143,621
307
1
Drainback vakumrørsystem?
2,326
Trondheim
0
Nå har jeg driftet solvarme (Et enkelt selvbyggersystem) i ett år. Det i kombinasjon med litt kretive koblinger mot L/L varmepumpe har redusert el-forbruket til varmvann med 2000 kWh det siste året.
Det er litt med dette med sol, har man fått litt av smaken vil man ha mer.
Huset har flatt tak, og på det har jeg lust til å sette opp vakumrør. Har plass til minst 100 rør sørvendt, uten hindring for sol 360 grader rundt.
Nå når jeg har klabbet på meg akkumulator (400 liter), viftekonvektor, solstyring, pumper så er det "bare" å få koblet vakumrørene inn på solvarmekretsen i en drainbackløsning.
Eller?
100 rør skulle vel gi noe mellom 6-7000 kWh/år, og et bidrag langt ut på høst og tidlig vår som vil monne?
Det er litt med dette med sol, har man fått litt av smaken vil man ha mer.
Huset har flatt tak, og på det har jeg lust til å sette opp vakumrør. Har plass til minst 100 rør sørvendt, uten hindring for sol 360 grader rundt.
Nå når jeg har klabbet på meg akkumulator (400 liter), viftekonvektor, solstyring, pumper så er det "bare" å få koblet vakumrørene inn på solvarmekretsen i en drainbackløsning.
Eller?
100 rør skulle vel gi noe mellom 6-7000 kWh/år, og et bidrag langt ut på høst og tidlig vår som vil monne?
Signatur
Sammenfattet det hele i et regnearket, og ut fra vårt forbruksmønster og geografiske plassering ser det ut til at det fornuftige er en installasjon på rundt 60 rør.
Ut over det er besparelse per 20 rør på under 500kWt/år.
I og med varmepumpe installert så kan de 500kWt dekkes inn med den, og da er det i realitet 250kWt de 20 rørene sparer.
En tenkt installasjon på 60 rør vil gi 4690 kWt, der 4130 kWt er oppvarming av vann. De 530 over er til oppvarming som til nå dekkes av varmepumpen. Dvs 265kWt inn på varmepumpen vil lage like mye varme.
Energi til avskrivning av 60 rør blir da 4395 kWt.
Strømkostnaden er for min del rundt 80 øre i "solvarmeperioden". Årlig besparelse da blir omlag 3500,-.
60 vakumrør koster (som referanse: http://www.solkraft.no/Solfangere2.htm ) med fester kanskje 25.000,-. I tillegg må jeg ha noen rør, så kanskje installasjonen blir på underkant av 30.000,- om jeg bruker det øvrige fra "Felleskjøpfanger" for styring og distribusjon av varmen.
PayBack blir da 8,5 år svært grovt beregnet.
En annen sak, har flatt tak med Derbigum belegg. Hva vil være fornuftigste måte å få plassert "100" vakumrør på et slikt tak. Vil ikke lage noe hull i dekket, så en eller annen form for ramme plassert på noe skånsomt som ligger på taket.
Det kunne være en idè ja. Limt en hard markplate til taket, deretter en trykkimpregnert kloss på den igjensom det kan skrues i. Skulle bli skånsomt det?
Ut av min "analyse" skulle eksempelvis en slik "pakke" http://www.solvarming.no/Tilbud/page6/page6.html redusere forbruket med omlag 4600 kWt. En utvidelse med 30-rørspakke så anlegget blir 90 rør vil jeg kun får nyttiggjort 750 kWt ekstra fra om alle beregninger stemmer. Fra et lønnsomhetsperspektiv dårlig inntjening å gå fra 60 til 90 rør (I mitt hus vell å merke), samt vil kanskje gi svært mye overoppheting (om jeg ikke får avsetning av varmvannet til noen naboer ???).
Noe vakuumrørprosjekt i stor stil blir det ikke i år uansett, men greit å tenke gjennom en slik installasjon. "Felleskjøpfanger" som jeg laget var jo mer eller mindre en tilfeldig sak påkommet mens det var sol en fattig dag forrige sommer, og senere vært gjennom noen mutasjoner/evolusjon.
Ser at allerede tidlig på året få man en betydlig bidra, faktisk kommer det (om vakumrørene og geografien rundt tillater å ta det til seg) in energi allrede i januar, og et betydlig bidrag kommer til i mars og utover.
Ja. Jeg får ned et eller to (i høyden) av disse http://finncdn.no/mmo/2011/1/20/9/263/977/79_-1886403972.jpg. Alt etter om jeg beholder fatene jeg har blir det 600-1000-1200 eller 1600 liter.
Tror ikke det løner seg å overdrive varmelager heller. Teoretisk fant jeg at for å lagre all overproduksjon må jeg har en tank på 54 m3, det blir da som å fulle kjeller med 1 meter vann, som varmes til kokepunktet.
Rett størrelse på akkumulatortanken avhenger jo av mange faktorer, og vil vel variere fra prosjekt til prosjekt. Hos meg har jeg det dilemma at jeg ikke får inn i kjelleren noen tank av særlig størrelse, så jeg skal til med å bygge meg akkumulatortank. jeg satser på en sak som vil romme rundt 4,5 kbm.
Skal du importere vakumrør selv ? Jeg er intr. i å være med på en slik bestilling i så fall. Kjører meg fort en svipptur til trøndelag for å hente min andel av rørene i så fall :)
Regner med du tenker på de rørene som er 1800 mm lange og 58 mm diameter.
Det er flere veier å gå for å skaffe vakumrør. Flere leverandører i Norge, og om man tar seg bryet kan man være sin egen importør også med de muligheter og begrensninger det eventuelt skulle bringe med seg. Bl.a får man ikke sett varen før "lasset" er tippet i gården.
Er man flere, så har vi uttrykket jo flere kokker jo mere søl.
Skal man være flere så må en være sjef og ta alle avgjørelser ut fra svært enkle betingelser som f.eks: Ramme på 20rør, heatpipe, vakumrør og 1800/58.
For min del er ikke det å få tak i vakumrør den store oppgaven, det er mer på teknisk installajonsnivå med hvordan få de festet på flatt tak, hvor på taket skal de stå så de "sjenerer" minst mulig, hvor skal jeg trekke rørene, og det her med akk-tank, og til sist, hvordan kvitte meg med overskuddet av varme. Alt på en rimelig men også trygg og sikker måte.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Det finnes, ike "lagret" den men kan grave den fram.
Den dekker tror jeg i bunn det som denne figuren viser, nemlig at effektiviteten faller med differansen mellom akktanks temperatur (returtemp) og omgivelsestemperaturen.
Sånn i utgangspunktet, for hver grad diff mellom akktank (Vannet) og utetemp faller virkningsgraden med 0,5% har jeg lest en eller annen plass.
Overproduksjon blir et problem. Det blir i gjennomsnitt 39 kWt til overs i juni, men så er det de gode dager samtidig med av vi ikke er hjemme som kan gi rundt 100kWt som må bort.
Mest fornuftige dimensjonering ser ut å være rundt 60 rør, er overproduksjon 60% av hva 100 rør gir, men samtidig mye av varmvannsproduksjonen fortsatt inntakt.
Tror det må til en varmeveksler på solsløyfen med kaldvann på ene siden som jeg setter en elektrisk styrt ventil på, og som styres av en enkel termostat. Over eksempelvis 90 på turvannet åpner ventil og kaldvann kjøler ned og det oppvarmede kaldvannet går i sluket.
Tar rørene skade av høy temperatur dersom man stopper sirkulasjonen mot tank?
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Vil det være fordeler/ulemper med å bruke glykol i solfangerkretsen, bortsatt fra den åpenbare beskyttelsen mot frostspreng vinterstid? (Da sett bort fra drainback som en løsning på dette problemet.)
Kan evt solfangerkretsen kjøres i lukket sløyfe, trykksatt, med varmeveksler mot akkumulatortank/varmespiral? Tilsvarende kjølesystemet i en bil, som jo ikke koker før et godt stykke over 100'C?!
http://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=partiell%20f%C3%B6r%C3%A5ngning%20solf%C3%A5ngare&source=web&cd=3&cad=rja&ved=0CEQQFjAC&url=http%3A%2F%2Fwww.trebema.se%2Finstanvisning_solpaneler_0707__ny_.pdf&ei=Pg9FUInxBsfRtAar9IH4Bg&usg=AFQjCNGxxRIMvva070-T-sTGMfo_8evhUw
Fant tilstrekkelig informasjon her: http://www.byggebolig.no/solenergi-solfangere/solfanger-og-akkumulatortank-hva-med-overoppheting/msg155002/#msg155002
Henta ho herifrå: http://du.diva-portal.org/
Partiell förångning i solfångarsystem överhettningsskydd för värmebäraren (främst glykol).pdf
Takker! Stor nok akkumulator korrekt trykksatt, og kokingen er ikke noe problem.
Stort nok ekspansjonskar du mener?
Ooops, ja ekspansjonskar!
Jeg har muligheten til å få laget 500 liter varmelager. Hvilken konfigurasjon vil være best egnet for mine varmekilder?
Med egen hjernekraft har jeg kommet så langt som i vedlagt bilde.
500L liter vannbeholder, inntak kv i bunn og uttak vv i topp. Over coilene 1.5kW element for å booste til en eller annen satt temperatur som føler nær topp leser.
Nedre coil tenkte jeg å koble til solvarmen, og øvre til min L/L modet varmepumpe. Den kretsen går gjennom viftekonvektor i kjeller samme med å bli varmet av L/L om den går. Står L/L er det ren solvarme i den kretsen.
"Felleskjøpfanger" kan jeg la leve som i dag, og la kaldvannet inn til denne 500L tanken være forvarmet av felleskjøpfanger.
Noen med ideer om en bedre design. Jeg kan få montert flere coiler, lengre, kortere, what ever.
Ved tilkoblingene kan du da ha mulighet til å styre hva hver coil skal kjøre. F.eks om sommeren vil du ha to øverste coiler tilkoblet rørfanger og de to nedre på felleskjøpfanger, om vinteren vil du kanskje ha varmepumpe på de tre øvre, og rørfanger på den nedre.
Hvor kommer muligheten til å få egendesignet tank fra?
Enklere tilkobling, ingen automatikk om øvre spiral, nedre, midtre ....
Og om alternativ er mange spiraler er sjiktrør i mange tilfeller rimlegere i innkjøp.
Mulig det ikkje har tatt av dette, ser ikkje at slike rør lenger ligger ute hos Stockbro.
Bettum nevnte vel at de hadde hatt litt problemer i starten, så det er mulig dei ikkje fungerer så godt som først tenkt.
Noen ferdigtenkte og noen halvtenkte tanker om tank;
Varmtvannsproduksjonen bør foregå i kobberspiraler slik at man ikke lagrer halvvarmt forbruksvann. Dette har med legionella etc å gjøre. Tror disse varmekilden tilsier at varmtvannet kan gå i en sammenhengende lang spiral.
Med sol og vp som varmekilder, ikke høytemperert som fra vedovn annet enn når sol leverer i overflod, la vp jobbe på det store volumet (ikke i coil) medmindre den krever glykol. I ditt oppsett blir vel dette til at varme fra overhetet gass kommer inn forholdsvis høyt oppe i den nye tanken mens underkjølingen får levere til den gamle sammen med felleskjøp fangeren. Den gamle tanken mottar da varme fra underkjøling og felleskjøpfanger og leverer til kjellerkonvektor og forvarming av varmt og temperaturkontrollert kaldtvann.
Dette oppsettet fordrer vel at du kan ta ut forholdsvis mye varme fra gamletanken slik at den ikke blir så varm at den varmer den nye tanken mye og ødelegger for solvarmen der (Temperaturoverføring via tappevann gjør at bunn ny tank vil få varme fra gammel tank).
Hvor langt nede i tanken du lar varmen fra den overhetede gassen jobbe blir vel da bestemmende for hvor mye innedelen av varmepumpen leverer og dermed gangtid på denne. Når solen begynner å virke tappes det mindre varme fra overheted gass slik at l/l innedel bli mer effektiv og stanser. På kalde solrike dager hvor vp går og tanktemp kan bli høy bør det være en sikring som hindrer at den overopphetede gassen ikke blir varmet ytterligere av soltanken og øker trykket på kjølemediet for mye..
Dersom du først skal få laget en tank er det vel hensiktsmesig å tenke at l/l-l/v pumpen ikke varer evig og senere kan byttes ut med en l/v?
Isåfall utgår vel den gamle akkumulatoren, kjellerkonvektor betjenes fra den nye tanken og felleskjøpfangeren burde få en egen spiral i bunnen av den nye tanken.
Hastige ideer og tanker dette her som som alltid bør vurderes kritisk.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Tillater meg å tippe at det er pga at trådstarter jobber på en arbeidsplass hvor de har en av norges største/beste maskinparker med mange dyktige medarbeidere med stor kompetanse på ikke bare det de jobber med, men mye annet også.
til TS: Bortsett fra prisen, er det noe ved Dalatanken feks. 750-3 som gjør at du ikke vil bruke den tanken?
Det var eg ikkje klar over.
Men dei (Stocksbro) er da i drift i dag?
Eller tenker du på ein norsk importør som gjekk konkurs.
Det er fleire importører.
http://www.121.nu/onetoone/foretag/stocksbro-energi-ab/grunddata
Men morselskapet Stocksbroverken AB, registrert i 1988, lever videre:
http://www.121.nu/onetoone/koncernstruktur/Stocksbroverken-Aktiebolag
???Hm, sitter med en følelse av at du vet mer om meg, enn jeg om deg.
Men til saken, nesten rett, og ikke så direkte koblet. I Trondheim lages mye i rustfritt for kjøling.
Takker Reodor, du har jammen tenkt til. Jeg må frem med "kalkulator" og regne effekter her for å "tune"
Men der er Stocksbro Energi AB som driver nettsidene stockbro.se, så de må da forsatt være i drift?
Vet ikke om du så spørsmålet lenger oppe, så jeg spør igjen...
til TS: Bortsett fra prisen, er det noe ved Dalatanken feks. 750-3 som gjør at du ikke vil bruke den tanken?
750-3 tanken kommer ikke ned i kjeller, for bred. 500-3 derimot.
Usikker på om VP skal inn på toppen eller bunnen. På uttaket for VV55 kan jeg sette en momentanvarmer for å sikre temperaturen opp til 55 om det skulle bli for lavt fra varmelager.
Forøvrig, i dag var det rimelig mildt (20 grader) og felleskjøpfanger nådde 40 grader.
dT på temperatur (Overflatetemperatur på PEX ut og inn til varmelager var opp i 0.4 grader, tilsier over 300W ut fra flow (6l/min).
I dag pent vær, og snart oktober, så tok en "befaring" på taket for å observere solens gang.
Det blir desverre en del skygge fra de her furuen i sør. Ser en "strek" på taket fra en trestammes skygge.
Har slått fra meg å få bygget egen vanntank i Trondheim. Den må jeg isolere selv. Å importere ferdig "Proff" tank Kina blir så og si samme pris og mindre heft og plunder. Til og med, kina-mann bygger tanken slik jeg vil ha den! Det er nesten for enkelt til å være sant.
(Fikk og en påminnelse om at taket må smøres, så til våren på med http://www.scanox.no/scanox/20040097.nsf/0/3406f61aea4fbe80c1256ebd0057a797/$FILE/TDA%20-%20Taksitt%20-%20Scanox%20-%20Norwegian%20(NO)%20-%20Norway.pdf
Å få festet vakumrørfangere på taket får bli å skru de fast til beslaget i "forkant" av taket, og inne på taket feste de på trykkimpregnerte klosser som er limt ned på taket. (Taket faller 4o nord).
Fem vakumrørrammer à 20 rør strekker seg over ca 10 meter + klaringen mellom hver, og med tak på 12.6 meter blir det 100% utnyttelse av takets lengde, så og si.
Lar det seg gjøre å få en tank som kan ta kjølemediet i spiral fra topp til bunn i tank?
Tanken er da en kontinuerlig nedkjøling av kjølemediet slik at overhetet gass leverer til høy temp på topp, kondensering lenger ned og underkjøling mot bunn.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Det og går, men uaktuelt for meg å "åpne" varmepumpen.
Ut av egne beregninger er jeg kommet til at jeg kan nyttiggjøre meg av 5400kWt fra et vakumrørsystem på 100 rør.
http://www.byggebolig.no/solenergi-solfangere/drainback-vakumrorsystem/msg434836/#msg434836
Utfordringen er at 100 rør, en pumpegruppe og duppeditter forøvrig (Ikke tank) koster raskt 50-60.000 bare i utstyr. Strømprisen i store deler av perioden er "lav", slik at det kanskje er 4000,- i besparelse i beste fall. 12-15 år til null, forutsatt finvær i Trondheim!
La jeg frem en slik investeringskalkyle i mitt daglige virke ville jeg blitt bedømt som utilregnelig, og sendt på dør om jeg selv ikke fant den
Etter litt research er jeg kommet til at egen import fra Kina er eneste farbare veg skal jeg få realisert dette med nogen lunde fornuftig pay-back.
Jeg er rimelig sikker på at et hjemmebygg vil koste meg mer enn import, og ikke minst på arbeidsomfang.
Men først inne på selvbygg, hvordan tenker du den skal vøre bygget?
Jo, sett de Youtubevideoer om solvarme fra "Felleskjøpfangertiden".
Konklusjonen er at "100-rør" er for stort til min hobbytidssaldo. Videre vil materialkostnadene for å bygge overgå importprisen. I tillegg, regner jeg grovt med 1 time jobb per "rør", vil det ta meg 100 timer å bygge. Det er flere ukesverk, og for de relativt få 1000-lappene det koster å kjøpe det her fra Kina så står jeg over. Det siste er, det blir stort og synlig så det gjør ikke noe at det ser "kjøpt ut".
Som nevnt, Kina.
Har også lekt med plan om å bruke to tanker. 1000L som energilager tror jeg kaster av seg en hel del gjennom at været (Har ikke annet enn "følelsen" å spille på) varierer så mye. Sol en dag følger gjerne på med dårlig vær neste dag. Med 100 rør og 1000L produseres og lagres energi for to-tre dager (vår/høst) på en dag.
Kunne være koblet slik:
KV burde vel hentes fra bunnen av tank for å få utnyttet maksimalt av varmen.
For dager med mye sol burde det være mulig å inkludere spiralen for VP i solkretsen.
Forstod jeg deg så kunne det da bli slik:
Tapper KV fra "bunnpluggen" på 500L, går så til felleskjøpfanger så det varmes før det går til midt på tanken.
Det med overlapp, mener du da at de lå inne mellom hverandre ("Dobbeltgjenget?")
Så noen ventiler slik at i "vintermodus" går sol ut/inn slik som på tegningen, mens i "sommermodus" (=VP avslått) har du "sol inn" der tegningen viser "VP inn", og en direktekobling fra der tegningen viser "VP ut" til "sol inn".
Så spørs det hvor det er lurest å blande inn FKfanger i dette oppsettet... Det avhenger jo av hvilke temperaturer den klarer å gi i forhold til rørfanger.
Noen med erfaring av en slik: http://vvfs.dk/product_info.php?cPath=24&products_id=19
To slike er 100 rør, og skulle vær perfekt på mitt flate tak.
Står det er 80 liter i hver, så med rør og det hele behov av 200 liter drainback tank.
Krever også 80-100 liter glykol.
med et absorbator areal på 3,2m2 har du i bestefall 2,5kW tilgjengelig når solen skinne på de, med DT5grader tar det da 11min før du i det hele tatt får noe varme inn på tanken.. DT10 og den bruker 22min.
Over tid tror jeg det kan bli mange timer tapt varme pga lang oppvarmingstid, samt dårlig utbytte på alle dager med noe skyer.
Takk, back to heatpipe. Den så kompakt og egnet ut for et flatt tak. Men som du er inne på så taper en mye med å varme 80 liter.
Røret er bare 6mm med en tynn aluminiumsfinne på og en 20x80mm veksler i toppen, så er det ca 20mm rør disse er koblet til som vannet sirkulerer gjennom.
Så i praksis noe tilsvarende 2,5L vann pr solfanger.
Planlegger å legge rørene til/fra fangere gjennom taklyren. Den går ned til 1 etg til en bod. Derfra er det "bare" et hull gjennom 10cm vegg inn til kjelleren der varmelager står.
Med den i hånd, og tidligere beregnet profil for solvarme i privat hjem kan jeg få opp en rimelig god forventning på hva 100-rør kan gi av besparelse.
Det er lavere strømpris som vi vet på sommeren, og da minst behov også.
Fordelingen blir da slik for hvert 20-ende rørramme:
De første to x 20 rør har samme inntjening, selv om de teoretisk ikke gir like stort bidrag i redusjon. Men høyere strømpris på andelen som dekkes inn av rørene 21-40 gir samme "inntekt". Neste ramme gir kr.626,- og de siste 40 rør kan jeg kanskje spare meg å kjøpe da de gir en årlig merbesparelse på usle 367,- kroner.
Samlet 100-rør gir 4003,- teoretiske kroner.
Har rett og slett problem med å regne hjem det her, men nå er det en gang slik at noen ganger må man vell unne seg noe også.
Hva med å se på det som en forsikring mot høye strømpriser?
Husholdninger får vel ikke 20 års fastprisavtaler selvom dette kanskje er vel så relevant som beregningsgrunnlag som historiske priser?
Dessuten må det være lov å hevde at det kulere med solfanger på hustaket enn spoiler på biltaket. Hvor mange km må man kjøre for å spare inn takspoileren på bilen?
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Foreslår at du fører opp "sol" på lista over ting du skal unne deg.
Tenker litt høyt igjen.
Det som stopper utnyttelsen av solvarme om vinteren er at dT blir stor. Du trenger en høy dT for å få en temperatur i tanken som lar seg utnytte til noe. Du ønsker altså en fanger som er bedre i stand til å lage høy dT. Det kan oppnås ved å øke mengden solenergi som treffer hvert rør. Hvis du øker avstanden mellom rørene og setter parapolske speil på baksiden med røret i fokuspunktet, og får disse speilene til å dreie med solgangen, har du kanskje en løsning som blir mer vintervennlig enn mange rør?
Ja.
Eller at man har en "vinter innstilling" som går mot en viftekonevektor slik at man kan utnytte temperaturer ned til 25 grader.
BM
Sett en viftekonvektor inn i kjeden. Fra vacumrør til en viftekonvektor, og derfra videre til akkumulatortank. Vifte på konvektor styres av romtemperatur. Etter viftekonvektor settes en shunt som sender vann varmere enn x grader videre til akkumulator, men er det under x grader returneres det tilbake til vakumrør. Og sirkulasjon stopper når temp på vann fra fanger blir for lav. Da vil viftekonvektor kunne gi tilskuddsvarme mye lenger ned i temp. registeret enn det er intr. å sende til akkumulator. Samtidig vil ikke konvektor hente ut noe dersom romtemp er god nok, men alt sendes til akk.
Solen ligger nå i en vinkel i linje med trekronene, lengre ut i november går de kanskje under men da er det fint få timer igjen av dagen som kan gi noe varme.
Solen kl 12:00:
På taket ser det da slik ut.
Må trolig redusere det her til "60-rør", for de siste 40 rørenes potensiale er tidlig vår og sen høst, da mitt problem er de her furuene som sperrer for direkte sollys som kunne gitt noe.
Overskriften indikerer at du ønsker et drain-back eller selvdrenerende anlegg med bruk av vakuumrør - det går ikke. Vakuumrør har en innebygget vannlås slik at vannet ikke kan evakueres.
For å benytte en drenerbar løsning må du benytte flate solfangere.
Det er også vist noen diagrammer i forhold til effektivitet mellom flate solfangere og vakuumrør solfangere. Disse er ikke riktige.
Et viktig element i solfangeren er drivmiddelet - den væsken som transporterer varmen. Vann har 30-40% høyere varmekapasitet enn glykol og gir derfor en langt bedre total effektivitet enn et anlegg med glykol.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Kor er den vannlåsen? Kan du vise på bilder eller tegning?
Er kan hende det at manifolden ikke blir tom selv om det er "drainback", som f.eks med en slik manifold:
Enig.
Å?? Har visst litt lang lunte jeg.
Så det går ikke å sette opp farta til sirkulasjonspumpa?
Hvor kan man finne en riktig sammenligning mellom de to typene fangere?
http://www.sp.se/sv/units/energy/Documents/ETk/Forteckning_P-markta_och_ovriga_solfangare.pdf
Og senariet er laget slik at produkter som fanger masse energi om sommeren, når man ikke får utnyttet den kan krabbe langt opp på resultatlista og dytte de som faktisk funker om vinteren langt nedover. Slike tester burde vært vektet etter energiutnyttelsesmulighet.
Vakuumrørene har manifolden på toppen, nå som bidrar til at rørene ikke blir drenert. Rør som står med vann i vil fryse og sprekke, det tror jeg de fleste rørleggere har lang nok erfaring med. Det er ikke god design å la vann stå i rør som kan fryse.
Et annet moment med vakuumrør og drenering er av du må bruke vann ved drenering og det tåler ikke kobberet ved så høye temperaturer. Kobberet får avleiringer og korrosjon.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Det er vanskelig å finne gode sammenligninger mellom flate solfangere og vakuumrør solfangere. Fraunhofer ICE er kanskje de som har best og mest bakgrunnsdata rundt dette. Generelt er ikke vakuumrør-solfangere bedre enn flate solfangere med mindre temperaturdifferansen mellom solfanger og omgivelsene er større enn 100 K. Er differansen mindre en flate solfangere bedre. Ved tappevann og romoppvarming er det lave temperatur-differanser der flate solfangere er best egnet. Det er viktig å ha i bakhodet at lavere temperaturer gir bedre effektivitet i systemsammenheng. Høyere temperaturer gir større varmetap.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Glykol er mindre viskos enn vann - trenger altså mer pumpekraft enn vann for å pumpes rundt i utgangspunktet.
Vann har en varmekapasitet 30-40% høyere enn glykol og derfor må glykolen pumpes tilsvarende fortere for å kompensere for lavere varmekapasitet.
Ulempene ved glykol er mange:
[list type=decimal]
[/list]
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Her er eit bilete av ein manifoil for vakumrør.
Her er ingen plass vatnet vil stå i vannlås, og vannlås kan det heller ikkje være om ein skal få til partiell fordaming, da skal det være fall tilbake til tank.
Poenget med korrosjon ser eg, men som sagt, om vakumrøra (og manifoilen) tåler det, bør det fungere med drain-back.
Alt dette er greit, men å påberope seg "langt bedre total effektivitet" er det vel å skyte langt over mål.
Kva snakkar vi om? Eit par prosent?
Væsken går ned i kobberrøret inne i vakuumrøret og opp igjen - det er vannløs. Ikke bare er det en vannløs, det er en veldig høy og trang vannlås.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Effektiviteten i et anlegg avhenger av hvordan anlegget er satt opp. Det vil altså variere fra anlegg til anlegg.
Bruker man glykol og skal kompensere for lavere varmekapasitet ved å skru opp farten på væsken, så hjelper dette isolert sett. Da taper man ikke mer enn 5-10% basert på erfaringer fra internasjonale miljøer. Regnestykket stopper derimot ikke der. Det må tas hensyn til varmeveksling ved f.eks. oppvarming av tappevann, gulvvarme osv. Det forringer effektiviteten med bruk av glykol ytterligere i forhold til ved bruk av vann.
I tillegg til dette kommer alle ulempene ved bruk av glykol og det faktum at all glykolen må skiftes med jevne mellomrom.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Har du referanse til erfaringene fra internasjonale miljøer?
Det du sier er at til oppvarming av tappevann (70 grader) er platesolfangere bedre enn rørfangere helt ned til utetemperatur på -30. (Delta T på 100K)
Jeg har enda tilgode å høre om en solfanger som kan bidra noe som helst ved dT > 70K. Har du noe dokumentasjon på at fangerene dine klarer å bidra noe som helst ved dT på 100K?
Vi har gjort endel temperaturmilinger i solfangere siden januar 2010. Ved den første målingen i januar 2010 var det -20 C ute og 105 C inne i solfangeren. Det er en delta T på 125 K. Da var solfangeren tom vel å merke - ingen gjennomstrømning av vann. Ved sirkalsjon av vann vil temperaturen synke.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Og du er forhandler?
Dette er ein heatpipe solfanger, vatnet går ikkje ned i solfangaren, det strøymer kun i manifoilen øverst.
Et veldig godt alternativ er en drenerbar løsning. Da vil det bare være vann i solfangeren når det er energi å hente ut. Du unngår mao. problemer med stagnasjon og overoppheting av glykolen som så må skiftes.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Beklager, så ikke at det var en heatpipe. Da kan du teknisk sett sirkulere vann gjennom manifolden, men du har fremdeles ikke løst problemet med avleiring og korrosjon.
Vi er forøvrig ikke forhandlere, men produsent av solfangere.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Hvorfor ikke bare programmere i tillegg slik at dersom temp i veksler på solfanger er +2 grader C, eller mindre, så skal også sirkulasjon starte. For å holde veksleren frostfri. Da mottar fangeren energi, men trengs vel ikke store sirkulasjonen for å holde veksleren frostfri (+2 grader) akkumulatortank vil uansett være temperert. Kan ikke være snakk om mange watt som må tilbakeføres til solfangeren i løpet av ett år. Det vil vel uansett veies opp for med den mye bedre varmeoverføringen man har med vann istedet for glykol.
For slike driftskritiske systemer bruker man en UPS.
Kan forresten ikke huske sist strømmen var borte her hos meg... Må være over 20 år siden...
Et seldrenerende solfanger-anlegg er løsningen her. Da vil anlegget dreneres slik at det ikke er noen fare for frost eller koking. Det er jo ingen grunn til å ha væske i systemet når det ikke er i drift.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Da må da være enklere med ein ventil som åpner med straumbrudd og drenerer solfangeranlegget? Det er kun vatn i det.
Ikkje noko anna enn dataservere og elektronisk kommunikasjon egner seg for bruk med UPS. Alt anna bør være failsafe og tåle å stå uten straum.
Derfor er partiell fordamping langt betre enn dumping av vv. fra akk. tank.
Men ellers ein interesant tanke om å kjøra reint vatn i ein vakumrøranlegg, ein får jo ikkje korrosjon om dette er lukka. Om straumen går eit par ganger i året og ein misser 5-10 liter trur ikkje eg vil gje store korrosjonsproblem.
HCF: Jeg har drainbackløsning i dag, elegant enkelt. Tenkte derfor samme for vakuumrør på taket av boligen, men for meg stopper det på det her: http://www.byggebolig.no/solenergi-solfangere/drainback-vakumrorsystem/msg434754/#msg434754
Hvor stor høydeforskjell mener du er praktisk å drifte på i en drainbackløsning uten at det koker på lav temp?
Du får jo trykk i øverst i systemet når pumpa går, og pumpa må har litt "guff" for å tømme for luft når den starter, så kan eg ikkje sjå det vil koke om du kjører stor nok pumpe ialle fall innanfor vanlige høgder på hus. Dette kan jo reknes ut greit.
Eventuelt kan du prøve deg med uventilert, trykksatt drainback, les her: http://www.ecs-solar.com/ECS-Ch_2.pdf
Mye nyttig informasjon, men mye mikkmakk. Det får bli trykksatt glykolsystem, partiell fordampning tenker jeg nå.
Det er ikke noe stort problem. Ved å installere en nivåtank i nærheten av solfangerne dersom det er stor høydeforskjell, så vil det ikke bli noen problemer med koking. Dette vil også minske effekten ved oppstart av anlegget.
Det er mange som har fokus på frost, men et vel så viktig poeng er koking ved stagnasjon. Et solfangeranlegg tåler koking mye dårligere enn frost og det er derfor viktigere med selvdrenerende anlegg i forhold til koking enn i forhold til frost.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Fraunhofer står for testing og sertifisering av svært mange solfangere så de har absolutt nyttige bakgrunnsdata. Skal total virkningsgrad beregnes så blir det derimot nokså misvisende å bruke kun deler av dataene. Det blir ofte markedsført med 80-90% virkningsgrad siden dette tallet kan hentes ut av testene. MEN, det er før alle tap og justeringsfaktorer blir medregnet, og ingen platesolfanger har solen vinkelrett på under hele driftstiden med 0K tempdifferanse. Det er kun i et testlaboratorium solen kan styres dit man vil ha den ;)
Ser du kun på "Conversion factor"/Virkningsgrad så er derfor platesolfangere tilsynelatende 10-20% mer effektive. Dette er pga arealberegningen der mange vakumrørtyper får omgjort effekt fordelt på et større beregnet areal.
Jeg har på hjemmesidene beskrevet, og prøvd å forklare, hvordan alle data og slike tall i testdokumenter må brukes for å kunne gi et totalt bilde av hva en solfanger kan forventes å gi når alle ulike faktorer taes med.
Beskrivelsen ble gjort for snart 4 år siden, og alle erfaringer hittil fra reell drift og årsutbytte har stemt svært godt med dette.
http://www.flexiheat.no/Produkter/page15/page9/page9.html
Når blir tallene fra Catch Solar offentliggjort?
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Etter hva jeg fatter er vakumrørenes mest betydlige fordel varmetapet, som er langt mindre enn for plane.
Varmestrålingstapet kan utgjøre mer enn varmeledningstapet, og da er det absorbatorens overflate som teller mest. Dette fremkommer av emisjonstapstallene. Her er både vakumrør og platesolfangere jevnbyrdige blant de seriøse produsentene. Disse bruker et tynt lavemisjonsbelegg utenpå det absorberende laget. Sort matt er på andre siden nærmest katastrofalt dårlig i kulde. Sort matt absorberer riktignok best, men det stråler tilsvarende like effektivt varmen ut igjen, og akselererende med temperaturdifferansen.
Faktoren "alle" glemmer, eller lar være å snakke om er hvilket tap gjennom dagen speiling, og effektiv absorbatorflate, i skrå vinkel fra solen utgjør.
Her får samtlige flate solfangere et tap på typisk 20-30% i snitt gjennom dagen, mens mange vakumrørtyper får et tilsvarende tillegg der den tilsynelatende dårligere virkningsgraden vinner tilbaket det "tapet" arealberegningen først gir på virkningsgrad. På skrå innstråling får derfor vakumrør godt over 100% virkningsgrad ift absorbatorarealet.
Eks. vakumrør
Virkningsgrad 85% og IAM-factor ved 60 grader fra siden 1,36 = 115,6%
Eks flat solfanger
Virkningsgrad 90%% og IAM-factor ved 60 grader fra siden 0,88 = 79,2%
Dekkglassene på nyere typer platesolfangere fra de beste produsentene gir et veldig redusert tap i skrå vinkel, og har derfor nærmet seg veldig vakumrørenes produksjonskurve fra morgen til kveld. Her er derimot variasjonen på ulike modeller enorm, så forskjellen mellom ulike typer flate solfangere kan være større enn å sammenligne bare vakumrør vs platesolfanger.
Fasit: Ingen fasit og mye feilaktig og misvisende beregninger og markedsføring.
Det virker som endel produsenter faktisk ikke har skjønt selv hva som skal til for å unngå å tape mye av det enorme potensialet som sola gir.
På andre siden så er det selvsagt også et kost/nytte-hensyn som ligger til grunn for hva en solfanger skal oppnå, men et kaldt klima med veldig varierende solvinkel og -forhold gir lite rom for å glemme alle variabler og faktorer.
Det kan gi store varierende utslag på hvilket resultat som til slutt vises på energimåleren hos kunden som trodde han kjøpte solvarmeanlegget med best utnyttelse ift pris.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Kjenner på at jeg skulle ha brukt mer tid på å satt meg inn i dette, dog drar jeg med meg så pass med vekttall av fysikk/varmelære at jeg forstår sammenhengen men klør etter å gå i dybden. Det siste, gå i dybden, bør jeg unngå, for da er det en risiko å bli fanget der, og det var/er ikke målet med mitt engasjement for solenegrig, selv om det har tatt mange flere timer enn i det heletatt planlagt.
I vårt klima og på våre breddegrader er dette viktig poeng. En potensiell kunde/kjøper av solvarmesystem kan man aldri kreve å ta til seg slik innsikt for valg av system eller løsninger.
Men åpen dokumentert informasjon med saklige vurdering gjort tilgjengelig så en kunde kan om ønskelig gjøre sammenligning er jo ikke å forakte. Der er det ikke mange, om noen?, som når opp til eller er på høyde deg.
Derfra er det å få de opp på taket, og koble rør.
Det bør kunne gå raskt å få de opp i drift på en drainbackløsning.
Ut fra høydeforskjell kjeller der jeg har akktank og toppen på fangere, blir det kokepunkt 70 grader "der oppe".
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Drainback blir en midlertidig test løsning for raskt å komme i gang med noen sol-kwt.
Og koking vil garantert skje. En provisorisk liten tank kan stå på taket.
Men den tiden som går til å få den på plass bør jeg spandere på å få til trykksatt sløyfe med ekspansjonstank etc
Det må da være mulig å sikre at undertrykket blir minst mulig?
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Utstyret som kommer mandag er så og si identisk med dette:
http://www.jula.no/fyrrompakke-til-solfanger-417032
http://www.jula.no/solfangerpakke-417031
http://www.jula.no/monteringssett-for-solfanger-417033
Dobbeltsjekk om det finnes i det du får, eller sørg for å få det installert i tillegg.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Vurderer selv en pakke fra ASV solar - ser ikke dette nevnt der. Koster det virkelig så mye energi å pumpe opp vannet til toppen av solfanger, før hevert effekten begynner å dra i riktig retning?
Hele poenget er vel at man skal kunne bruke rent vann, uten å tenke på hverken koking eller frostspreng. Samt at rent vann har bedre varmekapasitet?
Jeg har vel inntrykk av at vakuumrør er litt for lite robuste for norsk klima med frost/is etc - da er det bedre å ha et anlegg som krever mindre vedlikehold, men som kanskje ikke er fullt så effektivt. Samtidig vil jeg ha solfangere som ligger i samme sjikt som skifer-takstein; det er ikke pent når solfangerene "står utenpå" eksisterende takstein.
Flatt tak er jo imidlertid en litt annen sak...
Brukes det 3 ganger mer energi enn nødvendig i én kraftig on/off pumpe for å hente ned varmen, så er det hvertfall i beste fall bortkastet energi, men ift antall driftstimer pr år fra disse så blir det nokså ubetydelig på strømforbruket likevel.
Normalt ellers er også å hastighetsregulere sirkulasjonspumpen og eventuelt bruke en ekstra hjelpepumpe kun til oppstart.
Det er absolutt mange fordeler med rent vann som varmebærer, så det blir derfor også brukt i mange typer solfangere, også vakumrør.
Fordelen med flate solfangere er at de lettere kan integreres som en del av taket, men hva de tåler ift alle mulige klimapåvirkninger som solstrålene i seg selv, is/kulde, varme, vind etc varierer mye på hvor god kvaliteten er enten det gjelder flate solfangere eller vakumrør.
Har fortsatt ikke opplevd, med over 10.000 vakumrør installert på norske tak, de påståtte problemene med frostsprengte rør. Orkanen Dagmar feide over også mange av de ifjor, uten én eneste rapportert skade.
Varmeutbytte eller estetikk blir som regel alltid et kompromiss med solfangere, enten de er flate eller består av en lang rekke glassrør.
For optimalt utbytte bør de nesten alltid vinkles opp fra taket, og i de flates tilfelle også følge solens gang for å ikke tape så mye morgen og kveld. Slik tracking-systemer gjøres i store solcelleparker, men svært lite praktisk, estetisk eller økonomisk i en boliginstallasjon.
Det du bør ta med i vurderingen er når, og til hva, du ønsker solvarme. Selv en hageslange blir varm sommerstid, så til å varme vann i sommerhalvåret fungerer nær sagt alt, men ønskes et reellt bidrag også vinterstid er det enorm forskjell på hva slags utstyr som installeres, hvordan det installeres, og hvordan det styres.
Det er mye solvarme tilgjengelig, men lett å gå glipp av
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Hei.
Det er tilbakeslagsventil med i den sentral jeg får.
Sjekket det før jeg kjøpte, for har erfaring med hvordan det blir om det ikke er det: http://www.byggebolig.no/solenergi-solfangere/en-enkel-solfanger/msg330889/#msg330889
Jeg trodde dette var ASV solar, men er ikke sikker.
Vakuumrørene er i allefall delt opp i funksjonelle seksjoner slik at det er mulig å skjønne hvor det ligger tettinger/ hvor vann går o.l.
Ellers legger vi merke til Bettum som selv hjelper "ikke-kunder" til å unngå de største feil og han kaster seg ikke over konkurrerende løsninger med kun negative merknader. Det er slike leverandører vi vil ha! (Jeg er ikke engang kunde av Bettum
Om mitt vakumrørprosjekt farer ut i villfarelse hva gjelder effekter og resultater, regner jeg med (om han vil vell og merke) han vil kunne peke på hva det er som ligger begravet som årsak til lavt utbytte.
For meg er den store "furuskogen" rett i sør med på trekke ned en del av forutsetningene, for den skygger for store deler av himmelen og vil skjerme for mye indirekte stråling som bl.a Bettum har nevnt tidligere. Tidlig vår og sen høst så vil den også lage direkte skygge på fangere. Litt uheldig, men sånn er nå forutsetningene.
Videre har jeg ikke fullgode tekniske løsninger for å nyttiggjøre meg solvarmen. Det meste vil bli til forvarming av varmvann, og skulle det være overskudd til varme er eneste plassen jeg får den ut nede i kjeller. På sommeren har jeg skjelden fyrt der.
Skulle det vise seg at det til sist blir helt umilig å få noe vettig ut av dette anlegget, så finnes plutselig lett brukte vakuumrør til salgs.
Og skulle rørene utrette mirakler finnes norges best dokumenterte vedskjultak til salgs?
Det trengs bare bevises fler av alle de gode eksemplene, og langt færre av alle de dårlige.
Som leverandør vil jeg klare meg svært godt når markedet blir over 100 ganger større enn idag, selvom jeg fortsatt bare står bak under halvparten av installasjonene. Det er viktigere for meg at resultatene, og dermed grunnlaget for at dette blir allemannseie, blir best mulig, enn at alle skal velge mine produkter og løsninger.
Det er mange, og velprøvde, produkter på markedet men hva og hvordan er så avgjørende for resultatet at det er på høy tid å slutte med at kunder ender opp som testkaniner for noen som sikkert selv tror de har hatt en god idé. Det er de altfor mange dårlige eksemplene opp gjennom årene som befester inntrykket om at solenergi i Norge er lite lønnsomt og nyttig, og dermed kun noen få spesielt interesserte og engasjerte velger å installere.
Derfor mener jeg også Enova heller må fjerne tilskuddene om de ikke endrer det til en resultatbasert ordning med mål og mening.
Solvarme kan være lønnsomt nok i utgangspunktet, og da kan det ikke subsidieres løsninger som ikke er det, og enda verre bidrar til å hindre solvarmemarkedet i å vokse.
Dette forumet er jo en veldig egnet plass å få høre om flest mulige gode eksempler etterhvert. Alle de som også har et godt solvarmeanlegg må bare begynne å skrive litt de også :)
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
SRCC sertifikatet på vakumrørene tilsier sammen med data herfra http://www.skjolberg.com/innstraling.htm at jeg som gjennomsnitt skal forvente 3875 kWt for året. Rimelig sammenfallende med mine øvrige beregninger.
Nøkternt, alt over 3000 blir jeg fornøyd med.
Samtidig finnes det nok ikke rimeligere måte å reklamere for egne produkter på, enn å bruke et forum av denne typen. Husk at det som skrives her blir lagret inn i evigheten; sånn mer eller mindre ihvertfall. Hver gang noen søker på "solfanger" - så kommer det opp treff fra byggebolig.no - det skjer ikke med flashbanners på vg.no :P
For min egen del havnet jeg på ASV Solar med bakgrunn i en artikkel om et plusshus i Teknisk Ukeblad, hvor de la skiferstein på taket. Jeg har et gammelt hus med skiftertak, som på sikt skal rehabiliteres. Er derfor i markedet for en solfangerløsning som kan integreres med taket, samtidig som jeg ønsker minimalt med vedlikehold. Synes drainback prinsippet høres lovende ut. Samtidig får jeg én takflate - samtidig som jeg ser for meg å spare inn endel arbeidstimer på faktura fra byggmester - da han slipper å legge 20m2 med skiferstein. Sparer jeg f.eks. 10.000,- her - så har jeg allerede begynt på innsparingen av hele solfangersystemet.
Jeg har hverken interesser for eller mot den ene eller andre løsningen; men jeg tror jeg har funnet det som passer mitt behov denne gang.
Jeg har ingen kjennskap til hverken firma eller løsning; men jeg har fått gode svar på det jeg har lurt på, samtidig som produktene ser fornuftige ut. Kompromisser må man gjerne ta når man står "midt oppi det" - enten man bygger nytt eller rehabiliterer gammelt.
Det er klart det er mye å hente på små marginer, men i så måte er det så enormt mange små marginer på en bolig. Vi kan jo gå inn i detaljnivå på alle mulige tekniske aspekter på en bolig, alt fra isolasjon og vinduer til elektroinstallasjon, vannbåren varme og ventilasjon. Jeg tør vel å påstå at ingen av disse blir optimale - ihvertfall ikke hos oss. Men kanskje nær opptil på noen av dem.
Videre kan man jo vurdere om kjøleskapet bør stå i en kald kjeller, samt at man kaster ut tørketrommelen. Kun bading på lørdager og bruke undertøyet på begge sider før man vasker det. Gå til butikken og sykle til jobb. Det er da man kan snakke om å spare penger. ;D ;D ;D
Jeg prøver på ingen måte å latterliggjøre fakta rundt solfangere; jeg prøver bare å få dette inn i et større perspektiv. Det er så enormt mange andre "tapsfaktorer" - at jeg tror ikke en ideell solfangerinstallasjon gjør den store forskjellen når dagen er omme. Men fakta er jo alltid interessant - uansett. ;)
Ja, dette er perspektiver som ofte ikke blir tatt hensyn til. Ingen stiller spørsmål rundt hvor fort en kulere bil "blir spart inn" eller alt mulig vi ellers bruker penger på i et hus som aldri vil få noen økonomisk eller komfortmessig gevinst.
Å sikre seg rikelig med varme og varmtvann til en viss engangskost synes jeg personlig har langt mer nytteverdi enn svært mye annet.
Solvarme er enkelt, og alt fungerer, i større eller mindre grad. Hvordan det kan integreres og installeres i huset og varmesystemet finnes utallige løsninger på, og ulike produsenter, produkter og leverandører har ulike kundegrupper og behov de fokuserer og henvender seg mot.
Utgangspunktet i hver husstand er også så individuell at det blir veldig feil å gi noen generalisert fasit på hva som er "best".
Uansett type solfangesystem så vil dekningsgradene i boligene bli større og større etterhvert som hus blir bedre isolert og får et flatere og jevnere varme og VV-behov. Godt isolerte hus bruker i endel tilfeller nesten like mye energi på sommer som vinter fordi badegulvene tross alt likevel ønskes varme, men varmen ikke gjenvinnes i ventilasjonen slik den gjør på vinteren.
Veien mot nullhus/plusshus er derfor etterhvert nokså enkel, og langt enklere enn hva det blir gitt uttrykk for.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Virkningsgrad, IAM-faktorer, Varmetap konduksjon og Varmetap emisjon har jeg ikke sett hverken ASV, Catch eller Aventa har oppgitt noen plass noen gang. Fra utenlandske produsenter er derimot slike tall alltid normalt lett å finne.
Med slike tall tilgjengelige er det som du viser til lett å beregne hva som kan forventes tilbake av utbytte.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Sommerstid var platefanger endel bedre, men det er jo ikke da man trenger energien. Om man bare skal ha en liten fanger - så liten at man bruker opp energien den fanger midt på sommeren, gir platefanger høyest årsvirkningsgrad. Men om man skal ha større fanger, en som er stor nok til å gi bidrag ellers i året - og dermed gi mer energi enn man klarer å bruke/lagre på sommeren - var vakuum overlegent.
En platefanger gir altså masse energi på en varm dag, og ingenting på en kald dag. Hvis du klarer å lagre energien fra den varme dagen til den kalde dagen kommer de godt ut, det samme om du bruker så mye energi på de varme dagene at du slipper å tenke på lagring. Saken er altså at man enten må ha et gigantisk (og tapsfritt) varmelager, eller forbruk som overstiger tilførselen også på sommeren.
Med vakuum har man en mye jevnere energitilførsel. På de varmeste dagene var denne under halvparten av toppen til platefangeren. Man har dermed mindre problem med overskuddsenergi. Samtidig gir de et betydelig bidrag på kalde dager, når man faktisk har nytte av energien, og platefangeren gir absolutt null energibidrag. Du kan dermed ha en større vakuumfanger på samme tankstørrelse (eller mindre tank med samme fangerareal).
Forutsetningen jeg la til grunn var at fangerareal ikke kan overstige husets størrelse (sørveggen er 8m lang), og tanken ikke kan være større enn det er plass til på vaskerommet og at det samtidig skal være plass til vaskemaskin og åpning av (innslående) dør - da klarte jeg å finne plass til 750l+400l+200l.
Jeg regnet på energi jeg faktisk ville klare å utnytte. Dvs at sirkulasjon i fangeren skulle stoppe ved temp under 23 grader. (Lite poeng at innelufta skal bidra til å varme varmelager). Ved temp under 30 grader i fanger gikk energien kun til forvarming av forbruksvann. Ved temp over dette gikk all energi til oppvarming av alle tanker, dvs både romvarme og forbruksvann. Når tanktemp nådde 95 grader forsvant ny tilført energi på magisk (ikke realistisk) vis.
Det en platefanger kanskje kan være bra til når det ikke er sommer er å koble den i serie med utedelen til en varmepumpe slik at man kan utnytte at fanger holder -5-25 grader til å forbedre COP på pumpa.
Hvordan har du kommet ut, rent estetisk (som er min største sperre mot å installere solfangere) med en vakumrørbasert solfanger?
Mandag ble til onsdag. Levering i morgen så fortsatt spent på hvordan det ser ut.
Hvis den var rettet til meg, er svaret at siden platefanger er utelukket må huset bygges med materiell på alle kanter. Dermed blir fanger utsatt til oppussing og påbygg er ferdig.
For å komplisere dette litt til, så er det nok dessverre også mye avvik innenfor hver "hovedkategori"
Dekkglass/-plater, absorbatoren, varmeoverføringsevne kan slå hardt ut i det regnearket når netto innstråling gjennom dagen, absorbsjonsevne, varmeledningstall, varmestrålingstall og alle faktorer summeres. Her blir det brukt mye forskjellige materialer.
Det kan absolutt deles inn videre i et par underkategorier også blant platesolfangere og vakumrør, men siden alle "skuer" på hverandre, så har det absolutt skilt seg ut noen hovedtyper av det mest brukte i hvert segment.
Tok du med i beregningen at arbeidstemperaturen i solfangere på varme sommerdager ofte kan ligge opp mot 100C og at reell temperaturdifferanse dermed er like stor sommer som vinter?
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Så hvis vi antar at beregningen min har feilmargin på +/- 50%, vil vakuumfangeren i worst case fortsatt gi betydelig bidrag i januar. Fanger var vinklet 75grader opp, 8grader øst for sør (=retning på mitt hus).
Jeg har ikke tatt med diffus stråling i beregningen, noe som taler i retning av at faktisk energi fanget vil være mer enn beregnet.
En av antagelsene mine er at sirkulasjonen sirkulerer raskt nok til at temp i fanger ikke overstiger 100 grader. Så lenge tanktemp ligger under er det gjennomførbart. Når tanktemp kommer over, havner vi på det nevnte magiske energitapet som sørger for at all energi som ville dratt temp høyere bare forsvinner.
Jeg kan ikke huske at jeg så temp i platefanger på noe tidspunkt oppe i mer enn 100grader over utetemp med avslått sirkulasjon, men jeg tror heller ikke jeg så etter det, så det kan være noe jeg ikke la merke til.
En ting jeg la merke til var at den dagen i romjula 2011 med lavest solinstråling bidro 40m2 vakuumfanger med 1,1kWh i beregningen. Ikke mye, men fortsatt imponerende for en periode jeg hadde inntrykk av at gikk med til konstant snømåking.
(En annen faktor som ikke er tatt med i beregningen er snø/rim/skitt/vanndråper/... som legger seg på plate/rør.)
Nå kjente jeg at dette plutselig ble en skikkelig show-stopper. Enda mer vedlikehold!!!?
Det var nok tenkt på hvordan dette påvirker innstråling, ikke at dette gir noe vedlikehold.
Jeg har kunder som til stadig går og "pusser rørene" for å alltid ha maksimalt utbytte, men det er nok for de spesielt interesserte å gjøre dette. Det fungerer ok uansett, og dette vasker seg selv av norsk styrtregn ;)
Snø påvirker selvsagt mer, enten med økt refleksjon/innstråling, eller som et hinder. Det avhenger av hvordan det er plassert og hvor snørike områder man bor, om dette bør taes med i vurderingen.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Skal du ha fanger som gir mest mulig effekt om vinteren må den stå nesten vertikalt. Det er sjelden snø legger seg på noe som er vertikalt. Rim derimot legger seg på flater som som avkjøles saktere enn lufta, og jeg vil anta til varmere en flate er når den begynner å avkjøle seg til mer rim kommer det. I en platefanger vil glasset (etter en solrik dag) være mye varmerer enn glasset på en vakuumfanger. Platefanger tror jeg derfor blir utsatt for vesentlig mer rim enn vakuum.
Møkk kommer med luft og regn. Vasking er nok litt raskere å utføre på en platefanger enn rørfanger. Det kan kanskje være en ide å påføre slikt belegg som brukes på selvrensende vinduer. Men jeg aner ikke hva et slikt belegg vil medføre av redusert stråling igjennom glasset.
Har en takhelling på ca. 45 grader, så om jeg skulle være så uheldig å få noe snø på vinterstid - så skal det nok ikke mye temperatur til før det "rutsjer" av
Endelig, da står kasser med vakumrør i gården. Det ser lovende ut før utpakking, ingen synlige skader på kassene.
Får se da hva som er i dem.
Gevinsten med nesten vertikal plassering vinterstid gjelder først og fremst der det er snø som nærmest dobler effekten. Der det ikke er snø blir ikke tapet særlig merkbart om taket er av litt brattere enn normalt.
50 grader skrå innstråling fra lav vintersol gir eksempelvis på vakumrør 8% tap. 40 grader 4% og 30 grader 1%.
45 graders takvinkel, evnt solfangervinkel har altså ikke det store utslaget på den direkte innstrålingen. Ved lav sol, og skyet vær er dessuten en stor andel av innstrålingen diffus, altså indirekte via hele resten av himmelen, og da er det like viktig at solfangeren igrunn "ser" mest mulig også den veien.
Jeg tenkte en stund på i begynnelsen om vi burde få laget en form for spesialmopp tilpasset vakumrørenes form, men ser at solfangere som har stått 2-3 år er like rene som nye, så det er igrunn ingen bekymring. Hvordan det ser ut etter 10-20 år gjenstår å se, men det er hvertfall ikke noe en bør belage seg på å måtte gjøre særlig ofte.
Som jeg svarte petterg ovenfor så har du da igrunn en svært ideell vinkel for å montere opp noe som glinser godt på taket :)
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Du mener vel omvendt? Da jeg satt opp mitt i slutten av februar (ca 54 grader) Så kunne de ha stått enda lengre mot 60 grader.
Det er vel da solstrålene står i 90 grader på rørene den høyeste effekkten er?
Bluesman
Er dette med diffus stråling? Det kan ikke stemme for bare direkte stråling, for tapene du oppgir er mindre enn cosinus-avhengigheten til innstrålingen på solfangerflaten.
På vakumrør så blir alle tall lett litt anderledes fordi arealberegningen er så spesiell.
Varmetapet er f.eks fra hele røret, men det målte tapet blir kun delt på referansearealet, så tilsynelatende har derfor vakumrørfangere uten reflektor langt dårligere u-verdi på papiret enn de med reflektor. Tapet er selvsagt likt på like rør, men "apertue area" blir ulikt.
"IAM-faktoren" som sier noe om hvilket tap (eller gevinst) som må beregnes på virkningsgrad ift ulike vinkler er også en beregning ift virkningsgrad og areal. Her kan jo vakumrør ende opp med over 100% ved enkelte horisontale vinkler (selvsagt "feil"), og det er mye mulig du har rett i at arealberegningen her sørger for at vertikaltapet er tilsynelatende mindre enn reellt?
Jeg vil absolutt tro diffus innstråling er en del av tallene, den er jo der, og bidrar også merkbart. Solfangere blir testet i 45 graders vinkel over noen måneder i all slags vær.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Kompakt pakket, intet er skadd.
Det var med tube med varmeledende pasta til bruk i montering, og 3% ekstra vakumrør/heatpipes.
Da er det bare å ut i regnet som er meldt å montere opp :o
Tror (les: håper) også at det har blitt mindre forskjeller i kvalitet og utførelse enn når jeg for noen år siden satt med lupe for å prøve å finne frem til de som var best mulig, og ikke minst luke ut alle de med altfor typisk kina-kvalitet. På bilder ser jo alt likt ut, de stemmer ikke alltid heller og den gangen var det kun en håndfull som hadde europeiske tester/sertifiseringer å vise til. Flere av de over hundre produsentene jeg snakket med sa at dokumentasjon ikke var noe problem "de kunne bruke nabofabrikkens sertifikater"
Tydeligst er det å se på vektforskjell da det gjerne sier mye om godstykkelsene i spesielt dekkglasset, heatpipe og manifoldrøret som er det som får størst termiske påkjenninger.
Jeg har skrevet endel om alle slike detaljer her: http://www.flexiheat.no/Produkter/page15/page15.html
Fabrikkpriser i Kina "FOB" varierer fra ca 100$ til 700$ mellom ulike typer, kvaliteter, størrelser og produsenter. Mindre volum normalt et påslag tilsvarende "ex works"-betingelser ellers.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Hei.
Det er temmelig likt med Jula, men ikke helt identisk. Kina er landet for "LOOKALIKE".
Prisene var stort sett like på tilbudene jeg fikk. Jeg har ikke tenkt å legge ut noen eksakt kostnad, men internett er åpen for alle så priser finner man der. Så får man regne med en del norske gebyrer, frakt etc etc samt legge inn en risiko for at ikke alt er som man trodde, og bære den evt kostnaden selv.
http://www.aliexpress.com/store/product/High-pressure-heat-pipe-solar-collector/800853_606541506.html er eksempel på en billig fanger. Så finnes flere som er dyrere, og leter man mer, noe som kanskje er billigere.
EDIT: Jeg vet ikke hva som er Jula sin fanger.
Jeg bryr meg overhodet ikke om hva, hvor eller hvordan hver enkelt velger å anskaffe solfangere, men da jeg skulle finne noe jeg kunne stole på å levere ut til kunder så lærte jeg mye underveis om hvor mye småforskjeller det er på det som tilsynelatende ser likt ut.
Jeg reiste også på verdens største solenergimesse, InterSolar i München for å "se og ta på". De jeg på forhånd nærmest hadde bestemt meg for utifra den infoen jeg hadde, priser etc diskvalifiserte seg umiddelbart da jeg sammenlignet det "live" med annet jeg så.
90% av solvarmemarkedet er i varmere strøk av verden der f.eks frost ikke er noe å ta hensyn til, 90% av produsentene er nok tilsvarende lite opptatt av dette. Mye av markedene er i lavkostland, som Kina selv, og produktene må som hovedfokus derfor også produseres billigst mulig. De største produsentene, har derfor gjerne også egne modellserier tilpasset Vestens kvalitetskrav, og andre for billigst mulig. Det er ikke alle i vesten som bryr seg om kvalitet fremfor pris heller. Det svenske solvarmemarkedet er et godt eksempel på dette, hvor også mye av det billigste fra Kina selges.
Det har fra andre, spesielt leverandører av platesolfangere, vært skrevet mye her inne om hvor utsatte vakumrør er for knusing/sprekk av frostsprenging av is og snø etc etc. Legger også ved et bilde av frostsprengt heatpipe.
Dette er fordi produktene er laget for Sør-Kina, og ikke Røros...
Mitt tips for de som selv vil kjøpe fra Kina er derfor å holde seg langt unna det billigste!!
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Den jeg valgte hevdet hardnakket at hans system er "Europamodell" og heatpipe skal tåle frost. Dog gjenstår å se.
En viktig faktor som Bettum er inne på, han vet hans Flexheat holder mål, utprøvd i flere år, mens jeg har absolutt ingen garanti enn det en ukjent kinamann lover. Det må tas med i beregningene.
Satt opp et vakumrør med tempføler i. Det er typisk gråværsdag, og røret holder 58 grader. Topp på heatpipe nær at jeg brenner meg.
Temperatur og energimengde er ikke det samme, men nær 60 grader (11 ute) er ikke å forakte. "Enkel Solfanger" lagt inn for dagen, den er på 28 grader nå.
Kan det være en farbar veg å bruke varmevekslere?
- En varmeveksler som vakumrørfanger føler på, returvannet på fancoil i kjeller. Solstyringen til vakumrør føler på denne, og er det over retur fra fancoil, så starter solvarmepumpen.
- En veksler som med egen "solstyring" kjører oppvarming av vann i akktank til forvarming av vannet til vv-bereder.
Ser for meg, vet ikke, at da vil jeg få mer ut av solen. For det kan godt være dager og timer av dagen fanger ikke når til over akktank, men godt kunne levert temperatur til over romtemperatur.
Forøvrig, fikk satt opp en ramme til vakumrørene uten bruksanvisning (Var ikke med fra Kina). Rammen som følger anlegget er på 45 grader. Taket har helling 4 nord, slik at det blir 41 grader helning om jeg ikke endrer på stativet.
For fancoil-kretsen ser jeg ikke helt poenget med varmeveksler. Jeg ser ikke for meg noen situasjoner hvor du ikke ønsker at vannet skal sirkle i denne. Altså, er fangertemp lavere enn tanktemp og romtemp kjører du jo ikke solpumpa. Er fangertemp lavere enn tanktemp og høyere enn romtemp kjører du bypass på tankcoil og igjennom fancoil. Er romtemp så høy at du ikke vil varme rommet kjører jo ikke vifta i fancoil, men vannet kan likevel gå igjennom den.
Nå tenkte jeg å bruke solstyringen på "felleskjøpfanger" mot den største veksler, og på den andre veksler koble fancoil/vp kretsen som bare går og går.
En annen sak, med skogen i sør, vil det kanskje være en fordel å legge rørene i 30 grader fremfor 45. Da "ser" de mer av himmelen for å fange difus stråling, og det er mer timer diffus stråling en sol her, garantert ::)
Etter å ha lest denne http://www.estif.org/solarkeymarknew/images/downloads/QAiST/qaist%20d2.1%20r2.1%20performance%20testing%20of%20evacuated%20tubular%20collectors.pdf så kan det være greit med 30 grader, også estetisk, da de ikke blir stikkende så høyt opp på det frate taket.
Fått skrudd sentralen på veggen i dag. Ikke den helt store jobben.
Den har en "antilegionella" funksjon. Om varmelager ikke har vært over 70 grader innom en uke, slår den på en utgang, og den kan jeg sette vv-bereder på.
Ang vinkel hadde det vært glimrende om du klarte å teste flere vinkler og se hva som funker best vinterstid.
Legionella: Deler av vannet går inn i vv-bereder, og det jeg tenkte på var om den fikk strømmen fra styringen så vlle den fyre vv-bereder så lenge det var under 70 over en uke på akktanken som forvarmer vann. (Hjemmelaget akktanker).
Det blir enkelt å justere vinkel. I og med de furuene i sør så vil fanger så og si aldri bli direkte belyst i oktober-februar, så optimal vinkel for diffus stråling er det som gjelder for meg.
Det så jeg i oktober i fjor http://www.byggebolig.no/solenergi-solfangere/drainback-vakumrorsystem/msg456198/#msg456198
Var da jeg fant ut at det like greit måtte bli 60 rør, 40 vil være uvirksomme det meste av året (Overproduksjon)
Dersom du fyller og tapper vvb gjennom en vanlig blandeventil tror jeg ikke det varmeste vannet fra akkumulator går innom vvb men passerer forbi i blandeventilen. Da må du legionella sikre vvb basert på vvb temperatur evt ren tidsstyring.
Redigert: Byttet "tappeventil" i første setning til "blandeventil".
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Hmm. Jeg ville ikke kjørt forbruksvannet i akkutank. Jeg ville latt forbruksvannet bli varmet av akkutanken ved å strømme i en coil i tanken. Hvis akkutanken ukentlig skal varmes til 70 grader vil den være varmere enn fanger store deler av året og følgelig får du ikke varmebidrag fra fangeren.
Okey, litt uklar her. Vannet varmes gjennom kobberør jeg har i akktank (som er 2x200L plastfat) Det vannet går så til:
- KV på dusj.
- ESBE blandeventil fra VV-breder,
- Til VV-bereder.
Om nå solvarmen er så pass god at den kan forvarme til 70 grader, trenger ikke vv-bereder å være "aktiv" annet enn en gang i uken og fyres opp av "legionella" fra solstyringen om forvarmingen aldri har vært over 70 grader innom en uke.
Litt mer til ettertanke, så lar det seg kanskje ikke gjøre da akktankene godt kan være over 70, men da brukes ikke vann fra vv-bereder og den blir "iskald": Defor, idiottanke jeg slår fra med!
Hvis du hadde klart å sirkulere vannet fra vvt igjennom coil i akkutank (når den er 65+) ville også vvt kunne gjøre nytten som en ekstra akkutank. Her vil du jo faktisk kunne la temperaturforskjellen mellom tankene gjøre jobben med sirkuleringen.
Evt om den kunne hatt en coil i serie med solkretsen i vvt og termostatstyrt bypass.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Har tenkt tanken her: http://www.byggebolig.no/solenergi-solfangere/en-enkel-solfanger/msg493381/#msg493381
Dersom du lar varmtvann fra coil gå inn midt på et litt stort vertikalt rør som står ved siden varmtvannstanken og kobler topp rør mot topp tank, bunn rør mot bunn tank så kan de virke som akkumulatortank og slavetank på den måten at varmt vann legger seg på toppen av tanken og kaldere vann går ned. Med Andre ord som en ventil som legger varmt vann til toppen.
Sprø ide 2;
Snu vvb opp ned for å få varmeelementet øverst.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Kl 21:45, ferdig "ladet" med rør.
Solen 3 grader over horisonten i nord vest, og det tikker inn 300w med 34 grader i akktank.
I morgen en knall soldag igjen, og da får vi se.
Skal kjøre alle pumper slik at hele akkvolumet får effekt. All energi avgitt i veksler blir registrert med energimåleten. Forøvrig, den enkle fanger leverte 7 kwt i dag. Ekstrem varm maidag var det.
22 kWt klokket inn med SENSUS måler, som energi vekslet ut av 40-platers varmeveksler mot fangerkretsen. Av de ser det ut som jeg netto har fanget 13 kWt i de to plastfatene.
Det ble 61 grader i det ene fatet, og 50 i det andre. I tillegg er det gode +20 grader i kjeller.
Det som må til nå er å isolere 40-platers varmeveklser (Den holder over 60 grader, så den var en heftig varmeovn under dagen), og rørene mellom fangerne samt endestykkene på manifoldene. Har også omlag 50 cm på hver ende av rørtilførslene som ikke var isolert i dag.
Maks effekt jeg fikk sett avgitt var 3 kW, og det var før det skyet ordentlig til midt på dagen. Altså, ikke klar himmel i hele dag.
Nå klokken 20 står solen 13 grader over horisonten, og stråler omlag 45 grader inn bakfra på fangere. Det tikker inn mellom 350 og 400 W på den måten også.
Nevnt i annen tråd, den enkle solfanger er pensjonert. Som en kuriositet, når den nå ikke tok ut varme, kom den den opp i 105 grader :o
Et rektangel som dekker hele fanger (Fra nederst til over manifold er 9,8m2).
Oppgitt netto Absorber Area er 4,824m2
29,4m2 / 4m2 = 7,35
Eller var 9,8 samlet areal for alle 3 rørfangerene?
Alle 3 fangerne.
Regner med at du her mener at "blandeventilen" i toppen av VVB kun skal hente vann fra tilførselen...? Elelrs bør du jo ha VVB, innstilt på 70 grader!
Ellers skal du ha en vanvittig varmeveksler for å varme vannet fra 5 til 55 grader i en gjennomstrømningsvarmer!
Mvh
OMF
Hei.
Ja, er vel det jeg mener. På den gamle VVB er det en volumetrisk blandeventil. Den har jeg "slått av" og heller fått montert en ESBE som sender 55 grader ut på nett. Den henter fra VVB, og blander ut med forvarmet KV.
Jeg har 45 meter rør som forvarming, og skal øke det ytterligere med 30 meter. Da blir det 5 x 15 meter coils, og det skal jammen få hevet vannet tenker jeg
I morgen blir det null. (Se værvarsel vedlagt)
Mot siste ukes snitt på 35 kWt/døgn, så endte siste døgns forbruk på 24 kWt. Det har aldri vært så lavt døgnforbruk tidligere.
Hvordan gikk det?
Ytelse i vær som det som var varslet her er dessverre litt for relevant på disse trakter. Ble det noen produksjon i det hele tatt?
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
0,0 kWt ble resultatet. Det må nok være sol, eller mer sagt, dagslys for å få en solfanger til å virke. Som du nevner, været i går typisk Bergen vil jeg tro. 8 varmegrader, skydekke/dis ned på 200 moh, og duskregn hele dagen. HAdde det da vært solfangerproduksjon så ville jeg vært overimponert.
Av den korte erfaring jeg har, så er det produksjon om du ser hvor solen er. Dvs, makter du å se gjennom skydekket hvor den varme kilden er på himmelen, er det så pass innstråling av det blir fanget energi. Er det så tett skydekke at det ikke går å se hvor den er, ja da er det så lite at det ikke makter å produsere.
Er i sats for å reise bort i jobb et par dager, og det er meldt lettere vær. Ikke pent direkte, men mer lys skal det bli . Er hjemme igjen fredag ettermiddag, og får da se hva som er produsert på to mer normale Trondheimsdager.
Strømforbruket er falt betydlig de to dagene jeg høstet. I går måtte vi kjøre varmepumpe store deler av dagen, så siste døgn blir vell noe som før.
Sammenlign:
Bergen: http://www.yr.no/sted/Norge/Hordaland/Bergen/Bergen/
Tr.heim: http://www.yr.no/sted/Norge/Sør-Trøndelag/Trondheim/Trondheim/
Ut av varsel så skulle timene frem til fredag være rimelig like mellom Bergen og Trondheim?
Det kommer inn 600W fra fanger.
Detalj, viktig sådan: Jeg monterte varmeveklser på turen til fanger, men det ble feil. For, det skapte naturlig sirkulasjon. Veksler/akk må være på returen slik at tilbakeslagsventilen i pumpestasjonen lukker for naturlig sirkulasjon når det ikke er varmeproduksjon.
Jeg hadde starttemp på +10 over akktank, men med veklser på feil plass kom natulig sirkulajon i gang og gjorde at med lav innstråling så kom ikke fanger opp i de 10 ekstra grader for å starte bevist sirkulasjon.
Koblet om i går kveld, så nå tikker det inn 600W i sterkt skyet vær.
Det er kommet inn 2 kWt til nå.
Torsdag og fredag ble brutto registrert mengde 16 kWt, men da tror jeg at det tapt noe registrert energi, i og med skyet vær og den naturlige sirkulasjonen.
Med mer energi tilført vekler enn fanger startet en sirkulasjon som gjorde at det kom nytt vann til fanger, og da kom ikke den opp i +10 som var startpunkt for kretsen. (Snakk om å høste 2-300W i korte intervall.
Med vekler på returen fra fanger, kuleventilen stenge for naturlig sirkulasjon, og vannet i manifold klarer å varmes opp så det trigger pumpestart.
Den sto 33,6 grader over horisonten.
Vedlagt bilder av soletningen "snappet" fra Sol-App, og et bilde av fangerne med skydekket i bakgrunnen. Avgitt effekt var da 1300W, noe jeg syns virkelig er bra. Det meste må da være diffus innstråling.
No tung start på dagen var det, med yt og tunge skyer. Etter hver slik som på bildet, og det er kommet inn 14 kWt.
Den omtalte kuleventilen er vel en checkventil som lar vann pasere fritt den ene veien og stenger den andre veien ihht symbol?
Da vil varmetilførsel fra varmeveksler på turside starte sirkulasjons i det som er vanlig/medstrøms retning gjennom åpen checkventil. Når varmeveksleren står på motsatt side vil tilført varme forsøke å sette i gang sirkulasjon i motsatt retning som blir stoppet av checkventil.
En annen fordel med denne plasseringen av varmeveksleren er vel at sirkulasjonspumpen jobber med kaldere vann noe som er bra for levetiden til pumpen.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Dagens produksjon 26 kWt.
Det er 63 grader i begge fatene for akkumulator. Jeg har "bare" klart å samle på 14 av de med tanke på akktankenes tenperatirøkning. Temepratur i kjeller er sommerlig, så noe går til å varme den ut over behov egentlig.
VVB har brukt under 2 kWt.
Fikk tatt et bilde i stekende sol fra haugen med furutrær. De ødelegger ikke så mye for utsikten, og tror ikke de skjemmer ut nabolaget heller. (Tror det er flere kolimeter til neste vakumrøranlegg, så flere lurte på hva dette var for NASA-greier da det kom opp.
Jeg vurderer solfangere og har skrått tak med helning 37 grader. Mønet ligger slik at solfangerne ville være rettet sør-øst. Der er utenom det vanlig åpent og lyst foran huset, et vann og så fjell flere mil borte, men og bak huset er det lyst da det er lys granitt som ligger som svaberg.
Tankene går da i retning av ettermiddagssol samt fange diffus innstråling fra baksiden. Bettum har flere ganger nevnt økt utbytte ved å løfte fangerne litt i bakkant bla for å få mer lys inn på baksiden. Vurderer derfor å montere fangerne på stativ for flatt tak som du har og sette bakbenene på motsatt side av mønet slik at topp av fangerne blir stående 0,5 til 1 m over mønet. (Toppen av fanger vil ligge lavere enn pipen og grunnet terreng helningen vil det ikke ta noe utsikt fra naboen bak).
Så til spørsmålet: Siden dine fangere ligger svært åpent på flatt tak kan man håpe at de mottar noe diffus innstråling på baksiden. Vill det vært mulig å dekke til baksiden av fangerene en stund på en solskinnsdag og se om utbyttet fallt for å se om det er noen effekt å hente her?
Lagt til:
På http://www.solvarming.no/page23/page23.html så ser man monteringsmåten jeg tenkte på på bildet fra Eik, Tønsberg.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Spennende å følge dette prosjektet. Takk for bilder, erfaringer og måledata.
Når du sier "dagens produksjon", mener du da netto faktisk avgitt energi fra solfangerne?
Er de 12 kWh i differanse rent tap i overføring og tap fra varmelagrene, eller er det iberegnet "uttak" fra akkumulatorene til oppvarming/varmtvann?
Finnes det noe egnet og noenlunde værbestandig, reflekterende/hvitt materiale du kunne brukt på taket under rørene for å øke utbyttet ytterligere? Eller blir det for skjemmende? Ser for meg at et sånt underlag kanskje må spyles en gang i blant, og det er ikke gitt at det er praktisk.
Dag B
Det samme med varmen som avgis fra pumpestasjonen. Den er rimelig varm under drift.
Fantastisk vær, 23 grader ute, 50 grader i akktank.
Solen står 7 grader over horsonten i nord-vest. Det tikker inn 240W fra denne innstrålingen.
I dag har det vært absolutt helt blå himmel mellom en og annen sky, og jeg registrerte inngående effekt kl 17:00 på 3,4 kW i knall blå himmel. Det produseres fortsatt, men ser ut til at samlet blir det 27 kWt i dag, rekord.
Så til stråling fra "baksiden". Det er absolutt null skyer nå, og mye sol stråler inn "bak" på fanger. Vedlagt bilde antyder av skyggen hvor mye sol det er.
Ut av dette så vil diffus stråling fra "baksiden" være noe, men ikke spesielt mye tenker jeg.
Det kan selvfølgelig bli noe annet med ståling når solen står nesten 50 grader opp på horisinten, altså det duffuse er mer intenst midt på dagen enn direkte stråling fra lav kveldssol.
Så vidt jeg har klart å lese meg opp på test prosedyrer etc er dette ikke korrigert for projisert areal.
Legger jeg dataene inn i ScenoCalc http://www.sp.se/en/index/services/solar/ScenoCalc/Sidor/default.aspx
bekrefter denne tolkningen. Ser man på utbytte for desember i Stockholm leverer fangeren mer dersom den peker sør-øst enn om den står rett sør (men årlig utbytte faller).
Ser man på fangerene på bildet ser det ut som om vinkel korrigering av innstrålingen kl 17:00 (Antar fangerne er rettet mot sør) at sideveis korreksjon er 1.35 (50 grader) og vertikal korreksjon er 1 (<30 grader) og at for kveldsmålingen har vi en sideveis korreksjon på 1.25 (45 grader) vertikal korreksjon på 0.8 (27 grader) så blir vinkel korrigert virkningsgrad 35% høyere på ettermiddagen enn på kvelden.
Optimal vinkling og orientering satt sammen med varmebehov blir en omfattende øvelse dersom fangerne på sommeren har god overproduksjon slik at man optimaliserer for vinterutbytte mer enn årsutbytte. Kanske greit at hustak og åpne siktlinjer begrenser plaserings muligheten i praksis ;)
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Går sikkert å finregne på det, og til sist vil det være som du skriver det fysiske du har som setter gresnene. Mostykket måtte være finne en ny tomt optial med tanke på skog og fjell, og så bygge et solhus for optimal solfangerplasseing. Vell drøyt ;)
Noen grunnregler kan man sikkert bruke uansett. Sør, og så bratt montering som mulig.
Fant forresten denne reflekterende takmalingen.
http://maler1as.no/index.php?option=com_content&view=article&id=54&Itemid=48
Brightstar reflekterende takmaling.pdf
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Knall sol, og det ble over 80 grader i tank og da stopper pumpestasjonen.
I fanger var det 155 grader, og ekspansjonstanken "full", trykket i anlegget 5 bar. Temp økte fortsatt i fanger.
Kjørte sirkulasjonen manuelt i gang samtidig som jeg fikk vekslet mot det andre fatet også.
Etter hvert sank temp i fanger, og på 120 grader så det ut som all koking stoppet, for da surklet det godt, og trykket sank brått ned til like under to bar som jeg forladet til.
Skal få montert 30 meter med kobber i det andre fatet i helgen (Er planen om jeg får hjelp). Får mer utnyttelse da, "prevarmer" i fat 2, deretter topper opp i det fatet jeg til nå har coiler i.
Mener ikke å kverulere, og det kan godt være det er noe jeg har oversett, men utfra infallsvinkel korreksjonene for virkningsgrad tror jeg ideel plasering når det fri sikt til alle kanter ville være en "V" form med spissen pekende mot sør. Vinklet opp og gjerne med et tilsvarende "V" speil inne mellom fangerne.
Med en åpning i "V" på omtrent 90 grader ville man få maks produksjon i sør og +/- 15 grader. Solbanen på vinteren dekker vel ikke noe mer enn dette.
Lagt til:
Ser vel noe av det håpløse i jakten min her, det gjør liten forskjell å vinne 30% når totalutbytte øker fra 10 til 13 kwh på en måned så vinklen bør nok uansett være større en 90 grader så man ikke mister sol når solvandringen blir lengre og man faktisk får noe igjen for det. Kanskje 120 - 150 grader ellerno.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Å plassere de i "V" form vil jo gjøre at de skygger for hverandre, noe som selvfølgelig ikke er bra.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Hei.
Ikke fått målt grundig på det nå når det er høyere tanktemp enn da jeg kjørte på selbygget "Felleskjøpfanger". Men fant da at det var et tap på rundt 60W med dT på 10. Nå er det mer 20 og opp til 50 grader varmere enn rommet, så den avgir kanskje så mye som 600W når det er 70 grader i tankene.
I og med introduksjon av varmevekler mot vakumrør har jeg "ødelagt" isolering, så den taper mer akkurat nå enn hva den vil gjøre etter komplett isolering igjen.
Skal da få sjekket det med varmetapet.
Fikk hjelp i går til å lodde inn 30 meter mer kobberrør, byttet noe 10mm coil. Så nå er det i hvert fat 30 meter coil av kobber, en på 15 m 12mm og en invendig av den på 15 m av 10mm.
Henter vann til vekler mot solfanger fra fatet der det kaldeste vannet kommer inn, og returnerer i det andre fatet.
Ikke blitt enig med meg selv på hvordan jeg skal føre vannet til og fra underkjølingen til L/L-varmepumpen.
Korreksjon for innfallsvinkler på rørfangere.
Jeg har grublet litt på dette med at korreksjonene på rørsolfangerne viser at utbytte øker når solen kommer inn fra siden og at det beholdes selvom solen kommer inntil 30 grader over eller underifra langsmed rørene.
Dette er såvidt jeg kan skjønne ikke tall som er korrigert med projisert areal men utbytte fra et rørpanel øker faktisk om solen kommer inn fra siden.
Solstrålene som kommer inn fra siden på en serie av vacuumrør tror jeg kan illustreres med bildene. De viser lys som går inn i røret, passerer en sentrert absorbator (usynlig på alle bildene!) og lys som kommer ut igjen med en vinkel hvor det kan treffe et rør som ligger ved siden når vinklingen er riktig.
Forklaringen på konstant virkningsgrad når solen kommer inn inntil 30 grader fra rett på langsmed rørene på tross av projisert areal tror jeg kan ligge i bildet "eksperiment on Snell's law" som viser lyskilden som kommer inn til venstre og som avhengig av vinklen går inn i eller reflekteres fra overflaten den møter. Geometrien i en sylinder kan da være slik at lys som kommer inn gjennom glasset vil reflekteres på innsiden inntil det treffer absorbatoren.
Skal forklaringen min her stemme må effektene omtalt være større en effekten av projisert areal.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
I dag 18 kWt produksjon. Fått isolert fatene ordentlig igjen, og en blandeventil til.
Har nå tre blandeventiler.
En blander 38 grader vann til kv på dusj/kar.
Den andre blander 55 grader som "kaldvann" VVB og til ESBE ut av vvb. ESBE fra VVB er satt til 50 grader, og så lenge det forvarmes vann til over 55 grader er jeg sikret at det ikke kommer vann ut av VVB. I dag brukte VVB like over 2 kWt. Døgnforbruket 21 kWt, så ligger 12-14 kWt under forbruket med bare hjemmebygget "Felleskjøpfanger"
I morgen en regndag, kan bli en "nulldag".
Lærer noe nytt hver dag!
Har ikke sett noe plater inni rørene på skissene jeg har funnet på nettet.
Disse platene, går de langsmed røret eller på tvers. Dekker de hele tversnittet?
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Kult å se at solfanger har livets rett selv i Norge; kjekt å se rådata - og ikke bare glansete brosjyrer og innfløkte Excel ark!
Takk for det. Som akademikker har jeg selv vært innom innfløkte Excel ark før jeg gikk til skrittet å skaffet rørene. Men kan være de var mer reelle enn regneark ment å underbygge "glansete brosjyrer".
Så langt har jeg funnet samsvar mellom mine Excelark og hva som faktisk produseres.
Solvarme virker, ikke i tvil, utfordringen er å få energien anvendt fornuftig.
Til Reodor: Vedlagt bilde av aluminiumsfinner inne i vakumrørene. Ingen sol kommer gjennom der.
shaukaas: Ingen har vel vært i tvil om sola varmer om sommeren? Det er vinterstid jeg er spendt på om den vil klare å bidra med noe.
For oss som er uinnvidde i solfangerverden; tror man jo automatisk at det kun er på solfylte dager at man får noe særlig ut av dette. Samtidig er det jo kjekt å se hvor MYE energi man faktisk får fanget; dette er jo med på å redusere el-bruken betraktelig! Riktignok sommerhalvåret - så det gjenstår jo å se. Men så langt, svært kjekke tall!
Dessverre er jeg ikke villig til å ofre fasaden til fordel for vakumrørfangere; ikke uten det finnes noe som lar seg montere i ett med taket tilsvarende platefangere. Men da er kanskje litt av hensikten borte mtp indirekte innstråling. Jeg ønsker også minst mulig vedlikehold og bekymringer og blir ikke akkurat beroliget over kokende glykol og denslags. ??? En drainback ser liksom enklere ut i mitt hode... ::)
Tror nok at for min del som satser på vannbåren varme i 3 etg + dusjvann og importerte hvitevarer som tar inn både kaldt og varmt vann - kan få utnyttet energien til det fulle. Glemte jeg å nevne glykolsløyfa i oppkjørselen? DEnne Kunne kanskje fungert som knødkjølesløyfe på varme dager?
Men så langt er det kun gulvvarmen som faktisk er kjøpt og montert - det andre teller jeg litt på knappene. Mange valg å ta. Dersom jeg får Husbanken med på et rammelån, evt Enova ut av vepsebolet - så blir det jo litt lettere sånn rent budsjettmessig ihvertfall. Bare synd at det kreves fagfolk til alt - det er jo ikke regningssvarende når man skal renovere gamle hus!
Det er nok mange år til jeg er i boks med alle planer og ønsker; men det er jo halve hensikten.
Det er i hovedsak ren geometri det hele, og her en grei forklaring på hvorfor effektkurven på vakumrør er så "flat" gjennom dagen:
http://www.solarbook.ie/solar-incident-angle-modifier.html
Jeg obeserverer at mellom kl 10 og 16 på en klar dag er det rimelig lik avgitt effekt, rundt 3 kW. Det kommer i all hovedsak av at hele absobatorarealet av rørene treffes av sollyset. En kan si at bredden på solfanger er konstant, uavhenging av solens vandring. En plan fanger vil få projeksjonens areal å fange energien med, så opptatt effekt varierer mer med solens gang gjennom dagen.
Nå i dag med skyer så tett at jeg ikke "ser" solen og med regn tikker inn 300W. Det er 37 grader i fat 1, og 33 grader i bunn av fat 2 hvor føler til solvarmen står.
August i fjor gjorde jeg meg noen beregninger, http://www.byggebolig.no/solenergi-solfangere/drainback-vakumrorsystem/msg434925/#msg434925
De tilsa et døgnforbruk på 24 kWt på denne tiden av året. Faktisk forbruk siste 7 dager er i snitt 24 kWt/døgn, midt i blinken!
Forutsatt at det tidlig vinter og sen høst blir mulig å høste noe energi, så skal det gå å få godt over 3000 kWt på året..
I dag har jeg ikke sett snurten av solen, mest skyer og regn, men midt på dagen dro rørene inn 600W i effekt, og samlet kom det 2 kWt.
På bakgrunn av det har jeg stor tro på at det skal kunne høstes energi i vinter også, bare solen får lov å vise seg.
At det effektive arealet holder seg med vinkling er jo greit å forstå.
Jeg hadde derimot forstått IAM faktoren slik at den også tok opp i seg korreksjonen for redusert projisert areal.
Min nåværende forståelse er da at for å finne levert effekt ved en gitt vinkel så skal jeg først korrigere for redusert projisert areal og deretter IAM faktoren.
IAM faktoren for rørfangerne blir da omtrent den inverse av projeksjonskorreksjonen slik at summen alltid blir mindre eller lik 1.
Har jeg forstått det da?
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Ja, du har forstått det nå tror jeg. En liten justering i begrep, det er produktet (Faktior x faktor = produkt) som blir <= 1 med IAM og trigonometrisk korreksjon. Det er alltid et men, slik at for noen tilfeller så kan man tenke seg at om det var speil bak fanger som reflekterte sol som har passert fanger enten utenfor dens brutto areal eller mellom rør for vakumrør, så kan det sikkert kunne måles en IAM som gjør at produktet av IAM og geometri blir større enn 1.
(Dropper å tenke på refleksen i vinduet til naboen)
Det er all refleksjon og potensiell ekstra utnyttbar innstråling som gjør at vakumrør i endel tilfeller oppnår effekt/utbytte som jeg selv i starten klødde meg mye i hodet på for å skjønne hvordan var mulig ift "offisielle" innstrålingstall. Det er nokså vanlig at det vinterstid med snø som reflektor er ca 50% høyere utbytte enn hva oppgitte makseffekt-/virkningsgrader er fra testlaboratoriene.
Arealberegningene på vakumrør er derfor ofte nokså misvisende ift hvor mye solenergipotensiale/areal som egentlig er installert på taket.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Har skjelden gledet meg mer til vinter :o
I og med furutrærne i sør for mine fangere, er det behov for hjelp fra all indirekte stråling, og phi med.
Som eksempel en solfyllt dag sent i oktobber forrige år: http://www.byggebolig.no/solenergi-solfangere/drainback-vakumrorsystem/msg456198/#msg456198
Håpet er at det var indirekte energi å hente, men det er lite som ligger høyere enn mitt tak som kan gi inndirekte strålig på fanger.
Vi får se
I dag ganske så overskyet, men det tikker på 700W. 12 kWt hittil i dag, og det ble 16-17 i går.
Vedlagt bilde av furuene som på dagtid dekker deler av himmel i sør.
Nå skinner solen på de fra nord, og solen belyser da vakumrørene fra baksiden.
En plan solfanger på flatt tak med front mot sør ville ikke hatt noe energi å fange i slik situasjon, men nå viser måler at det kommer inn 430W, og det mens det er 41 grader i hele akkumulatorvolumet.
Vakumrør på flatt tak i "nordnorge" har etter mitt skjønn potensiale for svært lang driftstid i perioden juni-august.
Blogger energiproduksjonen her: http://my.opera.com/dkt850/blog/
(Diagrammet viser tydelig at 2012 var et kaldt år)
Ja, 2012 var et kaldt år.
Dagen etter produksjon på 35 ble alt varmtvann dekket med sol. Bereder brukte under 2 kWt (Naturlig varmetap?) Samtidig ble det en dårlig dag med bare 12 kWt prod men varmelager holdt nesten 60 grader pga produksjonen dagen før fra morgenen av.
I går ble det altså bare 12 kWt, og nå i dag tidlig holder fat2 30 grader, og fat1 37.
Det skal regne i hele dag, så sikkert nær null produksjon.
Etter det ble montert 30 meter ekstra 12mm coil i akktankene i paralell med den opprinnelige 10mm coil jeg hadde har forbruket av varmvann økt. Det er mindre strømningsmotstand. Så, samtidig med bedre varmeoverføring har varmvannsforbruket økt noe, men hvor mye kan jeg ikke si.
Vedlagt diagram viser solvarmeproduksjon og energiforbruk per døgn de siste 6 døgn. Etter en god soldag, er forbruket lavere, for akktanker har en "høy" starttemperatur. Dusj på morgenen får derfor solvarme fra dagen før.
Siden 21 mai har fanger levert 390 kWt frem til i går.
Alt fra null til 35 kWt per døgn produseres, så svært variabelt.
Neste måneden blir det sommerferie og vi reiser bort i perioder. Da brukes mindre varmvann, som sikkert vil lede til mindre produksjon.
I og med en uke på Storsjøcup og elendig vær har produksjonen i juli så langt en snitt på 7,2 kWh/døgn. Snitt for juni ble 14,6 kWh/døgn.
Da vi dro trakk jeg ut strømmen til vvb, og vi kommer hjem til vvb med 20 grader vann.
Med det kommende været skal vi være selvforsynt med varmvann de neste dagene, men hvordan vil ESBE blandeventil oppføre seg med kaldere vann inn på varm side enn settpunkt?
Ut av vvb kommer romtemperert vann, og på det kalde innløpet kommer 50 grader solvarmet vann. Må jeg fyre opp vvb igjen for å få varmvann, eller vil ESBE "snu" og levere 50 selv om det er det kalde innløpet som er varmest?
Løsningen på global oppvarming må være å fly enda mer over områder med lite skyer fra før.
Solvarmen lager det vi bruker, dvs hadde vi brukt mer varmvann ville det blitt mer solvarme produsert.
Erfaringen de her glohete dagene er at de ikke blir koking, når vi er hjemme og bruker en del vann. Det virker som det stagnerer en del, omlag 1 kW kommer inn når akktank er nær 70 grader og det er 80 oppe på solfanger.
Så snart det brukes en del varmvann slik at temperatur på det som skal varmes er nede på rundt 50 tikker inn 3,5 kW.
Solstyringen har en utgang til AUX heater som det heter. Det er ment til å styre varmen i akktank til en satt verdi om det ikke blir sol nok. Denne har jeg nå testet ut på den ordinære varmvanntanken.
Jeg har flytte T3 som skal måle toppen på akktank til inn under isolasjonen på toppen av varmvannstanken. Har så satt 45 grader til Normal temp.
Det som skjer da er at når T2 som kommer under 45 (Sitter for min del i varmeste del av akktank ("FAT 2") slår rele inn og varmvannsbereder får strøm. Når føler T3 som nå måler topp på varmvannsbereder kommer over 45 slår elementet av. Da vil det alltid være minst 45 grader vann i vv-breder.
Legionella? Styringen har en ANTI-BAC funksjon. Om den ikke har registrert over 70 grader på T2 eller T3 i løpet av en uke, slår den på AUX utgangen (VV.bereder får strøm), og fyrer til T3 kommer over 70. Gjenstår å se om føler T3 kommer til klare å måle over 70 på bereder der den ligger i dag. Tror (håper) det. Håper på denne måte å kunne spare en del på varmetapet fra vv-bereder, som nå bør kunne bli mye mindre.
I juli har vi vært mye borte, slik at produksjonen har ikke vært den store. Det har forøvrig heller ikke været vært, så liksom ikke noe "tap".
Siden 16 juli frem til i dag har ikke bereder brukt strøm (Koblet ut). Etter vi kom hjem fra siste feriereise lot jeg bereder være frakoblet strømnett. Har vært selvforsynt med varmvann siden tirsdag (Første forbruksdag etter ukes ferietur), og strømforbruket på under 20 kWt/døgn unntagen første hjemkomstdag da badegulvet ble slått på.
Lagt ved grafikk på forbruk og solvarmeproduksjon siste 47 døgn.
Forutsetninger:
Så og si halve juli vært huset tomt for folk, og uten forbruk, blir det heller lite solvarme produsert.
For juli er det målt 255 kWt inn.
Akkumulert siden oppstart 816 kWt.
Forbruket på elektrisitet 661 kWt. Forrige år brukte vi 922 kWt.
Akkumulert brukt 709 kWt mindre i perioden fra oppstart solvarme (Vakumrørene) mot samme periode 2012.
Noe som virkelig har gjort susen er å koble varmvannsbereder til solstyringen på den måte at varmvannstanken reguleres på en "normal" temperatur, og som booster til over 70 grader via en "Anti-Bac" funksjon om temperaturen har vært under 70 grader i mer enn sammenhengende 7 dager.
Jeg har kun kjørt denne måten de siste 9 dagene, men bereder har vært uten strøm (En uke ferietur) siden 16 juli.
Døgnforbruket med selvforsyning av varmvann og ingen el på bereder som skal dekke inn varmetap er 16 kWt. Badegulvet er fortsatt på, men har bidrag fra vaskerom under som har varmelageret på rundt 60 grader og nå da holder 20 og ikke 15 grader som ellers.
Med dette forbruket er prognosen en besparelse på 5000kWt/år, som kommer av redusert varmetap på bereder og solenergien. 5000 er 1000 mer enn hva jeg har håpet på.
Hva gjør anlegget ditt egentlig når det ikke er forbruk ? Har du såpass varmetap fra høye temperaturer på vannet at du ikke får koking eller stopper systemet opp (ikke pumper vann ut i sløyfen din). Dvs det jeg lurer på bruker systemet drainback funksjonen til ikke å koke ? Hvis det sirkulerer har du noen formening om hvor varmen egentlig blir av ? 3.5kW gir jo en del varme.
Først, en beklagelig "feil" å poste i det jeg først trodde skulle bli drainback, men som har endt opp i en "hybrid" der jeg kjører drainback på en varmeveklser som henter varmen ut at trykksatt krets mot vakumrørene.
Så til ditt spørsmål, som jeg selv har spurt meg. Saken er den at når fanger holder 80 grader og leverer mot 65-70 grader så er det ikke 3,5 kW avlevert effekt. Virkningsgraden er 70% av hva den er når den jobber mot 45-50 grader vann på fanger, så den faller ganske mye. Det er mer 2,5 kW "tilgjengelig".
Videre, pumpestasjonen er glodhet, rørene (Som er godt isolert) er også lunkne, og varmelageret avgir varme. Sirkulasjonspumpen mellom varmelager og varmeveksler er uisolert, og når den er 70 grader avgir den mye varme.
Det er nok mer enn 1 kW tap alt i alt. Når det er passert over 70 i varmelager og solen har stått på som mest får jeg med min løsning ikke overført mer enn 1 kW til varmelageret. "Synder" er altså varmelager aller mest, dernest pumpestasjon/pumpe. Men det gjør ikke så mye, for jeg vil ha varme i kjeller.
Gjennom natten faller temperatur i lager til under 60 grader, så der er det da buffer igjen til dagen derpå.
Så, systemet er "selvdrenerede" på energi, og unngår derfor koking!
Hei.
Riktig. Foreløpig er det kun vann i kretsen, men skal fylle på glykol (Min venn rørlegger får jeg kjøpt en egnet sak (DOWCAL) av)
Håper dimensjonering er riktig, det er 12 liter i hele kretsen, ekspansjonstank på 8, og manifoldene på vakumfanger er 4,5 liter.
Det har vært koking en gang som jeg vet om, og det gikk fint. Var 155 grader i fanger, og 5-6 bar på anlegget. Kjører på like under 2 bar på anlegget, og da er det like over 7 meter høydeforskjell mellom akkumulator i kjeller og toppen på vakumrørfangere.
Forøvrig. i går ble det faktisk 2 kWt i regnvær, men med 2 kWt og forbruk på 14-15 blir det kaldt. I dag tidlig var akktank ned på 28 grader. Overskyet i dag, men solen hamrer seg gjennom, og det er kommet inn 6 kWt til nå, og akktank holder 42. Effekt mellom 0,8-1,2 kW.
Når den produsere slik så drar pumpene og styringen 85W. Dvs, solvarme fra vakumrør er ikke helt "gratis".
Det er en COP på omlag 10.
Jeg angrer ikke ett sekund på dette, skulle gjort det mange år tilbake!
I morgen før klokken 12:00 har vakumrørene levert sine første 1000 kWt. Det er siden 20 mai, og gjennomsnitt produsert 10,5kWt/døgn. Strømforbruket i peroden målt mot forrige år er 908 kWt mindre. COP på solvarmen ligge på rundt 10, slik at omlag 100kWt er gått med til å lage 1000 kWt.
Nå er det snart september, og det blir raskt kaldere og mørkere, men jeg har stor tro på at september vil gi en hel del. Oktober blir langt mer knipent, og perioden november til ut februar blir mager.
Gjennomsnittlig strømpris i perioden 75øre. Så, spart 681,- så langt.
Jeg gikk et fag i solvarme ved DTU (Danmarks Tekniske Universitet) i vår.
Her ble det hevdet at blant de største forbedringspotensialer i solvarmesystemer i tankakkumuleringen og varmeovføringen her.
Eksempelvis ble tanker med coiler avskrevet som svært dårlige på varmeoverføring. For mindre tappevannsanlegg (mener det var akkumulatorstørrelse under 1000liter), ble det hevdet at en mantlet tank var veien å gå.
For større anlegg enn dette er det tanker med innvendig mekanisme for å stratifisere (usikker på norsk terminologi her) som anbefales.
Disse tanktypene anbefales da sammen med et low-flow solvarmesystem. Dette skal visstnok være veldig bra for systemets prestasjon.
Lærer og sjefsguru for dette ved DTU er Simon Furbo. Søk ham opp hvis det høres interessant ut.
Jeg har kun hatt et fag og ser at det er mange med vesentlig bedre kunnskap her enn meg. Ville bare dele noen tanker de har prøvd å brenne fast hos meg :)
Jørgen
Hei Jørgen.
Jeg tenker at det du har lært er det hold i. Litt morsomt at det er eget fag på termisk solvarme på universitetsnivå. Jeg er usikker på om det er noe på NTNU.
For hjemmebygger som meg er akkumulator med coil det enkleste å bygge, derfor også løsningen.
Om du har mer fagkunnskap fra faget å dele så var det flott.
Har forøvrig tappet ned, og fyllt systemet med en glykolblanding, så nå klar for vinteren.
At coiler i tank avskrives som svært dårlig er derimot en veldig forenklet konklusjon.
Coiler kan absolutt være dårlige, men her varierer det så ekstremt på både oppbygging, materialvalg og dimensjonering mellom ulike tanker at også resultatene blir tilsvarende sterkt varierende.
En mantlet tank kan tilsvarende også bygges opp på mange måter, og de aller fleste på markedet er faktisk tilnærmet ubrukelige om du ønsker et godt solvarmeresultat. Det finnes selvsagt unntak, men de er heller unntaket enn regelen. Det viktige her er at innertanken for varmt forbruksvann går helt til bunnen. Dobbeltmantlede tanker/beredere er sjelden det.
Kraftige eksterne varmevekslere/"tappevannsautomater" med nøyaktig styring kan også være en svært effektiv måte å produsere varmt forbruksvann på, men her er det også litt mange variabler som gjør at det oftere blir bedre "på papiret" og i beregningene enn hva det blir i reell typisk drift.
I større systemer blir det gjerne en fordel med mer prioritert skiktlagring av solvarme; enten ved stratifiseringsløsninger inne i tanken, eller med Sone-/vekselventiler som lader på så høyt nivå som ønsket eller mulig.
Det trenger derimot ikke være et fast low-flow-system, selve styringen kan også enkelt regulere gjennomstrømmingen ift hva som er mest gunstig. Derimot så kan sjelden ikke stratifiseringsløsningene, skiktrør og lignende håndtere større gjennomstrømninger. I store systemer er det derimot ofte samtidig høytemperatur som er ønsket, mest typisk til fjernvarme eller prosessindustri, og da er det høyest mulig temperaturnivå som er viktigere hensyn enn energimengden solfangerne potensielt kan produsere.
For de fleste her inne på forumet så er det varme og varmtvann i boligen som gjelder, og solvarme kan dekke en langt høyere andel enn hva som ofte oppnås, og ikke minst langt høyere enn de fleste tror, men utfordringen er å finne den rette balansen mellom alle kompromisser som ødelegger for potensialet og totalkostnad.
Solvarme vil alltid trenge drahjelp fra andre varmekilder i perioder i Norge, og selve tanken bør derfor kunne håndtere effektivt flere varmekilder uten at de ødelegger for hverandres drift, energiutbytte, -effektivitet og -økonomi.
Det er på tide med et eget fag om dette på både universiteter, høyskoler og ikke minst fagutdanningene til rørleggere her i landet også, noe danskene har hatt i årevis nå, men det må finnes noen som kan lære bort først også...
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
......og før det må det beskrives noen teorier.
Det er gjort mye forskning på løsninger som inngår i solvarmesystemer slik jeg oppfatter det, men få har samlet den teori som finnes og skapt den samlingen av teori til et solfag.
Derfor blir det som Jørgen egentlig beskriver slik at et forum âla dette har minst like mye samlet av teori omkring "faget" som en student opplever blir formidlet på universitetnivå. Dog viktig å kunne skille på hypoteser og teori, for det finnes begge deler i et forum.
Den beste varmeoverføringen skjer der mediet utsettes for størst mulig areal mot det andre mediet. Og i en akkutank med coil så kan du avstemme dette arealet etter behov. Men disse tankene er dyre og kost nytte blir en annen sak.
I en mantlet tank så skal man fylle 500-800 Liter med kjølevæske? Og varmevekslingen skal skje med naturlig konveksjon/sirkulasjon? Tilfeldig og dårlig mener jeg da ;)
Mvh Bluesman
Ja, solvarme er både såpass forsket, og etterhvert utprøvd, at det ikke er veldig vanskelig å samle dette til et fag etter min mening.
Bare å lese mange av rapportene og veiledningene SERC har utgitt de siste årene er nesten et studuim godt nok.
Det er jo tydelig mange som er innom dette også ved norske studier, da jeg har hatt mye kontakt med studenter som jobber med ulike oppgaver de siste årene. Da er det hyggelig å kunne prøve å hjelpe til.
Varmevekslingen fra sol er uansett via en coil er varmeveksler, mens varmevekslingen til VV skjer gradvis fra yttermantelen av tank til den indre berederen. Det blir derfor ikke større kjølevæskevolum
Når du tapper en bereder ved f.eks en dusj så blir det normalt inne i denne en kraftig skikt mellom det friske kaldvannet som blir stående i bunnen. Dermed kan en slik type dobbeltmantlet tank også gi svært nedkjølet vann utenfor, og videre sørge for lave driftstemperaturer til sol.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Godt sagt!
Jeg ville bidra med noen tanker, og muligens få starte diskusjonen på hvordan varmen fra solfangerne best kan bli ivaretatt :)
I noen av studiene til Furbo ved DTU har man sett hvordan mindre detaljer ofte kan være svært utslagsgivende for den totale prestasjonen til solvarmesystemet. Noen kan være så utslagsgivende at det får hele solvarmeanlegget til å gå i minus..
Dessverre synes jeg denne tråden nesten er mer unntaket enn regelen. Tråden er meget god på den måten at det er veldig mange med god greie på solvarme som deler kunnskap. De som har mindre greie på det deler også kunnskap, men det er - slik jeg ser det - mindre andel folk som presenterer bastante påstander uten tilstrekkelig faktagrunnlag enn det man vanligvis finner.
Et forum som dette (denne tråden inkludert) vil alltid være mer fokusert på praktiske løsninger enn et evt universitetsfag. Et universitetsfag vil normalt kun gjøre deg i stand til å åpne noen "dører" slik at du kan stille relevante spørsmål og lære mer (og skjønne når noen er useriøs).
Viktigheten av akkumulator og distribusjon ble for meg overbevisende påvist i rapportene http://dlsc.ca/reports/DLSC_SHC_2012_final.pdf hvor de selv på dette storskala systemet med egentlig små temperatur differanser (produserer ikke til tappevann) fikk vesentlige forbedringer ved å gjøre om på diffusorer og styring.
Små anlegg for enkeltstående husholdninger jobber gjerne på større temperatur differanser da de også produserer tappevann samt at detajer nok blir ennå viktigere når de fysiske dimmensjonene reduseres. Så her må det være mye å vinne/tape på utførelse.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
En knalldag for solvarme i dag. 9 kWt kom inn. Passert 100kWt i september.
Det med diffus innstråling merkes godt nå. Midt på dagen står solen i "kant" med toppen av furuene i sør, men på formiddag og ettermiddag er mer av blå himmel rundt "solskiva" synlig for rørene. Det er faktisk større effekt fra rørene på formiddag og ettermiddag enn midt på dagen! Kan og ha noe med IAM å gjøre?
Vinkel mellom sol og panel i grader, IAM fra Flexiheatfanger samt produktet av projisert areal og IAM
Vinkel 0,00 10,00 20,00 30,00 40,00 50,00 53,00 60,00 70,00 80,00 90,00
Projisert 1,00 0,98 0,94 0,87 0,77 0,64 0,60 0,50 0,34 0,17 0,00
IAM 1,00 1,00 1,03 1,11 1,25 1,37 1,40 1,36 1,11 0,70 0,05
Produkt 1,00 0,98 0,97 0,96 0,96 0,88 0,84 0,68 0,38 0,12 0,00
Ser at produktet av de to korreksjonene ikke overstiger 1.
Da må vel det økte utbytte formiddag og ettermiddag skyldes diffus innstråling eller refleksjoner som ikke er endel av fangeren (de ville vært opptatt i IAM)?
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
I dag ganske presis et år siden jeg gjorde en sjekk av solforholdene på taket under tilsvarende solforhold som i dag. Den gang ingen vakumrør.
Solen sto litt over kl 10 16 grader over horisonten, og går klar av furuskogen i sør.
I akktank har jeg 31 grader fra underkjølingsvarmen på L/L pumpen, slik at rørene må på 36 før det starter på med solenergi.
Klar blå himmel, og det tikker på rundt 1,1 kW.
Lengre ut på dagen kommer solen til å stå slik at furukronene skjermer for store deler av himmelen som vakumrørene "ser". Maks står solen 24,4 grader over horisonten i dag kl 13, men den stryker da akkurat over disse trekronene. Lengre ut på dagen øker effekten igjen da solen kommer seg klar trærne.
Ut av IAM, solens vinkel over horisonten osv osv osv i denne tilstanden (+6 grader ute), og erfart toppeffekt på rundt 3,3 kW, skulle det nå teoretisk komme inn 1,27 kW. Så, teori og praksis går rimelig hånd i hånd.
Det ville nok være noe mer solenergi å hente på den måten.
Nå kl 16:30 er solen bare 14 grader over horisonten, men den er på en posisjon i forhold til furuhaugen jeg har i sør slik at solfanger "ser" mer av blå himmel rundt solskiven enn på noe annet tidspunkt i forhold til tidligere på dagen.
Det er blitt 43 grader i akktank, og effekt som tikker inn nå er 1,35 kW. Samlet kommet inn 5 kWt.
Kl 13:00 når solen stod på det høyeste fikk jeg inn bare 835W, og det pga trærne. Solskiven strøk akkurat klar av tretoppene, men solfanger "ser" bare halve himmelen på en måte. Indirekte stråling blir dermed halvert.
Kl 16:30 står solen 60-65 grader i forhold til rørene. IAM er da noe slikt som 1.35.
En plan solfanger ville trolig ha lidd langt mer med tanke på furuhaugen jeg har som nabo, enn mine NORDSOL rør.
I dag ett år siden "sitat" innlegg ble skrevet. I dag på årsdagen var det ikke tegn til sol før kl 14, og det dro da i gang med 7-800W. Registrert 2 kWt input.
Men, nå er det mer eller mindre slutt på solvarmeproduksjonen. Det er for mye skygge for solen fra disse furuene i sør.
Hittil i oktober er det bare kommet inn 23 kWt, dårlig vær, "dårlige" trær, og solgang er årsaken.
Neste gang solens gang er over det den er i dag er 18 februar neste år. Så frem til da blir der lite pay-back, om noen.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
.............etter gjennomført laftekurs så jeg kan få noe varig nytte av furuene 8)
Med det sagt, dette med hvor mye av himmelen som fanger "ser" rundt solen har mye å si for output. Og her skjermer furuene midt på dagen hele året mye av himmelen rundt solskiva.
I Norge har vi både mye gråvær og lav sol, så da trenger solfangerne best mulig "utsikt" mot hele himmelen for å klare å utnytte mest mulig av den totale innstrålingen
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
En annen kilde til indirekte solstråling du har nevnt er refleksjon fra snø.
De siste to dager har det vært tilløp til klar himmel, og det er kjempet seg inn 1-2 kWt inn om dagen.
I værvarsel for kommende helg skapes det "miljø" for å se effekten av sol mot snø i kaldt vær. Det skal bli klar himmel og innen det skal det komme nedbør som snø. Det bør kunne gi en real porsjon med indirekte sol fra snø.
Får se på søndag om varsel slår til.
Varmelager er 35 grader, og fanger holder 39-40 grader.
Bare solen varer ved bør det tikke inn 1-2 kWt i dag, og i morgen er det meldt knall sol hele dagen. Om ikke snøen smelter (+1 grad) så blir det en OK solvarmedag i morgen også. This is nice 8)
http://www.tu.no/bygg/2013/10/17/solfangere-danket-ut-varmepumpe-i-testhus?utm_source=newsletter-2013-10-17&utm_medium=email&utm_campaign=newsletter
Det som er flott med dette eksempelet er at selv en lite optimal solvarmeinstallasjon slår varmepumpe.
En optimal solvarmeinstallasjon ville knust varmepumpe.
Det som derimot er altfor tynt beskrevet i denne artikkelen er selve bakgrunnstallene som totalforbruk i boligene av både varme, VV og teknisk. I tillegg hva sol og varmepumpe har bidratt direkte til av dette. Regner med at vi sikkert får se litt mer detaljerte fakta etterhvert. Først da blir også eventuell tvil rundt resultatene fjernet.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Enig, skulle vært vist mer data fra "testen".
Ser jo av mitt solprosjekt at solen har noe for seg, men det er nok viktig å vite at det med topografi og andre lokale værforhold har mye å si for utbyttet, ref mine så ofte omtalte "naboer", furuer.
Det ble at måler registrerte 1 kWt i dag. Det meste kom nok inn før kl 14, siden kom det skyer.
I morgen meldt knall sol hele dagen. Da må det bli det 2 kWt, og jeg sparer hele 1,50 ;D
Det ser ut som om det er brukt platefanger, og da tilsier jo både beregninger og erfaringer her på forumet at rørfanger vil fungere vesentlig bedre i de periodene man faktisk får utnyttet energien (med mindre fanger er så underdimmensjonert at de ikke engang dekker behovet midt på sommeren).
Enig der og. Litt skuffet over Teknisk Ukeblad noen ganger. De blir litt for tabloide noen ganger.
Så det med rørfanger. Skal erkjenne at plane lar seg integrere mer nøytralt i hus, ikke minst når det ikke tenkt på at solfangere skal opp. Men om en arkitekt tegnet et hus og hensyntar rørfangere og sol, så skulle det bli noe lekkert også.
Men, kl 10:10 tikket det jammen i gang, og det sankes like over 400W. Det må komme fra indirekte stråling.
Dette varer en liten time til, men da kommer mine kjente furuer i veien.
Det kommer nok til å sankes noen fattige kWt i vinter også, ikke mange, men såpass at pumper ikke ruster fast
Rørene er ikke blitt fri for rim, slik at det meste av energien må ha kommet inn som indirekte stråling. Foto vedlagt her viser fanger presis når solen stod på sitt høyeste. Skygge og mye rim på rør, men de har altså levert minst 1 kWt.
Solenergi er svært lønnsomt i nye hus, enten det er passivhus eller TEK10. Det som derimot er hovedproblemet idag, er at løsningene og alternativene vurderes utifra beregnet behov, ikke det som i realiteten viser seg blir forbruket.
Solvarme blir ofte valgt bort i passivhus fordi det dimensjoneres til å kun dekke varmt tappevann i sommerhalvåret. Typisk ønsket dimensjonering som ønskes fra de innleide "energikonsulentene" er 2-3000kwt/år. "Det trengs ikke varme fra april-oktober". Å bygge
Beregnet behov til varme og VV er under 45kwt/m2/år for passivhus. Målinger og statistikk hittil viser 70kwt/m2/år.
Mye av ekstraforbruket skyldes den sjokkartede virkeligheten at passivhusbeboere også ønsker varme fliser på badet, og kanskje i gangen under våte sko og ytterklær. På denne tiden er huset i tillegg allerede varmt nok ellers til at ventilasjonsanlegget gjenvinner varmen.
Solvarmeanlegget kunne derfor vært dimensjonert til å dekke 3 ganger mer, og sørget for at nettotilført energi(les elektrisitet) ville havnet på ca 20kwt/m2/år.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
(Derfor er karakterer i skolen en meningsløs målemetode.)
Gi eksperten et kritterie til, som f.eks overflatetemp på baderomsflis eller gang, og han regner det ut. Da finner han også ut energibehovet på papir det andre erfarer i praksis.
Det ble 2 kWt inn i dag, med rim på rørene. Alt så og si som indirekte solenergi.
Det er jo ikke bare overflatetemperaturen som da betyr noe, det er hva slags fliser, og emmisjonsevnen overflaten har, om det til slutt velges fliser...
Mer varme tilgjengelig, betyr ofte også mer forbruk, folk er svært forskjellige, de kan også få endrede behov/vaner, så derfor bør denne store uvisse variabelen også taes hensyn til når energisystemet skal velges og eventuelt dimensjoneres.
Det er altfor mange uvisse variabler til at dette kan regnes ut på noen kalkulator.
Min erfaring så langt tilsier at det derfor gjerne kan overdimensjoneres en god del når det gjelder solvarme. Varmen til overs i perioder blir som regel vekslet inn i økt komfort/forbruk likevel.
Det koster langt mindre å dimensjonere litt ekstra, enn å dimensjonere for lite til at det blir lønnsomt, eller velge det helt bort av samme grunn
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Nå går solen på sitt høyeste 9 grader over horisonten. Den smyger da under trekronene men mellom stammene på furuene. Lite skyer en dag, gjør at fanger tikker i gang. 5 kwt så langt i november. Ser det kunne blitt mer med en bedre akkumulator siden fanger gjerne er opp i over 20 grader mens jeg har over 30 i akk fra underkjølingen fra min LL.
Det er totalen i november, som nå er økt til 7 kWt. Det er svært lite, men topologien dreper moroa. Det samme gjør været i november.
Jeg har som nevnt en furuskog (Trær) i sør som solen er bak, så alt som kommer inn taes i mot med takk.
Nei, de er ikke mine. Blir ikke mye liv her før i enden av februar er jeg redd. Dog noe blir det nok, og holder et håp på indirekte stråling i vinter fra snø. Men ikke sett noe spesielt til snø ennå.
Nå er fangere "nedsnødd", og i dag knall sol er det meldt. I går med noen skyer kom det inn 1 kWt. Alt som indirekte energi via baksiden av fanger. Det bør det minst bli i dag også.
Det er -7 ute nå, og styringen viser -3 i fanger. Var +9 i fanger i går kl 18.
Solen er bare 7 grader over horisonten, og taket har 4 grader helning mot nord. Så bare 3 grader faller inn på snøen på taket.
Fasinerende
PS: Ikke mye sol å se tidlig på morgenen, så "svart" bilde.
Nei, kostet ikke. 6 timer dagslys i dag, og det kom inn 2 kWt. Om det var produksjon i 4 av de 6 timene så var snitteffekt 500W. Helt merkelig, men det var jo 760W effekt den 20 oktober med rim på rørene også. Mer sol i dag enn den gang.
Indirekte stråling fra snø er bra. Blir spennende å så til våren.
Det kommer enda værre vind i helgen, så jeg må opp på taket å gjøre noe med det.
Det er meldt 16 m/s vind, sterkere enn det som nå har flyttet på de. En liten "hodepine" hvordan jeg skal få sikret de tilstrekkelig.
Tiltak i morgen blir å ta av støttebena bak og så legge de ned. Produksjonen nå har vært null med elendig vær, så jeg lar de ligge nede til ut i februar nå de verste vinterstormer normalt har gitt seg.
En stivere rammekontruksjon i bunn med vekt på må til tenker jeg.
Var det våt snø som kom ? Jeg hadde håpet at snøen blåste gjennom og la seg på taket og at rørene var klare til produksjon.
Kan du forlenge rammen ut mot takkanten så du kan få et fysisk feste i gesimskassen din (hvis du har noe slik).
Stormen "Hilde" gjorde ingen skade, men nå torsdag minst like mye vind lokalt her i litt annen retning og friksjonen mellom trykkompregnert og gummimatte overvunnet av vindekastene. Nå har jeg ikke noen bunnramme som holder alle tre vakumrørrammene sammen. Jeg undervurderte hvor godt vinden tross alt får tak. Tror at om det hele hadde vært stivet opp i bunn gjennom at de rørrammene var hold sammen på en ramme så ville det gå.
Vurderer at sidene på "rammen" jeg må bygge skal rekke ut til "gesims", og festes der i tillegg.
Kunne fått gjort dette i dag, men det er futsal-cup på yngste i huset og en forventning om at vi stiller som tilskuere, så det blir med en forebyggende redningsoperasjon og få de ned på taket.
Det med snø/vann som kan ødelegge er en bekymring. men de blir liggende lengre fra taket enn rør ellers blir montert på hustak, så burde gå bra.
Hilde var sterk den og, og flyttet på mine vakumrør såpass at jeg valgte å legge de ned på taket. Godt var det, for nå er Ivar her sterkere enn noen vind på lenge.
Den har klart å velte minst to av furuene som står i sør. Mørkt ute så ser ikke eksakt omfanget, men synes som en stor en i sør-vest er nede. Det gir bedre solforhold på ettermiddagen på vår og høst.
Sikring av rørfanger er tema sikkert og vist, og er tipset om dokumentasjon her på forumet som viser hvor mye vekt man skal legge på for å sikre tilstrekkelig mot skliing og løft.
Klarte ikke vente til februar. Klarte ikke tanken på å la de ligge under evt snø på taket i klar sol f.eks 1/3.
Bygget ramme av impregnert 30mm plank, og satt den fast i gesims. Rørrammene så skudd i plankene, samt i tillegg sikret med et patentbånd over fotplatene. Vakumrørene er ikke til å rikke nå. så bør kunne stå sikkert. I tillegg skal jeg legge på noe ekstra vekt på rammen.
Og i morgen vender solen, så nå er det bare å se fremover på lysere og lysere dager.
Stormen "Ivar" tok knekken på 8 av furuene som skygger for i sør. Det gikk med 10 stk furuer for ganske akkurat ett år siden i en tilsvarende storm, http://www.byggebolig.no/solenergi-solfangere/en-enkel-solfanger/msg369793/#msg369793 så det er på kort tid blitt 18 færre skyggetær. Et som gikk nå stod i sør-vest for fanger og ga mye skjerming av himmelen rundt kl 14.
Det bør kunne merkes på produksjonen nå til våren.
Fine forhold i dag, og fanger dro i gang en time etter soloppgangen ref denne:
http://www.byggebolig.no/solenergi-solfangere/finn-dine-solfakta/msg560559/#msg560559
Har programmert slik at oppstart skal skje 8 grader over akktank. Men det startet ikke før det kom opp på 21 grader.
Da kom system i gang, og det stopper på 20. Virker som styringen er slik at det minst må være 21 i solpanel før den drar i gang, selv om kritteriet for å starte mot akktankens temperatur er innfridd.
Det er -5 grader og sterk vind, men knall sol i 3.5 time. Så lang har energimålet lest inn 1 kWt.
Har gjort om akkumulatorløsning på den måte at solfanger henter og leverer til det 200L fat som har inngang på KV, og underkjølingen fra L/L veksler mot fat 2. Varmepumpen holder fat 2 ca 35 grader, mens det nå er rundt 15 grader i Fat 1 som solvarme veksler på. I dag kom det inn 2 kWt, i -4 grader og frisk bris på taket. Solen varte bare tre timer, men fanger holdt 22-23 grader og det ga omlag 700W effekt.
Solen er på topp bare 8 grader over horisonten, men allerede om 4 dager står den en grad høyere så det går fort til det bedre.
Tror også det at det falt 8-10 furuer som skygget tidligere under "Ivar"-stormen har gitt det hele et løft.
Noen som kjenner lobyister som kunne fått regjeringen på troen til å foreslå skattefradrag på egenprodusert varmvann?
http://e24.no/energi/svenskene-vil-innfoere-skattefradrag-for-hjemmelaget-stroem/22749384
Ombyggingen av hvordan solvarmen akkumleres, dvs mot det kaldeste 200L fatet ser ut til å gi avkastning. Med høyere sol etter hvert vil kanskje februar komme ut på noe mellom 50-100 kWt, som er langt mer enn forventet i november med solvarmen arbeidende mot samme volum som underkjøling fra L/L-pumpen.
Du skal være glad de ikkje innfører ekstraskatt på solenergi:
Spanske myndigheter vil ha solskatt
Ja vist, silly me, naturlig vis blir det slik, jeg burde ha tenkt tanken i landet der man skatter av fordelen det er at skogen gror.
§ 3-2-6 Verdi av uttatt brensel fra egen skog
Uttak av ved fra egen skog til privat bruk og kårytelse inntektsføres med kr 1 350 per favn.
Så om ikke lenge:
§ x-y-z Verdi av uttatt varmvann fra eget sollys
Uttak av varmvann fra solen til privat bruk og kroppsvask inntektsføres med 1,35 per kWt.
Jeg laget en sammenstilling mellom solens maksposisjon på himmel mot døgnproduksjon, og lineært kommer det frem at i "snitt" endrer døgproduksjonen seg med 0,3 kWt/H_grad slik jeg har rørene plassert. Dvs, under samme forhold nede på Bryne skulle de gi 0,3 x 5 = 1,5 kWt mer per døgn enn her i Trondheim. For året omlag 550 flere kWt.
I fra nå skal det i "gjennomsnitt" være produksjon hver dag. Ser trendlinjen krysser horisontale aksen ved omlag 11 grader over horisonten og solen er fra i dag på sitt høyeste over 11 grader frem til ut i november. (Kom inn en kWt i dag)
Har tunet på systemet for akkumulering.
Som akkumulator har jeg to plastfat à to 200L, fra tiden da jeg bygget den "enkle solfanger"
http://www.byggebolig.no/solenergi-solfangere/en-enkel-solfanger/msg320572/#msg32057
I og med at den enkle fanger er lagt ned har jeg en solstyring til overs, og nå tatt den i bruk ved å styre en ventil.
For inntill i går hentet jeg vann fra kaldest fat, og leverte til varmest fat. Men nå har jeg satt inn en ventil styrt av den gamle solstyringen. Når topp i fat 1 får samme temp som topp på fat2, åpner ventil og det leveres omlag lik mengde solvarmet vann til begge fat.
Får da en "regulert" skikting på et vis.
Forøvrig, mars vil ende på omlag 200kWt produksjon.
Fredag er det varslet strømutkobling og kjempevær for solvarme.
Det er resept for koking.
Tiltak: Har 100W solcellepanel og MFFT lader for denne. Koblet til (Godt brukte) 3x12V/12aH batterier som drifter 1 x 300W 12V=>220V omformer.
Satt til en 12V billader som lader frem til strømmen går.
Pumpestasjon + pumpe på plateveksler trekker 130W. Solpanelet leverer 40W i knall sol, så håpet er at batterier skal kunne overleve 90W og panelet med sine 40W skal kunne drifte anlegget frem til strømmen er tilbake igjen. Strømstansen bebudet å vare 3 timer.
Virker ikke dette, får jeg stole på partiell fordampning. (Skjedd en gang før, men med rent vann i anlegget. Hva som skjer med ekspansjon med glykol i vet jeg ikke)
Energimeter viser nå 2095 kWt mer enn hva den gjorde 20 mai i fjor.
Det er rent energien som er gått til varme vannet i akktank. I tillegg er det avgitt varme fra rør, pumper og pumpestasjon i ukjent mengde.
Under året har jeg erfart en del saker, som har ledet til forbedring i virkningsgrad. MEr isolering av varmeveksler. Når den klumpen holder 60 grader uten iolering så varmer den godt, dvs avgit mye effekt som bør gå til å varme vann.
Hente kaldeste vann fra akktanker til å veksle mot fangerkrets. Besørge skikting gjennom å skille på akk-fatene så det ikke blandes vann mellom de før de har lik temperatur.
Gjorde en forglemmelse her om dagen etter litt rydding i vaskerommet. Glemte å sete i strømmen for sirkpumpe til veklser. Anlegget koket, og den automatiske avlufter på taket innheoldt noe plastgreie så den smeltet. Ny på veg via eBay, så anlegget kjører nå ikke trykksatt. Går faktisk helt fint. Manometer viser 0,8 MPa, og stemmer godt med tanke på høyden fra kjeller til topp på manifolder (8 meter).
2100 kWt er mindre enn mine beregnede 3000. De 3000 kWt er innenfor rekkevidde med en noe mer normal sommer, og de justeringer som er gjort med tanke på distribusjonen av vannet, Bl.a det at fanger slipper å konkurrere med temperaturen fra underkjølingen jeg kjører mot L/L-varmepumpen.
Sålangt i dag en solrik dag, tikket inn 24 kWt.
Men 174 i fanger... hva har du i fatene da?
80 grader.
Styringen kan programmeres til makstemperatur i akkumulatortank og solfanger. Jeg har satt 80 i akktank og 125 i fanger.
Da koker det i fanger, ekspansojon så det holder, men enn 8 liter som akktank har. Skjedd meg to ganger nå. Mekanismen i den automatiske luftingen smeltet. Kjøpte ny som jeg ikke isolerte, men den smeltet i dag igjen (Se ene bildet). Satt på en enkel radiatorlufting, jeg håper vil holde (Men tviler, 170 grader er varmt.)
Pent vær de siste dagene, og lengre frem med, så det blir en del koking er jeg redd.
Hvis ikke må jo godværsplanen din være å enten lage skygge eller ta vekk noen rør.
-Økt makstemp til 90 i fatene.
-Kjører fan-coil i kjeller. Går da glodhett vann gjennom underkjølekretsen jeg har mot L/L.
Fan-Coil avgir så pass mye varme at den vil holde det hele kjølig nok. Det blir godt og varmt i kjeller.
Snittforbruk i strøm de to siste solrike dagene er 23 kWt/døgn, og VV-bereder har brukt 2 kWt, som er kun varmetapet den har.
Jeg har ingen problemer med nok varmt vann, men kona som foretrekker større vannmengde og varmere vann merker noen ganger at det blir litt lite.
Konklusjon: 40 grader i akktank supplert med 5l 3kw bereder er i grenseland.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Reodor.
Da kan det hende at det i vinter blir i knappeste laget. Gjør det det så kjøper jeg en til, kobler i serie og får 20 liter samt 2x1,5 kW.
Forøvrig, den bereder jeg har er en 200L Lauguna (Produsert sent på 90-tallet) med 5 cm glassull isollasjon. Blir god og varm rundt elementluken når den fyrer. Blandeventilen på toppen var også brennhet (Etterisolert i dag).
Kan hende det blir gjordt her og.
Isåfall setter jeg nok denne nermest akk tanken og med en timer som varmer den i forkant av typiske dusj tider så får erfaringen vise om den skal stå på som komplimenterende "sanntidsvarmer" mens vi dusjer eller om det holder med de oppvarmede 10 literne. Dersom det holder med de 10 literne vil jo den nye berederen ha akktank temp etter dusjing med fint lite varmetap.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
En uke med 10 liter, og en dag med tilbakemelding om kaldt vann etter "lang" dusj. Den dagen var det bare 2 kWt solvarme som input og varmelager kom ned på 30 grader. Totalt har den lille tanken brukt 25 kWt på en uke.
En får ikke registrert mer solproduksjon enn hva man bruker. Lot det fyre i kjeller gjennom fan-coil, og dagens produksjon ble 25 kWt, med 68 grader i akktanker som sluttresultat.
Tenkte i dag å trigge en funksjon som heter HD, Holiday, der solfangerkrets går mellom kl 22 og 06 for å lekke litt varme. En funksjon å bruke når det er lite forbruk av varmvann.
Ventet til kl 22, men i dag slo "Anti.Bac" funksjonen inn i stedet. Dvs, den tror at det ikke har vært over 60 i varmelager siste uke, og nå slo utgang til bereder seg på. Dvs Anti-back funksjonen overstyrer HD funksjonen.
Blir å vente til i morgen kveld å se om HD slår til.
Funksjonen er kun nyttig i rene varmtvannsberedere med solsløyfe. I andre akkumulatorer med varmeveksling av VV er det normalt legionellafritt i utgangspunktet, og vannet i tanken "dødt"
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Den lar seg ikke slå av på min styring ser det ut til, men når jeg trakk ut sensor fra styringen slo rele seg av.
HD funksjonen begynte ikke da men det tror jeg kommer av at den slår seg på i det klokken passerer 22:00. Får se i kveld.
Slo på sirkulasjon i solkretsen manuelt, og det ser ut til at tapet er mellom 750-1000W når det vekslet på 60 grader i akktank. Stemmer godt det, for jeg får inn omlag 2,4 kW nå, mens det i Solar-KEymark sertifikater sier at panel i seg selv i slike driftforhold gir omlag 3,4 kW. At det da er 0,7-1 kW tap forklarer det hele.
Pumpestasjon er rimelig het, det samme med endel koblinger som ikke er isolert, så der forsvinner en del varme.
Kl 11 i dag var akktanker på 65 grader. Jeg har startet fancoil i kjeller samt DRY funksjon på varmepumpen. I og med at jeg har bygget en slik underkjøling mot luftvsrmepumpen for å ta ut varme til akktank på vinter så kjøler den nå !! Akktanker. Går fint, holder 20 grader i 1etg og det blir ikker mer enn 75 i solkretsen. Litt teit men må unngå nedsmelting.
Har tapet litt isolasjonstape på pumpestasjonen for å redusere varmetap. Satt et termometer på stasjonen, det viser 36 grader. Gjorde en test i går kveld igjen manuelt i og med at HD funksjonen ikke dro i gang, og det er mellom 750 W og 1kW tap i i sløyfen når det er rundt 70 grader i systemet.
Forøvrig, det 100w solcellepanelet jeg har liggende flatt på taket, og leverer 48w. Sterk sol med andre ord.
Eller å ta ut noen av rørene på sommeren...
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Ble oppmerksom her om dagen på at de jeg kjøpte vakumrørene av har bilder fra min installasjonen i presentasjon av sin 20-rør løsning.
De ville ha noen bilder om jeg hadde noen, og det hadde jeg og sendte de noen i fjor:
http://fadisolar.en.alibaba.com/product/959292494-220850435/Solar_Keymark_and_SRCC_Certified_Solar_Collector_20tube_.html
http://www.byggebolig.no/solenergi-solfangere/drainback-vakumrorsystem/msg513869/#msg513869
Så det er nevnt og 100% klart: Jeg har ingen relasjon med leverandøren over hodet, så det her er ikke et fordekt reklamestunt!
Forøvrig, de trakk inn 20kWt i dag.
COP på 0,7 og fungerer med 70ºC varmt vatn.
Minste eg fann er dog på 15 kW.
Når det er behov for AC så produserer de for mye ja. Absopsjon ville derfor fungert, men nå må jeg unngå å dra på meg mer "teknologi" i hjemmet!
Jeg fant noen på 60W (Til å lage små kjøleskap av), men må kjøpe 50 stk!, Koster ca 200,-/stk.
http://www.byggebolig.no/solenergi-solfangere/drainback-vakumrorsystem/msg594641/#msg594641
Perioder det er lite solvarme blir den knapp. Derfor montert den gamle så den mater den lille tanken, men lar solstyringen holde bereder på 45 grader. Anti.Back funksjonen fyrer den opp til 60 en gang i uken,
Dette ser ut til å fungere. SÅ lenge solvarmen forvarmen til over 50 er det ren solvarme. Under så begynner det å dra vann fra den lille bereder.
Selv på dager med ned mot 24 grader i akktanker har lange dusjer fra "kontrollgruppen" det motsatte kjønn gått fint uten klagemål.
Varmvannberedere (Den på 10L og den gamle på 200L) har de siste tre måneder brukt 204 kWt.
Samme måneder i fjor brukte 200L bereder 848 kWt. Noe av diffen på 604 kWt må tilskrives økt solproduksjon.
I dag gjenoppstod vakumrørene fra vinterdvalen, med fattige 1 kWtr netto inn på akktank. Ikke verst i -3 grader ute, sterk vinn, og solen i "kamp" med noen furuer i sør. God start på solvarmeåret 2015.
16m2 med platefangere integrert i skifertak, 45' mot sør sør-øst. Ingenting som skygger for panelene.
Her tall fra et anlegg litt mer nord for meg, med plan fanger:
http://www.tekniskenyheter.no/index.php/artikler/produktnyheter/10-solenergi/370-har-produsert-7-680-kwh-i-2014
Dine 16m2 skulle på samme sted gi ca 4200kWt.
Skal se om jeg blir flinkere i år med holde liv i hjemmesiden for "nordsol-fanger"
www.nordsol.eu
Har handlet 4 brukte Sensus Pollucom E som kobles opp mot Loxone/KNX for monitorering av både produksjon og forbruk, samt regulering av sirkulasjonspumpe og styring av "dumpventil" mm. Disse fant jeg billig på eBay - byttes vel årlig i Tyskland.
Har så langt installert 3 oppvaskmaskiner med separat varmvannsinntak, samt planer om å få mest mulig av energibruken over på vannbåren energi - ettervarming på ventilasjonsanlegg, samt resten av apparaturen som varmer opp kaldvann. Har installert en Effecta 750l tank med direktevarming av tappevann tilsvarende Dalatanken, samt rundt 240m2 med vannbåren varme fordelt på to shuntgrupper. Om vi ikke blir "selvforsynte" fra solenergi, så blir det ihvertfall et godt bidrag.
Prosjektet går i sakte tempo, da jeg forsøker å gjøre mest mulig selv. Så både disponibel tid og ikke minst disponible midler er begrenset, men brikkene faller vel på plass etterhvert. Nå er ihvertfall svært mye "hardware" på plass...
Solvarme er "DUPLOLEGO" for godt voksne menn. Masse "brikker" som samles sammen, monteres og så stelles med!
I løpet av vinter har et vakumrør punktert. Tuppen nedert var brekt av. Byttet det med et av de to ekstra som fulgte med da jeg kjøpte de 60 rørene.
Senvinter vært elendig med tanke på solvarme, mye snøvær, og overskyet. Har til nå ikke fått inn hva mars i fjor alene ga. Et rør defekt gjør det ikke bedre, men 1/60 er ikke store tapet. Noe ga det kanskje like vell.
I dag noe sol, og med sol gir det 1600W.
Akkumulator kommer seg over de 30 som gulvvarme til vinterstuen bygget i fjor sommer får av turtemperatur, så det blir godt og lunt der nå.
Da gjenstår det bare å se hva sesong 4 gir.
Men, riktig nok som det er vist og forklart av mer erfarne brukere/selgere enn meg, så øker produksjonen av solvarme når det blir tilgjengelig kjøligere vann.
Nå i dag med klar sol, kl 14:00, solen 45 grader over horisonten avgis 4,4 kW. Det er gode 1 kW mer enn tidligere.
Grunnen er at det er under 30 grader vann ved oppstart (Altså kjøligere start enn før), det kommer kjølig vann fra gulvvarmen, som gir lavere varmetap enn før under produksjon.
Før gulvvarme tilkoblet ble det kl 14:00 på en solrik dag kanskje 70 grader i tanken, og på taket over 80 i vakumrørmanifolden.
Nå er det 60 i systemet, og 40 i akktank.
Totalt i år er det kommet inn 1050 kWt, rekord. Ennå er det mer enn en uke igjen av mai, og høyeste akkumulerte produksjon ut mai til nå har vært 980kWt. Med det fine været meldt fremover kan det godt bli 20 kWt/døgn i snitt, og da akk ut mai noe rundt 1250kWt.