6,914
21
1
Stigning på adkomstvei - erfaringer
10
0
Heisann,
Jeg er ny på forumet, og håper jeg har funnet riktig tråd å legge innlegget i.
Vi har søkt inn vår nye bolig til kommunen, som er en bolig som ønskes bygget med tilgjengelighetsstandard, da vi skal ha ett eldre familiemedlem boende hos oss. Vi har fått en foreløbig tilbakemelding fra kommunen at vi må vurdere å senke boligen i forhold til omsøkte kotehøyde. Kommunen har bekreftet at tiltaket slik vi har søkt det inn IKKE vil føre til noen ulemper for naboer i form av skygge- og solforhold, og at tiltaket er innenfor reguleringsbestemmer ellers; de begrunner derimot tilbakemeldingen med at det omsøkte tiltaket vil medføre en fylling under huset på 0,5-1,5 meter, og dermed endring av det eksisterende terreng. Reguleringsplanen sier ingenting om byggehøyde utover maks mønehøyde; her er vi forøvrig 0,5 meter under det som er lovlig.
Dette er en tomt som i utgangspunktet har en naturlig skråning ned mot sjø, hvor adkomstveien ligger øverst. Avstand i luftlinje fra inngangsparti på huset og opp til adkomstveien er ca 20 mtr i luftlinje. Huset ligger samtidig langs byggegrense mot sjø, så det er ikke mulig å øke denne avstanden noe. Kommunen mener at o.k. gulv bør ligge ca 2,7 m under nivået på adkomstveien, og en gårdsplass som ligger ca 30 cm under gulvet på huset vil da havne ca 3 meter under adkomstveien.
Slik jeg ser det så bør man for alle boliger ha mulighet til å komme helt til inngangsdøren med bil, både for vareleveranse samt adkomst for bevegelseshemmede personer, og man bør dermed ha en flat gårdsplass langs husveggen som bygger minst 4 meter ut fra veggen. Dette reduserer avstand på skråning opp til adkomstvei til ca 16 meter i luftlinje.
Legger man disse tallene til grunne, så vil vi (i luftlinjen) få en stigning på 3:16 (1:5,33) eller 18-19% stigning. Tomtas bredde gjør at det ikke er mulig å anlegge veien i en slags sving; den korte avstanden opp til adkomstveien tilsier jo også at det ikke er mye muligheter for dette.
Vi har argumentert med at det blir vanskelig å komme seg opp bakken, spesielt på vinters tid, samt at denne stigningen rett og slett er for bratt for eldre personer som kanskje ønsker å gå seg en søndagstur utenfor tomtas grenser, men vi har vanskelig for å nå inn til byggesaksbehandler med denne argumentasjonen.
Over til poenget: Vi ønsker saklige tilbakemeldinger fra personer som har erfaring med en slik adkomst, og om det er praktisk gjennomførbart i det daglige. Det er ingenting vi heller vil enn å komme fort igang med byggeprosjektet, men vi er redde for å starte på noe som vi kanskje vil angre på resten av husets (og vår) levetid om vi innretter oss etter kommunens ønsker.
På forhånd takk for svar!
Mvh SEKM
Jeg er ny på forumet, og håper jeg har funnet riktig tråd å legge innlegget i.
Vi har søkt inn vår nye bolig til kommunen, som er en bolig som ønskes bygget med tilgjengelighetsstandard, da vi skal ha ett eldre familiemedlem boende hos oss. Vi har fått en foreløbig tilbakemelding fra kommunen at vi må vurdere å senke boligen i forhold til omsøkte kotehøyde. Kommunen har bekreftet at tiltaket slik vi har søkt det inn IKKE vil føre til noen ulemper for naboer i form av skygge- og solforhold, og at tiltaket er innenfor reguleringsbestemmer ellers; de begrunner derimot tilbakemeldingen med at det omsøkte tiltaket vil medføre en fylling under huset på 0,5-1,5 meter, og dermed endring av det eksisterende terreng. Reguleringsplanen sier ingenting om byggehøyde utover maks mønehøyde; her er vi forøvrig 0,5 meter under det som er lovlig.
Dette er en tomt som i utgangspunktet har en naturlig skråning ned mot sjø, hvor adkomstveien ligger øverst. Avstand i luftlinje fra inngangsparti på huset og opp til adkomstveien er ca 20 mtr i luftlinje. Huset ligger samtidig langs byggegrense mot sjø, så det er ikke mulig å øke denne avstanden noe. Kommunen mener at o.k. gulv bør ligge ca 2,7 m under nivået på adkomstveien, og en gårdsplass som ligger ca 30 cm under gulvet på huset vil da havne ca 3 meter under adkomstveien.
Slik jeg ser det så bør man for alle boliger ha mulighet til å komme helt til inngangsdøren med bil, både for vareleveranse samt adkomst for bevegelseshemmede personer, og man bør dermed ha en flat gårdsplass langs husveggen som bygger minst 4 meter ut fra veggen. Dette reduserer avstand på skråning opp til adkomstvei til ca 16 meter i luftlinje.
Legger man disse tallene til grunne, så vil vi (i luftlinjen) få en stigning på 3:16 (1:5,33) eller 18-19% stigning. Tomtas bredde gjør at det ikke er mulig å anlegge veien i en slags sving; den korte avstanden opp til adkomstveien tilsier jo også at det ikke er mye muligheter for dette.
Vi har argumentert med at det blir vanskelig å komme seg opp bakken, spesielt på vinters tid, samt at denne stigningen rett og slett er for bratt for eldre personer som kanskje ønsker å gå seg en søndagstur utenfor tomtas grenser, men vi har vanskelig for å nå inn til byggesaksbehandler med denne argumentasjonen.
Over til poenget: Vi ønsker saklige tilbakemeldinger fra personer som har erfaring med en slik adkomst, og om det er praktisk gjennomførbart i det daglige. Det er ingenting vi heller vil enn å komme fort igang med byggeprosjektet, men vi er redde for å starte på noe som vi kanskje vil angre på resten av husets (og vår) levetid om vi innretter oss etter kommunens ønsker.
På forhånd takk for svar!
Mvh SEKM
En kollega bygde hus i 3 etasjer. De har et "kott" i hver etasje, planlagt som heissjakt om behovet skulle melde seg.
TSt: Reguleringsplanen tillater hus med sokkeletasje ved spesielle tilfeller, men det ble vurdert som ikke ønskelig fra både oss og husleverandør, dels fordi vi ønsker å tilpasse bygget til nærliggende bygningmasse (det er kun boliger med en eller halvannen etasje i feltet), dels fordi veggen på et sokkelhus, som i praksis er to fulle etasjer + taket ville virket noe ruvende og høy sett fra sjøsiden. Ett sokkelhus ville i dette tilfellet dessuten medført betydelig mere masseutfylling i bakkant for å tilrettelegge gårdsplass og parkering, og dermed større endring av eksisterende terreng, enn fyllingen vi har søkt inn. Argumentet til kommunen med å unngå endring av eksisterende terreng ville dermed også slått inn her.
Forøvrig godt å høre at du er enig ang. stigningen. Vi er helt på linje med det du skriver avslutningvis.
Jeg vet ikke hvilken anbefaling det er du viser til som tydeligvis er på mindre enn 6%, men vegnormalen for helårs landbruksveier (altså for vintertrafikk med tømmervogntog på 60 tonn og 22 meter) tillater en stigning på 12% (altså det dobbelte av din anbefaling) med lass over kort (60m) rett strekning. For sommerbilvei tillates 18% (altså som skissert her) i returretning, altså den veien det kjøres uten lass. For kun bil uten henger tillates faktisk hele 22% (!) i returretning over 60m kort strekning.
http://www.skogkurs.no/vegnormaler/pdf/Normaler_for_landbruksveier_2013.pdf
At en stigning på 18% er _fremkommelig_ på vinterføre med personbil (4WD og piggdekk), eller for fotgjenger (med brodder, eller på godt strødd vei) er jeg overhodet ikke i tvil om. Har aldri målt nøyaktig, men tror min egen gårdsvei er noe i nærheten... (Økonomisk kartverk, 1:5000 serien, viser 27 meters avstand mellom fem-meters høydekurver, altså 5:27, som gir ca. 18% -men hvor nøyaktig kartet stemmer med terrenget er jo et godt spørsmål...)
Trådstarter: Forstår jeg det rett at de avstandene du oppgir er korteste avstand mellom huset og adkomstveien, noenlunde vinkelrett på veien? Er det mulig å legge veien på skrå den ene eller andre veien (avhengig av eventuell stigning på hovedveien), slik at du kommer inn på veien i et Y-kryss med mer eller mindre spiss vinkel, i stedet for et T-kryss?
Takk for svar. Anbefalingen som det TSt henviser til er nok hentet fra TEK10, hvor 1:15 anbefales som gangadkomst til en bolig med tilgjengelighetsstandard, dvs at den er tilrettelagt for eldre eller andre som har/kan få bevegelseshemming. Det står i veiledningen til TEK10 at så mange som mulig av nye boliger bør bygges etter disse kravene, for å imøtekomme det store antallet eldre som er ventet i årene som kommer.
Eksemplene du kommer med kan nok stemme, men her må man huske at du snakker om ferdselsvei hvor man gjerne har en utgangsfart idet man begynner på stigningen, og ikke adkomstvei slik det er i vårt tilfelle. Vi starter fra 0 km/t i ved inngangsdøra, og skal opp en stigning på 18-19%. Vi har heller ikke 4x4, og håper å unngå innkjøp av dette selv om det hadde vært kjekt å ha. Gårdsplass er planlagt brosteinsbelagt, og bakken vil bli asfaltbelagt
Når det gjelder avstandene har jeg oppgitt korteste avstand i luftlinje, men på skrå opp til hjørnet av tomta som er lengst unna huset. Kort fortalt er veien planlagt optimalt iforhold til å få en slakkest mulig stigning. Det er derfor erfaringer med selve stigningen vi ønsker tilbakemeldinger på.
Det beste er definitivt å bygge så høyt som mulig, men hvordan du skal argumentere best mulig overfor kommunen har jeg ikke så mye forslag til...
Alt over 10% stigning er jo egentlig ikke adkomstvei, men mulig kjørevei. Beregn behov for varmekabler mm.
Det er nettopp dette vi også er såpass overrasket over. "Min" byggesaksbehandler hos husleverandøren har gitt uttrykk for at alle kommuner de jobber opp mot prøver å etterkomme tilgjengelighet hvis dette er mulig, og i tvilstilfeller heller ber tiltakshaver om å tilpasse prosjektet slik at det får tilgjengelighet. De var derfor ganske sjokkerte over min kommune, som ved sine foreløbige tilbakemeldinger aktivt prøver det motsatte.
De må hjemle dette "kravet" et sted. I følge forvaltningslåven må alle avslag fra kommunens forvaltning hjemles i et lovverk, i dette tilfellet Plan- og bygningsloven.