker om 3mill i kontanter ?

Får man skille ut en tomt i foreldrenes hage f.eks litt sentralt i Oslo, er det ingen problem å si at man har 3 mill i " egenkapital".
Hvordan man da, med 3 eller 4 mill i lån, skal kunne betjene dette, er meg uforståelig.

Veldig få har 3 mill i kontante penger å spytte inn. Som regel er det en kombinasjon av tilgang på tomt, engeninnsats og kontanter.

Utsikten.

Det er da ikke noen gåte hvordan man betjener 3 mill. i lån. Et par der begge tjener 5-600000 bør klare dette fint. Så er det ikke alle som tjerner så mye, og da har de vel heller ikke så mye i lån. Enkelt, ikke sant?

hvis jeg måtte ha kuttet ut bobblebad flislagte bad og vaskerom, spottere, vannbårenvarme, ventilasjon, dyre overflater, dårlig kjøkken og baderoms innredning så hadde jeg fader meg ikke orket å bygge meg hus..

Da hadde jeg heller ventet enn å bodd i ei fattig brakke

Blir noen sinte på meg nå ? 

Vi bygger ikke hus for å flotte oss for andre. Vi velger det vi selv syns er fint.
Så prøver vi å velge det som er vanskelig å gjøre igjen seinere som vannbåren varme osv. Det som er problemet ar at det er som regel dette som koster penger. Vi velger da vekk fliser på vegger på bad, selv om vi gjerne skulle hatt det. Vi velger et Ikea kjøkken (som vi syns er fint) og ikke dyrere gulv enn 250 kr kvadraten. Fliser, flotte møbler osv får komme senere når vi får råd. Jeg bygger ikke hus for at folk skal få komme inn å se hvor fint vi har det og for å se alle de dyre tingene vi har tatt oss råd til! Man velger jo gjerne det man selv har lyst på, alt etter hvilken smak man har.

Jeg har vert på besøk hos folk der kjøkkenet var klart for utskiftning. Kjøkkenskuffene fikk man nesten ikke dratt ut, og skapdørene hang på skeive. Komfyren holdt på å dette fra hverandre da vi skule steke pizza. De prioriterte ikke å pusse opp kjøkkenet, men reiste heller på en tre ukers sydentur. Dette er en prioritering jeg personlig ikke forstår, men folk er forskjellige og det må de få lov til å være.

Vi må låne mye for å bygge hus, men en gang må være den første og en plass må man bo. Jeg orker ikke bo en plass der jeg gruer meg for å støvsuge gamle vegg til vegg tepper, og ta oppvasken i et kjøkken som er 40 år gammelt. Og tro meg, det er ikke noe billigere å kjøpe hus her i området.
Så folk prioritere forskjellig. Noen velger å ha penger på bok, og noen velger å bruke de pengene en har, og noen må/vil låne penger, og andre bruker gjerne penger over egen evne også. Slik er det, og slik vil det sannsynligvis alltid være.

Bare for å irritere litt : Jeg har hytte,bil,hus,barn og kjerring og er gjeldfri 

Hva har kjerring med det å gjøre?? 

Kjerringa er investeringa D.v.s  enebarn + arv = gjeldfri 

Kan isje leva med de og kan isje leva uden dei, seie dei

Interessant diskusjon

Vi har valgt å ikke bygge/kjøpe drømmehuset fordi vi ikke tror det livet vi ville få med over 3 mill i lån blir optimalt selv om vi har 1 veldig god, og en gjennomsnittlig inntekt. Vi har meget bra med egenkapital, og ser jo i denne tråden at vi kunne ha bygget drømmehuset nærmest gjeldsfritt mange steder i landet. Men for å bygge drømmehuset/ eller kjøpe en stor gammel villa i de områdene av Oslo som vi kunne tenke oss å bo måtte vi minst ha hatt godt over 3 mill i lån. Det er ikke aktuelt på tross av relativt gode inntekter.

Så kompromisset er at vi har kjøpt en liten 20 år gammel enebolig (150 kvm boareal eller p-rom som det heter nå) med flott beliggenhet i ett bra område. Det er jo mye mindre i størrelse og mindre fancy enn det funkis murhuset med takterrasse jeg har drømt om... Men vi ønsker ikke det enorme lånet, og vi ønsker å ha muligheten til å kunne reise på utenlands turer med barna, la de gå på fritidsinteresser som slalåm og svømmekurs, unne meg jentetur til New york, mannen kjøpe idrettsutstyr  etc...

Så jeg får ikke drømmehuset i denne omgang, men etter at vi er ferdig med å total oppusse får vi et bra hus for 2 voksne og 2 barn. Livet er mer er enn bare bo utgifter .... og drømmehuset kan jo kanskje komme senere ettersom vi bare er tidlig i 30 årene (selv om jeg er litt bekymret for tomte mangelen i Oslo - det vil definitivt ikke bli lettere med årene)

 

tja, jeg gikk igjennom økonomien denne uka, og sentralbankens hyggelige hilsner til oss boliglånsslaver, begynner ialleall å plage OSS ganske mye.

Tror vi har fått over en prosent opp siden i fjor sommer..
Men - det er vel bare å spenne livsreima, og tenke på de som har det værre enn oss....

Utsikten.

Er 27år, kjøpte leilighetet når jeg var 19, og har gjort et smart leilighetskjøp siden. Har heller aldri vært skilt, og har vært smart nok til å ikke dele lånet med noen. Har nå en egenkapital på ca. 1.4mill.

Tjener forøvrig ca. 600-700k i året (m/overtid og reise). Men når jeg har en leilighet i Oslo med en verdivurdering på 3.2mill, blir det fortsatt en del lån. Har bil og mobiltelefon gjennom jobben, og uten barn så sier det seg selv at økonomien uansett blir romslig.

At et par har 2-3mill i egenkapital kan jeg derfor ikke se problemet med. Arv, hus/leilighetesalg (generell prisstigning), sparing etc gjør dette til vanlige tall for mange. I Oslo-området er det mange som kjøper hus til 4-5mill, uten ekstrem samlet inntekt. Over 2 millioner i (samlet) gjeld er ikke så unormalt som det en gang var. Det sies vel at om noen år (20-30?) kommer Norge til få vanvittig mange millionærer, siden dagens unge kommer til å arve de som i dag har god økonomi. Mon tro hva det gjør med boligprisene?

Beklager hissig innspill.. men er så luta lei av å bli hypnosert av politikkere og media om hvor godt vi har det

Vi skal bygge splitter nytt hus med bra standar så er fornøyd jeg.. Men har det ikke vært for hardt inntjente penger og kapital hadde vi aldri hatt råd til det huset..

For å være ærlig måtte jeg ha bygget noe dårlig eller mindre enn det jeg har fått lov til nå hadde jeg ikke orket å bygge hus

Joda, vi har det jo stort sett veldig bra her i landet. Men det er nå litt underlig å betale avgift på avgift mens helse og omsorg mangler penger, og staten renner over av penger som må investeres i resten av verden. Ikke det at jeg personlig mangler noe som helst, men det er bare litt merkelig.

Enig med SENSE, det er dyrt å være nordmann, men vi lider jo ingen nød