Kommunal spesialkonsulent. Mine "kunder" har sammensatte utfordringer og klarer ikke å komme seg ut i lønnet arbeid på egenhånd. Jeg lykkes sånn rimelig bra vha kunnskap om markedet og tilgang til diverse virkemiddler.
2. Gir du selv så lave priser og rabatter til kunder at har liten eller ingen fortjeneste.
Ikke relevant.
3. Gir du ekstraservice til de kunder som spør om det slik at du blir forsinket til andre avtaler.
Hele tiden. Situasjoner som innebærer fare for helse og liv går alltid foran. Om noen blir akutt psykotiske, står uten bolig for natten, truer med å ta livet av seg eller andre, har blitt utsatt for krimminalitet og trenger akutt assitanse eller på andre måter står i en situasjon som setter liv og helse i fare så prioriteres andre oppgaver ned, og en kan ende med sure folk som klager fordi ubetalingen kom en dag for seint osv.
4. Hvordan blir jobben din dersom det du gjør kan outsources til et lavkostland?
Ikke relevant.
5. Jobber du gratis for andre kunder, med noe som du egentlig skal ta betalt for?
Er ingen tradisjon med internfakturering men man gjør stadig andre sin jobb. Når man arbeider med mennesker må jobben som regel gjøres der og da, hjelper lite å fundere over hvem som egentlig har ansvaret, det må man ta i ettertid. Så ja, jobber ofte "gratis" i såmåte.
6. Er det det produktet du jobber med billigere enn tilsvarende produkter?
Å få folk ut i arbeid er alltid lønnsomt.
7. Kan du selv forsvare at du ikke jobber med det billigste produktet, og hvorfor?
Mer prevantivt arbeid i barnehage, skole og barnevernet hadde kanskje gitt færre dysfunksjonelle voksne? Vil tro det koster mindre å stake ut rett kurs tidligst mulig enn det arbeidet jeg driver med.
8. Hvordan blir din jobbsituasjon om det til Norge kommer kvalifiserte arbeidere fra lavkostland som gjør samme jobb til halv pris for arbeidsgiver.
Ikke noe problem, er ikke faglig "knyttet" til jobben jeg gjør og har et bredt spekter med jobbmuligheter.
9. Er dere opptatt av å yte kvalitet i jobben deres eller det viktigste å få lønnen sin?
Man jobber ikke i det offentlige om lønna er viktig. Det viktigste er helt klart å kunne hjelpe mennesker som trenger hjelp. Å se at man kan være den lille brikken som gjør at noen (få) lykkes er en stor lønn i seg selv.
Har store problemer med å se meg selv jobbe i ett AS som har som eneste mål å skape mest mulig avkastning til sine eiere og investorer. Da ville jeg virkelig slitt med motivasjonen. Greit at jobben i seg selv kan være morsom og hyggelig, men det i seg selv er ikke nok.
Signatur
Ikke fagmann på noe som helst og sender aldri faktura til noen.
....På mer generelt grunnlag om "Våre egne jobber" er jeg betenkt over fremtiden for mange unge. Mange europeiske land har økonomi-problemer og hadde ikke vi hatt oljen ville vi kanskje også hatt det. Industrien hadde bruk også for dem som ikke var helt kvikke i toppen. Nå stilles det stadig økende teoretiske krav innen alle fag, noe som kan bli vanskelige for mange. De "enkle" jobbene er eksportert til Kina, Estland etc.
9. Er dere opptatt av å yte kvalitet i jobben deres eller det viktigste å få lønnen sin?
Man jobber ikke i det offentlige om lønna er viktig. Det viktigste er helt klart å kunne hjelpe mennesker som trenger hjelp. Å se at man kan være den lille brikken som gjør at noen (få) lykkes er en stor lønn i seg selv.
Har store problemer med å se meg selv jobbe i ett AS som har som eneste mål å skape mest mulig avkastning til sine eiere og investorer. Da ville jeg virkelig slitt med motivasjonen. Greit at jobben i seg selv kan være morsom og hyggelig, men det i seg selv er ikke nok.
Jeg også jobber i det offentlige. Og det er ikke pga spes høy lønn. Men det er nok mange som jobber både i det offentlige og i privat sektor som ikke synes arbeidsoppgavene i seg selv inspirerer til å gjøre en god jobb. Dersom lønnen hadde uteblitt tror jeg de fleste ikke giddet å stille opp for arbeidsgiver. Med mindre man er en amatør er det nok svært få som ikke ønsker å tjene penger på det man gjør. Men det er en grense for hvor viktig lønn er hvis det blir stilt opp mot andre forhold rundt ansettelsesforholdet. Hadde alle hatt din innstilling til sitt arbeid hadde nok ikke folk i offentlig sektor blitt disset så mye for å være late, lite serviceinnstilt osv.
Det er ikke alle AS som har som primærmål å skape avkastning for aksjonærene. Her jeg bor er det et AS som har som formål å drive jobbtrening for å få folk som har falt utenom tilbake i arbeidslivet.
Jobber i kommunal del av NAV, dvs det som før het sosialkontoret, men har aldri jobbet som sosialkonsulent, kun med arbeidsrettet arbeid.
Hvordan det oppleves, vel, jeg forstår at organisasjone får mye motbør til tider. Men det er lett å glemme at NAV er en gigantisk bedrift med 14-15 000 ansatte og flere hundre tusen får ulike former for tjenester fra NAV hver dag. Årlige brukerundersøkelser viser at det store flertallet er godt fornøyd med tjenestene de mottar, men når kundemassen er så stor som den er så vil det alltid være en del tusen som er mindre fornøyd.
Det jeg beklager er mediabildet som nær prøver å tegne ett bilde av at alle er misfornøyde, og det er langt fra sannheten men det har på en måte blitt lov å skrike høyt at man er misfornøyd med NAV sine tjenester for det er alltid noen som er enig, og de som er fornøyd holder som regel kjeft.
Og en må aldri glemme at mange av de som mottar tjenester gjennom nav ofte er i en vanskelig situasjon, de har kanskje høye forventninger til hva NAV kan utrette og sammen med et mediabilde om at NAV er håpløst så blir det vanskelig for enkelte.
Men det er alltid rom for forbedringer. Dog er jeg ikke utsatt for "negative holdninger til NAV" i mitt daglige arbeid, jeg jobber en til en med enkeltmennesker over tid og får stort sett til det som trengs både i og utenfor "systemet". Men jeg syns opriktig synd på andre ansatte som sitter og forvalter et strengt lovverk og stadig må si nei og gi avslag til mennesker om mener de trenger hjelp/støtte til ett eller annet..
Og jeg er til tider småirritert over stadig økende mengde rapporter/statistikk/kontroll jeg må bruke tid på fordi "noen" er pissredd for at "noen" skal få en krone for mye. Og jeg blir også småirritert når jeg må bestige/gå gjennom/fjerne/gå rundt diverse og stadig flere pålagte formaliteter for å få gjort jobben.
Opplever stadig at ting blir lagt til, sjeldent at de blir fjernet. Noen fikk en god ide i direktoratet for 10 år siden, den endte opp som en ekstra oppgave i diverse prosesser og i dag må jeg gjøre den oppgaven i ett eller annet datasystem for å kunne få tilgang til å gjøre den oppgaven jeg egentlig ønsker å gjøre.
Enkelte ganger må jeg i gjennom 10-15 ulike oppgaver i 3-4 ulike system (med egen pålogging i hvert enkelt system må skjønne) for å få tilgang til å gjøre den ene tingen jeg faktisk må gjøre. For IT-jævlene har selvsagt sørget for at systemene snakker i sammen så jeg får ikke gjort det siste før jeg har gjort det første osv... det er både irriterende og inneffektivt.
I praksis ender det jo med at en "jukser" mer og mer vha snarveier hist og pist, og man kan føle seg som en dårlig arbeidstaker av og til som ikke følger "innstruksen".
Jaja, tror mye av dette er likt for de fleste.... sku jaggu ønske en hadde en enklere jobb en gang i blant. :D
Men i bunn og grunn er hele drivkrafta at en opplever at det man gjør faktisk hjelper. Etter noen år har man sett mange som har gått til hundene, og en del som har dødd, og man blir desto mer glad for de som kanskje klarte seg fordi det en gjorde faktisk gjorde en forskjell(?). Særlig blir jeg trist når ungdom man har jobbet med går nedenom, og desto mer glad når de klarer seg, de har hele livsløpet foran seg.
Om jeg går i grava og har hindret ett annet mennske fra å gå til helvete så føler jeg at mye av eget livsoppdrag er utført. .
Signatur
Ikke fagmann på noe som helst og sender aldri faktura til noen.
Om det mangler bilder i mine poster, PM meg, så skal jeg fikse det. Imageshack bestemte seg for å ville ha masse penger, men fikk ikke mine, men jeg husker ikke hva jeg har postet hvor.
Kjenner ellers igjen deler av det du omtaler fra andre områder. Masse byråkrater som skal ha sine data, men som ikke har noe ansvar for tidsbruken for å fremskaffe dem.
Kjenner ellers igjen deler av det du omtaler fra andre områder. Masse byråkrater som skal ha sine data, men som ikke har noe ansvar for tidsbruken for å fremskaffe dem.
Og alle skal telle resultater men alle skal telle de samme resultatene på sin egen måte. Rapporterer de samme greine på 3 ulike måter hver måned... ??? WTF!
Signatur
Ikke fagmann på noe som helst og sender aldri faktura til noen.
Kommunal spesialkonsulent. Mine "kunder" har sammensatte utfordringer og klarer ikke å komme seg ut i lønnet arbeid på egenhånd. Jeg lykkes sånn rimelig bra vha kunnskap om markedet og tilgang til diverse virkemiddler.
2. Gir du selv så lave priser og rabatter til kunder at har liten eller ingen fortjeneste.
Ikke relevant.
3. Gir du ekstraservice til de kunder som spør om det slik at du blir forsinket til andre avtaler.
Hele tiden. Situasjoner som innebærer fare for helse og liv går alltid foran. Om noen blir akutt psykotiske, står uten bolig for natten, truer med å ta livet av seg eller andre, har blitt utsatt for krimminalitet og trenger akutt assitanse eller på andre måter står i en situasjon som setter liv og helse i fare så prioriteres andre oppgaver ned, og en kan ende med sure folk som klager fordi ubetalingen kom en dag for seint osv.
4. Hvordan blir jobben din dersom det du gjør kan outsources til et lavkostland?
Ikke relevant.
5. Jobber du gratis for andre kunder, med noe som du egentlig skal ta betalt for?
Er ingen tradisjon med internfakturering men man gjør stadig andre sin jobb. Når man arbeider med mennesker må jobben som regel gjøres der og da, hjelper lite å fundere over hvem som egentlig har ansvaret, det må man ta i ettertid. Så ja, jobber ofte "gratis" i såmåte.
6. Er det det produktet du jobber med billigere enn tilsvarende produkter?
Å få folk ut i arbeid er alltid lønnsomt.
7. Kan du selv forsvare at du ikke jobber med det billigste produktet, og hvorfor?
Mer prevantivt arbeid i barnehage, skole og barnevernet hadde kanskje gitt færre dysfunksjonelle voksne? Vil tro det koster mindre å stake ut rett kurs tidligst mulig enn det arbeidet jeg driver med.
8. Hvordan blir din jobbsituasjon om det til Norge kommer kvalifiserte arbeidere fra lavkostland som gjør samme jobb til halv pris for arbeidsgiver.
Ikke noe problem, er ikke faglig "knyttet" til jobben jeg gjør og har et bredt spekter med jobbmuligheter.
9. Er dere opptatt av å yte kvalitet i jobben deres eller det viktigste å få lønnen sin?
Man jobber ikke i det offentlige om lønna er viktig. Det viktigste er helt klart å kunne hjelpe mennesker som trenger hjelp. Å se at man kan være den lille brikken som gjør at noen (få) lykkes er en stor lønn i seg selv.
Har store problemer med å se meg selv jobbe i ett AS som har som eneste mål å skape mest mulig avkastning til sine eiere og investorer. Da ville jeg virkelig slitt med motivasjonen. Greit at jobben i seg selv kan være morsom og hyggelig, men det i seg selv er ikke nok.
+1
Jeg også jobber i det offentlige. Og det er ikke pga spes høy lønn. Men det er nok mange som jobber både i det offentlige og i privat sektor som ikke synes arbeidsoppgavene i seg selv inspirerer til å gjøre en god jobb. Dersom lønnen hadde uteblitt tror jeg de fleste ikke giddet å stille opp for arbeidsgiver. Med mindre man er en amatør er det nok svært få som ikke ønsker å tjene penger på det man gjør. Men det er en grense for hvor viktig lønn er hvis det blir stilt opp mot andre forhold rundt ansettelsesforholdet.
Hadde alle hatt din innstilling til sitt arbeid hadde nok ikke folk i offentlig sektor blitt disset så mye for å være late, lite serviceinnstilt osv.
Det er ikke alle AS som har som primærmål å skape avkastning for aksjonærene. Her jeg bor er det et AS som har som formål å drive jobbtrening for å få folk som har falt utenom tilbake i arbeidslivet.
Vil det si at du jobber i NAV?
I tilfelle, hvordan oppleves det i disse dager?
Jobber i kommunal del av NAV, dvs det som før het sosialkontoret, men har aldri jobbet som sosialkonsulent, kun med arbeidsrettet arbeid.
Hvordan det oppleves, vel, jeg forstår at organisasjone får mye motbør til tider. Men det er lett å glemme at NAV er en gigantisk bedrift med 14-15 000 ansatte og flere hundre tusen får ulike former for tjenester fra NAV hver dag. Årlige brukerundersøkelser viser at det store flertallet er godt fornøyd med tjenestene de mottar, men når kundemassen er så stor som den er så vil det alltid være en del tusen som er mindre fornøyd.
Det jeg beklager er mediabildet som nær prøver å tegne ett bilde av at alle er misfornøyde, og det er langt fra sannheten men det har på en måte blitt lov å skrike høyt at man er misfornøyd med NAV sine tjenester for det er alltid noen som er enig, og de som er fornøyd holder som regel kjeft.
Og en må aldri glemme at mange av de som mottar tjenester gjennom nav ofte er i en vanskelig situasjon, de har kanskje høye forventninger til hva NAV kan utrette og sammen med et mediabilde om at NAV er håpløst så blir det vanskelig for enkelte.
Men det er alltid rom for forbedringer. Dog er jeg ikke utsatt for "negative holdninger til NAV" i mitt daglige arbeid, jeg jobber en til en med enkeltmennesker over tid og får stort sett til det som trengs både i og utenfor "systemet". Men jeg syns opriktig synd på andre ansatte som sitter og forvalter et strengt lovverk og stadig må si nei og gi avslag til mennesker om mener de trenger hjelp/støtte til ett eller annet..
Og jeg er til tider småirritert over stadig økende mengde rapporter/statistikk/kontroll jeg må bruke tid på fordi "noen" er pissredd for at "noen" skal få en krone for mye. Og jeg blir også småirritert når jeg må bestige/gå gjennom/fjerne/gå rundt diverse og stadig flere pålagte formaliteter for å få gjort jobben.
Opplever stadig at ting blir lagt til, sjeldent at de blir fjernet. Noen fikk en god ide i direktoratet for 10 år siden, den endte opp som en ekstra oppgave i diverse prosesser og i dag må jeg gjøre den oppgaven i ett eller annet datasystem for å kunne få tilgang til å gjøre den oppgaven jeg egentlig ønsker å gjøre.
Enkelte ganger må jeg i gjennom 10-15 ulike oppgaver i 3-4 ulike system (med egen pålogging i hvert enkelt system må skjønne) for å få tilgang til å gjøre den ene tingen jeg faktisk må gjøre. For IT-jævlene har selvsagt sørget for at systemene snakker i sammen så jeg får ikke gjort det siste før jeg har gjort det første osv... det er både irriterende og inneffektivt.
I praksis ender det jo med at en "jukser" mer og mer vha snarveier hist og pist, og man kan føle seg som en dårlig arbeidstaker av og til som ikke følger "innstruksen".
Jaja, tror mye av dette er likt for de fleste.... sku jaggu ønske en hadde en enklere jobb en gang i blant. :D
Men i bunn og grunn er hele drivkrafta at en opplever at det man gjør faktisk hjelper. Etter noen år har man sett mange som har gått til hundene, og en del som har dødd, og man blir desto mer glad for de som kanskje klarte seg fordi det en gjorde faktisk gjorde en forskjell(?). Særlig blir jeg trist når ungdom man har jobbet med går nedenom, og desto mer glad når de klarer seg, de har hele livsløpet foran seg.
Om jeg går i grava og har hindret ett annet mennske fra å gå til helvete så føler jeg at mye av eget livsoppdrag er utført.
Kjenner ellers igjen deler av det du omtaler fra andre områder. Masse byråkrater som skal ha sine data, men som ikke har noe ansvar for tidsbruken for å fremskaffe dem.
Og alle skal telle resultater men alle skal telle de samme resultatene på sin egen måte. Rapporterer de samme greine på 3 ulike måter hver måned... ??? WTF!
Har du noen tanker om hvordan den jevne bruker oppfatter NAV?