"Allpolig brudd" innebærer at også N-lederen skal brytes, se f.eks. Montørhåndboka (2006) kapittel 5.8.4.

Kan allpolig kurssikring fungere som servicebryter?

Det tviler jeg på.  Som reparatør skal du være sikret mot utilsiktet innkobling.

Servicebryter med plass for hengelåser. Er det nødvendig i en privatbolig?

Må da være godkjent å bruke sikkring som servicebryter på slikt fastkoblet utstyr. Servicefolk og elektrikkere har da sikkringslåser.

Jeg har brukt sikringen som bryter frem til nå, men har behov for å ha en bryter i umiddelbar nærhet av varmepumpen for å lette feilsøking, service osv. (for å slippe å springe i trappene så mye)

Har noen et forslag til 4polt bryter jeg kan bruke til dette? Fant ikke noe på elhandel som virket å være optimalt

 

KjellG Thursday, January 27, 2011

Servicebryter med plass for hengelåser. Er det nødvendig i en privatbolig?

Det tror jeg ikke.  Da det gikk som varmest rundt steamdusj o.l. kom det vel fram at det var tilstrekkelig at bryteren var i nærheten av objektet, slik at servicemannen kunne ha tilsyn med den.

JohnnyT Thursday, January 27, 2011

Har noen et forslag til 4polt bryter jeg kan bruke til dette? Fant ikke noe på elhandel som virket å være optimalt

Garo

http://www.garo.no/site/maler/x/default.asp?case_vis=produktutlistning&HKatID=5&katID=12

Clas Ohlson selger 3-polte Garo-brytere.  Betyr det at kravet om brudd i N-leder er noe særnorsk?

http://www.clasohlson.no/Product/Product.aspx?id=145739453

Dioden Thursday, January 27, 2011

Clas Ohlson selger 3-polte Garo-brytere.  Betyr det at kravet om brudd i N-leder er noe særnorsk?

Er ikke helt sikker på om det er flere som forlanger det, men TEMMELIG særnorskt er det i alle fall  Sørover driter de en lang en i det. Er ikke sikker på sverige og finland.

I Norge betyr allpolig brudd i TN nett at også N-leder skal brytes. Resten av Europa bryr seg ikke om det, men så slipper de også misforståelser med (u)vaner fra IT og TT nett.

Takk til alle som har svart

GARO bryteren i 16A versjon ser ut til å dekke alle behov men for en gangs skyld så skuffer nettbutikkene. Jeg kan ikke finne denn hos hverken elhanel eller elimportøren. Noen forslag til hvor jeg kan få kjøpt denne?

Send en forespørsel eller ring elhandel.  De kan skaffe mye som ikke står på nettsidene.

(For ordens skyld: Jeg er ikke tilknyttet elhandel)

Dioden Thursday, January 27, 2011

KjellG Thursday, January 27, 2011

Servicebryter med plass for hengelåser. Er det nødvendig i en privatbolig?

Det tror jeg ikke.  Da det gikk som varmest rundt steamdusj o.l. kom det vel fram at det var tilstrekkelig at bryteren var i nærheten av objektet, slik at servicemannen kunne ha tilsyn med den.

Jeg ser problemstillingen (ble nær grillet av en 100kW-sender engang pga "slike ting")
Imidlertid henger ikke dette helt på greip: skal alle kurser ha egen servicebryter som elektrikker kan holde oppsyn med, uansett, ved arbeid langs hele kursen? Logikken må da være at alle automater skulle ha mulghet for "hengelås" dersom ikke informasjon og/eller en tape over sikringen er nok. Problemet dukker særlig opp der noen ikke respekterer en slikt mekanisk svakt avstenging og ingnorerer at "alle skal melde seg ute" før spenning påsettes igjen.  Krav om allpolig servicebryter synes i noen sammenhenger å være like fjernt fra det virkelige liv som topolig endevender som oppfyller normer, men løser ingen problemer.

Siste redigering: Friday, January 28, 2011 2:44:27 PM av KjellG

Det er forskjell på service og å bygge om noe.
Hvis det er innmontert et produkt som trenger jevnlig vedlikehold så er det på sin plass med en servicebryter. Varmepumpe og steamdusjer kan være eksempel på slike.

Derimot vil det ikke være naturlig med en servicebryter foran hele stuekursen selv om det kan komme en elektriker inn der om tre år og bytte en stikkontakt. På slike ting vil det være mer naturlig at elektrikern som elektrofagmann selv sørger for sin egen sikkerhet.

Ser den og i mange tilfeller er det praktisk.

Likevel synes jeg det betjenings- og utseendemessig kan blir rotete med f.eks. servicebryter ved siden av endevender inn til badet både for meg og for andre brukere, da tar jeg heller kurssikringen hvis jeg skal jobbe der og sløyfer servicebryter. Den servicebryteren må vel også stå inne på badet så en kan holde oppsikt med den?  ;D Ville faktisk følt meg mer bekvem med sikringen, den er det "ingen som finner" av vanvare.

Ja, Du bruker gjerne på å ta sikringen. Men på en steamdusj eller på et boblebad skal servicen tas av kunden. Han skal vi sørge for at det ikke skjer noe med, vi elektrikere får passe oss selv.

Elektrikeren hos meg satte bryterne til badet i sikringsskapet. Jeg spurte hva poenget var med disse bryterene ved siden av automatsikringene. Det hadde han ikke noe godt svar på. Det var slik forskriften var så da ble de montert.

Det stemmer det, ofte har lys styrt av fotocelle en forankoblet allpolig bryter i skapet.

Dette er brytere som er koblet foran steamdusj, håndkletørker og boblebad. Hvis det er meningen at bryterene skal sikre at ingen uforvarende slår på strømmen bør de vel være innen synsvidde for den som jobber på badet. Hvorfor man ikke like gjerne kan slå av strømmen med jordfeilautomatene som står 2o cm over skjønner jeg ikke.

Boblebad, steamdusj ol plasseres synlig. Hvis ikke, så skal den være låsbar.

Når det gjelder lys, så kommer det av at det kreves allpolig brudd på utendørsbelysning, og sikring er ikke godkjent.

Torango Friday, January 28, 2011

Elektrikeren hos meg satte bryterne til badet i sikringsskapet. Jeg spurte hva poenget var med disse bryterene ved siden av automatsikringene. Det hadde han ikke noe godt svar på. Det var slik forskriften var så da ble de montert.

sOPp Friday, January 28, 2011

Boblebad, steamdusj ol plasseres synlig. Hvis ikke, så skal den være låsbar. Når det gjelder lys, så kommer det av at det kreves allpolig brudd på utendørsbelysning, og sikring er ikke godkjent.

Noen som kan utdype hvorfor en bryter ved siden av en sikring, begge i skapet, er godkjent, men ikke en sikring?

Det ligger i godkjenningen av produktene. En sikring er ok til å koble fra en og annen gang men ikke daglig. En lastbryter er bygget som en bryter og kan derfor brukes som betjeningsbryter.

Hvis du lurer på definisjoner og presiseringer så har NK64 en nettside med et eget avsnitt FAQ.
Der har mange elektrikere spurt om slike og lignende ting og fått svar fra Normforfatterene.

http://nk64.no/NK64_NEK400_FAQ_list.aspx

Her kan du se hva de skriver om sikring kontra betjeningsbryter, steamdusj, boblebad...
Ta deg en stund med denne nettsiden og en stund med Montørhåndboka så vil du kunne få korrekte svar på mye som gjelder normen.

Takk for link!

Ellers så bruker jeg "servicesikringen" til badet ca 0,5 ganger/år når jeg skifte lysstoffrør. Med den lasten som er på badet burde det ligge godt innenfor den Ics som de fleste vern burde greie spør du meg.

Montørhåndboka er på plass, men bør nok oppgradere utgave jfr NEK2010.

elektrikern Friday, January 28, 2011

Det ligger i godkjenningen av produktene. En sikring er ok til å koble fra en og annen gang men ikke daglig. En lastbryter er bygget som en bryter og kan derfor brukes som betjeningsbryter.

Hvis du lurer på definisjoner og presiseringer så har NK64 en nettside med et eget avsnitt FAQ.
Der har mange elektrikere spurt om slike og lignende ting og fått svar fra Normforfatterene.

http://nk64.no/NK64_NEK400_FAQ_list.aspx

Her kan du se hva de skriver om sikring kontra betjeningsbryter, steamdusj, boblebad...
Ta deg en stund med denne nettsiden og en stund med Montørhåndboka så vil du kunne få korrekte svar på mye som gjelder normen.

Det er jo ikke snakk om daglig bruk. Dette er brytere som brukes i forbindelse med service på utstyret. Det betyr vel at de brukes i snitt en gang hvert 5te år (hvor ofte har du service på boblebad og steamdusj?).Kan ikke se at FAQen gir noe utdypende svar. Den sier vel bare at "sånn er det".

Enig med Tourango her, vi snakker ikke om bryter for daglig bruk, men et sikkerhetsavbrudd ved service som inntreffer en sjelden gang.

Vi må nok bare følge kravene som settes, ikke alle er tuftet på fornuft men det blir feil hvis vi ikke følger normen.
Gjør jeg som det står i boka så får jeg ikke problemer etterpå.

elektrikern Friday, January 28, 2011

Det ligger i godkjenningen av produktene. En sikring er ok til å koble fra en og annen gang men ikke daglig. En lastbryter er bygget som en bryter og kan derfor brukes som betjeningsbryter.

Hvis du lurer på definisjoner og presiseringer så har NK64 en nettside med et eget avsnitt FAQ.
Der har mange elektrikere spurt om slike og lignende ting og fått svar fra Normforfatterene.

http://nk64.no/NK64_NEK400_FAQ_list.aspx

Her kan du se hva de skriver om sikring kontra betjeningsbryter, steamdusj, boblebad...
Ta deg en stund med denne nettsiden og en stund med Montørhåndboka så vil du kunne få korrekte svar på mye som gjelder normen.

Skal dette forstås slik at en etter en jordfeilautomat MÅ ha en servicebryter?  Gjerne i skapet?

Logikken er som følger: En sikring er ikke godkjent som daglig lastskillebyter. Derfor kan den ikke brukes f.eks. som servicebryter ved lampeskifte på bad (ca 1 gang/år) og en MÅ ha en egen lastskillebryter i skapet ved siden av sikringen eller ved badedøra. OK. På min nyinnkjøpte jordfeilautomat står det: "Jordfeilfunksjonen skal testes jevnlig" La oss si en gang/mnd? Det er 12 ganger oftere enn nevne lampeskifte.

Konklusjonen må bli:

a) krav til servicebryter (for sjelden service jfr lampeskift) er tøys - en kan bruke jordfeilautomaten, eller
b) en må ha en servicebryter før eller etter jordfeilautomaten siden denne ikke er bygget som en lastskillebryter. (Er det dokumenert hvor mange ganger den skal fungere før den er utslitt?)


Normer og regler er greit, men da må jeg ha en snev av forståelse for hvorfor og her ser jeg ikke logikken. Noen som kan kaste lys over dette?

PS Jeg snakker her ikke om at det kan være praktisk med en bryter der det er ofte service på et utstyr.

Det er langtifra alt man skal forstå. Fornuft vinner sjelden.

På våtrom er det noe mer forståelig at bryteren er topolt (IT\TT nett) siden Ola slår av bryteren, ikke sikringen. Men det igjen fører til at han tror at en enpolt bryter gjør samme nytten.


I visse tilfeller kan en topolt bryter i en tavle være med på å bygge opp barrierer. Kontordama slår gjerne opp en sikring med fjorten teipbiter over, men lastbryteren nede i hjørnet ser hun sjelden. 

Det er slik NEK tenker. Men noen ganger forstår vi ikke helt hvorfor. Feks synes jeg det burde vært krav til topolt bryter i alle rom. På nye anlegg spiller dette ingen rolle ettersom tilførselen uansett ligger i veggboksene. Riktignok kun behov for det i IT og TT nett, men ikke gjør ting vanskelig, ta med TN også.

Grunnen til at jeg mener dette er Ola Nordmanns behov for å bytte lamper selv. Bryter av = ingen spenning tror han. NEK har ordnet dette til DCL plugg i taket eller fast montering kun lovlig utført av registrert firma. Gjett hva som funker best?

Når man slår av bryteren som man fysisk ser at steamdusjen er koblet til, så er man så sikker som man kan bli på at den faktisk blir frakoblet.  Tar man sikringen merket "steamdusj" er det en fare for å ta feil sikring, f.eks. fordi kursfortegnelsen er feil. 

Ang. utelys så er det kanskje litt spesielt å ha egen kurs bare til dette.  Hvis Ola Dunk tar sikringen, og mister alt omkringliggende lys også, så skifter han heller lyspære med strømmen på.  Derfor må det være bryter.  Dessuten er det samme problemstilling som over - du har mange sikringer, men bare få brytere i sikringsskapet.  Utelysbryteren vi har er en modulbryter i skapet, men den ser ikke ut som en sikring.

Det er jo fint dere prøver å finne rasjonale bak dette pålegget, men jeg synes ikke argumentene holder mål, hverken kontordamen eller feilmerket sikring. Er dette forankret i internasjonale normer, eller der det en særnorsk lov?

Jeg prøver ikke å argumentere for at norm og foreskrift krever diverse. Jeg er direkte uenig med NEK på enkelte punkt. Men jeg bryr meg også lite om hva du mener om at eksemplene ikke holder mål, rett og slett fordi det er blant annet jeg som jobber med dette og dermed vet hva slags situasjoner som kan oppstå i mitt yrke.


Allpolig brudd kan kalles særnorskt fordi "resten av verden" har TN nett. De bruker ikke vern i N leder heller, hvertfall ikke de stedene jeg har vært. Om de bryter N lederen i en låsbar servicebryter tør jeg ikke si sikkert, men jeg tviler.

Men jeg bryr meg også lite om hva du mener om at eksemplene ikke holder mål, rett og slett fordi det er blant annet jeg som jobber med dette og dermed vet hva slags situasjoner som kan oppstå i mitt yrke.

Hvorfor er du så utrolig sur på alt jeg skriver? Du tar jo alt opp i verste mening. Hvis du mener det er mer sannsynelig at en kontordame slår på en sikring som er teipet over enn en bryter som står rett under så har du muligens rett, men jeg synes det er rart. Enda rarere at det skal føre til en forskrift.

Ikke sur, jeg gir deg klare meninger. Du er til tider svært kverrulerende, ofte angående tema du ikke har særlig innsikt i, som feks i dette tilfellet. Du gir meg også følelsen av at du mener vi prøver å forsvare noe, til tross for at jeg har nada behov for det. Jeg er ikke medlem av NEK.

Dioden har også gitt deg svar. En modulbryter ser ikke ut som en sikring. Tro meg, "kontordamen" ser ikke på den engang.

Nå trodde jeg ikke man måtte være elektriker for å kunne ha en mening her. Jeg diskuterer ut fra min erfaring og bakgrunn. Du har selvfølgelig som elektriker mer praktisk erfaring enn meg. Det har jeg aldri bestridt. På den annen side har jeg tyngere teoretisk bakgrunn enn deg, noe du til gjengjeld har bestridt. Så hvem som er mest kverulerende er nok avhengig av hvor man står. I mitt sikringsskap, som er min referanse, er det montert tre vanlige Elkobrytere under sikringene. Ville tro det var mer naturlig å betjene disse enn sikringene, men igjen det er bare min mening.

Siste redigering: Tuesday, February 1, 2011 12:18:07 PM av Torango

Jeg ser at ingen kommenterer mitt spørmål: Må en nå ha servicebryter etter en jordfeilautomat for jevnlig å kunne teste denne "ikkelastskillebryteren" i skapet?

Ad "å kunne se at bryteren er av", nevner tidligere diskusjon om topolt endevender - hvordan ser en når denne er "av"? Jeg foretar en "jordfeiltest" av jordfeilautomaten i skapet når jeg skifter lyspære på badet  ;D. Da kunne jeg like gjerne brukt enpolt endevender.

? Hva slags sikringer har du? Nei, man trenger ikke servicebryter etter jordfeilautomat.

Torango Tuesday, February 1, 2011

Nå trodde jeg ikke man måtte være elektriker for å kunne ha en mening her. Jeg diskuterer ut fra min erfaring og bakgrunn. Du har selvfølgelig som elektriker mer praktisk erfaring enn meg. Det har jeg aldri bestridt. På den annen side har jeg tyngere teoretisk bakgrunn enn deg, noe du til gjengjeld har bestridt. Så hvem som er mest kverulerende er nok avhengig av hvor man står. I mitt sikringsskap, som er min referanse, er det montert tre vanlige Elkobrytere under sikringene. Ville tro det var mer naturlig å betjene disse enn sikringene, men igjen det er bare min mening.

Man trenger absolutt ikke være elektriker for å ha en mening, men du bestrider endel ting som fagfolk opplever daglig. Selv om du aldri har hatt yrket.

Jeg skjønner ikke hva du mener med at jeg bestrider at du har mer teoretisk bakgrunn enn meg, det skal da ikke stort til. Men du har sikkert et eksempel klart i baklomma. Forskjell på teori og praksis kan jeg uttale meg fritt om.


Du avslører jo deg selv. Din referanse er èn tavle hjemme hos deg selv. Min refereanse er flere hundre, om ikke tusen. Og det vet du jo. Men det virker som om elektrikerene alltid skal ha feil og du rett. I dette tilfellet forsvarte jeg ikke noe engang, bare ga min versjon av grunnen til at det finnes krav om allpolig brudd i et gitt tilfelle.

For ordens skyld så er det uvanlig med vanlige brytere i tavla, men det forekommer, da spesielt i eldre tavler. Jeg nevnte dog spesifikt lastbryter nede i hjørnet.

Torango Friday, January 28, 2011

elektrikern Friday, January 28, 2011

Det ligger i godkjenningen av produktene. En sikring er ok til å koble fra en og annen gang men ikke daglig. En lastbryter er bygget som en bryter og kan derfor brukes som betjeningsbryter.

Hvis du lurer på definisjoner og presiseringer så har NK64 en nettside med et eget avsnitt FAQ.
Der har mange elektrikere spurt om slike og lignende ting og fått svar fra Normforfatterene.

http://nk64.no/NK64_NEK400_FAQ_list.aspx

Her kan du se hva de skriver om sikring kontra betjeningsbryter, steamdusj, boblebad...
Ta deg en stund med denne nettsiden og en stund med Montørhåndboka så vil du kunne få korrekte svar på mye som gjelder normen.

Det er jo ikke snakk om daglig bruk. Dette er brytere som brukes i forbindelse med service på utstyret. Det betyr vel at de brukes i snitt en gang hvert 5te år (hvor ofte har du service på boblebad og steamdusj?).Kan ikke se at FAQen gir noe utdypende svar. Den sier vel bare at "sånn er det".

KjellG Friday, January 28, 2011

Enig med Tourango her, vi snakker ikke om bryter for daglig bruk, men et sikkerhetsavbrudd ved service som inntreffer en sjelden gang.

Jeg synes sidene er ganske enkle å søke på jeg :)
OK siden dere ikke finner noe på sidene til NK64 så kopierer jeg noe som jeg fant:    

FAQ Id 288  Dato 2009-02-27  
NEK 400 avsnitt 536.3  Utgave 2006  
Emne Servicebryter/sikkerhetsbryter  
Spørsmål Er en jordfeilautomater utført i henhold til EN 61009 godkjent å bruke som servicebryter/sikkerhetsbryter til en fastkoblet luft til luft varmepumpe?    
Svar En service/sikkerhetsbryter er å anse som en bryter for mekanisk vedlikehold, jfr NEK 400-5-53, avsnitt 536.3. Enhver bryter som tilfredsstiller kravene i NEK 400-5-53, avsnitt 536.3 kan benyttes som bryter for mekanisk vedlikehold. Det vises spesielt til kravene som ligger i avsnittene 536.3.1.2, 536.3.2.1 og 536.3.2.2.

NEK EN 61009-1 spesifiserer at RCBOs (jordfeilautomater) er anvendbare som utstyr for frakobling, og vil derfor tilfredsstille kravene i avsnitt 536.3.2.2.
 
Og en til:

FAQ Id 213  Dato 2008-02-25  
NEK 400 avsnitt 701.512.4.01  Utgave 2002-  
Emne Varmtvannsbereder og allpolig brudd  
Spørsmål 1: Hvis vi kobler en varmtvannsbereder fast (uten stikkontakt), kan da en automat fungere som en allpolig bryter/servicebryter?

2: Hvis vi har f.eks fuktstyrt vifte eller downligth m/dimming, kan da en automat i fordelingen fungere som allpolig brudd/bryter?    
Svar NK64 har tidligere behandlet spørsmål knyttet til anvendelse av automatsikring/vern som betjeningsbryter og kommet frem til at en automatsikring ikke er anvendelig som betjeningsbryter da meningen med en betjeningsbryter er at den skal være i ”daglig” bruk for å slå på/av en belastning (funksjonsbryter).. NEK 400 krever at det skal finnes en betjeningsbryter for a frakoble fast elekrisk utstyr i rom med bad og/eller dusj (NEK 400-7-701, avsnitt 701.512.4.01).

En automatsikring kan fungere som frakoblingsbryter i hht NEK 400-5-53, avsnitt 536.  
   
Konklusjonen min blir da:
Hvis sikringen er plassert på en plass der den som skal gjøre service har kontroll over den er en sikring god nok.
Hvis sikringen er plassert på en plass der den som skal gjøre service ikke har kontroll over den så er ikke sikringen god nok. Da må vi enten ha en sikkerhetsbryter (låsbar), eller en bryter i nærheten av utstyret.

Konklusjonen min blir da:
Hvis sikringen er plassert på en plass der den som skal gjøre service har kontroll over den er en sikring god nok.
Hvis sikringen er plassert på en plass der den som skal gjøre service ikke har kontroll over den så er ikke sikringen god nok. Da må vi enten ha en sikkerhetsbryter (låsbar), eller en bryter i nærheten av utstyret.

Dette underbygger jo det jeg tok opp. Da er det jo logisk. Hvis sikringen ikke er i nærheten er det ingen hjelp i å montere en vanlig Elkobryter i sikringskapet som er lite lett å slå på som sikringen er. Ergo har ikke elektrikeren gjort det etter forskriften hos meg.

sOPp Tuesday, February 1, 2011

Torango Tuesday, February 1, 2011

Nå trodde jeg ikke man måtte være elektriker for å kunne ha en mening her. Jeg diskuterer ut fra min erfaring og bakgrunn. Du har selvfølgelig som elektriker mer praktisk erfaring enn meg. Det har jeg aldri bestridt. På den annen side har jeg tyngere teoretisk bakgrunn enn deg, noe du til gjengjeld har bestridt. Så hvem som er mest kverulerende er nok avhengig av hvor man står. I mitt sikringsskap, som er min referanse, er det montert tre vanlige Elkobrytere under sikringene. Ville tro det var mer naturlig å betjene disse enn sikringene, men igjen det er bare min mening.

Man trenger absolutt ikke være elektriker for å ha en mening, men du bestrider endel ting som fagfolk opplever daglig. Selv om du aldri har hatt yrket.

Jeg skjønner ikke hva du mener med at jeg bestrider at du har mer teoretisk bakgrunn enn meg, det skal da ikke stort til. Men du har sikkert et eksempel klart i baklomma. Forskjell på teori og praksis kan jeg uttale meg fritt om.


Du avslører jo deg selv. Din referanse er èn tavle hjemme hos deg selv. Min refereanse er flere hundre, om ikke tusen. Og det vet du jo. Men det virker som om elektrikerene alltid skal ha feil og du rett. I dette tilfellet forsvarte jeg ikke noe engang, bare ga min versjon av grunnen til at det finnes krav om allpolig brudd i et gitt tilfelle.

For ordens skyld så er det uvanlig med vanlige brytere i tavla, men det forekommer, da spesielt i eldre tavler. Jeg nevnte dog spesifikt lastbryter nede i hjørnet.

Jeg stilte spørsmålet basert på min opplevelse. Kan ikke se det er noe avslørende i det. Jeg skjønner ikke hva du mener med at jeg mener elektrikere har feil. Jeg spurte om en forskrift jeg fant underlig etter hvordan den var løst hos meg. Det var i utgangspunketet ingen kritikk av elektrikere, men av forskriften. Nå har jo elektrikern kommet med en konklusjon som jeg finner fornuftig, men som er i strid med hvordan det er løst hos meg. Hva er i dine øyne riktig, det elektrikern skriver eller slik det er løst hos meg?

sOPp Tuesday, February 1, 2011

? Hva slags sikringer har du? Nei, man trenger ikke servicebryter etter jordfeilautomat.

Hager ADA216N topol jordfeilautomat.


Ellers synes jeg vi blander sammen litt her: 1) for meg er en "servicebryter" noe som betjenes en sjelden gang, en ønsker å legge utstyret spenningsløst for (elektrisk) vedlikehold/service. 2) en "betjeningsbryter" er "bryteren på komfyren", noe som brukes jevnlig, daglig/ukentlig bruk ved "filterskifte". Oftest innebygget i utstyret.

For meg blir det da OK å bruke sikringen for å legge badet dødt, verkstedet dødt, fastkoblet vvb eller varmepumpe død. Ingen av disse operasjonene har noe med daglig bruk å gjøre. Personlig velger jeg dermed å tolke det slik at sikkerheten er tilstrekkelig ivaretatt i en bolig ved at sikringen slås ut og ev merkes med f.eks. tape til (elektro) jobben er gjort. Jeg ser ikke f.eks. behovet for en topolet servicebryter i skapet for å slå av strømmen til alarmen som jeg bare kommer til etter at kapslingen er tatt av. Der er det 400V og da holder jeg puselankene unna til strømmen er tatt.

Her kommer det an på hvem som skal gjøre service.
Hvis ufaglærte skal gjøre noe servicearbeide der strømmen må være avslått så må vi lage installasjonen slik at den ufaglærte kan jobbe trygt. Det vil si en bryter han kan overvåke, eventuelt låse.

Hvis jeg som elektrofagmann skal gjøre noe der det enten er strøm påsatt eller ikke så må jeg passe meg selv. Enten jobbe "På eller nær spenningssatt anlegg" eller jobbe på frakoblet anlegg. Dette vil stille forskjellige krav til mitt personlige verneutstyr. Enten så er det å koble fra og sikre mot innkobling, evt kortslutte og så måle at spenningen er borte.
Eller så er det på med romdrakten og isolert verktøy.

Litt tape på sikringen er ikke rare sikkerheten mot innkobling.
Har du noengang gått SL-kurs?
Det skal du ha gått siste året hvis du skal installere noe som helst.

Steamdusj og boblebad kommer vel under kategorien faglært servicemann. Mener du da at jordfeilautomat er tilstrekkelig for å koble ut strømmen?

Nei jeg mener ikke at man må være fagmann for å ta regelmessig service på steamdusj.
Sikring er ok hvis den er plassert slik at servicemannen har kontroll over den.
praksis vil den sjelden være plassert slik.
Jeg mener at bortimot alle steamdusjer skal ha bryter inne på badet.

Dersom en steamdusj skal har jevnlig (ukentlig) service så er det naturlig at det er en betjeningsbryter ved dusjen. Dersom jeg en gang i året skal skifte lyspære på badet så er det for meg ikke selvsagt at jeg trenger en servicebryter forran endevenderen til badet, da tar jeg sikringen.

"Servicemann skal se bryteren". På mitt bad står alle boksene utenfor badet. Dersom en jobber på badet kan en ikke være på gangen og følge med. En slektning har en "servicebryter" ute for varmepumpa. Hvordan holder han oppsikt med denne når han jobber på innedelen? Da tar jeg sikringen.

Er alternativ her synes å være: Ta kurssikringen og lås skapet. (Igjen, jeg snakker om det som gjøres en sjelden gang, ikke ukentlig/daglig vedlikehold)

Æh, mange av problemstilligene deres synes jeg blir litt "far out".

VP eller steamdsj koblet over stikk trenger jo selvfølgelig ikke service-bryter. Ei heller om sikringsskapet er 3m nede i gangen fra fastkoblet utstyr som skal ha service. Ofte er jo sikringskap montert i teknisk rom sammen med sirkulasjonspumper og annet som må legges dødt, og da må kun sikring fungere godt nok.

Problemet er nok store bygg og haller hvor utstyret er montert 200m unna tavla, i en helt annen etasje. Så ligger du der og biter i kobberet for å avisolere, mens en luring finner ett åpent sikringsskap og lurer på hvorfor sikringene er skrudd av før han smeller igjen døra...

Bruk hue. NEK åpner for risikovurdering. Bare å notere avvik på samssvarerklæring.

NEK åpner ikke for steamdusj over stikkontakt. Her tar du feil.

Hva mener du med "far out"?
I jobben min er jeg stdig vekk borti kverulanter så det gjelder for meg å være kompetent og oppdatert og på den måten vite hva som står i boka.

Først da kan jeg begynne med avvik.

Glem eksempelet med steamdusj. Det var jo egentlig ett dårlig eksempel da.

Men som sagt - det er forskjell på fast tilkoblet utstyr montert ett helt annet sted enn tavlen, og fastmontert utstyr rett ved tavlen.

Iflg. din logikk må man ha servicebryter på fastmonterte panelovner... hvis jeg forstår deg rett.

Torango Tuesday, February 1, 2011

sOPp Tuesday, February 1, 2011

Torango Tuesday, February 1, 2011

Nå trodde jeg ikke man måtte være elektriker for å kunne ha en mening her. Jeg diskuterer ut fra min erfaring og bakgrunn. Du har selvfølgelig som elektriker mer praktisk erfaring enn meg. Det har jeg aldri bestridt. På den annen side har jeg tyngere teoretisk bakgrunn enn deg, noe du til gjengjeld har bestridt. Så hvem som er mest kverulerende er nok avhengig av hvor man står. I mitt sikringsskap, som er min referanse, er det montert tre vanlige Elkobrytere under sikringene. Ville tro det var mer naturlig å betjene disse enn sikringene, men igjen det er bare min mening.

Man trenger absolutt ikke være elektriker for å ha en mening, men du bestrider endel ting som fagfolk opplever daglig. Selv om du aldri har hatt yrket.

Jeg skjønner ikke hva du mener med at jeg bestrider at du har mer teoretisk bakgrunn enn meg, det skal da ikke stort til. Men du har sikkert et eksempel klart i baklomma. Forskjell på teori og praksis kan jeg uttale meg fritt om.


Du avslører jo deg selv. Din referanse er èn tavle hjemme hos deg selv. Min refereanse er flere hundre, om ikke tusen. Og det vet du jo. Men det virker som om elektrikerene alltid skal ha feil og du rett. I dette tilfellet forsvarte jeg ikke noe engang, bare ga min versjon av grunnen til at det finnes krav om allpolig brudd i et gitt tilfelle.

For ordens skyld så er det uvanlig med vanlige brytere i tavla, men det forekommer, da spesielt i eldre tavler. Jeg nevnte dog spesifikt lastbryter nede i hjørnet.

Jeg stilte spørsmålet basert på min opplevelse. Kan ikke se det er noe avslørende i det. Jeg skjønner ikke hva du mener med at jeg mener elektrikere har feil. Jeg spurte om en forskrift jeg fant underlig etter hvordan den var løst hos meg. Det var i utgangspunketet ingen kritikk av elektrikere, men av forskriften. Nå har jo elektrikern kommet med en konklusjon som jeg finner fornuftig, men som er i strid med hvordan det er løst hos meg. Hva er i dine øyne riktig, det elektrikern skriver eller slik det er løst hos meg?

Basert på vårt tilsyn, så er det riktig med feks en allpolig lastbryter som servicebryter i tavle ved styring av utelys med fotocelle. De sier da at vi har oppfylt kravet. Det er tross alt automatisk styring til daglig, og en barriere i seg selv ved service på lyskursen. Du skal heller ikke se bort ifra at det kan være mer tilkoblet denne kursen. Uten denne lastbryteren får man rapport av vårt tilsyn. Det er dette jeg forholder meg til. Dersom det er en vanlig utelampe, så skal allpolig betjeningsbryter monteres.


Jeg mener at din løsning vil godtas av tilsynet (hvis de kutter spenning til et automatisk lysanlegg) men den er ikke optimal.

skripis Tuesday, February 1, 2011

Glem eksempelet med steamdusj. Det var jo egentlig ett dårlig eksempel da.

Nei synes du det?

skripis Tuesday, February 1, 2011

Iflg. din logikk må man ha servicebryter på fastmonterte panelovner... hvis jeg forstår deg rett.

Hva bygger du det på?
Jeg har snakket om servicebryter på ting som skal ha service, fastmonterte panelovner trenger ikke service med jevne mellomrom.

sOPp Tuesday, February 1, 2011

Det er tross alt automatisk styring til daglig, og en barriere i seg selv ved service på lyskursen.

Den automatiske styringen har vanligvis ikke topolt brudd, så jeg skjønner ikke hvordan den kan utgjøre en barriere (eller var det noe annet du mente?).

Topolt lastbryter monteres foran fotocellen.