51,345
100
0
Beste platesolfanger?
44
0
Hva er "beste" valg av leverandør/produsent av platesolfangere? Catch? ASV? Noe fra Kina? Finnes det noen uavhengige tester? Jeg har ikke funnet noe i alle fall.
(Vi skal bygge nytt og ønsker platesolfangere istedenfor rør av estetiske hensyn.)
(Vi skal bygge nytt og ønsker platesolfangere istedenfor rør av estetiske hensyn.)
Litt data:
http://www.sp.se/sv/units/energy/Documents/ETk/Forteckning_P-markta_och_ovriga_solfangare.pdf
https://secure.solar-rating.org/Certification/Ratings/RatingsSummaryPage.aspx?type=1
Skal ikke si noe om hvilke jeg menr er bra eller dårlig, men viktige elementer for enhver solfanger er hva slags absorberende belegg som er valgt, materialene som leder varmen over til vann/væske, dekkglassets evne til å slippe gjennom solstrålene, hindre bortspeiling og isolasjonsevne.
Ved litt nærmere øyesyn så vil du se det er store variasjoner på disse feltene på det ulike som tilbys.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Det er vel ikke noe i veien for å nevne noen navn, spesielt om dette ikke er noe du selger selv? Jeg er i alle fall interessert!
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Ser ASVsolar har en interessant "tankegang" med egen tank - "råtank" for solvarme. Altså ingen andre varmekilder som skal konkurrere mot sola. Til og med i dag, en høstdag på vestlandet, hadde vi endel sol! Surt å ikke få utnyttet denne energikilden bedre, store sørvendte stuevinduer til tross.
Når noe skal på taket er det jo mange faktorer å ta hensyn til utover det rent tallmessige - det skal se pent ut, være holdbart og helst så vedlikeholdsfritt som mulig. Jeg ser imidlertid fordelene til vacuumrør kontra en platefanger, men er fortsatt ikke helt overbevis om at det er løsningen denne gang.
Uansett løsning er det jo bedre enn hva man har i dag - marginale forskjeller vil det alltid finnes på så mange av de ulike detaljene og løsningene i et hus at det er synd om solfangeren skal ta all oppmerksomhet. Det finnes jo mange flinke leverandører, men som det har blitt påpekt et eller annet sted - det er veldig få som selger komplette løsninger! Du må med andre ord forholde deg til en haug med spesialister som ikke alltid setter sine produkter og kunnskap inn i en større sammenheng. Ved nybygg er nok kanskje ikke en energirådgiver en dum tanke; men jeg er ikke helt sikker på hvor god jobb en slik konsulent vil gjøre heller...
Selv vurderer jeg litt frem og tilbake med en løsning basert på luft/vann varmepumpe, med solfanger og vedovn med vannkappe for varming av gulv og tappevann. Synes dette er et ekstremt vanskelig marked å orientere seg i, og synes forskningsrapporter blir et vel tørt materie å sette seg inn i.
Så langt leder nok ASVsolar kampen om å få komme på mitt tak - mye grunnet enkel og konsis markedsføring samt prisoversikt på nettsidene deres. Ser imidlertid at det finnes mange alternativer; så jeg er fortsatt åpen for forslag og innspill!
ASV sitt konsept er trygt og enkelt. Om jeg har forstått konseptet er det kollektoren som er unik, det resterende er mer eller mindre hyllevare og bygges på stedet. Derfor, skulle noe skje, enkelt å reparere. Drain-Back løsningen er også grei å ha med å gjøre, ingen glykol og kokeproblemer etc. Jeg hadde selv slik løsning, riktig nok egenprodusert, men fungerte OK.
Regner med du har sett WEE trading sine fangere. De har også lagt ut priser. Er også link til et hus som bruker deres solfanger og VP du kan følge på nettet: http://e-logger.se/pub?Dykjelsletta4&p=1 Ser ut som det er produsert solvarme der i dag også.
Det gjorde forøvrig mine vakumfangere også i dag da solen viste sitt åsyn et par timer. (Effekt 450W, og tikket inn 1 kWt, 60 øre spart
Jeg tror om du velger ASV eller WEE når du samtidig har holdingen at alt av sol er mer enn hva du har i dag, så blir du fornøyd.
Lykke til.
Vurderer sterkt en varmeveksler på ut-luft fra ventilasjonsanlegg, muligens sammen med en av varmepumpene med hybrid funksjon. Å ta varmeveksler på returgassen fra radiator til radiator på ventilasjon, evt til solfanger er jo også en mulighet, og en ganske god løsning såvidt jeg kan forstå?
Mange artige løsninger på håndtegnede skisser - ikke uten verdi. Men fortsatt sliter jeg med å danne meg en skikkelig oversikt over produkter, løsninger og ikke minst små og store aktører. Det blir nok derfor en egenkomponert meny for min del, denne gangen.
Dersom jeg var i den heldige situasjonen og skulle ha bygget nytt hus ville jeg nok hatt et ønske om å få dette servert på ett fat - i større grad enn nå som jeg renoverer og gjør mesteparten selv. Da er man vel raskt i de klamme hendene til rørleggermafiaen, men det er mulig at man også her har opparbeidet seg god kompetanse på solfangere etterhvert? Eksempelet ser man jo på Roth fangere, sikkert en god og solid løsning!
Synes dessuten at eksempelet som Wee bruker på Dykjelsletta blir linket opp til fra litt vel mange produkter - hvilke produkter er det EGENTLIG som snurrer og går på denne boligen? Dessuten - et Google søk på beboere avslører at dette er en person med forretningsmessige forbindelser til Wee; dette gjør meg litt skeptisk.
Jeg sjekket e-logger som wee bruker. Hadde tenkt å kjøpe en slik selv får måling av forbruk og produksjon av varme. Selgeren frarådet meg det faktisk. Han sa at energi måleren de brukte er for unøyaktig for få puls per kwt.
Ellers ser den jo veldig bra ut. Synd det ikke finnes ordentlig energi målere som har 1000 puls per kwt.
Avsporing leder til: http://www.byggebolig.no/el-installasjon-teknisk-installasjon/'energipuls'-pa-strommaler/msg483855/#msg483855
Synes det er forunderlig at både ASV, Aventa og Catch har "verdensledende patenter", mao funnet opp både hjulet og kruttet på nytt, men ikke engang kan oppgi de viktigste detaljene...
Skulle gjerne tilbudt norskprodusert utstyr som et alternativ der kun fasadeintegrerte platesolfangere er aktuellt, men da må de bevise at de faktisk produserer brukelig med varme også, slik samtlige andre europeiske produsenter er nødt til å gjøre for å få lov til å selge sine produkter.
Har ventet i spenning i over 5 år...
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Det er nesten så en kan mistenke ugler i mosen når det ikke finnes så mye som en konkret kWt fremlagt.
Slik sett ville et hvert tallmateriale fra et konkret anlegg ha vært et pluss. (Ikke teoretiske beregninger, men faktiske verdi)
Det er dét som har gitt BB-medlemmer med vakumrør futt nok videre til å skrive om sine erfaringer her inne.
Det finnes massevis av eksempler som kan vises til, men de vil vise nokså anderledes tall enn hva aktørene selv prøver å markedsføre. Dermed holder de heller den informasjonen for seg selv.
Jeg har også levert solvarmeanlegg, først og fremst fra den første tiden, som ikke yter like optimalt som dagens, og som jeg selv er litt misfornøyd med. Jeg har ikke dysset ned disse resultatene heller, flere av de har vært visningshus på både solenergidagene, og generelt for nysgjerrige kunder som vil se og høre med kundene selv. Noen har også offentliggjort her på forumet sine tall.
Det trengs ikke flere "testhus" eller "pilotprosjekt" på solvarme i Norge, det finnes nok av produkter og løsninger som fungerer utmerket, men dette er ikke trolldom heller. Det er enkel matematikk med de fysiske lover som utgangspunkt.
Ingen ville valgt å installere et singelglass takvindu på boligen sin her i Norge, det er heller ikke lov etter Tek10 pga unødvendig høyt energitap.
Solfangere har større temperaturdifferanse enn takvinduet, så da skal det ikke mye logisk sans til for å forstå at store deler av året forsvinner mye av "vinninga opp i spinninga".
Jeg hadde også levert platesolfangere som alternativ til vakumrørene hadde jeg kunnet stå inne for at driftsresultatet ble godt nok og kost/nytte sto var tilfredsstillende, men det er dessverre heller unntaket enn regelen.
Solvarme fungerer utmerket i Norge, men både hva slags utstyr, og hvordan solvarmen utnyttes best mulig ift installasjon og drift kan det dessverre ikke kompromisses stort med...
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Økonomisk går det jo relativt dårlig også, med 2,5 mill i omsetning og resultat på vel - 4 mill.
Eg las litt på sidene til Catch Solar AS:
Dette er jo fantastiskt, eg hadde klart meg med ein solfangar på størrelse med ein takstein...
og eg som ikkje veit kva kavdratmeter er, sikkert noko viktig.. ;
Fra spøk til alvor; 0,44 kW blir dette, kvar 436,66 kWt kjem ifrå er eg langt frå sikker på....
Dette gjer ein jo god tru på dette selskapet (advarsel: IRONI)
Og de har begynt målinger 1. august 2012 uten å legge ut ein einaste tall på vel eit år.
At ikkje platsolfangarane kjem opp med gode referanseprosjekt med relle tall forbausar meg og, og det er vel kun mangel på gode tall som gjer dette.
Det kan se ut til være vanskelig å finne den beste plane solfanger, siden det ikke er noen forståelige drifterfaringer å spore opp så langt. Jeg ville som nevnt gått for ASV ut fra den enkle og "allminnelige" oppbygningen.
OT: Eg las forøvrig i ei lokalavis for ei tid tilbake fra eit anlegg du hadde levert i Nordhordland på Ikenberget, der fekk du gode skussmål både på systemet/utstyret og leveransen tross for de økonomiske problemene du da hadde.
Det var jo hyggelig, men dette var faktisk nyheter for meg. Jeg vet kunden er fornøyd og at det fungerer rimelig godt der borte, men ikke at det har havnet i lokalavisa :)
Finnes det noen link til artikkelen?
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Skal skjekka om eg kan få tak i det.
Hvis "best" er at konstruksjonen er så solid at man kjøre over solfangeren med bil, fremfor varmeutbytte, så er jeg helt enig...
Du har jo selv dokumentert over lengre tid hva en lignende kontruksjon gir av utbytte i en annen tråd. Jeg kan med hånden på hjertet garantere TS at det er langtifra hva de mest effektive platesolfangerne tilgjengelig klarer å prestere.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Wee har visst vakumrør med dekkglass e.l. i tillegg, dette kan kanskje integreres utseendemessig mer i taket for dere som ikke tåler utseende av rene vakuumsolfangere.
Det var til et hytteprosjekt jeg lurer på platefanger, hjemme blir det nok etterhvert vakuumrør så det er ikke umulig at jeg blir Bettum kunde etterhvert (for ordenskyld jeg er helt "privat" og har ingen tilknytning til noen. En platefangerleverandør har fått PM med oppfordring om data for over 1/2 år siden, fikk raskt svar, men hadde ikke de ønskete data. Ønsker noen å vite hvem send en PM).
Ja, og endte opp med vakumrør.
Regnet på varmetap på den konstruksjonen jeg hadde, og glasset er flaskehalsen samme hvor godt det øvrige (50% av konstruksjonen) er isolert. Det blir mye termisk tap.
Men skal det være plan fanger så kan en jo ikke velge vakumrør, og hva som er den beste blir mer smak og behag om utseende er viktig. Fant data på en 25 m2 plan fanger som gav 8000kWt/år.
Konlusjon: Plane for utseende, vakumrør for utbytte, men begge gir mer enn null ;)
Begge disse alternativene har et felles håpløst utgangspunkt: dekkglasset.
I normale (les standard gode) solfangere brukes det et spesielt glass som slipper igjennom 92-94% av den termiske (infrarøde) solinnstrålingen.
Polykarbonat (som i ASV) ligger på opptil ca 75%
Vakumrør med dekkglass i tillegg vil havne på ca 85%
Dette er ved innstråling rett på glasset, og ikke hensyntatt tap fra skrå innstråling. Platesolfangere med spesialglass ("solar glass") har med siste teknologi også bekrenset tap ved skrå innstråling, typisk under 10% ved 50 grader.
Standard glass taper over det dobbelte på speiling, og polykarbonat sier seg selv blir enda verre.
FØR selve solstrålene skal absorberes vil altså netto tilgjengelig solstråling i snitt over dagen være med gode solfangere ca 85%
vakumrør med dekkglass vil havne på ca 65-70%
solfangere med polykarbonat 50-60%.
Så kan det regnes videre på absorbatorens virkningsgrad, varmeledningstapet, varmestrålingstapet og andre drifts- og systemtap.
Det er ikke meningen å slakte ulike produkter, løsninger og leverandører, for ASV har også et produkt som egner seg til en stor kundegruppe, men den som fant på å putte dekkglass over vakumrør bør virkelig finne på noe annet å drive med enn solvarme...
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Ja, selv en hageslange blir varm i solen, så solenergi kan produseres på svært mange måter, og gi det som det er ment for. Bassengsolfangere er typisk kun sorte plastplater og fungerer godt nok til sitt bruk for å gi litt bedre badetemperatur på sommeren. Det er derimot ubrukelig til noe særlig mer pga varmetap når de passerer 30C.
I et solvarmeanlegg til varme og varmtvann må det legges til grunn at temperaturdifferansene mellom solfanger og utetemperatur er minst 30K, og skal det produseres tilfredsstillende med brukbart høy nok temperatur ofte 50K i realiteten.
Total U-verdi i platesolfangere ligger på ca 4,0Wm2K og da må altså solinnstrålingen være mer enn 200 watt for å gå i pluss. Når det i mitt tidligere innlegg er solfangere som er nede i 50-70% nettoinnstråling til absorbatoren, så må det altså være over 3-400 watt/m2 innstråling før det blir noe utbytte i det hele tatt å lage noe statistikk ut av.
Sesongen for slike solfangere kan her i Norge dermed ikke bli særlig lengre enn 6-7 mnd, og det er i tillegg nødt til å være nokså fint vær.
Gode platesolfangere vil produsere til sammenligning energi når det er 200-250w/m2 innstråling.
Vakumrør har typisk 0,5-0,6 i u-verdi og kan klare seg med ned til 100-150 watt fra solen før det begynner å bli gøy.
At de som har vakumrør dermed har det mye mer gøy, gjør vel at de blir entusiastiske nok til å skrive på forum om det også ;)
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
La gå at platefangerne kanskje ikke bidrar på seinhøsten og tidlig vår, men "gratis" varmtvann på sommeren har også en verdi.
Matematisk sett går jo ikke dette opp, men i praksis kanskje ikke helt ute i skogen heller...
Jepp, helt enig. Akkurat av den grunn planlegger vi platesolfanger og ovn med vannkappe. Kanskje ikke det lureste man kan gjøre, men forhåpentlig lurt nok. Og skal jeg først være sånn middels lur så vil jeg i alle fall ha de "beste" platesolfangerne.
Nå har jeg ikke solfangere selv, ennå, men har bygget for å montere dette på sikt.
Jeg har hatt et Solarnoranlegg gående i 13 år nå, med el-fyring og ettermontert ved-kjele.
Det ER en jobb med å kappe, tørke og fyre med ved. Skal du være kun vedfyrt i vintersesongen så har jeg brukt 1 mål (1 favn) i måneden.
I fjor koblet jeg så en L/V varmepumpe til dette og det fungerer bra, selv om jeg ikke har studert målinger før/etter på forbruk.
Dog - jeg ser tydelig gevinsten med å få så mye tilleggsvarme fra solen spesielt når man har mye bruk for varme, dvs vår og høst. På sommeren er stort sett varmeanlegget stengt ned likevel. I de periodene vil vel man gjerne få et varmeoverskudd uansett hvilke solfangere man har ?
Har man basseng vil man gjerne kunne få brukt all energi om sommeren og ?
Så slik jeg vurderer det, så er det mest fornuftige et vakuumrør anlegg, men andre må selvfølgelig ha en annen vurdering.
Poenget mitt var at man gjerne fyrer om vinteren uansett - med et TEK10 isolert hus blir det neppe for å holde varmen, og luft/vann varmepumpe bør man vel vurdere uansett solfanger eller ikke? Jeg har ingen erfaring med noe av dette; så jeg forsøker å se for meg hvordan dette blir i praksis.
Prisen/kvm på taket er ca halvparten plater vs vakumrør, men selve solfangerne utgjør likevel en forholdsvis liten andel av totalkostnaden på et helt varmeanlegg/-system, typisk 10-20%, og uansett type solfanger er det viktigste for hvor godt solvarmen kan utnyttes hvordan alt det andre også blir valgt og utført. Det er faktisk rimelig enkelt å gå glipp av halve utbyttet fra en solfanger, så da kan en dyr solfanger bli like god/dårlig som en dårlig installert i et godt system.
Målet bør derfor å både velge en god solfanger, og installere den i et godt system. Det er mange muligheter for å få det til, men det bør ikke kompromisses for mye med "enkle" løsninger.
Det samme gjelder forøvrig de fleste varmekilder, og svært mange varmepumper og vedkjeler har tilsvarende elendig virkningsgrad kun fordi alt annet rundt er gjort helt feil, eller for å si det mer diplomatisk; lite optimalt. Ingenting er bedre enn det svakeste ledd, for å si det enkelt.
Kostnader betyr selvsagt mye, enten det gjelder investeringsutgiftene i starten når husbudsjettet skal prioriteres og kompromisses innenfor en totalsum, men også driftskostnadene etterpå.
Mange, for ikke si de fleste, av valgene vi ellers tar i en bolig har mer med utseende, design og komfort å gjøre, enn å få det billigst for funksjonens skyld. Noen millioner ekstra renner fort ut på slike ting, så selve prisen på panelene på taket utgjør til slutt marginal forskjell på husets totalkostnad i et møblert hjem.
Varme på sommerstid har absolutt også sin verdi, og spesielt for de som ser verdien av et svømmebasseng i hagen som også er varmt nok til at det er behagelig å bruke. Det finnes ikke energiøkonomisk med basseng, men absolutt en ekstra komfort i hverdagen, og det samme utgjør en lang varm dusj, et massasjebad og varmt hus.
På andre siden så varierer spesielt strømprisene mye over året og normalt høyest på senvinteren. Gode solfangere kan dekke forbruket også da, og på den ene siden ha mer lønnsom strømsparing, eller med vedfyring korte inn fyringssesongen og -mengder til et langt mer komfortabelt nivå.
Det skal fyres nokså mye, selv i et TEK10-hus, om all varme og VV skal dekkes av ved, mye mer enn de fleste tror på forhånd, og har vært vant til tidligere når vedovnen kun varmer stua.
Kombinasjonen vedovn og solfangere er derfor veldig god. Fyringssesongen fra ca nå til februar, men en topp rundt jul da sola har reist til syden. Et godt solvarmeanlegg vil ofte gjøre luft/vann varmepumpe overflødig, men den vil ellers fort komme i hus for å redusere fyring eller strømforbruk.
Jeg er helt enig i at design og utseende også ofte betyr mye. Av samme grunn velger mange å bore energibrønn for å slippe den store klossen med sjenerende vifte på veggen når de skal ha varmepumpe. Det finnes ingen økonomisk logikk i det heller i et TEK10-hus eller bedre, men det gjøres likevel av de hensyn hver enkelt måtte vektlegge for sitt hus.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Hei angående platesolfangere så er de ikke så efektive som vakumrør en kompis av meg har platesolfangere, mens jeg kjøpte vakumrør og når vi sammenliknet måleresultater så har vakumrør mye mer effekt enn plate og så er det prisen platesolfangere er MYE dyrere og gir mindere resultat på utvinning av varme fra sola.
han som har platesolfanger lar de snø ned om vinteren fordi han sier at det er såå liten funksjon i dem da :P
platesolfangere ser litt penere ut men det er alt.
Vakumrør kan også felles ned i taket, jevnt med takstein, men det må i tilfelle lages en egen slags innsunket vanntett kasse under de.
Kan jo samtidig "slippe katten ut av sekken" her for BB-leserne at vi lanserer nå en type vakumrørfanger som i tillegg til økt effektivitet, er en designmessig veldig flott sak. Det siste er forøvrig smak og behag, og vet ikke alle blir like blanke i øya av glinsende glassrør som meg 8)
Legger ved noen bildeeksempler av hvor integrerte også vakumrør kan være i tak og fasader.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Jeg er litt "ny" i forhold til dette og kommer ikke til å kjpøe solfangere på noen år - synes riktignok diskusjonen er interessant. Hvordan er erfaringene i andre land ang vakumrør- vs platefangere? Har selv bodd i Australia hvor man hadde ulike fangere på "alle" tak. Hva slags løsnig brukes?
I ulike "sydenland" ser det også ut som om mange bruker solfangere. Ofte har jeg sett at de har en slags tank på taket i tillegg - ref bildet - hva slags tenkologi er dette?
Det er altså ingen pumper, men det varme vannet i solfangerne selvsirkulerer opp i VV-berederen.
I mange land er dette også trykkløse tanker som gjør det hele til en svært rimelig og effektiv måte å produsere varmtvann på.
Slike enheter finnes med både platesolfangere og vakumrør.
Vi har installert for tre år siden én tilsvarende vakumrørsolfanger med integrert tank på et friområde ved Farrisvannet, Larvik. Da med trykkbereder og heatpipe. Fungerer svært godt, og er et høyaktuelt alternativ for sommerhus og hytter.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Trodde litt av poenget var at væske eller luft i vakumrørene ble varmet opp og steg til toppen for varmeveksling, bli avkjølt og synke, osv og slik danne sykluser med stadig fornyet oppvarming.
Har du noen bildeeksempler av den nye vakumrørfangeren og eksempel på hvor mye mer effektiv den er?
Solfangere med tvungen sirkulasjon, slik som "u-rør" gir mer frihet ift montering vertikalt og horisolntalt.
Disse u-rørs-modellene er i tillegg kontruert "opp-ned" ift tradisjonelt, og det eliminerer samtidig et av hovedproblemene slike vakumrørtyper har hatt ift koking. Med denne kontruksjonen fungerer "steam-back" problemfritt.
Jeg forventer ikke at disse kan klare å være mer effektive enn våre eksisterende typer der disse blir montert optimalt. Da er det rett og slett ikke stort mer som er mulig å hente fra den solenergien vi har i Norge.
Derimot så vil de være mer effektive i installasjoner jevnt med taket pga CPC-reflektoren bak rørene, og muligjør enklere installasjoner i endel tilfeller der store heat-pipe-moduler blir vanskelig å få tilpasset, og kronglete å montere.
Installasjonstid, og enkelhet, er også en av hovedgrunnene for å tilby disse for hver modul måler kun 1885x625x60mm og veier 16kg, er ferdig sammensatt, og seriekobles enkelt sammen til én stor solfangerenhet, slik bildene over viste.
De er dermed de flateste på markedet med kun 60mm tykkelse på modulene. Dette er ca halvparten av hva som er normalt.
For selvbyggere, installasjoner uten estetiske hensyn og kost/nytte vil jeg fortsatt anbefale Flexiheat Vakumrørsolfangere som vi har levert til nå.
Der andre montører skal utføre installasjonen, og spesielt på kronglete tak, montering på vegg/fasader etc. vil disse nye normalt være en bedre, penere og økonomisk løsning totalt sett.
Her er noen linker for mer info frem til egne nettsider er oppdatert:
http://en.rossatogroup.com/prodotti/impianti-solari-termici/pannelli-solari/pannello-solare-tubi-sottovuoto.html
Og et illustrerende eksempel på at vi ikke burde lure på om solvarme kan fungere i Norge:
http://solarthermalworld.org/content/antarctic-polar-station-princess-elisabeth-wants-expand-solar-system
Price list 2012 English Pounds (verschoben).pdf
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
leker med tanken å bygge ferdighus ,nå er vi på Asissi fra Boligpartner og lurer på om det er lov å
"ødelegge" fasaden med noen vakuum-rør f.eks ?
Mulig Hr.Bettum har greie på det ?
Har aldri opplevd noen husleverandører som har noe imot solfangere av den ene eller andre typen, men har vært borti mange nok med en holdning overfor vannbåren varme i seg selv som bærer preg av at de helst bare skulle levert en mest mulig standard løsning, "fort og gæli!"
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Skjønner ikke ditt behovet for sarkasme som du legger til grunn "oblygre". Tør du å fremstå med fullt navn?
Hvis det er slik at du har mye kunnskap og mye og bidra med i dette forumet, så burde du kanskje konsentrere deg om å hjelpe andre istedenfor å skrive negativt om ting du ikke har greie på.
Catch leverte 2 anlegg i 2012 og ikke til deg. Du har mao. ingen erfaring med verken selskapet eller teknologien. Likevel langer du ut som om du skulle ha spesielle forutsetninger for å uttale deg, men det har du ikke.
I 2013 har vi ikke levert ut noen anlegg fordi vi ønsker å være 100% sikre på kvaliteten før vi selger produktet ut i markedet, spesielt av hensyn til at vårt produkt er helt ny teknologi innen solvarme.
Vi har gjort endel målinger og disse ligger tilgjengelig på: temperaturmålinger i solfangere
Målingene er reelle og viser hva vi faktisk har målt. Vi har likevel vært forsiktige med bruken av disse målingene fordi de ikke er verifisert av 3dje-part.
Våre priser ligger her: prisliste solfangere for dem som er interessert i å sammenligne.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Hei "Bettum", jeg tror ikke det er riktig at det stort sett er norske leverandører av flate solfangere. Det er mange og store aktører på dette internasjonalt. I vestlig verden leveres det stort sett flate solfangere og andelen vakumrør er under 10% i følge ESTIF: solvarme i Europa
Vi har aldri skrevet eller sagt noe om verdensledende patenter - det gir ingen mening. For alle som kjenner litt til patent-verdenen, så vet de at patenter må være ny og unik teknologi som ikke har vært offentliggjort eller prøvet i noen andre deler av verden. Et patent er mao. - om du vil - verdensledende i seg selv. Det ligger i patentets natur, men å snakke om "verdensledende patenter" er smør på flesk.
Jeg tror heller ikke at du kan ha ventet i mer enn 5 år på informasjon fra oss. Vi ble etablert i 2010: om Catch Solar Energy AS
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Det er greit at dere ønsker 3.parts målinger, men så lenge det mangler så er deres egne målinger betydelig bedre enn ingen resultater overhode. Har dere loggingen i gang så dere kan legge ut data for hver måned for det kommende år ?
Du ser jo flere er bekymret for platesolfangernes dårlige effektivitet i den kalde årstiden og vi ønsker data for hvordan dette ser ut med ditt system (kanskje er det ikke så ille som vi frykter, de kan jo til og med være gode
Energi er mer interessant enn temperaturer i grenseskikt. Som HSt er inne på så er målingen i september den eneste med verdi.
Da kom det teoretisk inn 494W, og det ble høstet 436W. Et tap da på 58W/m2.
Med utgangspunkt i den skulle varmetapet fra deres system være 3,67W/m2K, siden det var 19 grader ute, og gjennomsnittlig temp i vannet gjennom fanger 15,8 grader over det.
Til sammenligning hadde min trekasse bygget på felleskjøpvarer http://www.byggebolig.no/solenergi-solfangere/en-enkel-solfanger/?all et teoretisk beregnet varmetap på 4,06W/m2K, hvorav polykarbonatglasset alene har 3,9. I tillegg tap fra rør og pumper. Så, Catchfangers varmetap synes rimelig tenker jeg.
Gitt at Catch fanger etter hvert hadde varmet vannet til 60 grader, og det var 15 grader ute. Returvannet var fortsatt nær 10 grader høyere, dvs snitttemp i fanger 65 grader vann.
Da er dT 50 grader. Varmetapet på hver m2 er da 183W. For testfanger målt i september er det samlet over hele arealet 1,3kw tap.
Snudd andre veien, det er først når solens innstråling kom over 1,3 kW at fanger da vil levere netto energi, tenker jeg.
Håpet var vel at dere skulle rett på nettsidene deres slik at dei framstår med korrekt informasjon.
Hjalp det? Ikkje enda iallefall. Det er lov å håpe.
Men mangelen på 3 parts vurderinger og tekniske data gjer dere etter mitt syn uaktuell p.t. som leverandør.
Mitt fulle navn ligg her inne iallefall tre ganger, så det finn du om du vil.
Og eg forbeheld meg retten til å kritisere eitkvart firma eg finn som har denslags meiningslaus informasjon liggende ute på nettsidene.
Eit godt råd? Prøv å forstå litt meir av sosiale medier før dere hiver dere utpå alt for djupt vatn.
Jeg skrev "dominerer markedet her", altså hva som blir installert i Norge. Norskproduserte solfangere har en vesentlig andel av installert areal med platesolfangere i Norge.
Du har riktignok kun frontet Catch siden 2010, og jeg nevner ikke kun dere, det gjelder samtlige, også tidligere SolarNor kunne noensinne komme opp med slike konkrete fakta.
Uttrykket "verdensledende" eller "unikt" patent er det ikke jeg som heller har funnet på, det har dere klart å markedsføre selv tidligere. For å avklare; med "dere" så snakker jeg om norske produsenter generelt, så ta det ikke personlig.
Du mener forøvrig Oblygre bør stå frem med fullt navn, men bør du ikke gjøre det selv også som profesjonell aktør her inne, og hvertfall før du oppfordrer andre til å gjøre det?
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Hei.
Det må være mulig å dele noe av driftserfaringene fra disse to anleggene.
Slik som:
- Geografisk plassering
- Varmesystem (Bare varmvann, eller også oppvarming etc, eller "pool")
- Størrelse og plassering (vinkling)
- Reduksjonen i energiforbruk for husstanden eller bruker
Jo mer info jo bedre. Det lille som nå er tilgjengelig skaper bare spekulasjoner og diskusjoner fjernt fra ytelse på produktet.
Kom med det dere har av tall. Det er langt bedre å justere på de i ettertid av tredjeparts verifikasjon, for så gale kan da målingene ikke være at en tredjeparts verifisering skulle ta knekken på det hele. En liten justering i pluss eller minus vil alle tåle at det blir gjort, og da tåle langt bedre enn så nær sagt null konkret input. Så, slipp tallene fri, det blir vår (om ikke lenge), og kanskje noen vil investere i solvarme!
Hei, hvis du først skal referere til våre data og bruke disse i dine kalkulasjoner for å underbygge en påstand, så er det hyggelig og ryddig at du bruker riktige tall og ikke blander tallene slik som du har gjort over. Tallet på 436 er kWt og ikke kW.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Det er det vi har gjort på denne siden: temperatur i solfanger. Ut over disse målingene har vi dessverre ingen målinger å publisere på dette tidspunktet, men vi kommer naturligvis tilbake når vi har noe å dele. Jeg håper likevel at de mplingene vi har lagt ut gir en pekepinn om ytelsen.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Målinger gir den brutale virkeligheten på både godt og vondt (slik vi har sett trærene til dkt850 f.eks) så har dere noen ikke helt optimale poisjoner så kom med informasjonen så vil du få aksept for eventuelle avvik i dine data. Men i praksis å mangle måledata det skjønner vi ikke. Mulig er vi brukere her på BB "rare" som vil ha data før vi kjøper ting, men det måtte da også være lettere å overbevise de såkalte "normale" kunden dine hvis du faktisk hadde data å vise til ?
Det unike med Catch sine solfangere er at de er laget av glass. Rent vann sirkulerer mellom lag med glass. Glass er tilnærmet transparent for sollys og varme og overføringskapasieteten blir derfor stor. Glass er et materiale som er veldig stabilt med tanke på aldring og temperatur. Det er også veldig stabilt med tanke på korrosjon. Vi kan f.eks. sirkulere rent vann, salt vann og klorvann gjennom solfangeren uten at den tar skade av det.
Glass er også en mye mer miljøvennlig ressurs enn kobber som de fleste andre solfangere laget av. Resirkulering er veldig enkelt når hele solfangeren består av glass med en omkretsende aluminiumsramme.
Den viktigste fordelen vår er nok likevel utseendet. Med flush glass-overflate, kan våre solfangere lett intergreres med andre bygningsmaterialer.
Hele systemet er trykkløst. Dermed slipper du å bruke glykol i sirkulasjonsmediet, du slipper ekspansjonskarr, tilbakeslagsventil, og sikkerhetsventil. Her er en liten video med Dr. Ben og fordelene ved drenerbare systemer
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Hei, jeg er helt enig i det, men vi planlegger først og fremst en Solarkey Mark merking. Denne er annerkjent over hele verden og den gjøres under kontrollerte forhold. Vi planlegger å gjennomføre denne testingen hos Fraunhofer ISE i Freiburg i Tyskland. Fraunhofer er det desidert størrste miljøet på forskning og utvikling innen solenergi i Europa og vi mener at en test der med dokumenterte resultater er mer verdt enn måledata fra enkelte kunder, selv om det også er verdifult som komplimenterende dokumentasjon.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Hei, det kunne bare virke som om du dro alle over en kam.
Det at noen har patenter kan vel ikke være negativt i seg selv. Det er jo som regel et tegn på at det utvikles nye metoder og produkter i markedet. Så får vi jo se om disse nye produktene er bedre enn de eksisterenede. Det er de ikke alltid, men verden går jo fremover heldigvis.
Det er levert rundt 25.000 m2 med solfangere i Norge i følge Solenergiforeningen i Norge. Av disse er 12.000 m2 levert til fjernvarmeanlegget på Kjeller. Hvis du ser på regnskapene til andre solfanger-produsenter i Norge og sammenholder at vi har levert 2 testanlegg i 2012. Så ser du at det alt vesentlige av solfangere levert i Norge er produsert i utlandet.
Min signatur er ikke annonymisert her - initialene mine står i bunn, med referanse og link til selskapet. Går man til kontaktsiden: kontaktsiden hos Catch kan du tilogmed skanne kontaktdata med QR-kode.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Hei.
Jeg mente jeg var ryddig. Det jeg gjorde var å regne ut hvor mye effekt fanger leverte per m2. Dere oppgir 4,62 liiter/min, (Rundet av til 4,6), det er en temperaturhøyning på 9,8 grader, og vannets spesifikke varmekapasitet regnet jeg som 4,18 kJ/kgK. Fangerarealet 7,21 m2
Da blir det 4,6x4,18x9,8/60/7,21= 436W/m2, ikke kWt/m2. (Eller 437W om vi bruker 4,62 liter/min)
Så, riktig som dere skriver da at om de 437W står på i 1000 timer i året så blir det 437kWt/år. Akkurat det å si at et år er 1000 timer skjønner jeg ikke.
Så, når solen gir 494W/m2 og fanger leverer 437W/m2 er det som dere sier 88% virkningsgrad.
12% er da tap, som da er 58W. Om de 58 Watt er termiske tap betyr det med en gjennomsnittlig temperatur diff på mediet inn og ut slik også Fraunhofer gjør i sine beregninger at varmetapet (om alt dette er varmetap) er omlag 3,7W/m2K. (Om jeg ikke har misforstått de, for det kan godt hende)
Og her er varmetap på 396 plane solfangere. Om 3,7W/m2K stemmer i pluss/minus 10% så er Catchfanger bland øvre 10-percentil hva gjelder varmetap. Taler for relativt sett god effektivitet. Men det vil Fraunhaufer endelig kunne bekrefte:
For de mer enn gjennomsnittlig interesserte og engasjerte forumdeltagerne her på Byggebolig klarer de fleste også å vurdere selv hva som vil være den beste løsningen for akkurat de. For "mannen i gata" er solfangere såpass ukjent at de hvertfall ikke forstår forskjellen på hva som skiller gode og dårlige solfangere og solvarmeløsninger.
"Mannen i gata" forstår heller ikke stort av hva en testrapport fra Fraunhofer betyr for hvor mye han kan forvente at solfangeren varmer vannet og huset hans.
Det hele markedet trenger er mange nok av alle de gode eksemplene på hvor utrolig godt solvarme KAN fungere i Norge, at det er enkelt og driftsikkert, holdbart, og at det er verdt investeringen og mer til.
Dere har et spennende produkt, som skiller seg ut både i materialer og design. Det er på alle måter lovende, og jeg tror de fleste her på forumet også forstår at det tar tid å både utvikle og få igang produksjon av et nytt produkt. Mange lesere her inne tør også å være de første som prøver noe nytt.
Utnytt derfor muligheten til å være åpen her med mest mulig info om hva dere har til nå, hvor langt dere har kommet, hva som gjenstår, fordeler og ulemper.
Risikoen for å bli både halshogd og slaktet er større ved å skjule info, enn å åpent utnytte muligheten for å få en konstruktiv debatt om den nye solfangeren deres.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Hvor mange lag med glass er det i solfangeren? Er det først et dekkglass, deretter to glass med sirkulerende vann i mellom og ytterligere et glass på undersiden eller hvordan er selve oppbygningen på både absorbererende og varmetapsreduserende elementer/detaljer?
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Sammendrag:
Patentsøknad 332743.pdf
Hei, effektiviteten i en solfanger utgjøres av innstrålt netto energi minus varmetap.
Tap ved innstrålt netto energi kan deles opp i:
1) Refleksjon - delen av sollyset som reflekteres i solfangerens overflate
2) Absorpsjon - solenergi som absorberes og ikke slipper gjennom solfangeren
Varmetapet kan deles opp i:
1) Konduksjon - varmeledning der varme ledes ut av konstruksjonen
2) Konveksjon - sirkulerende luft eller gass som transporterer varme fra varm til kald overflate
3) Emisjon - stråling av energi fra varm til kald utside.
Når man ser på kalkulasjoner med forskjellige temperaturer og innstrålt energi så blir utregningen av effektivitet relativt kompleks.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Jeg regnet alt som konduksjonstap. Dvs, deres fanges varmetap er nok bedre enn de 3,7 W/m2K i og med at den helt sikkert har noe refleksjonstap og emisjonstap.
Fra målingene dere har oppgitt er det en som avviker logisk sett i sammenheng med de andre. Det er den i januar. Jeg kan forstå målingen om det er så at fanger ligger på et hustak og undersiden holder høyere temperatur enn de kalde -20 det er ute.
Solfangeren stod inntil en sort vegg og det kan ha påvirket resultatet.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Det var hvertfall det foran denne solfangeren på samme tid: http://www.flexiheat.no/Produkter/page15/page9/page18/page18.html
Om "teoretisk innstråling" kunne vært grunnlag godt nok for å beregne virkningsgrader så burde jeg begynne å reklamere med 200%...
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Hvis det hjelper så kan du også finne teoretisk innstrålt solenergi ved å benytte vår solenergi-kalkulator. Da slipper du å bli svar skyldig med 200%
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Ifølge Deres kalkulator så må det legges inn virkningsgrader på 3-400% vinterstid for at energiproduksjon ift areal stemmer med det som har vist seg å være virkeligheten rundt omkring i mange av våre leverte solvarmeanlegg.
Synes jeg tok hardt i med 200%...
Denne kalkulatoren må jeg ærlig si er komplett verdiløs for riktig beregning og prosjektering i mine solvarmesystemer hvertfall.
Sommerstid er det derimot normale 70-80%% virkningsgrad i solfangeren for å ende med riktig produksjon.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Dei verdier som ligg ute på http://www.flexiheat.no/Produkter/page15/page9/page18/page18.html er såvidt eg husker er beregnet med vatn i systemet, mens det faktisk er glykoblanding som er brukt, stemmer ikkje det?
Om vi fikk glycol på innen disse målingene så var på andre siden varmetapet i koblinger og rørføringer såpass at det med normal utførelse ville veid opp.
Derimot er denne demoinstallasjonen lite representativ for et typisk system ellers. Med kun én solfanger, og kort rørføring, så gjorde det at flow´en lå veldig høyt. Dette gir på god innstråling kontinuerlig drift med ekstremt høy effekt i varmevekslingen i solfangerne, og makseffekten blir da fort urealistisk høyt. Eller hva som kan kalles "under optimale forhold". Det er derfor også lagt inn samlet produksjon pr dag, og dette er målt netto i tanken etter dennes temperaturøkning iløpet av dagen.
Ift makseffektene vi har målt på ca 150 watt pr vakumrør er det mest reelle i en normal boliginstallasjon rundt omkring i Norge ca halvparten, og i de beste tilfellene oppi toppeffekter på 100 Watt. Normal gjennomsnittlig effekt gjennom en hel dag pr vakumrør med blå himmel ligger på ca 50 watt.
Legger da til grunn solfangere i god vinkel fra midten av februar til uti oktober, og ikke på julaften ;)
100 Vakumrør - 8 soltimer x 50 watt gir dermed 40kwt/dag.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Da hadde jeg hvertfall gått lei av frosne rør i Mars, men tror også det var frostvæske på i januar da jeg hadde første "eksplosjon" og fikk erfare hvordan pexrør blir seende ut med for høy temperatur/trykk :)
Mener det sprutet frostvæske over hele kontorvinduet og luktet søtt overalt da...
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Takk, det her ligger i linje med mine erfarte verdier på mine 60 rør. 24 kWt på en grei dag der det er energiuttak og plass til å lagre overproduksjonen i forhold til forbruket.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Det er nok kanskje grunn til å revudere målingene dersom du klarer å få mer ut enn 100% :-)
Metodikken i kalkulatoren er hentet fra NOOA / NASA og den baserer seg på Bird & Hulströms som er annerkjent som de beste på beregning av solinnstråling. Kalkulatoren er i bruk blandt mange tusen brukere verden over og så langt er det bare positive tilbakemeldinger og sammenligninger med realtime som er veldig nær virkeligheten.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Kalkulatoren gir helt feil tall på oppnåelig produksjon vinterstid ift våre solfangeranlegg, men stemmer sikkert godt ift platesolfanger, det skal jeg ikke krangle på.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Hei, kalkulatoren legger til grunn den mengden solenergi som teoretisk kan stråle inn på en solfanger. Mer innstråling enn det som er naturgitt er det ikke mulig å få enten det er sommer eller vinter. I tillegg til den teoretisk innstrålte energien, så benytter vi antall soltimer for å bestemme den reelt innstrålte energien (her har meteorologisk institutt endel data å bidra med) - og det kan jo forekomme variasjoner fra sted til sted og det er faktisk det mest avgjørende i forhold til reelt innstrålt solenergi.
Teoretisk maksimal stråling fra solen ligger rundt 150 Watt / m2 i Oslo-området midt på vinteren på en helt klar dag og med bare mellom 40 og 50 soltimer i desember og januar, så blir det begrenset hva du kan få ut av solenergi enten det er flate solfangere eller vakuum-rør. Rundt 7,5 kWt er den totale mengden solenergi i løpet av desember eller januar målt vinkelrett på solen og de som påstår at de får mer ut av en solfanger enn 7,5 kWt minus effekttapet (inkludert tap ved refleksjon i ugunstige vinkler) og varmetapet i solfangeren - de har et produkt som er for godt til å være sant.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Dersom kalkulatoren ikke tar høyde for vinkelen på solfangeren, så vil 300-500% feil være helt normalt. Dersom snø-refleksjon ikke tas høyde for vil de alene kunne gi opp mot 100% feil. Helt ren snø reflekterer nesten all solstråling, som vil sprette i tilfeldige retninger, og i praksisk kunne gi dobbel effekt. For vakumrør solfangere vil da lys kunne treffe alle sider av rørene, noe som åpenbart er en stor fordel.
Ja, det gjør den - det kalles "surface albedo" og man kan legge inn verdier både for terreng, vann og snø.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Dette er ikke riktig. Selv om man måler vinkelrett på solens stråler, så er det stor forskjell i solens intensitet ved ekvator og ved polene. Det skyldes at solstrålene ved polene kommer på skrå gjennom atmosfæren og store deler av solenergien absorberes i atmosfæren.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Mye av forklaringene ligger også i det som ellers blir sagt her; snørefleksjonen fra "alle kanter" gir vakumrørene potensielt veldig mye høyere innstråling.
Arealberegningen på vakumrør er også i praksis en variabel ift snø eller ikke snø som kan absorberes i 360 grader. "Aktivt" solfangerareal blir derfor også i realiteten mye høyere enn bruttoarealet og veldig mye høyere enn offisiell "aperture area".
Når innstrålingen så hentes både direkte og reflektert fra et større omkringliggende areal, blir det til slutt et teoretisk resultat på kalulatoren som også stemmer med målingene.
Jeg hadde regnet mye i forkant, før jeg hadde installert og levert solfangere, men klødde meg utallige ganger i hodet på hvor og hvordan resultatene ble så mye høyere enn jeg hadde forventet.
Forklaringen ligger i det over, så det er ikke magi i mine vakumrør heller, men det er kanskje den største og mest vaierende variebelen/faktoren i ulike solvarmeinstallasjoner. Resultatene vinterstid er som natt og dag der solfangere kan utnytte snørefleksjonen ift der den tvert om blir et hinder i form av nedsnødd solfanger.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Hei, jo mer et materiale reflekterer, desto mer ensrettet blir retningen på refleksjonen. Mao. så vil snø og vann som reflekterer mye lys, reflektere dette i den samme retningen som innstrålt sollys. Å få refleksjoner opp mot 100% inn mot en solfanger krever helt spesielle forhold - både sterkt reflekterende flate og krumming av flaten inn mot solfangeren.
Ved snø og vann samt lav solvinkel, så vil man teoretisk kunne komme opp i mot 90% tilleggs-innstråling dersom solfangeren står vinkelrett mot både solen og reflekterende flate, noe som i praksis selvfølgelig er umulig.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Diffus stråling vil vel kunne reflekteres fra alle kanter? Men da er kanskje inntrålingseffekten liten i utgangspunktet...
Du må la kalkulatoren regne på nytt etter at du har endret verdiene.
I forhold til refleksjoner og solfangere som kan nyttegjøre seg reflektert stråling, så kan du se mitt forrige svar til Ko_dez.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Tar man vakumrør solfangere, så dekker ikke de hele arealet, så solen vil gi noe sånnt som 60% innstråling dersom den står rett på. Det man må ta med i beregningen her er at reflektert lys bak solfangeren også kommer tilbake og varmer opp baksiden, og det samme gjelder sidene på solfangeren. Dette er et langt vanskeligere regnestykke, men området som får minst lys vil være sidene på rørene, og totalen vil bli en forhøyet effekt med minst 90%*2 (foran og bak). "Minst" fordi at dersom du går så langt sideveis for en vakumrør-solfanger at glipene mellom rørene ikke er synlige, så vil du se nøyaktig like stort areal solfanger som du ser rett forfra, dette gjelder ikke for plate-solfangere. Snø vil altså gi en betydelig høyere gain med vakumrør enn med platesolfangere.
Det blir selvsagt helt andre tall med skitten snø, og våt snø reflekterer også noe mindre enn fersk pudder. Dette finnes det massevis av studier på, og er en viktig del av klima-beregningene som foretas.
Forøvrig meget bra om kalkulatoren tillater å stille inn refleksjon i området rundt solfangeren. Jeg må ta en titt på den når jeg får anledning. Håper det er en forklaring på hva man skal sette disse tallene til ved forskjellige situasjoner =)
Dette er nok riktig, men nå er ikke akkurat overflaten til snø flat som et speil. Jeg har i alle fall aldri sett snøfnugg som legger seg 100% tett inntil hverandre og har en flat overflate oppad. Snøkrystaller i seg selv fungerer som prismer og retter lyset i alle retninger, også nedover. En stor del av det som rettes nedover blir igjen snudd og går oppover. Derfor blir det så stor del av lyset som til slutt slipper ut i av toppen på snølaget. Du skal ikke grave en snøhule veldig langt under overflaten på snøen før det begynner å bli mørkt. Gjennom ett lag med tilfeldige prismer vil ca 50% av lyset komme oppover. Med to lag så vil 50% av lyset som gikk ned bli reflektert opp igjen, og da vil atter en gang 50% av det gå ut på nytt. Det er endel tusen lag i et tynt lag med snø.
Det er både enkelt og komplisert på en gang, men skal solvarme utnyttes best mulig må alle vi som ønsker å levere et godt produkt og løsning ta oss tid nok til hver kunde og bruke våre erfaringer på en ærlig måte, så også resultatene blir som forventet, og ikke etterpå kan unnskyldes mot at kunden selv, eller en konsulent, har brukt kalkulatoren feil.
Det er nok av elendige solvarmeinstallasjoner i Norge, men det bør snarest mulig tilhøre historien, for potensialet for god utnyttelse er så enormt mye større.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Hva som produseres av varme en klar sommer-/høstdag med +20C i lufta og lave 30C retur fra tank er ikke så interessant for min del. Under sånne forhold kan selv en hageslange fange ganske mye vann, og det skal neppe allverden til å dekke mitt relativt beskjedne forbruk av varme og varmtvann. Det som er mest interessant, er hvordan forskjellige fangere fungerer under litt mindre optimale forhold? Hva om det er -20C ute, klar sol, og retur fra tank fortsatt er 30C? En flat platefanger vil vel da ha et ganske høyt varmetap, og den beskjedne solinnstrålingen vi får, må først overvinne varmetapet, før vi kan få noe effekt ut av greiene?
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
På høy tid å få noe tall ut. Jo lengre det tar jo mer skeptisk blir man (jeg). Som jeg forstår det så er de å kjøpe, men å kjøpe noe som ikke har et eneste ytelsestall er jo i beste fall håpløst. Kineser jeg kjøpte mine 60 vakumrør av hadde mer data enn Catch vil ut med, og i ettertid så stemmer de han kom med på en prikk med hva jeg har målt selv.
Men ut fra de data som er tilgjengelig har jeg gjort mine egne beregninger for øvelsens del (Vedlikeholde deler av det man har lært en gang i tiden fra varmelæren og termodynamikken), og kommet til min foreløpige konklusjon at disse fangerne er blandt de beste plane. Men slår ikke vakumrør om en ser bort fra estetikken.
Hadde jeg bodd sør for Dovre og kanskje sør for Oslo kunne jeg ha vurdert plane fangere, men Trøndelag og Vestlandet, NO-WAY er min konklusjon. Til det er det rett og slett for kaldt ute til at det blir noe igjen av solvarmen.
Er nå i dialog med byggmester, men som i utgangspunktet er svært negativt innstilt til solfanger. Ingen erfaring med dette, og heller ikke noe ønske om å tilegne seg ny kunnskap eller erfaringer. Når det kommer til solfangerleverandører oppleves heller ikke alle som like ivrige på å selge meg deres solfanger, og ikke alle har informasjonen jeg leter etter. Leter derfor etter riktig kombinasjon av byggmester og solfangerleverandør! ;)
AVS Solar har virkelig gjort jobben når det gjelder jopben med å tilby tegninger, monteringsanvisninger og bilder/referanser fra leverte installasjoner - men altså ingen tall. Det blir som å kjøpe ny bil uten å ha effekt og forbrukstall? Bettum er overlegen når det kommer til raske svar på mailer, og oser kunnskap som han gledelig deler. Dessverre ingen platefangere i sortimentet, og vacuumrør blir vanskelig å integrere i taket.
Har fått anbefalt trykksatt platefanger, for å unngå kavitasjon av pumpehus + biologisk aktivitet/slimdannelse i systemet. Ser helt klart fordelene med drainback, samtidig som også dette konseptet ser ut til å ha sine utfordringer.
Er det noen som har platefangere installert, og som kan komme med sine erfaringer? Andre synspunkter?
I siste nummer av Hus og bolig, #3 2014, (blad fra Huseiernes landsforbund) står det om Annelise Chapman som har bygd seg hus på Runde med fangere fra ASV + vedovn med vannkappe. Hun noterer i følge artikkelen bidrag fra solvarme hver dag. Bør være mulig å få litt info derfra.
www.sologbio.no
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Deler de av seg med noe av målingene?
Det virker som om de på lik linje med de aller fleste andre holder disse for seg sjøl, og gir eksklusivitet til betalende tittere...
Mange måter solvarme kan gi inntekt på da?!
Synes som det eneste (Tilgjengelige) som finnes av målinger er de jeg har gjort, på "Nordsol" og "Felleskjøpfanger".
Målingene satt opp mot teori (Varmelære, materiallære, termodynamikk, fysikk) har gitt meg beviselig bekretelse på momenter omkring effekt og virkingsgrader på to ulike prinsippielle solfangere, altså vakumrør og plane.
Men det er grunnleggende forståelig, så det skulle ikke være hinder for å gi ut noen virkelige tall.
Hvor vanskelig kan det være? Svar: Over hode ikke vanskelig.