Hei.
Jeg er faktisk enig i de fleste uttalelsene her, dessverre.
Mitt tidligere firma ble påtvunget dette av litt for tunge kunder vi hadde. Jeg måtte i tillegg ta modul B. BVN og FFV sine tunge reklamekampanjer har hjernevasket Norge, slik at de fleste tror våtromsserfikatet er et krav. Det viktigste er at en bedrift følger tekniske bestemmelser og ikke en norm.

Ser at massiv reklame kampanjer viser til våtromsnorm, så har firma med feks slik reklame på bil ikke ansvarsrett til noen ting( når man sjekker opp firma)......

Ligner på varmepumpe "godkjenning" og andre bransjeorganisasjoner som bare meler egen kake........

Det er jo synd at nyansene som fremkommer på Byggebolig, inklusive de to forrige svarene, ikke fremkommer andre steder der BVN er et tema. Forutsatt at de har rot i virkeligheten, selvsagt.

For å bore litt videre i dette: er det selve normen det er noe galt med? Er den lite hensiktsmessig å forholde seg til? Eller er det den mer prinsipielle diskusjonen rundt status for normen som er greia her? At FFV har lykkes i å gi normen en status den ikke har?

Disse påstandene (sitatene i første post) om at håndverkere som er tilnærmet landeveisrøvere kan sertifisere seg, synes jeg forresten virker litt underlige. Per nå stiller i alle fall FFV kompetansekrav for å kunne bli tatt opp til de ulike modulene. Det fremstår forholdsvis sympatisk.

Om noen skulle finne på å lure - jeg har null og niks med FFV å gjøre

I bunn og grunn er jeg svært positiv til selvutvikling på faglig nivå Jeg personlig vil aldri bli utlært, og det er fortsatt god plass på disken.
For min del har ikke dette kurset til nesten 80 000 gitt meg eller mitt tidligere firma noe mer kunnskap om våtrom. Vi satt allerede med stor tyngde og følte dette var totalt bortkastet. De beste og seriøse firmaene tilegner seg kunnskapen på egne premisser ved intern kursing, fagskoler og lang erfaring fra de ansatte. Kurset har stor fokus på KS, HMS og DOKUMENTASJON. Det faglige ble mindre prioritert.

Dusjing på gulv er en meget risikabel øvelse. Det er synd om ikke Våtromsnormen forsøker å minimere en slik risiko. Jeg velger å tro at den forsøker.

En annen ting er om den følges. I mange tilfeller ville jeg stolt mer på en selvbygger med fotodokumentasjon, enn på fagfolk, dessverre.

Når det er sagt, mange fagfolk er dyktige og besitter lang erfaring. Da er det synd med dem innimellom...!

Siden dette åpenbart er tråden for å skyte litt hardt: De som snakker ned BVN vet ikke hva den er!

BVN har endret seg gjennom tiden som har gått. BVN aksepterer f eks nå at man fraviker visse deler av BVN - og at man fortsatt kan betegne det som et BVN-bygget våtrom. Det er en god utvikling, all den tid svært mange bad ikke kan følge BVN slavisk som følge av eksisterende konstruksjoner, særlig ved rehabilitering.

En annen ting er at kundene ikke har vært kritiske nok. De har latt seg friste av tilbud med "bygget etter våtromsnormen" av fagfolk som ikke har sertifikatet. Sertifikatet er en sentral del av BVN og kan ikke fravikes. "Bygget etter våtromsnormen" er dermed noe bare sertifiserte folk kan gjøre.
Her har også FFV sviktet i sin informasjon, eller reklame, som noen sikkert vil kalle det. Det går ikke så tydelig frem at kun sertifiserte folk kan bygge etter BVN.

Det som kjennetegner et BVN-godkjent våtrom er at det skal følge dokumentasjon på prosjektering og utførelse. I vårt arbeid med Tilstandsanalyser ser vi at selv splitter nye våtrom mangler dokumentasjon. Spesielt ofte der entreprenøren har tilbudt et våtrom "etter våtromsnormen" uten å være godkjent bedrift.
I Tilstandsanalyse er dokumentasjon et must. Uten den skal TG2 gis uansett hvor perfekt våtrommet synes å være. I et BVN-bygget våtrom er dokumentasjonen så sentral at den normalt også foreligger. Det er positivt både for eier og for kjøper.

Et BVN-bygget våtrom er ikke dyrere å bygge enn et våtrom "bygget etter BVN" uten dokumentasjon er våre erfaringer gjennom en lang rekke besøk på norske våtrom. Vi er også rådgiver i en del havarerte saker og mangelen på dokumentasjon og prosjekteringsmateriale er gjennomgående også i utførelsesfasen. Svært mange våtrom bygges uten en egentlig plan eller system for å avdekke og behandle avvik. Et våtrom koster mange hundre tusen kroner - i mine øyne litt for mye til å drives frem av tilfeldigheter.
BVN er verktøyet for å gi en god plan og struktur på fremdrift og kvalitet.

Det finnes selvsagt svært dyktige våtromsbyggere som ikke er BVN-sertifiserte og som både utfører og dokumenterer godt, som tjener penger på å levere kvalitet og har en lang rekke fornøyde kunder og gode våtrom bak seg. Det er altså ikke noe enten eller, dog vil det alltid være risikoreduserende å etterspørre sikre tegn på kvalitet.

Man kan si at jeg nå taler for min syke mor, siden vi er en "Godkjent Våtromsbedrift". For takstmenn er kurset i klasse C et krav for å bli medlem i NTF for Tilstandsanalyse av boliger, dog ikke eksamen. For egen del er det dermed bare eksamen og den årlige avgiften til FFV som har kommet som tillegg.

Flott at Center Takst & Prosjekt slenger seg på og kommer med innspill fra "leverandørsiden"! Det er nok helt riktig at mange kunder ikke er kritiske nok til hvem de velger til å bygge bad til flere hundre tusen. Det er også lett å være enig i at dokumentasjon er viktig - og at viktigheten i alle fall ikke kommer til å avta.

Angående tilstandsgrad på bad - hvordan forholder det seg når selvbyggere gjør alt? Kan også de oppfylle kravene til dokumentasjon eller blir det automatisk TG2 når det er selvgjort?

Jeg spør fordi KjellG tar opp noe som er viktig på BB - selvgjort er velgjort. Man ser stadig over saker der proffene har gjort seg fullstendig bort og levert kvalitet under pari. Så skal det selvsagt legges til at vi aldri hører om de vellykkede prosjektene (som nok er i stort flertall). Data fra Folksam i Sverige viste også at det var færre erstatningssaker i saker som omhandlet amatørarbeid enn proffarbeid. En av forklaringene, så vidt jeg husker, var at amatørene leser bruksanvisningen og utfører arbeidet i henhold til den. Mange av proffene tar seg ikke tid til slikt og kunden sitter med skjegget i postkassa i etterkant.

Kombinerer man dette med et stadig større trykk fra bransjeorganisasjonene og myndighetene om at det ene og det andre i ens egen bolig må være gjort av proffer for at man ikke skal få svi på et eller annet vis, blir det lite spiselig for de mange her inne som er kompetente til å gjøre mye selv.

Veldig interessant det du sier cheffen. Jeg skal pusse opp badet mitt nå og legge membran selv. Jeg har tenkt å gjøre det bedre enn de fleste profesjonelle, og dokumentere det bedre. Jeg har ikke lyst til å ha inn en takstmann senere som ikke gir maks score fordi jeg ikke har betalt 80000 til gjengen hans.

Det som Center Takst sier om at noe ikke er bygget etter normen med mindre det er bygget av sertifiserte personer reagerer jeg skikkelig på. Det impliserer at det ikke er kvaliteten som teller, men om man har betalt for sertifikatet. Et sånt system bør vi ta avstand fra. Ellers takk for innlegget, fint å få andre sidens synspunkt.

Sånn ser jeg det:
1. Det er ikke hvilke sertifikater man har som teller, men kvaliteten på arbeidet.
2. Den beste dokumentasjonen er en god og komplett beskrivelse, med bilder, av hva som er gjort. Ikke noen skjemaer som en håndtverker har krysset av på og fylt ut, uten at det er verifiserbart.

Problemet er vel også at bare en person i firma må være sertifisert så den som gjør den såkalte profesjonelle jobben har ofte ikke nødvendigvis lært det. Men våtromsnormen kan brukes til noe positivt: På SINTEF byggforsk sine sider får du kjøpt ilustrasjonshefte til våtromsnormen når jeg kjøpte den så kostet den 3-400kr. Med figurtekster o.l. så er dette gode prinsippskisser for en selvbygger (og burde også kunnet redde proffene fra de elementære tabbene flere gjør). Ut over dette er alt skrik om at en ikke må gjøre ting selv bare et forsøk på å holde liv i de sinnsyke prisene ref tråd her om tilbud på 2.2m2 bad til 350k.Ellers bør bladet Vi Villa føres opp på den samme advarsel listen, der er det innimellom oppskriftene på de virkelig store tabbene gis.

Her er en tabbe profesjonelle gjør: Den på kontoret har gjerne "sertifikatet". Men utlendingen som jobber på badet, kan kanskje ikke norsk. Klarer gjerne ikke å lese bruksanvisningen på produktet eller permen fra sintef.

På større jobber (og mindre) brukes det den billigste fliseleggeren her= Den som bruker minst tid. Velges av det største entreprenørene. Da blir membranen på bad gjerne bare rullet ut en gang. Total tykkelse blir gjerne tynnere en et sigarett papir.

Gjør kunden jobben selv, eventuelt med litt hjelp med "armeringsduk" i hjørner. Da legges gjerne 3-5 lag og flere spann gummi brukes. Dette grundige arbeidet kan ta 4-5 dager. Det har en som kun jobber på tid rett og slett ikke mulighet til.

På et skjema vil begge overstående bad ha kryss for membran. Men kvaliteten er forskjellig.