Her var det mange som er skråsikre uten å ha særlig til grunnlag.
Ja, VBV kan koste 3-400 000.-
Men, det kan også koste betydelig mindre. Jeg vil utfordre de som mener VBV må være dyrt til å ta en prat med Svein Marienborg. Han har blant annet holdt fordrag for Norsk Varmeteknisk forening. Men hans konsept kan man bygge nye leiligheter på 50 kvm med VB varmesystem for en kostnad på 16 000.- pr leilighet. Da er det er svært enkelt system.
Forenklede system finnes også for boliger og næringsbygg. Disse enkle systemene er hovedsaklig drevet frem av at energibehovet er redusert i nye bygg og at man ønsker å frigjøre seg fra elektrisitet som varmekilde.
For større bygg er det ingen som bygger med elektrisk oppvarming lenger. Det går i samme retning for boliger. Jeg ville nok ikke kjøpt aksjer varmefolie fabrikken A/S ;-)
Årsaken til at VB varmesystemer er fremtiden er at det er den mest effektive måten å nyttiggjøre seg fornybare energikilder.
Å bygge TEk 10 hus med varmekabler eller folie er en underlig beslutning. Det kan nok unntaksvis lønne seg, men som hovedregel ikke. Det man likevel kan si med sikkerhet er at TEk10 blir siste generasjon boliger hvor kan overhodet trenger å vurdere elektrisk gulvvarme.
Skråsikre kan ingen være, det vi vet er at energibehovet til å varme opp en moderne bolig blir mindre og mindre, og det blir derfor helt feil å installere et vannbåren anlegg til kr 400" i en bolig med energibehov på 15-20" Kwt og mindre...
At det kan koste mindre for en blokkleilighet med tilførsel av fjernvarme vet vi alle, men nå er det eneboliger vi snakker om...
Et forenklet VBV anlegg for enebolig vil uansett bli vesentlig dyrere enn varmefolie...
Selvfølgelig bruker man ikke el i større blokkprosjekter, det har man ikke gjort siden 70 tallet, forskjellen er at store oljekjeler er byttet ut med fjernvarme...
Det finnes ikke andre alternative energikilder enn borehull, som fungerer i Norge, den diskusjonen er ferdig.
Å bygge et TEK10 hus med folie sammen med en Luft/Luft varmepumpe og en eller flere ildsteder er desidert den beste løsning basert på investering, drift og komfort.
Konklusjonen er at vannbåren varme for enebolig vil dø ut, fordi kostnadene for installasjon ikke står i samsvar med energibehovet.
Signatur
Skrev i 10 år om led belysning og gulvvarme for elby, skriver fra 01.01.2020 kun som privatperson .
elby: faktafeil eller vet du noe som ingen andre vet?
Til energikilde for ett VBV anlegg kan man bruke El kolbe, pellets/ ved ovn med vannkappe eller varmepumper.....L/V eller V/V....... .........ikke bare borehull som du skriver......
Og du er helt på villspor når det gjelder kostnader..... Her er noen ca priser : 500 meter 20 mm gulvvarmerør: 5000 kr. Komplett styring 10 kurser: 12000 kr. Varmefordelingsplater dersom ikke i støp: 60 kr/Kvadratmeter eks 200m3; 12000kr. Så oppvarming : VVB med uttak for vbv: 15000 kr Ekstra elkolbe til vvb: 2000kr
Eller elkassett med sirkulasjonspumpe: ca 9000kr
Signatur
"Den viktigste livsvisdom må vi oppdage med våre egne øyne" (Nansen)
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode (gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
elby: faktafeil eller vet du noe som ingen andre vet?
Til energikilde for ett VBV anlegg kan man bruke El kolbe, pellets/ ved ovn med vannkappe eller varmepumper.....L/V eller V/V....... .........ikke bare borehull som du skriver......
Pellet koster penger... og system med automatisk skruemater koster mange penger, om noen vil løpe ned å legge kubber i ovnen for en vedfyrt vannkjele vet jeg ikke, vannmantlede vedovner, kan være et alternativ, stort i Sverige, men lite i Norge El kolbe koster penger på lik linje med annen elektrisk oppvarming... Det jeg mente var at borehull er den eneste effektive fornybare energikilde som fungerer i Norge... ja det finnes andre, sol og hageslynger, men det er ikke noe man kan basere seg på som fast energikilde hele året...
Signatur
Skrev i 10 år om led belysning og gulvvarme for elby, skriver fra 01.01.2020 kun som privatperson .
motsier du deg selv litt her elby, ang luft luft osv.
Men det avheng av hvor i landet du bor. Langs kysten og plasser middletemperaturen er høy blir luft varmepumper bedre. Innenlands med lav middel blir disse dårlige osv.
Ikke at jeg er noe ekspert på området så virker det som alle er enige at dersom du først skal gå for vbv så er det ventilasjons v.p som er tingen? Om det er lønsomt betviler jeg på. Gjennomsnitt cop på luft/vann i oslo var på 2. Sikkert mange som hevder den er høyere men dette er da noen praktiske målinger som er utført. Dette har jeg bare blitt fortalt og kilden vet jeg ikke.
Mange rare priser på vbv, sikkert mange spm gjør dette selv og importerer fra utlandet. Blir sikkert billigere. Men dette er spesielt interesert og ikke ola norman som kjøper seg hus. Det er klart at dersom du gjør alt selv så blir alt billigere. Samme gjelder el.
Videre er det viktig å snakke om oppvarmingbehovet og ikke totalt energiforbruk i hus. Dagens oppvarmingsbehov synker mer og mer ettersom husene blir bedre. Om dette er bra vs astma og annet vet jeg ikke. Jeg kjøpte brukt og lever godt med det ettersom jeg sparte mye penger på dette. Kunne kjøpt et tett firkantkloss på 100kvm for samme pris, men nei.
Poenget er at til lavere energibehovet er i huset. Til mindre blir besparelsen. Men det som oftes er den største faktoren for besparelse av strøm er bevistgjørelse av forbruk. Skru av lys i rom du ikke bruker. Skru av tv dersom ingen ser på. Klassikeren med å ikke skru av panelovn eller annet ved åpning av vindu osv osv.
Jeg er sikker på at det som diskuterer i dette forumet er veldig bevist på dette, og for en stor besparelse bare gjennom dette.
Dødt? Hehe. Dette er en rapport fra 2000. Brukte det sponplater med alu den tid? Vet ikke når det begynnte med dette i norge?
Men dette er en teoretisk rapport. Den sier at tilførsel av vann er konstant 35grader. Videre en veldig høy vannhastighet. I praksis så vil en varmepumpe/bereder sikkert ha 35grader, men når en da begynner å øke på hastigheten og temperaturen i rommet, så kommer disse 35gradene til å synke dramatisk. En må i så fall ha en veldig veldig stor buffer tank for å kompensere dette. Det er ikke nevnt hvor mange liter etc en må ha i teknisk rom.
Så joda det første 10-20minuttene så er det nok raskt, men så vil buffertankens temperatur synke dramatisk og oppvarmingen stopper opp. For pumpen klarer ikke å opprettholde 35grader på vannet.
Videre ved avkjøling så trenger temperaturen en plass å gå. Når varmetapene i huset er så lavt vil varmemagasinet bare være der. Er snakk om flere hundreviss av liter med vann. Dette magasinet med varme blir ikke borte med en gang.
Men det som er litt artig i rapporten er ivertfall at å legge vbv direkte i støp øker energiutgiftene med 40%. Dette er da praktiske målinger utført i Danmark. Pga skevhet i oppvarming. Noe å tenke på for det som legger vbv i støp på 1etg.
kapasiteten på varmepumpen har selvfølgelig med størrelsen å gjøre, sammenlignet med antall meter rør (varmeavgivningen). Og når aktuatoren stenger for vannet, så blir vannet i et rør med tverrsnitt på 20mm, selvfølgelig like fort kald som en varmekabel. Ergo temp kan styres like kjapt med VBV. Dersom du har flisegulv kan du også kjøre opp temp på vannet (ulønnsomt pga lavere COP), men like fullt, kjører du 60-70 grader tur temp på vannet, vil effekten av dette anlegget være høyere, og vil kunne regulere opp temperaturen fortere.
Og når aktuatoren stenger for vannet, så blir vannet i et rør med tverrsnitt på 20mm, selvfølgelig like fort kald som en varmekabel.
Dette er vel strengt tatt ikke helt riktig? I en gulvkonstruksjon med vannrør så vil vannet utgjøre et lite varmelager i seg selv. VK'en vil ikke magasinere like mye varme (mindre volum) - går utifra lik oppbygning, hvor både VK og vannrør ligger i isolerende sporplater. Dermed vil vanngulvet bruke noe lengre tid på å synke i temp...
Og når aktuatoren stenger for vannet, så blir vannet i et rør med tverrsnitt på 20mm, selvfølgelig like fort kald som en varmekabel.
Dette er vel strengt tatt ikke helt riktig? I en gulvkonstruksjon med vannrør så vil vannet utgjøre et lite varmelager i seg selv. VK'en vil ikke magasinere like mye varme (mindre volum) - går utifra lik oppbygning, hvor både VK og vannrør ligger i isolerende sporplater. Dermed vil vanngulvet bruke noe lengre tid på å synke i temp...
Uten at jeg har forsket på det så kan det vel ikke være store forskjellen ? Legg en varmekabel på et bord. Legg et par meter m rør på et bord, fyll røret med 35 graders vann, slå av varmekabel, og kjenn hvem som blir fortest kald ?
1. Varmefolie rett under parkett blir kaldt med en gang og varmt med en gang. Her det selv så dette er ikke noe diskusjon. Her ligger da kun en plastduk over parkett/laminat. 2. Vbv i betong, betong er en massiv masse som trenger lang tid for å varmes opp og lang tid for i kjøles ned 3. Vbv i sponplater med alu, nå har jeg hørt at det fleste legger gips eller annet over ettersom det fleste entreprenører ikke tør å legge parkett direkte på alu. Høy sjans for knirk. Dette for dere eventuelt arestere meg på. Men la oss si at det er uten gips, da ligger fortsatt rører forlagt lenger ned i gulvet og varmer større del av gulvet opp. Videre så er det en masse i vannet som holder på temperaturen lengre. Vanskelig å si på folie men er tynnere en en varmekabel som er 4,5-6mm tykk kontra et vannrør som er 20mm tykt. Dette sier seg selv. Dersom det er gips tar det naturligvis lengre tid.
60-70 grader på vannbåren? Hehe. På tappevann så bruker de jeg kjenner en akumulator tank for å klare å holde temperaturen. En begynner ikke å blande oppvarming og kaste bort copen på dette. Dette kjenner ikke jeg til at noen bruker. Sikkert og grunnen til at det fleste har v.k på bad.
1. Varmefolie rett under parkett blir kaldt med en gang og varmt med en gang. Her det selv så dette er ikke noe diskusjon. Her ligger da kun en plastduk over parkett/laminat. 2. Vbv i betong, betong er en massiv masse som trenger lang tid for å varmes opp og lang tid for i kjøles ned 3. Vbv i sponplater med alu, nå har jeg hørt at det fleste legger gips eller annet over ettersom det fleste entreprenører ikke tør å legge parkett direkte på alu. Høy sjans for knirk. Dette for dere eventuelt arestere meg på. Men la oss si at det er uten gips, da ligger fortsatt rører forlagt lenger ned i gulvet og varmer større del av gulvet opp. Videre så er det en masse i vannet som holder på temperaturen lengre. Vanskelig å si på folie men er tynnere en en varmekabel som er 4,5-6mm tykk kontra et vannrør som er 20mm tykt. Dette sier seg selv. Dersom det er gips tar det naturligvis lengre tid.
60-70 grader på vannbåren? Hehe. På tappevann så bruker de jeg kjenner en akumulator tank for å klare å holde temperaturen. En begynner ikke å blande oppvarming og kaste bort copen på dette. Dette kjenner ikke jeg til at noen bruker. Sikkert og grunnen til at det fleste har v.k på bad.
Da forstod du ikke poenget mitt. ER enig i at folie sikkert er raskt, men når det gjelder varmemagasinering så er det konstruksjonen som omslutter kabel eller rør som bestemmer tregheten i systemet. Støper du ned kabler i betong, blir ikke dette forskjellig fra å støpe ned vannrør. Varmekabler i betong er akkurat like tregt som VBV.
Når det gjelder tappevann bruker du ikke akkutanken til dette, den brukes til gulvvarmen. Men det er riktig at du ikke kjører så høy temp på vannet, dette var bare for å illustrere at "kvikkheten" gulvet reagerer med, selvfølgelig er avhengig av hvor mange watt du kjører inn i gulvet. Watt er en funksjon av mengde og temp, ergo høyere temp, høyere raskhet på systemet. Og det har ingen ting med varmekabler på bad å gjøre.
Er akkurat ferdig med inst av vbv med luft-vann i ny enebolig. Gulvareal med vannbåren: 420m2, lv-pumpe: panasonic T-cap 12KW, Bereder: OSO epci360, fordeler med tot 27 kurser, 17mm rør, sporplater med varmefordeling. Ellers alt av rør, ventiler og pumpe som trengs. La selv sporplater og rør, ellers tok rørlegger seg av all inst. Tot kost 220K. Dvs: 220 000/420m2 gir en pris på ca 525 pr m2. Fikk pris på varmefolie på 550 pr m2, og det ekls inst. For meg ble vbv rimliger å installere samtidige som det blir rimligere å drifte. Valget var difor lett.
Skråsikre kan ingen være, det vi vet er at energibehovet til å varme opp en moderne
bolig blir mindre og mindre, og det blir derfor helt feil å installere et vannbåren anlegg
til kr 400" i en bolig med energibehov på 15-20" Kwt og mindre...
At det kan koste mindre for en blokkleilighet med tilførsel av fjernvarme vet vi alle,
men nå er det eneboliger vi snakker om...
Et forenklet VBV anlegg for enebolig vil uansett bli vesentlig dyrere enn varmefolie...
Selvfølgelig bruker man ikke el i større blokkprosjekter, det har man ikke gjort siden
70 tallet, forskjellen er at store oljekjeler er byttet ut med fjernvarme...
Det finnes ikke andre alternative energikilder enn borehull, som fungerer i Norge, den
diskusjonen er ferdig.
Å bygge et TEK10 hus med folie sammen med en Luft/Luft varmepumpe og en eller
flere ildsteder er desidert den beste løsning basert på investering, drift og komfort.
Konklusjonen er at vannbåren varme for enebolig vil dø ut, fordi kostnadene for
installasjon ikke står i samsvar med energibehovet.
Til energikilde for ett VBV anlegg kan man bruke El kolbe, pellets/ ved ovn med vannkappe eller varmepumper.....L/V eller V/V.......
.........ikke bare borehull som du skriver......
Og du er helt på villspor når det gjelder kostnader..... Her er noen ca priser :
500 meter 20 mm gulvvarmerør: 5000 kr.
Komplett styring 10 kurser: 12000 kr.
Varmefordelingsplater dersom ikke i støp: 60 kr/Kvadratmeter eks 200m3; 12000kr.
Så oppvarming :
VVB med uttak for vbv: 15000 kr
Ekstra elkolbe til vvb: 2000kr
Eller elkassett med sirkulasjonspumpe: ca 9000kr
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Pellet koster penger... og system med automatisk skruemater koster mange penger,
om noen vil løpe ned å legge kubber i ovnen for en vedfyrt vannkjele vet jeg ikke,
vannmantlede vedovner, kan være et alternativ, stort i Sverige, men lite i Norge
El kolbe koster penger på lik linje med annen elektrisk oppvarming...
Det jeg mente var at borehull er den eneste effektive fornybare energikilde som
fungerer i Norge... ja det finnes andre, sol og hageslynger, men det er ikke noe
man kan basere seg på som fast energikilde hele året...
Men det avheng av hvor i landet du bor. Langs kysten og plasser middletemperaturen er høy blir luft varmepumper bedre. Innenlands med lav middel blir disse dårlige osv.
Ikke at jeg er noe ekspert på området så virker det som alle er enige at dersom du først skal gå for vbv så er det ventilasjons v.p som er tingen? Om det er lønsomt betviler jeg på. Gjennomsnitt cop på luft/vann i oslo var på 2. Sikkert mange som hevder den er høyere men dette er da noen praktiske målinger som er utført. Dette har jeg bare blitt fortalt og kilden vet jeg ikke.
Mange rare priser på vbv, sikkert mange spm gjør dette selv og importerer fra utlandet. Blir sikkert billigere. Men dette er spesielt interesert og ikke ola norman som kjøper seg hus. Det er klart at dersom du gjør alt selv så blir alt billigere. Samme gjelder el.
Videre er det viktig å snakke om oppvarmingbehovet og ikke totalt energiforbruk i hus. Dagens oppvarmingsbehov synker mer og mer ettersom husene blir bedre. Om dette er bra vs astma og annet vet jeg ikke. Jeg kjøpte brukt og lever godt med det ettersom jeg sparte mye penger på dette. Kunne kjøpt et tett firkantkloss på 100kvm for samme pris, men nei.
Poenget er at til lavere energibehovet er i huset. Til mindre blir besparelsen. Men det som oftes er den største faktoren for besparelse av strøm er bevistgjørelse av forbruk. Skru av lys i rom du ikke bruker. Skru av tv dersom ingen ser på. Klassikeren med å ikke skru av panelovn eller annet ved åpning av vindu osv osv.
Jeg er sikker på at det som diskuterer i dette forumet er veldig bevist på dette, og for en stor besparelse bare gjennom dette.
kapasiteten på varmepumpen har selvfølgelig med størrelsen å gjøre, sammenlignet med antall meter rør (varmeavgivningen). Og når aktuatoren stenger for vannet, så blir vannet i et rør med tverrsnitt på 20mm, selvfølgelig like fort kald som en varmekabel. Ergo temp kan styres like kjapt med VBV. Dersom du har flisegulv kan du også kjøre opp temp på vannet (ulønnsomt pga lavere COP), men like fullt, kjører du 60-70 grader tur temp på vannet, vil effekten av dette anlegget være høyere, og vil kunne regulere opp temperaturen fortere.
Dette er vel strengt tatt ikke helt riktig? I en gulvkonstruksjon med vannrør så vil vannet utgjøre et lite varmelager i seg selv. VK'en vil ikke magasinere like mye varme (mindre volum) - går utifra lik oppbygning, hvor både VK og vannrør ligger i isolerende sporplater. Dermed vil vanngulvet bruke noe lengre tid på å synke i temp...
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Uten at jeg har forsket på det så kan det vel ikke være store forskjellen ?
Legg en varmekabel på et bord.
Legg et par meter m rør på et bord, fyll røret med 35 graders vann, slå av varmekabel, og kjenn hvem som blir fortest kald ?
1. Varmefolie rett under parkett blir kaldt med en gang og varmt med en gang. Her det selv så dette er ikke noe diskusjon. Her ligger da kun en plastduk over parkett/laminat.
2. Vbv i betong, betong er en massiv masse som trenger lang tid for å varmes opp og lang tid for i kjøles ned
3. Vbv i sponplater med alu, nå har jeg hørt at det fleste legger gips eller annet over ettersom det fleste entreprenører ikke tør å legge parkett direkte på alu. Høy sjans for knirk. Dette for dere eventuelt arestere meg på. Men la oss si at det er uten gips, da ligger fortsatt rører forlagt lenger ned i gulvet og varmer større del av gulvet opp. Videre så er det en masse i vannet som holder på temperaturen lengre. Vanskelig å si på folie men er tynnere en en varmekabel som er 4,5-6mm tykk kontra et vannrør som er 20mm tykt. Dette sier seg selv. Dersom det er gips tar det naturligvis lengre tid.
60-70 grader på vannbåren? Hehe. På tappevann så bruker de jeg kjenner en akumulator tank for å klare å holde temperaturen. En begynner ikke å blande oppvarming og kaste bort copen på dette. Dette kjenner ikke jeg til at noen bruker. Sikkert og grunnen til at det fleste har v.k på bad.
Da forstod du ikke poenget mitt. ER enig i at folie sikkert er raskt, men når det gjelder varmemagasinering så er det konstruksjonen som omslutter kabel eller rør som bestemmer tregheten i systemet. Støper du ned kabler i betong, blir ikke dette forskjellig fra å støpe ned vannrør. Varmekabler i betong er akkurat like tregt som VBV.
Når det gjelder tappevann bruker du ikke akkutanken til dette, den brukes til gulvvarmen. Men det er riktig at du ikke kjører så høy temp på vannet, dette var bare for å illustrere at "kvikkheten" gulvet reagerer med, selvfølgelig er avhengig av hvor mange watt du kjører inn i gulvet. Watt er en funksjon av mengde og temp, ergo høyere temp, høyere raskhet på systemet. Og det har ingen ting med varmekabler på bad å gjøre.
Gulvareal med vannbåren: 420m2, lv-pumpe: panasonic T-cap 12KW, Bereder: OSO epci360, fordeler med tot 27 kurser, 17mm rør, sporplater med varmefordeling. Ellers alt av rør, ventiler og pumpe som trengs. La selv sporplater og rør, ellers tok rørlegger seg av all inst. Tot kost 220K. Dvs: 220 000/420m2 gir en pris på ca 525 pr m2. Fikk pris på varmefolie på 550 pr m2, og det ekls inst. For meg ble vbv rimliger å installere samtidige som det blir rimligere å drifte. Valget var difor lett.