Du trenger ikke sette opp som AP.Kan stå som routere. Det viktige er å deaktivere DHCP (Automatisk tildeling av IPadresser)på de routerne som kun skal fungere som switch og ikke koble noe som helst i WAN porten. Bruk kun LAN portene på routerne. Da skal alle trådløse og kablede enheter være på samme nett og alle sammen får IP adresse fra hoverouteren til din nettleverandør.
Hvis de to trådløse routerne dine er av samme modell, kan disse ofte settes opp til å jobbe sammen med felles SSID i et cluster. Det vil jo være den beste løsningen. De vil da være accesspoint som samarbeider og DHCP vil nok bli deaktivert av seg selv.
Vet ikke helt om jeg ble klok av forklaring og tegning. Men skisser løsning jeg selv hadde: Jeg hadde en ruter i stua som stod som hovedaksesspunkt for det trådløse nettverket, i tillegg til at en del enheter var koblet til denne via kabler.
På hjemmekontoret hadde jeg noen pc-er og NAS-er. Disse koblet jeg til en ruter som ble satt i bridge-mode. Disse hadde da Gigabit Ethernet-forbindelse mellom seg og videre kontakt med resten av nettverket via trådløst. Mellom de to ruterne fikk jeg rundt 400-450 Mbps (802.11ac @ 5GHz - Asus RT-AC68U og RT-AC66U).
Hjemmesentralen fra Altibox satte jeg i bromodus via websidene deres. Hvilken nettleverandør er det du har?
Trikset her er å ikke koble router på router, eller NAT på NAT som vi pleier å si.. Det største problemet her er mangelen på kunskap hos de som selger slike varer hos typisk Elkjøp.. Skal det være trådløst, så selger de en router... Men skal du ha alt på ett subnet, og alle trådløse dingsene på samme SSID, og få roaming til å fungere så er det ikke så kult med forskjellige IP net og DHCP servere som man ofte ender opp med... Det du må gjøre er følgende..
1 - Noter ned ip konfigurasjonen på hoved routeren din.. Den er typisk 192.168.1.1 subnetmask 255.255.255.0 Dette er Default gateway for alle maskinene som står i dette ip nettet. Sjekk også DHCP området, den deler ut (typisk 192.168.1.10-192.168.1.253)
2 - Log deg på router 2 (koble til med trådløst, og sjekk hva som er default gateway hvis du er i tvil.. dette er adressen til routern).. Kommer du inn på samme router som i punkt 1, har du mest sansynlig koblet sammen routerne på LAN porten til router 2, og ikke deaktivert DHCP på den, noe som resulterer i at det er litt bingo hvem du kommer inn på.. Skjer dette, så koble fra kablen ned til router 1 mens du utfører dette..
3 - Endre ip adressen på denne til en i samme net som første router.. Deaktiver samtidig DHCP serveren på den.. typisk skal denne da ha 192.168.1.2, og samme nettmaske som router 1.. Bare pass på at adressen du setter er utenfor DHCP området til router 1 .
4 - Koble sammen routerne med lan portene.. evt om du går via en switch.. Nå skal du kunne nå begge routerne samtidig, på hver sin ip adresse..
5 - Sett opp WLAN med samme SSID og kryptering på begge 2.. Vær klar over at WPA2 kan være WPA2 AES og TKIP, eller bare AES eller hva nå det var.. så har du det ene på den ene routeren og noe annet på den andre, vil typisk Mac klienter roame fint, mens PCer ikke er like villige til å bytte mellom de.. Vær klar over at roaming gjøres av klienten, og har ingen ting med aksesspunktet å gjøre. Jeg har blandet Cisco Apple Jensen Linksys og Level 1 i mitt oppsett (6 aksess punkter), og det fungerer helt fint med roaming mellom de...
Jeg skal teste wirre sin løsning, men må slenge på et spørsmål som blottlegger nivået på kunnskapen på dette området;) Vil det fungere som "ett nett", f.eks der man bruker Iphone til å styre Itunes via hjemmedeling osv?
Sist jeg fort og galt slang på en ekstra liten extender for å trådløst få et nettverkspunkt for Verisure fikk jeg to nett, og følgelig ikke tilgang til Itunes "moder-ship" som er koblet til en Mac Mini og lyd osv fra begge nett.
Signatur
Amatør med økende/stor interesse for verktøy, og finsnekring/møbelsnekring.
På generelt basis må du prøve å være på samme subnett, det betyr at du må ha en adresse som kanskje er: 10.0.0.X på alle enhetene. (Eller kanskje det er 192.168.1.X)
Hva du har internt, er egentlig ikke så farlig. Det brukes noe som heter NAT (network adress translation) for å oversette mellom lokale og eksterne IP-adresser. Årsaken for at du i praksis har et eget subnett fra Internettet, er både på grunn av antall IP-adresser (det er ikke nok IP-adresser til at alt kan ha eksterne adresser), i tillegg vil dette fungere som en slags basal brannmur, ved at ikke alt er direkte tilgjengelig på Internett.
Men hvis du har flere subnett internt, vil du få problemer med den interne kommunikasjonen, som nevnt ovenfor. Dette kan skje hvis du har flere DHCP-servere, da kan du plutselig få en annen IP-Range, eller du kan få kollisjoner. Routere har ofte DHCP-servere innebygd, her kan du ofte sette opp range den skal gi ut adresser i. To DHCP-servere på samme nett vil mest sannsynlig lage krøll, med mindre du har stålkontroll og vet hva du gjør på (men da snakker vi mer komplekst oppsett med dedikerte områder, autoritær tjener og slikt). Eksempel på god bruk av flere DHCP: Kanskje du skal ha et eget gjestenett og du ikke vil at de skal kunne skrive ut stygge bilder på skriveren din, aksessere media du har delt mellom medietjener og andre enheter. Jeg har selv 2 gjestenett og 2 vanlige nett, så gir jeg gjestene tilgang bare til gjestenett. De har da tilgang til Internett, men ingen ting annet.
I routeren min er alt dette løst gjennom abstraksjonslag, så man trenger egnetlig ikke å kunne noe om det underliggende. Der er det vel også løst ikke bare gjennom subnett, men også gjennom flere fysiske nettverk.
Hvis du bare skal utvide det trådløse nettverket, eksisterer det trådløse broer, men du kan eventuelt også prøve repeatere / aksesspunkt. Mange routere kan du slå av DHCP, ev. gjøre de om til repeatere / aksesspunkt. Hvis du bruker den som aksesspunkt, vil du i praksis lage en "trådløs kabel". Kjøper du et aksesspunkt fremfor å bruke en router du gjør om til aksesspunkt, er det kanskje bare ett uttak. Men du kan koble en svitsj bak aksesspunktet. Hvis du vil ha høyest mulig ytelse, er det AC routerne som er raskest. Men jo raskere nettet er, jo høyere frekvens kjører det på. En høyere frekvens gir en dårligere penetrasjonsrate for signalene. Det kan gi problemer gjennom visse gulv/vegger, men i en moderne bolig med gips og slikt, går det som regel greit. Her er det jo også mulig å velge mellom routere som har eksterne eller interne antenner, de eksterne kan jo vinkles litt.
Hvis du kjøper ett AP uten innebygd svitsj, må du kanskje koble på svitsj (hvis du vil koble på flere enheter kablet). Dette vil fungere fint, du kan tenke på AP litt som en "trådløs kabel" som jeg nevnte ovenfor. Den vil fungere bare som en slags trådløs bro over til hovedrouteren din. Det vil virke fint med svitsj koblet på her, siden nettverket ditt bruker TCP/IP protokollsamlingene og pakkene sendes da ut med avsender og mottakeradresser. Svitsjer vil åpne en kobling mellom segmenter (porter, kan vi si, siden det er ett segment per port), når det er behov for en data overføring (ramme, kalles dette). Derfor får du koblet sammen de riktige portene på svitsjen (automatisk, slik fungerer det), hvis du må koble en svitsj på et AP med bare en port.
Men hvis du bruker en vanlig router i hvert rom, i vanlig modus, vil du kanskje få feil IP-range. Selv om du kanskje klarer å komme deg på Internett (gjennom NAT), vil du kanskje ikke kunne aksessere de interne enhetene dine, som TV, mediatjeneren din og annet.
Jeg prøvde å skrive dette litt enkelt, som en teoretisk innføring kan vi vel si. Jeg har bare berørt overflaten av emnet her. Jeg tenker kanskje det er en fordel at du skjønner litt mer enn det de på elkjøp kan, hvis du lurer på noe
Signatur
Systemutvikler med for mange hobbyer og for stor nysgjerrighet.
PS. AC router kan selvsagt også brukes med N og G-nettverk (Du får gjerne mulighet til å sette opp flere nettverk, som vil få samme IP-Range). Setter du dette opp riktig, kan du koble for eksempel Chromecast på 2.4Ghz nettverk, men koble mobilen og PC på 5Ghz, samtidig kan de snakke sammen. Den eneste tingen jeg har fysisk tilkoblet til min AC-router for tiden, er Sonos. Men selv om jeg har AC-nettverk, vilel jo kablet gigabit fungert raskere, særlig med latens.
Trådløs nettverk fungerer mer som en hub en svitsj, så kapasitet må deles på antall brukere.. (feks nettbrett, mobiler, pc, etc). SÅ hvis du har N-nettverk med teoretiske 450mbit og du har kanskje 10 aktive enheter, kan du forvente ca. 45mbit kapasitet, hvis signalstyrken er god og du ikke har mye pakketap. Ved å fordele enheter på nettverkene de støtter, får du fordelt hvor mye kapasitet de okkuperer..
Signatur
Systemutvikler med for mange hobbyer og for stor nysgjerrighet.
Ang Wirre sin løsning: Finnes det noen mulighet til å styre roamingen slik at klienten alltid vil velge APet med best dekning? Jeg hadde en slik løsning tidligere, men ble da hengende på et AP helt til dekningen forsvant totalt. Ved første tilkopling valgte den dog AP med best dekning. Jeg valgte derfor å benytte ulike SSID for heller manuelt å velge den med best dekning. Men dette er en tungvint løsning synes jeg, skulle veldig gjerne hatt en automatikk der klienten (helst sømløst) roamet over på AP med best dekning.
Ang Wirre sin løsning: Finnes det noen mulighet til å styre roamingen slik at klienten alltid vil velge APet med best dekning? Jeg hadde en slik løsning tidligere, men ble da hengende på et AP helt til dekningen forsvant totalt. Ved første tilkopling valgte den dog AP med best dekning. Jeg valgte derfor å benytte ulike SSID for heller manuelt å velge den med best dekning. Men dette er en tungvint løsning synes jeg, skulle veldig gjerne hatt en automatikk der klienten (helst sømløst) roamet over på AP med best dekning.
Med wifi og flere aper med samme SSIDer det klienten og ikke ap som står for såkalt roaming eller handover. Derfor kommer det helt an på hvor godt chipsettet for wifi i enheten fungerer.
Det kan være en ide å justere ned sendestyrken på apet som enheten ikke slipper og teste om det hjelper. Kanalkrasj på samme ssid vil også medføre problemer.
Det viktige er å deaktivere DHCP (Automatisk tildeling av IPadresser)på de routerne som kun skal fungere som switch og ikke koble noe som helst i WAN porten. Bruk kun LAN portene på routerne.
Da skal alle trådløse og kablede enheter være på samme nett og alle sammen får IP adresse fra hoverouteren til din nettleverandør.
Hvis de to trådløse routerne dine er av samme modell, kan disse ofte settes opp til å jobbe sammen med felles SSID i et cluster. Det vil jo være den beste løsningen. De vil da være accesspoint som samarbeider og DHCP vil nok bli deaktivert av seg selv.
Jeg hadde en ruter i stua som stod som hovedaksesspunkt for det trådløse nettverket, i tillegg til at en del enheter var koblet til denne via kabler.
På hjemmekontoret hadde jeg noen pc-er og NAS-er. Disse koblet jeg til en ruter som ble satt i bridge-mode. Disse hadde da Gigabit Ethernet-forbindelse mellom seg og videre kontakt med resten av nettverket via trådløst. Mellom de to ruterne fikk jeg rundt 400-450 Mbps (802.11ac @ 5GHz - Asus RT-AC68U og RT-AC66U).
Hjemmesentralen fra Altibox satte jeg i bromodus via websidene deres. Hvilken nettleverandør er det du har?
1 - Noter ned ip konfigurasjonen på hoved routeren din..
Den er typisk 192.168.1.1 subnetmask 255.255.255.0
Dette er Default gateway for alle maskinene som står i dette ip nettet.
Sjekk også DHCP området, den deler ut (typisk 192.168.1.10-192.168.1.253)
2 - Log deg på router 2 (koble til med trådløst, og sjekk hva som er default gateway hvis du er i tvil.. dette er adressen til routern).. Kommer du inn på samme router som i punkt 1, har du mest sansynlig koblet sammen routerne på LAN porten til router 2, og ikke deaktivert DHCP på den, noe som resulterer i at det er litt bingo hvem du kommer inn på.. Skjer dette, så koble fra kablen ned til router 1 mens du utfører dette..
3 - Endre ip adressen på denne til en i samme net som første router.. Deaktiver samtidig DHCP serveren på den.. typisk skal denne da ha 192.168.1.2, og samme nettmaske som router 1.. Bare pass på at adressen du setter er utenfor DHCP området til router 1 .
4 - Koble sammen routerne med lan portene.. evt om du går via en switch.. Nå skal du kunne nå begge routerne samtidig, på hver sin ip adresse..
5 - Sett opp WLAN med samme SSID og kryptering på begge 2.. Vær klar over at WPA2 kan være WPA2 AES og TKIP, eller bare AES eller hva nå det var.. så har du det ene på den ene routeren og noe annet på den andre, vil typisk Mac klienter roame fint, mens PCer ikke er like villige til å bytte mellom de.. Vær klar over at roaming gjøres av klienten, og har ingen ting med aksesspunktet å gjøre. Jeg har blandet Cisco Apple Jensen Linksys og Level 1 i mitt oppsett (6 aksess punkter), og det fungerer helt fint med roaming mellom de...
Lett som en plett.. bare å sette i gang
Fibermodem står på ene siden av huset mens på andre siden står routern. Har ikke dekning over hele huset med en stk "router".
Fibermoden -> kabel 1(benyttet 2par) -> router -> Switch -> kabel 1 (par 3 og 4) -> Switch -> AP
Router satt opp med DHCP og SSID "eksempel" (WPA2 kryptert)
AP er ett rent accesspoint satt opp med samme SSID og Kryptering. (DHCP er disablet på AP)
Sist jeg fort og galt slang på en ekstra liten extender for å trådløst få et nettverkspunkt for Verisure fikk jeg to nett, og følgelig ikke tilgang til Itunes "moder-ship" som er koblet til en Mac Mini og lyd osv fra begge nett.
Hva du har internt, er egentlig ikke så farlig. Det brukes noe som heter NAT (network adress translation) for å oversette mellom lokale og eksterne IP-adresser. Årsaken for at du i praksis har et eget subnett fra Internettet, er både på grunn av antall IP-adresser (det er ikke nok IP-adresser til at alt kan ha eksterne adresser), i tillegg vil dette fungere som en slags basal brannmur, ved at ikke alt er direkte tilgjengelig på Internett.
Men hvis du har flere subnett internt, vil du få problemer med den interne kommunikasjonen, som nevnt ovenfor. Dette kan skje hvis du har flere DHCP-servere, da kan du plutselig få en annen IP-Range, eller du kan få kollisjoner. Routere har ofte DHCP-servere innebygd, her kan du ofte sette opp range den skal gi ut adresser i. To DHCP-servere på samme nett vil mest sannsynlig lage krøll, med mindre du har stålkontroll og vet hva du gjør på (men da snakker vi mer komplekst oppsett med dedikerte områder, autoritær tjener og slikt). Eksempel på god bruk av flere DHCP: Kanskje du skal ha et eget gjestenett og du ikke vil at de skal kunne skrive ut stygge bilder på skriveren din, aksessere media du har delt mellom medietjener og andre enheter. Jeg har selv 2 gjestenett og 2 vanlige nett, så gir jeg gjestene tilgang bare til gjestenett. De har da tilgang til Internett, men ingen ting annet.
I routeren min er alt dette løst gjennom abstraksjonslag, så man trenger egnetlig ikke å kunne noe om det underliggende. Der er det vel også løst ikke bare gjennom subnett, men også gjennom flere fysiske nettverk.
Hvis du bare skal utvide det trådløse nettverket, eksisterer det trådløse broer, men du kan eventuelt også prøve repeatere / aksesspunkt. Mange routere kan du slå av DHCP, ev. gjøre de om til repeatere / aksesspunkt. Hvis du bruker den som aksesspunkt, vil du i praksis lage en "trådløs kabel". Kjøper du et aksesspunkt fremfor å bruke en router du gjør om til aksesspunkt, er det kanskje bare ett uttak. Men du kan koble en svitsj bak aksesspunktet. Hvis du vil ha høyest mulig ytelse, er det AC routerne som er raskest. Men jo raskere nettet er, jo høyere frekvens kjører det på. En høyere frekvens gir en dårligere penetrasjonsrate for signalene. Det kan gi problemer gjennom visse gulv/vegger, men i en moderne bolig med gips og slikt, går det som regel greit. Her er det jo også mulig å velge mellom routere som har eksterne eller interne antenner, de eksterne kan jo vinkles litt.
Hvis du kjøper ett AP uten innebygd svitsj, må du kanskje koble på svitsj (hvis du vil koble på flere enheter kablet). Dette vil fungere fint, du kan tenke på AP litt som en "trådløs kabel" som jeg nevnte ovenfor. Den vil fungere bare som en slags trådløs bro over til hovedrouteren din. Det vil virke fint med svitsj koblet på her, siden nettverket ditt bruker TCP/IP protokollsamlingene og pakkene sendes da ut med avsender og mottakeradresser. Svitsjer vil åpne en kobling mellom segmenter (porter, kan vi si, siden det er ett segment per port), når det er behov for en data overføring (ramme, kalles dette). Derfor får du koblet sammen de riktige portene på svitsjen (automatisk, slik fungerer det), hvis du må koble en svitsj på et AP med bare en port.
Men hvis du bruker en vanlig router i hvert rom, i vanlig modus, vil du kanskje få feil IP-range. Selv om du kanskje klarer å komme deg på Internett (gjennom NAT), vil du kanskje ikke kunne aksessere de interne enhetene dine, som TV, mediatjeneren din og annet.
Jeg prøvde å skrive dette litt enkelt, som en teoretisk innføring kan vi vel si. Jeg har bare berørt overflaten av emnet her. Jeg tenker kanskje det er en fordel at du skjønner litt mer enn det de på elkjøp kan, hvis du lurer på noe
Trådløs nettverk fungerer mer som en hub en svitsj, så kapasitet må deles på antall brukere.. (feks nettbrett, mobiler, pc, etc). SÅ hvis du har N-nettverk med teoretiske 450mbit og du har kanskje 10 aktive enheter, kan du forvente ca. 45mbit kapasitet, hvis signalstyrken er god og du ikke har mye pakketap. Ved å fordele enheter på nettverkene de støtter, får du fordelt hvor mye kapasitet de okkuperer..
Med wifi og flere aper med samme SSIDer det klienten og ikke ap som står for såkalt roaming eller handover. Derfor kommer det helt an på hvor godt chipsettet for wifi i enheten fungerer.
Det kan være en ide å justere ned sendestyrken på apet som enheten ikke slipper og teste om det hjelper. Kanalkrasj på samme ssid vil også medføre problemer.