65,897
178
0
Treng ein virkeleg vannbåren varme i TEK10 hus?
190
Ny bolig
0
Skal bygge 3 etasjes hus med utleigeleiligheit i kjellaren. Etasjeskille mellom kjellar og hovudplan er trebjelkelag. Er det då behov for vannbåren varme i heile golvet på hovudplanet eller held det med luft/luft pumpe og varmekablar på bad/vaskerom? Peis blir det uansett. Er periodar med -20 på vinteren
Blir det golvkalt uten varme i golvet eller vil leiligheita under avgje nok varme, slik at det ikkje blir golvkalt?
Klara ikkje heilt å forsvare V/V pumpe økonomisk i eit TEK10 hus med energiklasse B
Blir det golvkalt uten varme i golvet eller vil leiligheita under avgje nok varme, slik at det ikkje blir golvkalt?
Klara ikkje heilt å forsvare V/V pumpe økonomisk i eit TEK10 hus med energiklasse B
"To the best crew any user ever had, this may be the last time we're alltogether, but no matter what the future holds, no matter how far we travel, a part of us.. a very important part, will always remain here on ....-Sky."
Gulvet vil ikke være *kaldt*, men selvsagt heller ikke varmere enn resten. Varmekilde må du nesten ha uansett (om så panelovner under vinduene).
Men V/V varmepumpe kan du bare glemme å tjene inn på et 200 kvm hus.
Gå for vannbåren og el-kasset, så kan du bytte til annen varmekilde hvis noe nytt (noen som har en vidundermaskin til overs?) skulle dukke opp eller strømprisen skulle nå nye rekorder.
luft-luft pumpe syns jeg er litt kjipt i et nytt hus(klart man kan legge opp planøsningen slik at plasseringen blir ikke i oppholdsrom-slipper støyen og "vinden")
Så jeg ville anbefalt vannbåren varme i alle fall deler av huset eller alternativt radiatorer/viftekonvektorer eller varmelister, mann trenger da absolutt ikke å investere i borehull og pumpe. mann kan bruke el for å varme opp vannet i rørene.
MVH
Sakke
Berre veldig i tvil på kva ein skal velge som oppvarming og kva faktisk er behov for. Mange som seier ein berre må ha vannbåren varme når ein bygger nytt! Må ein virkelig ha det eller er det berre blitt ein "trend"
Kan sjå fordelen å innstalere det i eit gammalt dårlig isolert hus med enorme straumrekningar, men treng ein det virkelig i tek10 hus?
Har vurdert vannbåren varme med el kasett, men koster fort 70 000 meir enn å gå for l/l pumpe og varmekablar på bad, Har ikkje økonomi til å invistere i pume og borehull før om 5-10år, då vil vel el kasett vere ei dyr oppvarming dei åra. Pume og borehull vil jo då ikkje vere innspart før om 30år.
Kvifor er L/L pumpe kjipt i nytt hus? Må ein ha det beste og råeste liksom, er vi blitt for kravstore kanskje?
Varmepumpe og borehull er neppe lønnsomt.
Høyrer om folk som har nye hus der dei må lufte ut pga det blir for varmt visst dei fyrer 2 vedkubber. Noken som har erfaring med nye hus?
"To the best crew any user ever had, this may be the last time we're alltogether, but no matter what the future holds, no matter how far we travel, a part of us.. a very important part, will always remain here on ....-Sky."
l/l funker fint i nytt hus, det høres også ut for at dere har gjort noe for å få et bedre energimessig hus enn kravene i tek10. Vi har bodd noen mnd i nye huset og har hatt noen netter med ned mot 0 grader. Varmen er 1000w som vi bruker nå, vbv er ikke satt i drift. og det er ikke kaldt i huset. Utforming og tetthet har alt å si for hva du trenger av varme tilført. Har dere mulighet for å legge ned rør ville jeg gjort det som egeninnsats og tatt det i bruk dersom dere vil ha det seinere. Har dere parkett vil det uansett ikke bli gulvkaldt om huset er skikkelig bygd.
Å varme med elkassett tar akkurat like mye energi som å varme opp medhva som helst. Poenget mitt var at med vannbårent så kan dere f.eks koble på peisen i kretsen å få varmen i hele huset. Et problem med moderne hus er jo nemlig at et ovn som avgir all varmen som strålevarme gjør akkurat det rommet og etterhvert hele huset ubehagelig varmt. Med akkumulatortank og vannbådent så får man kosen + at man kan regulere når og hvor man skall ha varmen...+ev solfangere som sagt, forbruksvann begynner jo å bli en stor del av strømregninga så alternative metoder til å varme forbruksvann + hus kan være lurt.
Det er nå bare slik jeg tenker. ang. luft-luft pumper, så er det kansje slik at jeg har vært i hus med dårlige slike, men jeg syns det altid støyer og at de ofte må plasseres i stue eller annet stort åpent rom for å få lufte runt i huset. + at L-L pumpe ikke gir varme når dere trenger det mest dvs i -20...
MVH
Sakke
Jeg har en løsning med 15mm vannrør festet til trebjelkelaget mellom underetasje og hovedetasje. Altså rett under sponplategulvet med parketten oppå. Varmen sprer seg utover de 55 cm med tomrom mellom bjelkelagene, derifra vider opp gjennom sponplategulvet og parketten. Effekten ved 50 graders vann er omlag 40W/m2. Noe går selvsagt nedover gjennom 20 cm glava og en lydhimling, men ikke mye. Det gjør uansett nytten som oppvarming i underetasjen.
Fordelen med dette er at det er særdeles enkelt og billig å legge rørene i bjelkelaget på denne måten. Samtidig gir denne basisvarmen en fantastisk komfort samtidig som parketten ikke blir for varm. I kalde perioder suppleres det med vedovn, da jeg har et 70-tallshus.
Du kan ha det samme. Eneste forskjellen er at du har en elkassett og en sirkulasjonspumpe, mens jeg har en varmepumpe som energikilde. Du står selvsagt fritt til å koble til en varmepumpe en eller annen gang i fremtiden, men når man bruker sånn omtrent 8000 kWh/år til oppvarming, vil det ikke være regningssvarende.
Grunnen til at du skal gjøre det er at du får en fantastisk komfort samtidig som dette er svært enkelt og billig å installere. Vil du være miljøvennlig, kan du jo bruke 50.000 ekstra på et solfangeranlegg på taket. Samtidig får du mulighet for kreativ møblering og null stygge duppeditter som panelovner, radiatorer, luftvarmepumpens innedel osv.
Med 10 kroner meteren for plastrøra og en lørdag egeninnsats, har du festet rør på hver side av alle bjelkelag du har for en billig penge.
Fordelen med vannvarme i gulvet er at den avgir varme der det er kaldt og mindre varme der det er varmt. Et teppe oppå parketten lager ingen badstu under teppet.
Noen vil hevde at det er mye bedre med røra i selve gulvet rett under parketten og varmefordelingsplater, men det kommer jo helt an på hva behovet er. Skal man bruke det utelukkende som grunnvarme og drive det med en elkassett, spiller det jo nada rolle om man bare oppnår 40-50W/m2. Driver man det med en varmepumpe, trenger man gjerne 50 grader der man ville klare seg med 40 ellers, men hva så hvis man likevel ikke har behov for mer enn 8000 kWh/år til oppvarming. Du har tenkt å ha vedovn i tillegg, så da blir dette helt utmerket. Du får en fantastisk jevn og fin grunnoppvarming. Noe mer trenger du ikke.
Jeg trenger litt mer varme enn gulvvarmen gir, men så har jeg et 70-tallshus.
Og velger du ingen gulvarme, så blir det ikke behagelig selv om det er varmt i etasjen under.
Du må ha høy vanntemperatur (du nevner selv 50grader) mot 30-35grader i et lett system rett under parketten, dette øker virkningsgraden til en varmepumpe/solvarme dramatisk.
Tiden det tar å få varme i gulvet, samt kjøle det ned tar mye lenger tid, og sparetiltak som nattsenking blir langt mindre økonomisk.
Legge rør så langt ned i konstruksjonen bør ikke være noe annet enn en siste utvei, om det ikke er mulig å legge en lett konstruksjon etter min mening.
Vanskelig å legge sammen 2 pluss 2? Nå er det klin umulig å kunne forsvare en varmepumpeinvestering når man har et oppvarmingsbehov på 8.000 kWh/år. Da sparer man 5.000 kWh pr. år og det holder ikke engang til å betale renter på varmepumpeinvesteringen, langt mindre avdrag.
Et solfangeranlegg er primært for å dekke store deler at tappevarmtvannsbehovet. På sommer en kunne anlegget kanskje gitt et bidrag til husoppvarmingen, men da trenger man det ikke. Resten av tiden har anlegget mer enn nok med å dekke en større eller mindre eller bitte liten del av tappevarmtvannsbehovet. Argumentene dine er derfor ikke i tråd med den praktiske virkeligheten.
Man hverken nattsenker eller regulerer denne type basisvarme i særlig grad. Sparetiltak som nattsenking? Er du morsom? Ikke er det et behov og ikke er det økonomisk lønnsomt. Selv har jeg ikke engang romtermostat koblet til basisvarmen. Likevel fungerer den perfekt.
Å legge rørene i bjelkelaget gjør at dette blir særdeles regningssvarende, gir en kjempekomfort og burde være aller første utveien for dem som er interessert i komfort og økonomi. Gir ypperlig komfort og koster småpenger.
Varmestyring av shunten som tar hensyn til utetemperatur og ikke forbruker varme på natten både sparer energi, og sørger for at det er solvarme på dagtid som blir prioritert.
Det er med slike valg at Solvarme blir virkelig lønnsomt så det er viktig å se helheten i varmesystemet.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Nei, den klarer ikke dette store deler av året. Når du påstår noe slikt, holder du folk for narr og antagelig snakker du mot bedre vitende.
Til de som måtte mene at jeg tar feil, vil jeg vise til et praktisk eksempel fra Syd-Sverige. Her ligger det til rette for en mye mer optimal bruk av solvarme enn ethvert tenkelig sted i Norge.
Denne ivrige sjelen har dokumentert opp og ned og opp i mente hvor mye energi han henter ut fra varmepumpe og solfangere, Solfangeranlegget består av 3 paneler, men antallet kWh det drar inn pr. år er slett ikke imponerende. De tre panelene drar inn småplukk i den store sammenhengen. En håndfull kWh pr dag pr. panel på denne tiden av året.
Når man bruker 6000 kWh til tappevarmtvannsoppvarming og panelene drar inn 3500 kWh/år, blir det ikke noe å bruke på romoppvarming.
Les, lær og kom med kommentarer.
Klikk på linken "Solvärme".
http://melectro.com
Nei, det er ikke lønnsomt i et godt isolert hus av normal størrelse.
Når man bruker 15.000 kWh/år og 5.000 av disse er til lys og elekrtiske apparater, er det 10.000 kWh igjen.
Med en vann-vann varmepumpe sparer man inn ca 7.000 kWh av de 10.000 kilowattimene, men hva så?
Det dekker jo bare så vidt rentekostnaden på investeringen.
Balansert ventilasjon og varmegjenvinning. Sannsynligvis vil man i et TEK2010 hus bruke enda mindre til oppvarming og da blir det et tapssluk fra dag 1.
Hmm, jeg vet ihvertfall hva jeg vil velge mellom en panelovn til 800 kr eller vannbåren til 250K kr
2 timer oppvarming med en panelovn skulle holde huset varmt lenge og det blir ikke så dyrt med strøm heller.
Det bør bli billigere enn å kjøre vannbåren varme som står på hele dagen.
V-V pumpe koster alt fra 40k til 100 000+, borehull ca 40 000, så helt i optimale forhold kommer man undan med under 100 000 hvis man velger billigste pumpen (eller har 400V system og kan importere pumpen rivat från sverige) + da installasjon.
i et moderne klasse B bolig så er dette neppe forsvarlig, derimot å legge bygge inn vannrør i et nybygg trenger ikke å bli så mye av en ekstrakostnad. Da kan man bruke f.eks vedovn og andre løsninger for å redusere strømbruket hvis man ønsker det senere.
MVH
Sakke
Nå er du bra morsom, du sammenligner ikke bare epler og pærer her, det må være epler og rosiner.
1)et panelovn i et helt hus- det må være passivhus isf og da har man ekstraisolert for 100k. og uansett trenger man varme på bad.
2) hvordan i all verden får du vannbårent system til å koste 250k i et nybygg??? Dette er prisen for et komplett system med borehull OG pumpe. bare å legge inn rør koster IKKE 250k, kilden får man velge selv(f.eks vedovn)
Helt enig i at 1 panelovn er billigere enn rør i gulv, men du sprer ju med viten og vilje feilinformasjon (vill huske at du ha slengt lignende kommmentarer før).
MVH
Sakke
Tanken bak en panelovn var i rom som ikke har gulvvarme som bad, vask og vindfang. Jeg tenkte på varmegjennvinner og den ene panelovnen i et soverom, da bør det teoretisk holde for et helt hus når det gjennvinner 80-90% varme.
Det er jo en på forumet her som skrev at de varmet opp hele huset med en oljeovn på 700 watt for noen år siden.
"To the best crew any user ever had, this may be the last time we're alltogether, but no matter what the future holds, no matter how far we travel, a part of us.. a very important part, will always remain here on ....-Sky."
Når noen skriver at et nytt hus ville bare bruke 15000 kwh per år, så må det være et lite hus eller passivhus det er snakk om, ikke vanlig TEK10...
Du er like spydig og bastant som alltid, samt du viser jo hvordan du ikke har peiling på hva du prater om.
Jeg har selv solfangere (10m2) så kom ikke her å fortell meg at det ikke fungerer!
Nå i oktober har jeg dekket inn allt varmtvanns forbruk fra solvarme, fram til oktober hadde jeg nok dekket alle oppvarmingskostnader. (fikk det i drift helt i begynnelsen av måneden)
så om det dekker alle oppvarmingskostnader fra mai-oktober, er ikke dette store deler av året?
Hadde jeg hatt plass til mer solfangerareal hadde jeg dekket langt større del av oppvarmingen i tillegg.
Jeg bryr meg svært lite om hva en eller annen svenske har av erfaring, jeg har selv et moderne solfangerannlegg og vet jo at det fungerer.
Hvilken liten hytte er det du baserer tallene 8000kwh på?
TEK10 sier et energiforbrukpå 120kwh/m2 + 1600kwh
Et snitt pr enebolig ligger vel på ca 175m2 noe som skulle tilsi et energibehov på 22600kWh (175 x 120 +1600)!
Man er slett ikke nødt til å bruke en V/V varmepumpe!
Man kan fint bruke en L/V til et moderne hus, noe som koster omtrent halvparten,og i mange tilfeller absolutt kan være lønnsomt, spesielt om varmesystemet er basert på lavtemperatur, noe 50grader definitivt ikke er.
Jeg har nattsenking på mitt gulvvarmesystem og det fungerer utmerket!
At du prøver å villede noen til å tro at man ikke kan spare noe på å ha termostater og bruke nattsenking er jo helt villt.
At det fungerer fint uten dette tror jeg på, men jeg taper ikke hverken komfort eller penger på nattsenking og romregulering.
45 cm i flatt tak og 30 cm i skråtak med glava 33, veggene er det 20 cm glava 33, gulv er det 30 cm, dobbel vindsperre og 2 lags vinduer, og varmegjennvinner.
Jeg har varmekabler på bad, annen oppvarming blir panelovner og jeg skal ikke ha varmepumpe. mitt inntrykk av huset nå er at det blir raskt varmt, noen dager siden var det sol men utetemperaturen var ikke mer enn 7-8 pluss, inne var det veldig godt og varmt og ikke hadde jeg på noe varme. nå står huset på en veldig solrik plass så jeg får utrnyttet varmen fra solen veldig bra. gratis varme er alltid et pluss ;D
En annen dag, usikker på hvor mye sol det var den dagen, men da jeg reiste opp til huset på ettermiddagen så hentet snekkeren et stilas og påpekte hvor varmt det var i huset da, ute var det ikke mer enn 1-2 plussgrader, og heller ikke da hadde jeg på noe varme, mens hjemme hos snekkeren stod varmepumpa på fult.
God isolering og solrik tomt er den beste løsningen du kan få :)
Tror inntjeningstiden på dyre løsnignger øker i takt med hvor god huse holder på varmen.
Morro hvordan du "irettesetter" en av de i landet med mest erfaring innen solvarme og som har satt opp mange titalls systemer, basert på at du har lest på en internettside at det ikke fungerer tilstrekkelig :D
Selv jeg som bor lenger nord og har lavere utetemperatur fikk inn mer solvarme enn han i dag :D
Tror nok at jeg har mindre solfangerareal i tillegg!
Brukte minimalt med varme fram til oktober her også (mest på bad), men nå når det har vært minusgrader fra kveld til morgen i noen uker så er det absolutt et behov for oppvarming.
Nå har ikke jeg så alt for god plassering ang. utnyttelse av solvarme inn vinduer, da huset står 90grader "feil vei", med kontor, soverom og bad rettet mot syd.
Det blir jo et tap fra ventilasjonsannlegget når minusgradene virkelig setter inn også.
Har dessverre ikke blitt ferdig ennå med huset, så jeg må fortsatt bo i min 50 tals fryseboks :(
Gulvene blir jo ikke varmere enn romtemperaturen om man ikke har varme under heller.
Var godt å få gulvvarmen i drift her tidlig i oktober, nå tror jeg aldri jeg kan ha bolig uten gulvvarme igjen :D
Men det trenger ikke bli så dyrt som 150k for bare energibæreren, jeg betalte ca 50k for alt jeg trengte av utstyr, da er det igjen 100.000kr til arbeid..
Det tok kanskje 7 arbeidsdager ekstra å legge det ned og koble til, med en dagspris på 6000kr,blir det omtrent 42.000kr.
Hadde jeg hatt rørlegger til alt hadde det kanskje (sannsynligvis) gått raskere enn dette også.
Jeg gjorde jo alt som egeninnsats, som deg.
Jeg ville ikke trekke ut vedovnfyring nei, har hørt historier der folk kun har satset på varmepumper og ikke alternativer som vedovn, da luft til luft og disse virker dårlig når det ble grisekaldt ute, det hører vel til historien om hvorfor folk løper og kjøper panel og oljeovner tenker jeg ;D ;D
Ja folk ble desperate når de ikke fikk varme i huset på de kaldeste dagene.
Vedovnen kutter jeg aldri ut, synes det skulle vært krav om det i alle hus.
Her var det ikke noe problem å gjøre det meste selv om jeg ville..
Han tok timepris som vanlig uansett om han hadde solgt utstyr eller ikke, noe annet er jo bare smålig, med mindre utstyret åpenbart ikke holder mål.
Ja det virket nesten som han forventet at jeg la ned gulvvarmerørene selv.. så det er sikkert vanlig her om kring.
Det er du som holder folk for narr ved å påstå noe du åpenbart overhodet ikke har peiling på!
Har lest det meste som finnes om solvarme, men hvorfor skal jeg bry meg om en svenskes erfaringer og tall fra sitt anlegg når jeg har egne erfaringer og tilbakemeldinger fra godt over hundre installasjoner fra Tromsø i nord til øst-, vest- og sør-Norge??
Det er kunders egne tilbakemeldinger om solvarmeutbytte og reelle fasiter på spart energi jeg legger til grunn
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
I sommer har jeg nesten ikke sett sol, for det meste overskyet og regn.
Solfangere finnes i alle mulige patenter og varianter, det samme gjelder tanker og andre produkter og løsninger i et vannbårent varmeanlegg. Noen solfangere fungerer fint til varmtvann og bassengoppvarming sommerstid, andre gir like godt bidrag i februar og mars i bitende kulde.
Det er overhodet ikke mangel på energi fra solen på vinteren i Norge (med unntak av de mørkeste ukene selvsagt) på et vanlig hustak er det dobbelt så mye innstråling av potensiell energi ift det som brukes til varme og VV i huset. Det er derimot svært lett å gå glipp av solvarme, både fordi solfangerne ikke er gode nok, men vel så viktig er tank, styringssystemer og hvordan varme og varmtvann hentes ut av tanken og spres i boligen. Hvordan andre varmekilder kobles inn har også svært avgjørende betydning.
Det er sammensetningen av hele varmeanlegget for høyest mulig solutbytte som er mitt hovedfokus hver gang en ny potensiell kunde tar kontakt. Solvarme er fine saker det, men gjøres det ikke optimalt i alle ledd blir det lett halvert utbytte, og dermed tilsvarende dårligere økonomi for kundene.
Om det er overskyet og regn betyr ikke at du ikke fortsatt kan få mye produsert fra taket, men det må gjøres riktig.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Jeg har stort sett forholdt meg til bruttoareal siden det er det som fysisk okkuperer taket og avgjør hva man får plass til hos hver enkelt. Utbytte pr kvm har i snitt ligget på ca 600kwt/år. Dårligst utbytte er med kun varmtvannsproduksjon, snittet utgjør standard vannbårne varmeanlegg og VV. Desidert best resultater har vært i boliger med basseng, lavtemperatur varmeanlegg, solfangere vinklet godt opp, minimum 750 liters akkumulatortank og varmestyring koblet til shunten.
Med en komplett solvarmepakke bestående av Dalatanken, Varmestyring og solfangeranlegg har besparelsene ift termostatstyrt el-kassett eller dobbeltmantlet bereder ligget på 40-60% av tidligere elforbruk til varme og varmtvann.
Nå snakker jeg kun om erfaringer fra egenleverte anlegg, andre leverandører kan sikkert si sitt om hva deres leverer.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Bettum påstår at hans store pakke på 90 vakuumrør kan gi 10.000 kWh i året og annonserer med det:
http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=19646315
Dette står i skarp kontrast til Enovas tall som estimerer ca halvparten.
La oss ta Kristiansand som utgangspunkt. Her er solinnstrålingen pr. år ca 1000 kWh/m2.
I en slik setting sier Enova at man med formidable 25m2 solfangerareal i snitt vil få 8,700 kWh/år fra panelene.
I Bergen får man til sammenligning 6.500 kWh i følge Enovas tall.
Ref: http://hjemme.enova.no/sitepageview.aspx?articleID=3257&gclid=CIbWwI7n-qsCFapzmAodjHDelw
Problemet er bare at solinnstrålingen varierer med årstidene. I juni får man mest. I oktober har effekten mer enn halvert seg. I januar og februar, når man trenger effekten som mest, er den minst. Dagens lengde er ikke mer enn 6-7 timer, solen står lavt over horisonten og antallet soltimer er forsvinnende lite.
Installerer man flere kvadratmeter panel, kommer man i den situasjon at man har en betydelig overproduksjon av varme om sommeren og fortsatt forsvinnende lite varme på vinteren. Enova har synspunkter på dette og mener at man kommer best ut om man dimensjonerer solvarmeanlegget til omlag 50% av det totale tappevarmtvannsbehovet over året. Det vil si at man får 2.670 kWh med tappevarmtvannsoppvarming med et areal på 7m2.
De som har lyst kan slakte disse tallene, men nå er det faktisk ikke mine tall, men Enovas tall.
Legg merke til hvor mye Enovas tall spriker fra tallene salgsfirmaene av solpaneler oppgir.
Betyr det at vi ikke kan stole på Enova? Betyr det at selgeres optimisme om besparelse faktisk er fasiten?
For et par tre tusenlapper kan man kjøpe seg en klasse II energimåler. Jeg har en selv og den forteller meg alt jeg trenger å vite. Med maksimalt +/-2% avvik fra fasiten, blir det jo ikke så mye å diskutere. Derfor vil en selger aldri selge noe slikt med installasjonen. Da har jo kunden fasiten og kan sammenligne med selgerens løfter.
Nå har svensken jeg linket til platesolfangere og de er ikke så effektive som vakuumrør. Men svenskens målinger stemmer forbausende bra med de tall Enova oppgir på sine hjemmesider. Er det en ren tilfeldighet, eller er det på tide å justere teorien med virkeligheten?
Enig i denne.
Til oppvarming er det bare en liten tid av året man får noe særlig glede av dette. Hvis man bygger lavenergi hus er det vel kun til tappevann du får brukt denne varmen.
Bettums side er unyansert også. Det står at man får effekt av anlegget om vinteren også. Husk at landet er langt...
Legg merke til at deres paneler med 30 vakuumrør oppgis til å kunne levere 1766 kWh i løpet av året.
http://no.solar-teknik.com/
Det tar noe tid å tjene inn dette. 15k + montering for besparelse på 1500 kr/år.
Platesolfanger? Vakuumrør? Driftstemperatur? Vinkling i forhold til sol? produsent?
Når man har noen års erfaring fra den virkelige verden, så burde vel det veie tyngre enn labmålinger på andre produkter og andre forutsetninger?
Jeg kan senke temperaturen ved bruk av nattsenkingsfunksjonen til styringssystemet. Da blir det kaldere innendørs om natten.
For å få opp temperaturen til de vanlige 22 gradene, må anlegget guffe på men varmere vann. Imidlertid er poenget at anlegget må guffe på med vann som faktisk både er varmere enn på natten og også varmere enn på dagen, fordi anlegget skal ta igjen den manglende energien fra nattens lave temperatur på noen få timer grytidlig om morgenen.
Må varmepumpa mi levere varmere vann enn normalt, gjør den det med en lavere virkningsgrad. Samtidig er mitt system et system som i det vesentlige leverer basisvarmen, så det sliter litt ekstra i en slik situasjon.
Ved å ikke nattsenke anlegget, får jeg likevel en nattsenking i form av at lys, tv, pc og andre elektriske duppeditter er avslått om natten. med andre ord finnes det intet grunnlag for at fyringsanlegget, som gir alll basisvarmen, skal nattsenkes, samtidig som elektriske apparater slås av og nattetemperaturen synker.
Har man et solvarmeanlegg som er så stort at det bidrar til gulvvarmen og nattsenker denne, må man pøse på ekstra varme tidlig på morgenen for å få opp temperaturen. Ekstra betyr mer enn normal vanntemperatur på dagtid. Dette må man gjøre selv om sola fortsatt ikke har stått opp. Og når sola først står opp, bidrar den ikke så mye de første timene.
Å ha en billig gulvarme i bjelkelaget drevet av en elkassett, ender opp som et glimrende alternativ når man har et godt isolert hus. Man kan glemme nattsenking og man kan glemme vanntemperaturbetraktninger samtidig som man får glimrende komfort. Man sparer kanskje inn litt ved å distribuere varmen som gulvvarme, men i det alt vesentligste bruker anlegget like mye strøm som en teit panelovnsoppvarming.
På den annen side: Hvis man bruker lite til oppvarming generelt i sitt godt isolerte hus og har mekanisk ventilasjon med varmegjenvinning, så er dette faktisk det eneste av oppvarming som lar seg forsvare økonomisk.
Skulle noen mene noe annet, er det fint hvis man kan bidra med noen enkle regneeksempler.
Jeg har lest på Sintef sine sider. Jeg har også lest på Svensk Provningsanstalt sine sider.
I det store og hele er bettums 30 rørs anlegg og det svanske anlegget jeg linket til identiske. Likevel opererer svenskene med en årseffekt som er halvparten av hva Bettum opererer med. Hvordan kan det ha seg?
Det er endel sider å lese.......
Jeg synes en RS6 og en vanlig A6 ser like ut, hvorfor skal en RS6 koste 3ganger mer?
Det kan være forskjeller i materialet som absorberer solenergien (nei, det er ikke sortmatt lakk fra biltema), forskjellige dimensjoner på de delene som overfører energien osv.
Men dette har bettum lagt ut forklaringer på før, han gjør det sikkert igjen.
Skjønner at du ikke leste den veldig godt..
Noe av det første jeg finner er dette:
"I Norge vil et godt dimensjonert system for bolig kunne produsere 300-700 kWh per kvadratmeter solfangerareal i året"
Da ser ikke jeg på 600kWh/m2 som å produsere dobbelt så mye som sintefs rapport sier.
Er vel greit å lese rapporten før man prøver å irettesette andre..
Heller ikke du leste den sintefrapporten veldig godt.
3-700kWh/år sier den.
Med mindre du har referanse på et reelt annlegg så er det jo umulig å si hva du baserer disse tallene på.
Platesolfanger og 50grader driftstemperatur, eller vakuumrør og 35grader temperatur?
Det utgjør enorme forskjeller!
Enova har overhodet IKKE greie på solvarme så hvorfor skal du refere til hva de mener?
Når det er sagt så er ikke solvarme noen konstant faktor overhodet. Derfor må det gjøres mest mulig optimalt i alle ledd for å få godt utbytte. DET har vi fått til, at andre ikke har klart tilsvarende resultater kan ikke jeg svare for!
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Tilskudd bør gis utifra reelle innsparinger/resultater, ikke hvor mye penger som brukes. Idag blir dårlige ineffektive løsninger direkte subsidiert og hjulpet frem av Enova. Da vil jeg heller fjerne støtten så kun det som er lønnsomt har livets rett i markedet.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
For det første må du lære deg til å skille på hvem som sier hva.
JEG baserer ikke tallene på noe, det er Sintef, SP, Enova, Bettum og andre leverandøresrs tall vi sammenligner og det er et faktum at disse tallene spriker voldsomt!
Bettum sier at i nordisk klima får man 3.300 kWh pr år ut av et panel med 30 vakuumrør.
Solar Teknik sier ordrett følgende:
Solar Tekniks Högeffektiva Solfångarsystem ger solvärme året runt. 1910kWh/30 rör panel. Årsutbyte 675kWh/m².
Rask hoderegning tilsier da at panelene har et areal på 2,83m2.
Bettum opgir i sin annomnsering at et panel med 30 vakuumrør gir 3333 kWh/år. Bettums og konkurrentens 30-rørs paneler ser ut til å ha samme størrelse og dermed opererer Bettum med 1177 kWh/m2 Det er ca 70% bedre enn Sintefs maksimalanslag og ca 75% bedre enn konkurrentene.
Mens konkurrentene påstår de har vakuumrør som leverer rett i underkant av Sintefs maksimalanslag, klarer Bettums rør å levere 70% mer enn hva Sintef sier er mulig i Norge. Og Enova? Jo de operer med tall som ligger lavt, men likevel ligger de midt på treet ut fra Sintefs anslag.
Spørsmålet man da må stille seg er følgende: Hvem av disse har feil? Er det noen som overdriver eller er det andre som underestimerer kapasiteten på vakuumrørene? Hva er fasiten? Ligger den i ene enden eller i andre enden? Eller kanskje midt på?
Det vi vet er i alle fall følgende: Bettum opererer med en effekt som ligger 75% bedre enn konkurrenten. I tillegg er denne effekten 70% høyere enn Sintefs maksimalanslag og 140% høyere enn Sintefs gjennomsnittsverdier for vakuumrør i norskt klima.
Kanskje du eller Bettum kan forklare hvordan disse store forskjellene fremkommer med samme type vakuumrør av samme størrelse og dimensjoner?
Har du 10m2 vakuumrør fra Bettum? I så fall skulle jo det gi deg 12.000 kWh i året. Det står ikke til troenes. Selv om perioden mai til oktober utgjør 6 måneder, utgjør oppvarmingskostnadene i denne perioden bare ca 20-25% av totalkostnaden. For tappevarmtvannsdelen utgjør det omlag 25%. Dette fordi man av åpenbare grunner faktisk bruker mindre varmt vann i sommerhalvåret samtidig som kaldtvannstemperaturen inn er betydelig høyere.
Slik jeg ser det dekker panelene dine knapt inn en fjerdedel av ditt behov for varmtvann og oppvarming. Du kan kanskje korrigere meg og fortelle hva som er feil i denne betraktningen?
Her står det følgende:
ST1 är vår kompletta och prisvärda solfångare för värme och varmvatten: 30 rör solfångare. Format: 2301mm L x 1975mm H, som ger 1910kWh/år. I paketet ingår stödben eller fäste, skruvsats, ett drivpaket som består av expansionskärl på 19 liter, styrlogikmätare med 3 st temperaturgivare samt en cirkulationspump och även termisk pasta, avluftningsventil samt 5 L koncentrerad glykol och solfångarglasrör som reservdel.
Allt detta till ett pris på: 13 495:- inkl moms
Legg merke til målene på panelet med 30 rør: 2301mm L x 1975mm H.
Det er faktisk over 4,5 m2. Bruttoareal og nettoareal er tydeligvis to helt forskjellige ting.
1910 kWh/år delt på 4,5 m2 gir 420 kWh pr. kvadratmeter pr. år. (for Göteborg? ) Og dette er da i følge selgeren høyeffektive og prisbelønte paneler bestående av 30 vakuumrør.
På den annen side blir ikke dette så galt når man tar prisen i betraktning: 13495 SEK = ca 11.500 kroner for et komplett anlegg der det eneste som ikke inngår er monteringen.
På forumet solenergi & solfangere har flere kunder lagt ut sine erfaringer og tilbakemeldinger, og det er også forklart og beskrevet mye om hva som skal til for å få mest mulig ut av det som er installert.
Satt selv i årevis og klødde meg i hodet mens jeg prøvde å finne ut mest mulig om diverse solfangere, hvordan solvarmesystemer bygges opp, og hva som fungerer best mulig. Én ting er hvertfall sikkert; det er en kjempejungel og som med alt annet så er alt selvsagt det beste som finnes...
Ser du nå har oppdaget hvordan ulike arealdefinisjoner er på forskjellige typer solfangere, og britax har såvidt jeg husker litt i underkant av 10m2 brutto. Han bør derfor erfaringsmessig få ca 6000 kwt/år i sitt varmeanlegg fra solen slik dette er satt sammen. Jeg tviler ikke på at vi vil få tilbakemeldinger på det fremover her inne, så da kan du jo se selv om jeg har lovet mer enn jeg kan holde.
I mange av årets dager med dårligere innstråling, overskyet vær så klarer ikke solfangere å produsere varme på høye temperaturer. Derimot kan de ofte klare mye på lavere temperaturer. Det er her hele systemoppbyggingen blir så utslagsgivende, og langt mer enn hva SP sine beregninger legger til grunn. De tar kun hensyn til varmetapet i solfangerne, men dette har nesten ingenting å si på vakumrør. Derimot er evnen til å produsere energi fortsatt tilstede stort sett hele året.
Dette kunne jeg skrevet en tykk bok om, og gjør det også sikkert en dag, men foreløpig har jeg røpet nok offentlig om hvordan vi gjør det. Våre konkurrenter behøver ikke få all kunnskapen servert på fat via dette forumet heller ;)
Dette viktigste for meg er at de produktene og løsningene vi leverer gir mest mulig nytte for seg i drift. Og fasiten fremfor noe er hvor lite måleren i sikringsskapet ender med å vise.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Vel jeg registrerer at han har sagt rundt 600kWh/m2 til meg før under og etter at installasjonen kom opp.
Det skulle tilsi ca 6000kWh/år for min del, noe jeg ser på som absolutt sannsynlig.
Du bruker bare 1/4del av varmtvannsforbruket om sommeren?
Vasker du deg ikke om sommeren da eller?
Her har i allefall varmtvannsforbruket vært tilnærmet likt sommer og vinter i alle år!
Vel, her er kaldtvannet ca 8grader på sommeren, og vinterstid kanskje 5, ikke så fryktelig stor forskjell.
Desto kaldere blir det i bunnen av akkutanken så jeg kan dra nytte av mer solvarme ;)
Fordelen i mitt system er jo at jeg kan varme badgulv og andre rom man evt skulle ønske seg litt varme selv sommerstid, dette gjør at jeg kan nytte meg av mer solvarme enn bare til varmtvannsforbruk.
Du skryter jo og av å ha lest sintefrapporten boligbyggerne la ut, da har du jo også lest at de konkluderer med at solvarme kan dekke store deler av oppvarmingskostnader
Eller tar Sintef feil her?
For du har kanskje gjort dypere og mer korrekte studier knyttet til solvarme?
Du har ikke peiling på hva du prater om Tom!
Jeg mener valget går mest på om man ønsker å velge å binde seg 100% til at elektrisitet skal dekke alt av varme og varmtvann, eller muligheten til senere å kunne velge noe annet. Uten å legge rør i gulvet fra starten vil det være både mer kostbart og mindre lønnsomt å bygge om senere. Som huseier er man dermed prisgitt utviklingen på de europeiske kraftbørsene i fremtiden. Vi er innen få år en del av et europeisk kraftmarked. Det har vært ille nok med det nordiske(nordpool), hvordan blir da prisene fremover tro?
Energikravene i nye hus er én ting, og betyr maksbehov ift gitte standarder på ca 20-25.000kwt/år, og at 40% skal kunne dekkes av noe annet enn elektrisitet eller fossilt. Hva hver enkelt husstands trivselstemperaturer inne reellt er, og hvor mye vann som brukes i dusjen enda mer individuelt.
Hva er egentlig samlede totale installasjonskostnader i enebolig 150 kvm BRA for alternativ A med elektriske kabler og panelovner, termostater/styring og kurser til dette, elektrisk VV-bereder, pipe og andre medfølgende tilleggskostnader? 100, 150, 200.000,-?
Vi vet at driftskostnadene i huset blir ca 20.000,-/år
Alternativ B er rør i gulvet, energisentral for varme og varmtvann, minimalt med el-kurser til alt, styringer og varmekilde som solvarme, luft/vann VP, Væske/Vann VP eller en kombinasjon av disse.
En slik totalpakke med sol koster ca 150-250.000 avhengig av egeninnsats og løsninger.
Driftskostnader til varme og VV ca 5-10.000,-/år avhengig av løsning.
Med beste scenario for alt A koster det de neste 20 årene fra en halv million.
Med verste scenario for alt B koster det de neste årene totalt 450.000...
Hvordan er det egentlig mulig å vurdere la være å installere vannbåren varme??
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Fordi det er mulig ;)
Jo betre huset er isolert jo mindre krav til oppvarming er det. en annen viktig faktor er solen, her får du masse gratis varme fra solen, det tredje er vedfyring og har du tilgang til gratis ved kan det ikke bli betre, det fjerde er vel hvordan huset er designet.
det femte, vi kan slå av varme i rom som blir brukt veldig lite, folk overlever selv om det ikke er mer enn 15 plussgrader i et rom om vinteren når de er i rommet et par ganger i uken.
For min del skal det bli spennende å se hvor lite jeg kan bruke i strøm selv med elektrisk oppvarming.
Så må du tenke på service på Alt. B, hvis noe skulle bli ødelagt etter garantitiden ( 5 år? ), bruker man virkelig 20.000 ,- på oppvarming av et hus på 150kvm etter TEK10 kravet ? Da har du et vindu oppe hvertfall et sted. Mye du ikke tar hensyn til !
Hva om en termostat til kablene går i stykker?
Det er potensielle servicekostnader på begge deler.
TEK10 sier man skal ha et energibehov på maks 120kWh/m2 + 1600kWh pr år.
For en enebolig på 175m2 (er vel nært snittet i landet vil jeg tro) blir det:
175x120 +1600 = 22600kWh pr år.
Det er sant. men man må sette dette opp i et realt regnestykke før man kan uttale seg om at alle MÅ ha vbv.
Vil anta jo større hus jo lettere er det å tjene "inn" et vbv kontra varmekabler ?
Du som har god solgang burde jo egentlig ha satset på solvarme og VBV. ;D
Med riktig dimensjonering tror jeg du kunne spart mye, som sintef sier 60% av VV og 30% av oppvarming av rom.
Det skulle vel fort tilsi en sannsynlig besparelse pr.år på 10.000kWh.
Og har du tilgang på gratis ved, heller kjøpt en peis med vannkappe, så kunne du brukt varmen fra veden i alle rom, når du trenger den, samt varmet opp forbruksvann. Uten at det rommet peisen står i blir forvandlet til en badstue.
Da sitter du nærmest igjen med strømregning som kun behøver dekke lys og elektriske artikler. Om du da bruker energieffektive produkter så blir jo denne delen svært lav.
Men så er det til gjengjeld rimelig usannsynlig at et PEXrør ryker, det er svært solide saker.
Og vannmengden som evt skulle lekke ut er liten, sansynligvis for liten til å skape store skader, siden trykket i systemet faller raskt og sirkulasjonen stopper.
Rørleggere hevder rør som ble lagt i pexens barndom 60/70tallet er like god i dag som da den ble lagt ned.
Og forventet levetid er minst 100år..
Jeg har kveldsol ihvertfall til klokken 9 om kvelden, kanskje 10 også.
Så ja det er masse sol, men i år etter at påska var over så jeg lite til den, så og si bare skyer og regn.
Det kravet sier er maks 120 kwt/kvm/år + 1600kwt/BRA. Altså skal et hus på 150kvm maks trenge 19600kwt/år, 200 kvm 25600kwt/år og 250 kvm 31600kwt/år.
Ift kravene er det altså et betydelig behov for varme selv i nye hus.
Hvorfor skal det være noe mer behov for service med rør fremfor kabler i gulvet? Realiteten er at rørene vil holde nærmest evig, elektriske varmekabler ryker fortere.
Varmesentralen/teknikktanken for varme og varmtvann er heller ikke noe som trenger service utover å sørge for at det er vann nok på anlegget. De fleste som har bil klarer også fint å sørge for dette selv.
Det som kan trenge eller krever service, vedlikehold og utskiftinger er selve varmekildene. Dette er også noe jeg også mener absolutt bør være med i regnestykket.
Solvarme og vedfyring er både driftsikkert og krever minimalt med service og vedlikehold utover hva som kan utføres enkelt selv. Eventuelle reservedeler er rimelig. Levetiden er også svært lang. Pellets, gass, olje og varmepumper er ikke bare de som koster mest idrift, men også koster mest på service og eventuelle utskiftinger på deler og utstyr.
Så ja, du har rett, og jeg er delvis enig, men vannbåren varme er så mange alternativer at det varierer fra nærmest vedlikeholdsfritt til potensielt mye og uvisst. Men det er også svært uvisst hva som er strømprisene fremover så selvom en husstand er bevisste og kun bruker 10.000kwt/år så kan det også fort vise seg om noen år å koste kr 20.000,-/år.
Tror ikke alternativ A derfor er så mye mer forutsigbart akkurat
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Tidlig i oktober har solfangerannlegget startet oppvarmingen før solen dukker opp over horisonten,og stopper ikke før en stund etter at den har gått ned, samt at det har produsert ganske greit bak skyer.
Klart når det blir veldig tykke skyer så blir det veldig lite utbytte, det er sikkert.
Sålangt er jeg overrasket over solfangerene.
Vi får se i oktober neste år om det har klart å oppfylle de 6000kWh jeg håper på
Men jeg tenker lite på solvarme nå, nå gjelder det å få huset ferdig.
Det blir uansett som natt og dag sammenlignet med huset jeg bor i nå. der har jeg et alt for høyt strømforbruk til oppvarming.
Da har du vel isolert bedre enn kravet, det er det jo ikke alle som gjør, i allefall ikke blandt entreprenørene som ønsker mest profitt.
Vil tro majoriteten av nybygde hus ligger tett oppunder minstekravet.
Har begynnt å gå sport i å spare strøm her og nå..
Jeg føler allerede at 1500kWh i oktober(forventet forbruk basert på hva vi har brukt sålangt), tross snittemperatur på bare noen få grader over null, er alt for mye, hvor kan jeg kutte ytterligere?
Selv om forbruk for huset ved disse temperaturene skulle tilsi et forbruk på overkant av 2000kWh.
nesten 50% under "kravet" er jo bra, men langt fra 100%
Her brukte vi 300kWh i sommermånedene hvor vi ikke hadde oppvarming, det skulle tilsi 3600 over 12mnd,men vinterstid bruker man jo mer lys, så la oss si 50% høyere forbruk 6mnd av året, da blir det 4500kWh.
Og jeg har plasma TV, kjølehjørne og stor stereo, ikke er jeg flik til å nappe ut ladere og sette tuner etc i standby når jeg går å legger meg heller..
Dette er inkludert en del maskiner brukt under bygging også..
Da blir det for min del omtrent 20.000kWh som må dekkes utenom varmtvann og elektriske artikkler og lys.
Om dette virkelig stemmer vil vel du få et stort kjølebehov sommerstid?
med 8-9000kWh varmebehov årlig, hvor det aller meste er vinterstid, skulle det bli et betydelig behov for kjøling sommerstid.
Du er bare useriøs, Britax!
Her tar du et sitat fra rapporten og påstår at jeg ikke er enig og at jeg ikke vet hva jeg prater om.
Det er kanskje merkelig for deg å fatte men er jeg helt på linje med hva som står her.
Det jeg ikke fatter er at du kan ta et slikt utsnitt og helt ut av det blå påstå at jeg ikke er enig >:(
Problemet er vel snarere at du ikke engang fatter hva du siterer. Når man har en betydelig reduksjon av oppvarmingsbehovet frem mot år 2020 grunnet bedre isolering og gjenvinning, ja da bruker man desto mindre energi totalt. Og når man i 2020 f.eks bruker totalt 6000 kWh pr år på oppvarmingen, ja så betyr 30% faktisk bare 1800 kWh levert fra solfangeranlegget for å dekke dette.
Og tappevarmtvann? 50% av behovet er 50% av 6000 kWh= 3000 kWh. Kanskje faktisk bare 50% av 5000 kWh faktisk. 2.500 blir det da som dekkes inn.
Totalt har da solfangeranlegget levert 4.300 til 4.800 kWh. Er det nå jeg skal bli imponert? Dette er da intet problem! Dette blir i det alt vesentlige levert i sommerhalvåret.
Fortsatt har vi det faktum at svenske selgere og Sveriges Provningsanstalt oppgir 1800 kWh/år for et anlegg bestående av 30 vakuumrør og 4,5 m2 areal. Du har så vidt jeg har forstått det dobbelte antall vakuumrør og Bettum har lovet deg 6000 kWh pr år. Hva gjør du når virkeligheten viser at ditt anlegg i Oppland fylke i praktisk bruk gir deg 3600 kWh for dine 60 vakuumrør?
Svenskene må være bra dumme når de reklamerer stort at deres 30 vakuumrør er høyeffektive og gir hele 1820 kWh pr år i Gøteborg? Det må da være en gedigen tabbe med slik reklame når de samme rørene hos Bettum leverer 3333 kWh pr år?
Kanskje det er noen andre enn meg som ikke aner hva de prater om? Bare en tanke.....
Og fortsatt er det slik at damen som spurte sitt spørsmål i starten av denne tråden aldri vil kunne få lønnsomhet i et varmeanlegg i sitt TEK2010 hus ved bruk av vann-vann varmepumpe. Og fortsatt er det slik at installerer hun solpaneler, vil de ikke dekke noe særlig mer enn de samme 4.800 kWh nevnt over. Så var det dette med inntjening og lønnsomhet..... Mye kan gå i stykker på de 20 årene levetid som solfangeranlegget er stipulert til.
En ting er å lese rapporten Britax. En helt annen ting er å skjønne hva man leser.
Jeg er langt på vei enig med deg, men de offisielle tallene er at det brukes ca 5.000 kWh til teknisk bruk i en normal enebolig.
Hva bruker en 60W lyspære som står på i gangen døgnet rundt, året rundt? Over 500 kWh pr år faktisk. I tillegg til denne ene lyspæra finnes det normalt sett noen flere lyspærer, kjøl, frys, vaskemaskin, tørketrommel, vifter og ventilasjonsanlegg, PC, TV og diverse annet. Når ei lyspære stjeler over 10% av de 5000 kWh, begynner faktisk 10.000 kWh å ligne noe mer enn bare tull selv om Britax slett ikke er enig.
Varmen fra dette forbruket er et kjempeproblem for passivhus. Det blir en anselig mengde varme av slikt i et hus med halvmetertykke vegger og effektivt varmegjenvinningsanlegg.
Du kan fortsatt vise til dine svenske venner, men forholder meg fortsatt til konkrete tilbakemeldinger fra egenleverte solvarmeanlegg.
Har levert solvarme også i nye hus og forskjellen fra nye og gamle hus er at faktisk en høyere andel av oppvarmingen også kan dekkes. Det er mindre effektbehov og dermed gulvvarme med lavere turtemperaturbehov. Nattsenking funker svært godt siden huset holder godt på varmen. Varmtvannsforbruket er hos mange nokså stort og ifølge SSB1900kwt/per pers/år og trolig høyere hos mange.
Til utgangspunktet om V/V-pumpe: Nei, jeg kan ikke finne god økonomi i det, men vannbåren varme; JA!
I sverige så gis støtte utifra SP´s beregninger om årlig bidrag i kwt. Dette er utifra 50 grader arbeidstemp. I Sverige er det mye radiatorvarme og det vil således være et minimum å forvente.
Om solfangere hele året skal jobbe mot så høye temperaturer kan du lett halvere utbyttet. Jeg reklamerer med reelle erfaringer på utbyttet hos våre egne kunder, og faktisk heller i underkant. De med optimale løsninger i alle deler av varmeanlegget får normalt mer, men det er jo heller en positiv overraskelse.
Har fortsatt ikke én eneste klage eller misfornøyd tilbakemelding på at ikke solvarmeanleggene har levert som forventet. Derimot får jeg mange hyggelige tilbakemeldinger på at kunder får mer enn de hadde regnet med.
Strengere energikrav fremover er vel og bra, men det er svært langt frem til det, og det vil bare gjelde nye hus og totalrenoveringer. Nå er det Tek10 som gjelder, og det er svært langt fra passivhus!
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Vet ikke om jeg skal le eller gråte Tom.
Jeg bare la ut tall for mitt hus og har problemer med å se at 10.000kWh er normalt, men det kan det godt være, jeg har ikke et slikt forbruk, kanskje jeg er langt flinkere enn jeg trodde! ;)
Jeg sa ikke at det var tull, jeg var bare veldig overrasket, og når du selv sier "ofisielle tall er 5000kWh" så stemmer jo dette bra med mine egene erfaringer.
Disse tallen er vel ikke bare tatt ut fra fri fantasi vil jeg tro.
Ser du hvordan du motsier deg selv?
Først og fremst er du jo ikke enig med deg selv om hva forventet energibehov til oppvarming for TEK10 hus er. 8000kWh? 10.000kWh?
Vel, TEK10 sier 120kWh/m2 år + 1600kWh, eller 22600kWh for en enebolig på 175m2.
5000av disse er forventet å gå til varmtvann, så da gjenstår det 17600kWh til oppvarming.
Så sier du at varmepumpe aldri vil lønne seg, men i neste innlegg refererer du til ditt eget annlegg hvor du argumenterer for at varmepumpen må jobbe mot høyere temperatur for å få opp temperaturen i huset ved nattsenking..
Ser du motsetningene?
Og dersom du har varmepumpe og også vet at varmepumpen jobber mer effektivt ved lavere temperaturer hvorfor anbefaler du da å bruke et høytemperatur gulvvarmeannlegg?
Du liker jo å referere til eksperter hos sintef og lignende, hvorfor anbefaler sintef lavtemperatur varmeannlegg? Tar Sintef feil?
Når man har solvarme annlegg har man også en akkumulatortank hvor flere energikilder jobber mot forskjellige temperaturer.
Varmelageret bør jo dimensjoneres etter behovet, og mot solvarme vil det jo være lurt å dimensjonere så man kan lagre nok energi til å varme opp huset morgenen etter nattsenking, så når solen står opp er det lav temeratur i tanken og virkningsgraden blir høy.
Etterhvert som solen gir mindre effekt mot vinterstid må man uansett ha annen varmekilde, siden du selv sier varmepumpe ikke lønner seg så går jeg ut i fra at elkolbe er en god erstatter.
For elkolben spiller det ingen rolle om den må varme mot 30grader eller 70grader, virkningsgraden er 100% uansett, så da kan man ha høy temperatur i øvre del av tanken og lav temperatur lavere i tanken så solvarmen har gode driftsforhold, samt at du har et varmelager på morgenkvisten når huset skal heve temperaturen igjen etter nattsenking.
Du har med andre ord ikke tapt noe som helst.
Når du først konkluderer med at varmepumpe ikke lønner seg, så er blir det feil å dra inn varmepumpe i ettertid for å begrunne ditt argument mot at nattsenking ikke lønner seg.
Riktignok kan du ha rett i at nattsenking ikke lønner seg ved bruk av varmepumpe, det har ikke jeg regnet på.
Hvorvidt Bettum lover noe annet på finn med 90vakuumrør får dere diskutere, det legger ikke jeg meg bort i, jeg har ikke fått noen slike lovnader,men regner med det er snakk om under svært gode forhold, rett og slett "best case scenario".
Dette var da snakk om fram mot 2020, ikke etter 2020.
Hvem som er useriøs er jeg ikke sikker på.
Du hevder bastant at jeg ikke vil få mer enn 3600kWh fra mitt annlegg,selv om praktisk erfaring fra over 100!!!! annlegg her i landet sier noe annet..
Merkelig hvordan du alltid vet bedre!
Du blander og mikser slik det passer dine egene uttalelser best, uten at det hele henger sammen på noen måte.
Når varmen i huset kan leveres fra sol, ved, VP bør det også fokuseres på å redusere indirekte strømoppvarming mest mulig. LED-belysning, lav-energipumper/vifter og ellers så energigjerrige produkter som mulig bør prioriteres for at andre alternativer heller kan gi den varmen som dette ville produsert.
Det nye lav-energidirektivet som gradvis blir innført vil påvirke hva slags produkter som fremover kan installeres. Tradisjonelle glødepærer var det første som forsvant, men det er bare starten. En større andel av oppvarmingen må derfor forsynes fra selve varmeanlegget og da blir utgangspunktet for forbruk og dermed lønnsomhet enda bedre for alternativene.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Britax, hvor har du det fra at jeg påstår du ikke vil få mer enn 3600 kWh fra dine rør? Jeg påstår intet slikt.
Jeg påpeker at det svenske firmaet og SP sier 1820 kWh pr år for 30 rør.
Jeg påpeker at Bettum annonserer på Finn og sier 3333 kWh pr. år for 30 rør.
Du sier at Bettum har praktiske erfaringer fra over 100 anlegg og at hans tall stemmer.
Da er det kanskje på tide å dokumentere påstander. Hvis ikke blir de stående som udokumenterte påstander.
Er svenskene uvitende og teite når de sier 1820 kWh for 30 rør? Er virkeligheten slik at rørene egentlig kan levere 3333 kWh pr. år, virker det ikke som noen genistrek å fortelle kunden at man bare får 1820 kWh.
Tror du at du kan klare å ha mer enn en tanke i hodet og gjøre en vurdering av hvordan disse store forskjellene kan fremkomme?
Hadde du kjøpt dine 60 rør av svenskene, ville du kunne forvente 3640 kWh pr. år.
Du har kjøpt de samme rørene av Bettum og forventningene er plutselig skrudd opp til over 6000 kWh pr år.
Hvordan kan dette ha seg? Det er den samme sola som brukes.
Bettum annonserer med 10.000 kWh levert pr år for 90 rør. Det er 3333 kWh pr 30 rør. Til deg oppgir han 3000 kWh pr 30 rør. Det er plutselig over 10% dårligere. Hvordan kan det ha seg?
Igjen sier jeg til deg: jeg påstår intet. Jeg bare påpeker at svenskenes tall, Bettums tal, Sintefs tall og Enovas tall ser ut til å spike svært mye. Kan du kommentere dette faktum uten å gå til personangrep på meg?
Og Bettum: Har du noen som helst dokumentasjon på at dine installasjoner yter så voldsomt mye bedre enn tilsvarende svenske installasjoner? I så fall bør du komme med noe håndfast.
Jeg har en Actares CF Echo II varmemåler med +/-2% nøyaktighet. Den gir meg fasiten. Kostet meg 1800 kroner + mva. Du kjøper den antageligvis rimeligere. Den logger kWh pr. time, dag, uke, måned og år. Å koble opp en slik i en håndfull referanseinstallasjoner vil en gang for alle gi deg svaret på om dine installasjoner er bedre enn andre leverandørers installasjoner og hva man for den enkelte av årets 12 måneder. Det må jo være glimrende å kunne reklamere med at dine installasjoner er bedre enn alle andre installasjoner.
Der har du svaret på første del.
Forklaring på forskjeller i utbytte kan komme av flere faktorer som at de har målt mot høy vanntemperatur, foreksempel 50grader, mens bettum optimaliserer for så lav temperatur som mulig.
Utstyr som er optimalisert for rask start og bedre varmeoverføringsegenskaper kan være en faktor
Størrelse på varmelager kan være en faktor.
Sammen kan mange småforskjeller utgjøre en stor forskjell.
Har for såvidt 70rør.
Bettum har aldri,og jeg gjentar ALDRI, lovet meg noe 10.000kWh fra 90 rør.
Tror fortsatt det er bast case scenario hvis annlegget jobber mot et basseng og har perfekte solforhold.
Men som sagt, jeg har ikke blitt lovet noe slikt.
Sintef sier et godt prosjektert solvarmeannlegg kan gi 3-700kWh/m2
Så hvor har du det fra at sintef sier 300? dette gjelder sannsynligvis platesolfangere, som blir en helt annen diskusjon!
At noen svensker under gitte forutsetninger, som høy temperatur på vannet sier en ting, mens sintef sier opptill 700, bettum sier 600 i snitt, hvorfor veier da tallene til noen svensker tyngre for deg?
[quote=Sintef: samlet rapport solenergi]Solvarmeanlegg kan benyttes til produksjon av varmt tappevann og til romoppvarming i bygg, men også til dekning av industrielle varmebehov.
Et slikt anlegg består av solfanger, varmelager, distribusjonsanlegg for varme og styringssystem.
I Norge vil et godt dimensjonert system for bolig kunne produsere 300-700 kWh per
kvadratmeter solfangerareal i året[/quote]
Som jeg skrev tidligere så blir oppgitte tall i Sverige på ytelse markedsført med det samme som kundene vil få støtte for, og dette er utifra beregninger gjort av SP på 50 graders arbeidstemperatur. Tallet er høyt fordi en stor andel av varmeanleggene i Sverige bruker radiatorer.
Med gulvvarme på 50 grader blir ytelsene radiakalt mye bedre. Realiteten er derfor at mange svenske solvarmeanlegg også med optimal systemoppbygging vil gi langt mer enn hva som oppgis ift grunnlaget for støtte.
Det er en enkel energimåling på alle våre solvarmeanlegg, noen er også utstyrt med mer eksakte energimålere, og ytterligere enkelte har datakabel koblet mot pc og fører all statistikk og sammenligning der. Noen av disse offentliggjør tall på egne blogger på nettet, eller har gjort det her på byggebolig. Oppfordrer alle til å dele sine erfaringer her inne, men det er dessverre ikke så mange som gjør det. Her er derimot ett eksempel: http://www.byggebolig.no/index.php/topic,25046.0.html
Jeg synes selv at jeg har vært vanvittig heldig med kundene, de er som regel langt over gjennomsnittlig engasjerte, interesserte og ikke minst også ofte teknisk utdannet. Som leverandør kunne jeg ikke hatt bedre kritikere, og jeg kan love deg at de følger godt med på hvor mye solvarmen leverer og hva innsparingene blir ift tidligere.
Angående kontrollerne så blir disse fremover oppgradert til en helt ny stormodell fra Sorel; XHCC. Dette er en sammensmelting av kontrollerne TDC (for sol, ved etc) og varmestyringskontrolleren HCC. Alt blir derfor i én boks, og blir standard med ethernet-tilkobling. I tillegg til enkle energimålinger ift temperaturdifferanse og inntastet flow, blir det også mulig å koble inn to VFS-sensorer fra Grundfos, dvs elektronisk flow og temperatursensorer for mer eksakt måling. All statistikk og energiproduksjon og/eller forbruk i huset kan dermed føres nøyaktig statistikk på. Dette er noe jeg har vært opptatt av å få til hele tiden, og gjerne med mest mulige live-data ut på nett også. De tidligere kontrollerne har ikke vært gode nok til det dette, men det er brukt Kamstrup-målere i tillegg hos enkelte kunder, og på Tingvoll blir alt energiutbytte både på sol- og bioenergisenteret og presteboligen innhentet til teknisk sjef i kommunen.
Det mangler altså ikke bevis nok for hva jeg skriver og sier.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Du sliter altså med å forstå hvordan kan det ha seg at to nokså like produkter gir forskjellig resultat?
Kanskje du forstår bedre om du bytter ut solfanger med bil. Hvordan kan det ha seg at en Jeep kan kjøre ca 40 mil på en tank bensin, mens en Volvo kan kjøre 100 mil på en tank? Begge bilene har jo 4 hjul, 5 seter og kjører på den samme bensinen. Svaret er at Volvo har større tank og at Volvo har lagt en større innsats i forsking på faktorer som reduserer bensinforbruket.
Tilsvarende gjelder solvarmeanlegg; Det som for oss amatører ser likt ut, trenger ikke å være det. Det kan være vesentlige forskjeller i både solfangere og systemet som skal håndtere varmen disse bidrar med.
Det er jo nøyaktig de samme vakuumrørene i de samme dimensjonene. For alt vi vet kan de være laget på den samme fabrikken i Kina. DA sliter jeg med å se forskjellene.
Jeg synes innlegget ditt er utrolig generaliserende og useriøst. Det blir som å sammenligne et eple med en banan og si at de er like fordi de begge er en frukt.
For å ta bil-eksempelet ditt: har man 2 stk Toyota Avensis 1,8 bensin og den ene bruker 1 liter pr mil og den andre 2 liter pr mil og eneste forskjellen er at den ene bilen er rød og den andre grønn, så kan man bruke ditt eksempel.
I dette tilfellet har man 30 vakuumrør med samme dimensjoner og samme oppbygging og antageligvis fra det samme samlebånde i Kina og så yter det totalt forskjellig avhengig om de monteres av en svenske eller en nordmann.
Synes du ditt bileksempel er dekkende i et slikt tilfelle? Forklar i så fall på en måte som gjør at jeg skjønner det i stedet for å komme med et flåsete bileksempet som ikke henger på greip.
Vi har allerede forklart hvorfor det kan være forskjeller.
Nå er det vel flere titalls produsenter i kina, og alle er ikke like, det er forskjeller i materialbruk og dimensjoner, selv om de på utsiden ser tilsynelatende like ut.
Rørene du har henvist til er forøvrig IKKE fra samme fabrikk, men forskjellene i ytelse er likevel ikke så store. Det er selve systemoppbyggingen og totalpakken som avgjør om du har et effektivt solvarmeanlegg eller må nøye deg med sånn passelig. Akkurat det samme gjelder for VP-installasjoner.
Britax: Det er mange tusen solfangerprodusenter i Kina
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Problemet ditt er antagelig at eksempelet passet litt for bra. Snu argumentene du hadde mot eksempelet, så kanskje du oppfatter hvor forskjellige to tilsynelatende like produkter kan være.
Bileksempelet koker ned til 2 helt like biler med lik farge der den svenske bilen kjører i oppoverbakke og den norske i nedoverbakke slik Bettum så billedlig påpeker.
Med dette menes at svenskene måler etter hvor mye vann med temperatur 50 grader man kan få varmet pr. år, mens Bettums solfangere ikke setter de kravene og regner inn all energi uansett hvor lav temperaturen er bare temperaturen er høyere i solfangeren enn i akkumulatortanken.
Det er for så vidt helt greit, men det er verdt å merke seg at vann med høy temperatur har en høyere verdi enn en tilsvarende større mengde vann med en lavere temperatur selv om energimengden totalt er den samme. Nettopp derfor setter svenske SP slike krav og standardiserer ytelsesparameterne slik at man direkte kan sammenligne forskjellige solvarmepaneler med hverandre.
Hvis du ser på den svenske siden til http://melectro.com vil du se at anlegget skiller mellom vann med temperatur over 50 grader og vann med temperatur under 50 grader. Da kommer bileksempelet til sin rett for da skiller man mellom Fiat og Mercedes.
----
Generelt sett virker det som om mange med solfangeranlegg går rett i forsvarsposisjon hvis man kritiserer eller stiller spørmål om anlegget eller lønnsomheten. Bettums 90 rørs stor solpakke koster på tilbud kr. 99.500 komplett. I tillegg kommer frakt og montering. Denne pakka skal gi 10.000 kWh pr. år.
Disse 10.000 kWh leveres for en stor del i sommerhalvåret. Dette fordi solinnstrålingen for en stor del leveres i sommerhalvåret og er likt fordelt uansett type anlegg. Tabellen under er fra Sintef og dokumenterer dette.
Referanse: http://www.sintef.no/uploadpages/275427/Samlet%20rapport%20solenergi%20240311.pdf
Spørsmålet blir da: Hvordan i alle dager skal man kunne forsvare en installasjon som nærmer seg 150.000 kroner etter at elektriker, rørlegger og snekker har gått hjem og man kan vri om bryteren? Spesielt når brorparten av varmen leveres når man trenger den minst.Tar man Oslo som referanse skjer over 80% av den totale solinnstrålingen i sommerhalvåret. Legg videre til at anlegget har en begrenset levetid og at det alltid påløper vedlikeholdskostnader på et eller annet tidspunkt. Jeg ikke skjønne at dette blir regningssvarende. Det tar nærmere 20 år før man går i null med normale avskrivningsregler.
Selv tappevarmtvann er vanskelig å regne 100% inn. I sommerhalvåret vil en tilsvarende installasjon med el-kolbe tjene på at kaldtvannet inn er varmere enn om vinteren. I tillegg er det slik at folk flest gjerne befinner seg helt andre steder enn i heimen på en større eller mindre del av sommeren. Da hjelper det lite at anlegget kan produsere 100% av et varmtvannsbehov når behovet er null og familien er på ferie. (den var til deg Britax som ikke skjønte hvorfor man ofte bruker mindre tappevarmtvann i heimen om sommeren)
Til trådstarter vil jeg igjen si: Glem både vann-vann varmepumpe og solfanger i et nytt og godt isolert hus. De er begge underskuddsforetagender. I tillegg tar de verdifull gulvplass i underetasjen din. Plass du alternativt kunne brukt til noe annet og som glatt koster 10.000 kroner pr. kvadratmeter i ditt nye hus.
Har hørt folk med nye hus og vannbåren varme sei at visst dei fyrer litt med ved so holder dei på å "renne vekk" på grunn av at det blir for varmt. Blir kjedelig å ikkje kunne bruke vedovn noke særlig når ein har gratis tilgang til ved. Går vel ikkje so fort å regulere ned varmen på vannbårenvarme, for at det ikkje skal bli for varmt, når ein fyrer opp med ved?
Merk deg teksten under grafen du viser til, hvor det står solinnstråling på HORISONTAL flate. Monterer man solfangeren med 75 grader hellning, rett mot sør, vil den fange 23,9% mer solenergi 1. februar enn den vil gjøre 1. juli om man antar at det er identisk skydekke de to dagene. Hvis du studerer værdata og kompenserer solinstrålingen for at en solfanger er vinklet i forhold til sola, vil du se at sola faktisk avgir lang mer fangbar energi om vinteren enn om sommeren. Grunnen er at i vårt klima generelt er mindre skydekke vinterstid enn sommerstid. Grunnen til at man likevel får mindre effekt om vinteren enn om sommeren er at temperaturdifferansen mellom omgivelsene der stolfangeren står og varmetransportmediet er større, og dermed stort varmetap før varmen har nådd inn til akkumulatortanken. Isolasjon av rør og fanger er derfor en vesentlig faktor for å øke utnyttelsen av solfangeren.
PS: Jeg kan ingenting om solfangere, men en god del om fysikk.
Legg opp rør for vannbåren varme i gulvene. Det koster omtrent det samme som varmekabler. La vannet varmes av elektrisitet til du har funnet ut hvor mye strøm dere faktisk bruker. Når du vet det kan du ta stilling til varmekilde.
Da kan vi jo ta en kjapp fysikkdiskusjon, så ser du at uansett hvordan man vinkler vakuumrørene, så blir resultatet likevel begredelig i vinterhalvåret. Ikke bare det. Optimalisert vinkling for vinteren dreper inntjeningen om sommeren.
Samtidig har du det faktum at dagens lengde i f. eks. Oslo bare er 6 timer i begynnelsen av januar og da spiller det fint liten rolle uansett hva man gjør. Om sola hang 55 grader over horisonten eller 20 grader over horisonten, spiller i denne sammenhengen langt mindre rolle enn man skulle tro.
Så kompliserer man bildet ved at solinnstålingen skjer mot en flate som er rund, av glass og ikke et optimalt sort legeme. Enden på visa er at det uansett blir antallet soltimer som er styrende i kombinasjon med intensiteten.
Nedenfor ser du en figur fra den samme Sintef-rapporten over hvor lite vinkelen faktisk har å si. Legg spesielt merke til effekten i vinterhalvåret. Ikke null og ikke nada, men forsvinnende liten.
Jeg mener fortsatt at mars til oktober er store deler av aaret jeg da.
Problemet er at det lille jeg vet om geologi er mellom solen og solfangeren det meste av døgnet den 1. februar.
Reguleringshastigheten har ikke direkte med vannbåren varme å gjøre, men materialet varmekilden ligger i.
Støper du inn varmekalbler eller varmerør i betong, som lagrer mye varme, tar det tid å regulere.
De andre månedene gir fint lite effekt.
At man har full dekning på tappevarmtvannet fra april til oktober er kjempebra, Britax Det som ikke er så bra er at anlegget er temmelig på sparebluss den andre halvparten av året. Det hele koker ned til følgende enkle sak: Tjener man penger på investeringen? Jeg synes svaret blir tja...
For en storforbruker av varmt tappevann, type idrettshall, vil antagelig solfangere være god butikk. Spørsmålet er om et vann-vann varmepumpeanlegg ville være en mye bedre butikk. Og kjøper man inn begge deler, blir plutselig begge delene dårligere butikk.
Hvis man har et varmepumpeanlegg som kan lage varmt vann til en tredel av prisen av strøm, blir det ikke veldig imponerende at solfangeren kan lage varmtvann enda en tredel billigere. Den tredelen er ikke i stand til å nedbetale solfangerne. Kombiner dette med at vann-vann- varmepumpeanlegget er avhengig av høy utnyttelsesgrad for raskere å gå i balanse, så dreper de hverandres inntjening ganske så effektivt.
Jeg monterte alt selv, det var ikke spesielt vanskelig.
Tanken er så mye mer enn bare lager for solvarme, den er også varmtvannsbereder, varmekilde for VBV, varmelager for peisovnen. Så å sette en pris på den i kombinasjon med solfangerene er litt vanskelig. Men la oss for enkelhets skyld si 8000 etter å ha trukket for verdi til alle andre "funksjoner".
Jeg har lån på huset så for min del blir totalsummen inkludert renter ca 100.000kr.
Annlegget har en forventet levetid på 20-30år, la oss si 25.
6000x25 = 150.000 sparte kWh. en gevinst på 50% ved 1kr/kWh
Hadde jeg måtte ha folk til å installere det for meg hadde det nok gått opp i opp med en energipris på 1kr/kwh. Men vil energiprisen holde seg på 1kr/kwh de neste 25årene? Vanskelig å si, men mye tyder vel ikke på det.
Ellers forholder jeg meg til bolighus bygget etter nyere byggeregler og ikke idrettshaller og andre industribygg. Hva som lönner seg der må regnes på i hvert tilfelle, for enkelt å si at det ene eller andre ikke lönner seg för beregninger er gjort.
Jeg satt også innen jeg skulle ha solfangere selv, og spesielt innen jeg begynte å tilby slike systemer, og regnet meg grønn på hvor mye, eller lite dette ville gi i ulike perioder av året. Samtidig har fokuset kontinuerlig vært på å få optimalisert alle ledd fra rørføring, solstyringer, akkumulatortanker, varmestyring, og nå senest lavtemperatursystemer til gulv, vegg og tak.
Jeg ble svært overrasket første vinteren over å oppleve hvor ufattelig mye solfangerne klarte å produsere på tider da det offisielt, opplest og vedtatt, ikke egentlig er noe særlig solinnstråling i Norge. I starten hadde jeg ikke styringer og måleutstyr som fikk registrert dette digitalt, men demoanlegget utenfor kontoret/lageret ble nøye overvåket og registrert hvor mye ga i utbytte de dagene jeg var tilstede og kunne følge med hele dagen. Dette ble offentliggjort på hjemmesiden, og fant først nylig ut at denne informasjonen fortsatt lå ute på en godt gjemt side. Fra de første månedene ser du derfor endel konkrete målinger her: http://www.solvarming.no/Produkter/page15/page9/page18/page18.html
Denne solfangeren er ca 4kvm i bruttoareal. Som du ser av begynnelsen av januar så ga denne til og med da over 1kwt/m2.
Snittallene du opererer med omfatter også helgrå dager, og i januar skal det ikke mye gråvær til før det blir null effekt. Derimot så er det finere vær jo kaldere det er, og de som husker januar 2010 kan erindre at dette var en bikkjekald måned men tross alt da samtidig fint vær. Sola gir altså best når behovet er størst. Høyest utbytte har vi faktisk ikke på sommeren i våre anlegg, det er i februar og mars da forbruket er størst, været best og temperaturnivået i tankene lavere enn når de ligger på 80-90 grader sommerstid. I tillegg er det en enorm tilleggsfaktor der solfangerne er vinklet opp og får utnyttet refleksjon i 360 grader på taket fra omkringliggende snø. Da er det virkelig påskestemning på solfangerne hele vinteren.
En stor solvarmepakke for 10.000kwt/år koster ikke 100.000,- den koster ca 60-70.000,- avhengig av hvor lang rørføring som trengs. I pakken du henviser til på Finn.no er det også tatt med tank og komplett varmestyring for huset. Varme og VV må folk ha uansett i huset så dette er ingen særlig forskjell på om det ellers velges dobbeltmantlet bereder og shuntgruppe med varmestyring. Montering gjør over halvparten av kundene enkelt selv.
Tanken og varmestyringen som er tatt med har også vist seg at alene kan spare betydelig med varmeforbruk, så innsparelser på dette kommer eventuelt i tillegg.
Et konkret kundeeksempel med tidligere 30.000kwt pr år fra dobbeltmantlet bereder som nå har en kombinasjon av Dalatanken, Sorel HCC varmestyring, solpakke med 50 vakumrør og pelletskamin med vannvarming bruker nå totalt ca 10.000kwt/år EL, 1 tonn pellets (ca 4000kwt/år). Pelletskaminen hadde vært i drift i flere år tidligere, men da med et forbruk på ca 5 tonn pr år for å dekke 20.000kwt varme og VV. Kun tankbytte reduserte pelletsforbruket med 20%. Da solfangerne ble montert i januar falt pelletsforbruket ytterligere 50%.
Samlet spart på selve tank, varmestyring og en langt mindre solpakke enn du viste til er altså ca 16000kwt/år. Kostprisen på denne pakken er til sammenligning ca 85.000,- Som du skjønner så ser jeg ingen grunn for at Enova må hjelpe til for å få det lønnsomt, men 10.000 ekstra derfra gjør at det er spart inn på under 5 år.
Jeg kan legge ut mange lignende eksempler, men håper kundene selv heller finner frem inn hit for å fortelle sine erfaringer.
Et bevistt, godt dimensjonert og riktig oppbygd og sammensatt varmeanlegg sparer enorme mengder med energi. Du kan gjerne tro jeg overdriver, skal "selge" eller er trollmann, men det vi annonserer med er faktisk nøkterne tall :)
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Her i trøndelag like ved Røros så er det i kun to måneder Desember og jannuar det er dårlig funksjon på anlegget men ellers så produserer det varmt vann året
rundt.Jeg har totalt 60 rør på taket og en 750 liters dalatank.
Så fra den tanken så har jeg varmt vann og oppvarming i gulvene på hele sokkeletarsen, holder nå på og montere inn en ovn med vannkappe som skal hjelpe til i de mest solfattige månedene, ps. Ovnen er også kjøpt hos Bettum ;D
Så etter det jeg har erfart så langt med å ha sol og en vedovn med vannkappe så blir så og si det eneste strømforbruket til varmt vann og oppvarming av huset kun det lille som sirkulasjons pumpene tar.
så dette er noe man sparer inn ganske kjapt for dette virker godt.
mvh. Jan Haugen 7380 Ålen
janha@kino.no
Hei!
Hvor fort det går å regulere varmen har å gjøre hvrdan man har montert rørene (eller varmekablene for den delen) har man montert i betong så går det tregt uansett varmekilde.
Den største grunnen til at man "smelter bort" er dog at husene er så godt isolerte at en ovn som avgir varmen direkte (vanlig peisovn) gir altfor mye på altfor kort tid, da blir det selvfølgelig ulidelig varmt i et godt isolert og tett hus. Og det blir det uansett annen varmesystem.
Derfor er det lurt å montere inn en ovn med vannkappe, slik at mann kjører inn store deler av varmen til et varmelager og ikke direkte til romlufta. Det finnes ovner som avgir 70-80% av varmen til reservoirtank og bare en liten del som strålevarme - og her kommer vannbårent inn, du kan altså fyre det du ønsker og samtidlig ha et behagelig inneklima da du slipper ut varmen der det trenges og når det trenges.
MVH
Sakke
Jeg får ikke dette regnestykket til å gå i hop uansett hvor hardt jeg prøver.
Du skriver at "Da solfangerne ble montert i januar falt pelletsforbruket ytterligere 50%."
Først fra 5 tonn til 4 tonn og så fra 4 tonn til 2 tonn da solfangerne ble montert i januar.
Samtidig viser ditt eget demosolpanel med 30 rør at det i klarvær vinterstid kun kommer inn en håndfull kWh.
Nå har riktignok dette panelet 30 rør og kundeeksempelet 50 rør, men 8kWh i klarværsdager i januar kan vel aldri redusere pelletsforbruket med 2 tonn? I følge dine egne tall utgjør 2 tonn pellets 8.000 kWh. og til sammenligning drar panelet inn kanskje 4 kWh i snitt pr. dag.
Om ikke det er nok, så skriver du at de to tonnene ble redusert til 1 tonn på årsbasis og at 50 vakumrør har erstattet 20.000 kWh minus 4000kWh til pellets for pelletskaminen, dvs 16.000 kWh varmeproduksjon fra 50 vakuumrør.
Det er bare imponerende bra og jeg må bare gratulere.
Britax har til sammenligning 70 rør og regner med å få inn 6.000 kWh. Jeg stilte meg litt skeptisk til et såpass høyt tall, men det kan se ut som om Britax faktisk får inn sine 6.000 kWh. britax er fornøyd og jeg synes han burde være ekstremt godt fornøyd, men det blir jo rene elendigheten i forhold til disse 16.000 kWh fra 50 rør.
En av grunnene til at jeg er temmelig kritisk til solpaneler er at tallene for hvor mye varme man får inn i året varierer helt enormt.
Resultatene fra solvarmeanlegg varierer veldig, og det har jeg også gitt mange forklaringer på hvorfor. Det er overhodet ikke mangel på solenergi, utfordringen er å gjøre alle deler av varmeanlegget så optimale at mest mulig av det lar seg utnytte.
Til det konkrete sol/pellets-anlegget så har sikkert ikke kunden snakket om times- eller dagsforbruket av pellets, da det uansett fra før varierer mye ift varmebehov/-forbruk. Vet bare han fikk det i drift litt ut i januar, og halveringen gjelder sikkert over en periode i tiden etterpå. Tidligere har han brukt pellets til varmtvann også hele sommerhalvåret som nå nærmest er fullt dekket av solvarme. Solutbyttet er én ting, men det er andre "bivirkninger" i varmeanlegget som også har sørget for å spare store mengder pellets. På vinteren utgjorde tankbytte alene 20% mindre forbruk pga mindre varmetap og lengre og jevnere drift på pelletskaminen. Dette har sikkert vært enda mindre effektivt tidligere somre med enda mer småkjøring på pelletskaminen.
Varmestyringen trodde jeg også hadde hatt en vesentlig virkning slik jeg har sett i andre varmeanlegg, men kunden hadde tydeligvis ikke bygget om dette enda sist vi snakket sammen. Insparingspotensialet her er altså fortsatt større.
Din skepsis til solvarme både forstår jeg, og deler fullt ut. Derfor mener jeg Enova må velge å legge om hvordan de gir tilskudd, eller kutte det ut. Å subsidiere solvarme som ikke funker er kun med på å ødelegge et marked som har potensiale til å spare enormt mye energi i Norge. Så lenge Enova ligger under Olje- og Energidepartementets føringer så er vel kanskje nettopp dette den egentlige skjulte agendaen også...
Det blir dårlig butikk for AS Norge om 2 millioner husstander i snitt bruker 10.000kwh/år mindre, ca 20MRD betyr det, og potensialet er mye større enn det ;D
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
og max forhøyelse av gulv ble 4 cm.
Lurer på hva fordelsbeskatningen av å ha solfangere på taket til slutt blir regnet frem til å bli?
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Når det gjelder avgift på solfangere tviler jeg på at det kommer. Riktig energikvalitet til riktig bruk. Tror ikke det blir avgiftsbelagt med det første.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Jeg håper de ikke skatter fordelen av tilgang til luft ;D
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Nå har vi sporet rimelig av, men utgangspunktet i tråden er om det trengs vannbåren varme i TEK10 Hus.
Jeg kan ikke forstå at noen tør å satse 100% på strøm og for alltid samtidig binder seg til det...Vi har blant verdens høyeste fyringsutgifter også lurer vi fortsatt på om det lønner seg å velge noe annet? Vi nordmenn kan umulig være særlig intelligente...
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Ang. tema, mener jeg det beste er å legge rør for vannbåren distribusjon. Valg av varmekilde er avhengig av energibehov. Det kan enten beregnes, eller man starter med elektrisk oppvarming av vannet til man vet hvor mye huset trenger.
Kan man legge ut rør til f.eks en vegg man kan ha solfangere på senere i tid?
Hvor stort trekkerør trenger man ut da, eller er dette stive rør?
Kan dette kobles direkte til vvb, eller må man ha egen tank til dette?
Takker for svar! :)
Det er nok teknisk mulig å bruke trekkerør, men en kveil med fleksibelt ferdigisolert rør koster ikke all verden (og er MYE enklere å legge enn å trekke senere). Så vidt jeg kan se betalte jeg rundt 500,- for 10 meter (dobbelt rør med vannfast isolasjon).
Du kan teknisk koble det som forvarming rett på VVB, men sola er litt lunefull, og lyser ikke alltid når du skal ha deg en dusj :)
Det du kan gjøre (siden du har nybygg) er å sette inn en akkumulatortank med elkolbe fremfor en vanlig VVB. Da får du varmt vann med EL mens du har behov for det og kan koble på andre energikilder senere
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Holder du på å bygge nytt?
Du skal i tilfelle uansett inn med noe som gir både varme og varmtvann. Da velger du rett og slett bare en romslig og god nok tank du senere kan bygge ut med hva som helst. I starten kan den gi rikelig med varme og VV selv fra kun EL. Så fort budsjettet tillater å få til noe annet er det lett å utvide.
Rør er ofte det første vi leverer til nye hus, nettopp for å få det skjult inn i vegger og tak og at det er klart for senere bruk. Trenger normalt ingen trekkerør.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Her er en nylig oppdatert link til hva en kundes solvarmeanlegg inkl. tank med varmestyring har bidratt til det første året i drift: http://my.opera.com/kjeko/blog/
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Bidraget fra solfangerne er én ting, varmestyringen noe annet, redusert vedfyring en tredje bit, også vet vi ikke om det egentlig nå brukes langt mer varmtvann, ettermontert vannbåren varme dermed brutto energi enn hva som var tilfellet tidligere.
Han nevner jo selv at han har langt mer luksus med masse VV å kunne sløse bort det han har lyst til, så det er jo også en "verdi" det blir vanskelig å sette en pris på.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Dette viser med all tydelighet at en slik solfangerinvestering ikke er regningssvarende.
Den er ikke engang regningssvarende med 10.000 i støtte fra Enova.
Enhver energiinvestering som ikke klarer å nedbetale seg selv på maksimalt 10 år er en dårlig investering. Da finnes det mye annet kjekt å heller bruke penger på. Etter 10 år påløper det en og annen vedlikeholdskostnad og man vet faktisk ikke hva fremtiden bringer.
55 rør, 9 m², 4597 kWh. Det er ikke mye. Det er faktisk drittdårlig. Britax her på forumet hevder til sammenligning å få inn 6000 kWh på sine 50 rør av samme type.
La oss si at man får inn 380 kWh energi verdt 400 kroner i måneden. Da blir regnestykket seede ut som figuren under:
Katastrofalt dårlig, spør du meg. Ikke liv laga. Og tenk på all egeninnsatsen denne fyren har hatt. Fritid er IKKE gratis tid!
Og sirkulasjonspumper bruker fortsatt strøm, eller finnes det nå noen som går på solvarme alene?
Trekk fra i regnestykket.
Når man får inn i snitt 200 kWh i måneden i hele vinterhalvåret, dekker det jo ikke særlig mer enn strøm og avskrivning på sirkulasjonspumpa!
Hvordan kan han spare 9000 kroner i året når solfangeranlegget drar inn 4597 kWh i året?
Spesielt dyre kilowattimer i området?
Tåkeprat!
70.000 er jo ikke for bare solvarmen, det er for alt han trenger til både varmeanlegg og VV også. Solpakken i dette utgjør kun ca halvparten, men enova dekker også for tilbehøret som ellers ikke ville gitt støtte.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Tåkeprat! ;)
Jeg har vel aldri sagt at jeg har 50 rør, jeg har 70 rør, som nevt tidligere i denne tråden også.
Jeg ser hva kunden din gir av info. Uansett hvordan man vrir og vrenger på dette, kommer man ikke unna at solfangeranlegget kun bidrar med 4597 kWh i året.
55 topp moderne solfangerrrør og man får godt under 5000 kWh i året! Det er fasiten.
De andre tingene? Brjørkeved? Forbruk strøm de siste 12 måneder? Usikkerheten er stor, men faktum er at anlegget kun bidrar med 4597 kWh i året. Da er det en dårlig investering i mine øyne. Spesielt når monteringen stjeler all fritiden man har!
Beklager, min feil. Da har jo du også samme dårlige virkningsgrad som denne kunden. Godt under 100 kWh/år pr. rør.
Det utgjør 80 kroner pr rør pr. år.
Har jeg glemt å fortelle hvor stygt dette ser ut på tak og vegger? ;)
Riktignok ikke like stygt som en utedel til en luftvarmepumpe, men slett ikke pent.
Jeg vet om mange som sier neitakk til å få dekket 20% av strømregningen... eller nei... nå lyver jeg visst.
Stjeler all fritid..?
Jeg har bygget et helt hus mens jeg satte opp solfanger annlegget, samt at jeg jobber 100%.
Hmm.. magisk!
Det er snakk om noen få dager på å sette det opp..
For 100.000 får jeg dekket nesten 50% av strømregningen. ;)
Vann-vann varmepumpe utkonkurrerer solfangere 10 av 10 ganger !
Nå må du ta med alle kostnader her og!
V/Vvarmepumpe koster fort opp mot 200.000kr ink brønn etc.
Etter at renter er lagt til er vi oppe i rundt 400.000kr..
Så har vi de som har langt bedre isolerte hus eller bare lite hus med lite oppvarmingbehov,men de har fortsatt omtrent det samme i varmtvannsbehov.
Det vil aldr i verden lønne seg med V/V varmepumpe, men et solfangerannlegg kan gi dem en betydelig gevinst!
Du må slutte å se så svart hvitt på alt Tom.
Det er uendelig mange nyanser i mellom.
Ja, det er mange nyanser.
Ja, behovene er forskjellige.
Solfangere kan være en smart ting å bruke penger på, men det er greit å ha litt bakkekontakt når man regner på hva man får av varme i året og hva investeringen koster.
Min varmepumpe og energibrønn kostet kr. 100.000 i 2006. 42.000 for brønn og 56.000 for pumpe. Litt rørdeler, litt fritid, litt enovastøtte. Noen pengemaskin er den foreløpig ikke. Det er fortsatt 3 år til den er nedbetalt og mye kan skje på 3 år.
Kunden her har så og si all varme og VV dekket fra slutten av februar. og november til februar var strømforbruket halvert. Samlet pakke 70.000. Du må være seriøst dårlig i matematikk som får væske/Vann varmepumpen din til å bli mer lønnsom enn dette.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Så kunde har et totalt behov for varme og varmtvann fra slutten av februar til seinhøstes på under 3000 kWh?For hele året får han fortsatt bare inn 4597 kWh !
Flott for denne kunden, Selv bruker jeg de 3000 kWh på noen få uker. Tidligere brukte jeg over 40.000 kWh i året. Nå har jeg drøye 20.000. Fint an noen bruker så lite at 3.000 kWh holder et halvt år!
Bettum, poenget er ikke hvor lite man forbruker, men hva solfangere faktisk klarer å levere på kvadratmeter pr. år.
her
i sør-trøndelag så er det kun i desember og jannuar jeg må ha litt extra strømm til varme men elers så klarer solen det meste.
og for å nevne det så holder jeg på og montere inn en ovn med vannkappe så når den er instalert så ser det ut som at den eneste strømmen jeg kommer til å bruke er kun til sirkulasjons pumpene og da har jeg varmt vann til å dusje og for oppvarming av huset.
tro meg DETTE FUNKER VELDIGT GODT.
Det sparer alle for mye tull.
Strømforbruket hos kunden er nå nede i ca 12.000kWt/år, men det er endel tekniske installasjoner som gjør at selve varme og VV-delen av dette restforbruket ikke utgjør mer enn maks 4-5000 kwt/år. Utover dette fyres det fortsatt opp ca 1 favn ved, og dette ønskes redusert. Slikt er først og fremst komfortspørsmål om å slippe å bære ved fremfor ren lønnsomhetsberegning. Det vurderes også en VP som tillegg her, men med så lite varme igjen å skulle dekke kan ikke det måles kun i kroner spart. Ønsket om å forbli sittende i sofaen fremfor å hente ved har også en verdi.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Det som forundrer meg er at ingen vil kommentere det faktum at dette anlegget med 55 rør gir fattige 4597 kWh i året hvorav mesteparten i sommerhalvåret.
Den beste besparelsen er selvfølgelig varmen man ikke bruker, men for den varmen man faktisk MÅ bruke, så bidrar solvarmen til de samme beskjedne 4597 kWh i året uansett hvor mye man vrir og vrenger på det.
Jeg kan etterisolere huset mitt, men det bedrer da ikke effektiviteten på solvarmeanlegget.
Jeg kan installere avansert temperaturstyring og overvåking, men det bedrer heller ikke effektiviteten på solvarmeanlegget.
Det hele koker ned til noe så enkelt som kWh. Hvor mye får kunden? Jo han får 4597 kWh i året. Holder det for denne kunden? Ja, det gjør det, men 9 kvadratmeter paneler og 55 rør gir fortsatt en beskjeden avkastning. Hadde kunden i stedet latt være å montere solpanelene i systemet og heller brukt sin 6 kW elkolbe hele tiden, ja så ville differansen fortsatt ikke være noe annet enn de samme 4597 kWh i året.
Det er dette det hele koker ned til. Tallet er ikke 42. Tallet er 4597. Hva var spørsmålet?
jeg synes 4-6000kWh gratis tilskudd er bra jeg.
Det er vel det det står på, at du synes å spare 4-6000kWh er elendig, "alle" andre synes det er bra.
Det han har spart på varmestyringen er selvsagt også helt bortkastet fordi solen gir mindre enn når all varmen fra dagen hadde blitt brukt opp.
solfangerne kunne gitt mer om ikke forbruket samtidig var redusert på andre områder. Tror det for kunden likevel er totalresultatet som er viktig, og det resultatet er siste år på nesten 9000,- kr spart.
Alternativt kunne han droppet, slik som du gjør, varmestyringen og brukt ca 3500kwt mer. Trolig ville sola da bidratt med halvparten av dette i økt utbytte, men selvom solfangerne hadde gitt 6-7000kwt/år ville fortsatt strømutgiftene blitt høyere enn uten varmestyring. Så hvordan i all verden går det an å regne slik?
Lar du vinduer og dører stå åpne for å la VP produsere mer til halve prisen??
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Hvis utgiftene overstiger inntektene, har vi et fint ord for dette. Det kalles underskudd.
----
Bettum: har du solgt kunden et overdimensjonert anlegg?
Hvis kunden ikke klarer å utnytte energien fra panelet om sommeren, virker det jo slik.
Det er det generelle problemet med solfangere. Mye varme når man ikke trenger det og fint lite varme når man trenger det som mest.
Noe overdimensjonert på sommeren kan det jo fint være, for da kan man dekke mer høst og vår når solen fortsatt gir mye varme og det trengs noe varme til oppvarming.
Det kan jo regnes på i hvert tilfelle hva som vil lønne seg.
Å kun dekke opp til 100% dekning sommerstid gir ikke nødvendigvis den beste dekningsgraden sett over hele året.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
I september måned produserte dette lett overdimensjonerte solfangeranlegget kun 328 kWh. I oktober måned kun 213 kWh.
Om man produserer småplukk og dobler kapasiteten, blir det fortsatt småplukk.
På den annen side er jeg enig i at har man ført gjort så store investeringer, kan man like gjerne kjøpe en ekstra solfanger. Når ekstra solfanger, frakt og montering bare koster 8.000 kroner, så er det jo ikke noe å lure på. Inkluderer prisen også stativet?
Og så er det smak og behag: Å montere disse solfangerne slik bildet under viser på et slikt nytt og flott hus, er etter min oppfatning særdeles stygt og ødelegger husets utseende. Folk kan imidlertid bedømme selv og se hvor langt man er villig til å gå for å få for et par hundre kroner i ekstra varme på høsten og enda mindre på vinteren.
Er det at du ikke har dette selv? er det derfor du er så gretten rundt temaet?
Det betaler seg selv ned på ca 10år litt ettersom, og man sitter igjen med et solid overskudd gjennom annleggets levetid.
Gjennom hele sommerhalvåret har man dekket inn alt forbruk til varmtvann, og har gratis gulvvarme på bad.
Dersom man bygger nytt er det jo ideelt å installere en akkumulatortank så man kan koble til peis eller hva man måtte ønske i ettertid uten ågjøre om huset til en badstue når man ønsker litt peiskos. Nårman trekker fra kostnader til varmtvannsbereder og elkassett blir jo ikke prisen avskrekkende
Jeg synes ikke de er spesielt stygge heller.
Jeg klarer ikke å se at det er noen særlig god butikk.
I tillegg er det etter min oppfatning stygt, men det er subjektivt.
Det tredje er at selgere og kjøpere fremstiller dette som bedre enn det faktisk er.
Fasiten for denne kunden er og blir 4597 kWh i året, hvorav bare 1200 kWh på de 6 månedene fra slutten av august og utover høsten og vinteren. Da er det etter min mening slett ikke verdt investeringen. Men igjen. Det er min subjektive oppfatning.
Ser ikke at noen har fremstillt dette som noe annet enn hva det er..
Kunden som har vært nevnt mest her har totalt sett, ikke bare pga solfangerene alene, men også pga nattsenking etc. 8500kWh pr.år.
Solfangerne alene står for hele (eller "kun" som du sier) 4600kWh. pluss langt mindre forbruk av ved.
Og dette er under et sommerhalvår hvor man sier det ikke har vært sol...
Og vinteren harvel aldri vært så kald.. nesten ;)
Edit:
Blandet sammen 2 kunder.
Nei, jeg synes ikke det. ;)
Eller rettere sagt: Hvis det koster 6000 å tjene 5000 så kaller vi det normalt for underskuddsforetagende.
Hva hvis det koster 4000 å tjene 5000? Er det da god butikk?
Tja....
Hva er ulempekostnaden for å ha noe så stygt på taket?
Hva hvis vær og vind gjør at taket begynner å få en bitte liten lekkasje?
Hva hvis noe går i stykker og må reparees?
Hva hvis man er borte fra heimen mesteparten av sommeren?
Hvor liten må ulempe- og bryderifaktoren være for at dette faktisk går i pluss?
Noen tusenlapper i uforutsette kostnader og så slår virkeligheten deg i hodet og knuser den teoretiske inntjeningen.
Og solfangeranlegget er fortsatt stygt ;)
De kommer neppe tilå falle de neste 20årene,mye tyder vel strengt tatt på at de er påvei opp, med økt etterspørsel og større eksport til naboland.
50.000-10.000 (enovastøtte)=40.000,-
6000x25år=150.000kWh
40.000/150.000=0,26kr/kWh
Men når man tar med renter på lån de neste 15årene blir det
65.000/150.000=0,43kr/kWh
For min del ser jo regnestykket meget pent ut, energipris på <50øre/kWh, alle kostnader inkludert.
Ulempekostnader? Det koster meg ingenting!
Det er vel større sannsynlighet for at solfangerene øker verdien enn senker verdien på huset ;)
Vind og vær lager lekasje?
Disse er festet til 36x148bord over sløyfene, den dagen vinden blir så sterk vind at den river solfangerne av taket har jeg langt større problemer enn lekasje, da er nok vinduene blåst inn også.
Det er med andre ord svært mye som skal gå galt før det ikke lønner seg for meg.
Jeg mener det viktigste er å se et mest mulig komplett helhetsbilde i hvert varmeanlegg. Ofte vil derfor en fornuftig kombinasjon være både det mest lønnsomme og ikke minst driftsikre.
Et typisk eksempel av varmeanlegg vi har levert en god del av det siste året er en kombinasjon av Sol, Vedovn, L/V-VP og el-kolbe, altså fire varmekilder koblet mot én tank. Kostnadsmessig er det ikke dyrere enn VP mot borehull, men kundene har alltid valget om å bruke det som er billigst eller gir nok varme. Driftskostnadene er halvparten av ren VP-drift og forventet levetid på VP-kompressorer som både får gå mest gunstig og kun halve tiden bør være nokså mye lenger.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Vi gidder ikke regne så nøye på driftskostnader osv, for det som teller for oss er komforten dette anlegget vil gi. Dette er et valg som vi tar fordi vi prioriterer det.
Jeg vil ikke ende opp slik som visse personer her på forumet som bruker fritiden sin på å regne ut i øst og vest hvor lurt det er å velge ditt og datt. Sikkert mange her som sitter med en halv-feit'en å ser på støm-måleren sin og lager kurver på excel med fine farger. Da er jeg heldig med at jeg har andre hobbyer å bruke fridtiden min på.
Poenget mitt er at skal jeg velge det som er "mest lønnsomt" for meg, blir det å kjøpe et gammelt hus, hugge 40 meter ved i året, la være å pusse opp,++........ -bo kummerlig, men ha stor økonomisk frihet! Men vi har valgt å bygge/bo i nytt hus istedet, og da prioriterer vi VBV iforhold til komfort, så får andre prioritere hva de synes de er best tjent med, -kanskje en dyr bil med gode seter eller en diger båt er viktigere for noen, men for oss er det ikke det.
Hvordan skal vi andre finne frem til relevante info/innspill med denne forsøplingen? >:(
Scherpings!
For ordens skyld gjentar jeg spørsmålet fra trådstarter; Trenger ein virkeleg vannbåren varme i TEK10 hus?
Farlig nær igangsettelse av arkitekttegnet enebolig i Tønsberg. BRA: 290m2 over 3 plan.
Det er jo et greit valg, og alle bør velge etter eget hjerte. Men argumentet om komfort er litt rart, du oppnår jo samme komforten med elektriske varmekabler også, og når du sier du ikke bryr deg om økonomien i det lange løp er det vel da mest naturlig å velge det som gir lavest investering akkurat nå?
Komfort oppnår en også med kabler men en er låst på strøm. Så om valget står mellom kabler og vbv og prisen er lik så ville jeg valgt vbv. Er det 100000 i forskjell ville jeg valgt kabler og brukt 10-20000 ekstra i isolasjon og tetting.
Er det først et vannbårent system med tilkoblede varmekilder som er svært rimelige å sløse med så er det jo komfort å kunne stå en halvtime i dusjen og vite at dette også er gratis. Det samme å skru på varmen for full guffe med sydentemp i stua uten å bli ruinert samtidig. DET er minst like mye komfort for mange.
Setter svært sjelden opp noe regnestykke på hvor mye diverse løsninger lønner seg. Det vil aldri stemme i ettertid uansett. Vi er noen komfort- og luksusdyr alle sammen, og det vi har tilgang til blir brukt. Har vi rikelig med varme og varmtvann tilgjengelig bruker vi mer, rett og slett.
Det blir derfor tilslutt ikke alltid spart så mye, men veldig mye ekstra komfort for samme kost.
Luft/Luft VP er et tilsvarende eksempel: hus med varmepumpe installert har økt sitt strømforbruk, og bruker i snitt mer strøm enn hus uten varmepumpe. Det er jo kun fordi større del av huset holdes varmere enn tidligere, og at man kan bli sittende foran tv´en fremfor å hente og fyre opp ved for å holde varmen.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Helt enig i dette, og det er mange tråder her inne som sporer av langt utenfor opprinnelig emne. Detalj-diskusjoner og spørsmål for oss spesielt interesserte "nerder" tar jeg også gjerne over telefon. Er rimelig enkel å finne siden jeg skriver med fullt navn.
Det er et eget forum for solenergi, men det generelle emnet på dette forumet er jo "valg av energikilde" så da er det jo ikke feil her heller å snakke om solvarme som alternativ.
Gratulerer med å hvertfall velge vannbårent
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Hvis man er interessert i å holde en retning på en diskusjon, må man være delaktig for å holde på det temaet. Melder man seg ut har man ikke mye å klage på om tema skifter litt retning.
Spørsmålet om man trenger vannbåren varme i TEK10 er besvart tidlig i tråden, før tema skiftet. Så vidt jeg husker står det at TEK10, bygget etter minstekravene, er et stykke unna lavenergihus. Hva man trenger av energi avhenger av hvor langt over minstegrensa man går. Det TEK sier noe om er mistekravet til energibruk og krav om at man ikke skal basere seg kun på elektrisitet. Hvordan varmen distribueres rundt i huset sier den ingenting om.
Dette er vel en klassisk misforståelse om panelovner vs vannbårent system. Det MÅ ikke være et passivhus for å forsvare bruk av panelovner. Vis meg det regnestykket som sier at panelovner ikke er lønnsomt vs vannbårent system.
det er snakk om 1panel til å varme hele huset, ikke 1panel i hvert rom.
panelovner er jo vanlige i gamle hus så at det er tilstrekkelig å varme hus med varmeovner er jo bevist.
et panel på et helt hus derimot...