Flere tråder om temaet her. Gitt at strømmen blir borte i 14 dager midtvinters, hvordan hindre skade på hus og folk?

Ser den. Er jo det samboern er mest redd for også:)

Kan man ettermontere en stålpipe eller må det klargøres før man setter på taket og gjennom etasjene det gjelder?

En bør vite hvor pipa er tenkt. Vanligvis bør en lage en utkassing i etasjeskillet slik at en har anlegg for takplater etc.

Sjekk monteringsanvisningen for en aktuell pipe. Problemet kan være lufttettingen.

Her vet vi hheller ikke om dere tenker på flat himling mot kaldloft, eller gjennom høy himling i yttertak.

Vet nøyaktig hvor pipa skulle ha stått. Den er også tegnet inn på tegningene.
Syns det beste hadde vært og eventuellt montert en stålpipe i en toppmontertpeis i etterkant hvis vi følte behovet for det.

Pipa skal igjennom to etasjer og ett lite rå loft før den kommer til taket. Kanskje det beste hadde vært og montert pipehatten og bygd huset om det skulle vært pipe der som på tegningene.. Regner med det ikke vil være noen problem og lage hull i etasjene oppover så lenge det er tatt høyde for det?

Det er vel det jeg litt klønete prøver å si.  enkelte ting er en bagatell mens en bygger, men litt plunder etterpå.

Takk for info!! 8)

Tar gjerne imot andre innspill også!

Det er krav til sekundær varmekilde. Jeg så ikke noe særlig behov for det selv, men fant heller ikke ut hvordan vi skulle slippe unna kravet. Så da ble det pipe og peisovn.

Kravet er vel avhengig av årlig estimert strømforbruk. Vi bygger passiv hus og har følgelig mindre strømforbruk og dermed ikke krav til peis. Vet ikke hvor grensa ligger.

Det fine med å bo i Norge er at du slipper å tenke selv, for denne avgjørelsen har byråkratiet allerede tatt for deg.

Visste ikke at det var krav om sekundær varmekilde.

grensen går visst på under 15kW/T

Mange som har pipe men ikke peis. Er vel kun pipa som er ett krav da. Samme blir det vel med en stålpipe som kan ettermonteres? Er over budsjett og kommer ikke til og ha peis uansett så prøver og sapre inn der jeg kan.


Energiforsyning (§14-7)
Forskriftene stiller krav til at en vesentlig del av netto varmebehov skal kunne dekkes av annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet og/ eller fossile brensler. Dette gjelder minimum 60 % av netto varmebehov i bygninger over 500 m2, og minimum 40 % i bygninger under 500 m2.

Varmekilder kan være bioenergi, solvarme, fjernvarme o.l. Fellestrekket er at systemene krever vannbåren varmefordeling, eller direkte strålingsvarme fra en sentral varmekilde (ovn, peis el.) Vannbåren varme er uansett en fordel med hensyn til fleksibilitet i valg av energiforsyning i bygningens levetid.

Kravet om ’direktevirkende elektrisitet’ synes å bety at varme fra varmepumpe, der elektrisiteten benyttes for å hente varme fra varmepumpens lagringsmedium, også vil godkjennes som del av de 40 % / 60 %. Dette vil sannsynligvis utdypes i veileder til forskriftsteksten, som ventes å foreligge ila. juli 2010.

Unntaket til dette kravet er boligbygninger med et netto varmebehov under 15000 kWh/år, eller der det kan dokumenteres at varmeløsningene vil medføre merkostnader over boligbygningens livsløp, sammenlignet med bruk av elektrisitet og/ eller fossile brensler. Merk formuleringen ”bygning med et netto varmebehov under 15000 kWh/år”; det vil si at kravet gjelder hele bygningens varmebehov, ikke varmebehovet til en enkel leilighet i et leilighetsbygg.