6,277
12
0
Kan jeg ta ut et 125mm hull her?
197
Sandnes
0
Vi driver nå og legger opp tilluft fra varmegjennvinner på loftet til soverom, og i den forbindelse lurer jeg på om det er mulig å ta ut et 125mm hull i stendere over bærevegg. Det er 19,5mm stendere, og jeg ser det er to stendere som møttes over døren inn til det ene rommet. Det hadde vært en fordel å gått gjennom her med 125mm spirorør for å fått flyttet ventilen lengre inn i rommet. Er det noen kompetente folk her som vet om dette går greit, eller om jeg svekker konstruksjonen på noen som helst måte med dette?
og 19,5mm.. du mener cm? Hvis jeg tror jeg ser bildet rett vei er dette bjelkelaget i et etasjeskille?
Du tenker å bore i bjelkeskjøten over døra? Hva er det for laster på gulvet over i en sirkel på 70 cm over skjøten?
Ca lengde på spennet begge sider?
Dette er etasjeskille mellom 1 og 2 etasje ja, og det er selvsagt 19,5cm og ikke mm. Det er over dør til soverom, men en etasje over, og kjeller i etasjen under. Strekk er vel 4 meter i en retting, og gjerne det doble i andre. Etasje over har et kontor, stort sett gulv kan ikke se noe spesielt som skulle tunge på dette. Ser man nøye på bilde kan man se at det er to stendere som møttes, og jeg ønsker å sette et hull på 125mm der de to møtes, midt i senter. Håper jeg har svart noenlunde fornuftig nå, er ganske blank selv dessverre.
Skrev mer utfyllende om samme problemstilling her:
http://www.byggebolig.no/sluk-avlop-septiktank-renseanlegg/krysse-bjelkelagetasjeskille-med-75mm-avlop-hvilken-av-disse-matene-er-best/msg605862/#msg605862
Her snakke vi om å "forkorte" gulvbjelken med 6 cm og å redusere oppleggshøyden til 7 cm, men det øker raskt. Denne ene sperra blir ørlite svekket. Dette tror jeg ikke er noe problem.
(Forøvrig har TS satt Norgesrekord i sperrelenger: 4 og 8 m, tvilsomt)
Disse ligge oppå døra, som igjen virker veldig som en bærevegg. Siden disse ligger å hviler på bæreveggen, kan jeg ikke se at det utgjør noe problem å ta ut et hull midt i disse, men så har jeg vel egentlig heller ikke noe grunnlag til å uttale meg :)
Dette ser ut som to bjelker som møtes uten noen form for forsterking/lask.
Med forbehold om at det ikke er noe slikt på andre siden av bjelken heller så er da bjelkene å betrakte som fritt opplagrede.
Det betyr at det ikke er noe momentkrefter i skjøten, kun skjær krefter og kompresjon fra gulvet over.
Moment: Her er det ikke noe moment.
Kompresjon: Du sier at det ikke er noen konsentrert last i gulvet over som f.eks en vegg og at det er et kontorgulv. Da skal kompresjon ikke utgjøre noe problem.
Skjær: Det er kreftene som overføres fra bjelken og ned i bæreveggen under som en ren vertikal last. Dersom du skjærer vekk for mye av bjelken i underkant vil den resterende biten ikke klare å overføre disse kreftene uten å brekke.
Hva jeg ville gjordt:
Legg på kryssfiner (20 mm) på ene eller begge siden av bjelken som du limer og skrur fast.
Bor hullet litt høyt oppe på bjelken.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Stender er stolper i vegg, de står.
(Gulv)bjelker, eller (gulv)sperrer ligger og bærer gulv
Drager er en større bjelke som bærer flere gulvsperrer der det ikke er noen bærevegg under, men bæring trengs.
Sperrelengde er lengden av en gulvsperre fra et opplegg til det neste opplegget. Typisk fra yttervegg til bærevegg midt i huset.
Ved sperrelengder over ca 4 m øker dimmensjonene på sperrene dramatisk. En ser derfor sjelden sperrer over 3,8-4m
Her ligger bjelkenden inn på en bærevegg/drager over underliggende dør. Sperreenden må ligge tilstrekkelig innpå, det gjør den iom at den ligger inn på halve opplegget under. Sperreenden må være så stiv at den ikke kollapser av overliggende last. Her er liten overliggende last. Sperreenden må være så sterk at den ikke kollapser av det den skal bære. Derfor er lenden av sperra av interesse.
Dersom en reduserer sperrehøyden mot enden, så kan det gjøres i overkant eller underkant. Dersom utsparingen gjøres i underkant og mye, kan en risikere spjæring. Her er utsparingen på toppen, ingen spjæring.
Bjelkeenden kan brekke av, omtalt som skjærkrefter. Igjen et spørsmål om bjelkelengde og last. Her er bjelkeenden ca 7 cm høy og høyden tiltar raskt. Min magefølelse! Mener at dette er tilstrekkelig.
I tillegg opptrer krefter som forsøker å forskyve bjelkens åvre del relativt til nedre del. (En bodstammel bøyer seg, mens en bjelke er stiv). Steget tar opp disse kreftene. Her snakker vi om en forkorting av steget med 6 cm. Magefølelsen! min mener at det har liten betydning om denne biten mangler.
Ta en sammenligning: På en takstol med gulvsperrer for loft, så er det skåret bort en hel trekant på enden av gulvsperra. Sperra ligger på yttervegg med bbare en trekant.
Sammenligningen med takstolen halter litt. Resonnementet ditt gjelder bare for et tak helt uten utstikk.
Byggdetaljbladet (522.351) jeg viste til i den andre tråden som jeg linket til, er ganske klart på at det IKKE (uten spesiell beregning) må tas ut mer enn en åttendedel av bjelkens høyde i overkant, inntil 1/4 av spennvidden fra enden. På undersiden, ved opplegget, kan det tas ut inntil 1/4 av høyden, det vil si at 198 mm bjelke kan tas ned 5 cm, slik at undersiden av bjelken kommer jevnt med undersiden (i stedet for oversiden) av bæreveggens toppsvill.
Det er greit nok å tenke at rett over bærevegg er det ingen belastning på bjelken, men det man da glemmer er at det er der hele belastningen fra halve bjelkelengden skal føres ned i bæreveggen. Jeg ville heller fulgt anvisningene i byggdetaljbladet (som, enkelt sagt, sier at liggende hull på 98x198 mm med hjørneradius på minst 25mm er OK midt på 198 mm bjelke forutsatt at det er mer enn 80 cm fra innside vegg til kant av hullet) enn å stole på magefølelsen her. Det står også at hull med diameter lik halve bjelkehøyden (Ø100) ikke (uten nærmere beregning) kan plasseres nærmere bærevegg enn to ganger høyden (dvs 40 cm fra innside vegg til senter av hullet)
Alternativt, som det også står skrevet: "Eventuelle større uttak eller plassering utover det som er vist på figurene, må beregnes spesielt."
Har 70 cm utstikk jeg, overgurten ut.
Du har vist til byggedetaljblad og det er bra. Jeg er amatør jfr signatur. Jeg påpeker her at dette er ut fra mitt beste amatørskjønn og kun gjetning.
Det er en enkelt sperre av mange som blir ørlite svekket. Dersom sperrelengden er moderat, vil deler av bjelkehøyden være unødvendig og kan uten videre sees bort fra, men her feiler TS i å svare. Vi vet heller ikke hvilke laster byggebladet forutsetter ned på bjelkeenden fra overliggende konstruksjoner. Her er overliggende last liten. Jeg tror dette fungerer helt uten problemer, men vet idet kke.