Har sett den, og mener den er alt for streng når det gjelder bruksendring.
Bruksendring, det er endret bruk, fra et (godkjent) formål til et annet (ikke godkjent) formål. Det er ikke bruksendring å ta i bruk godkjent boligareal til bolig. Og hvem som bruker boligen, det er ikke regulert i plan- og bygningsloven.
Har en dispensasjonssøknad inne hos min kommune angående en selvstendig boenhet. I dette tilfelle er trappen mellom hovedetasje og sokkeletasje fjernet og hullet tettet igjen og da er dette å anse som en selvstendig boenhet da den også har kjøkken, bad/wc og følgelig egen inngang.
Det saksbehandler i kommunen kunne bekrefte er som regelmaker sier, er at hvis jeg setter tilbake trappen med en dør oppe og nede er boenheten ikke lenger søknadspliktig etter plan- og byggningsloven da den er å betraktes som en del av min egen bolig.
Denne TEK10 kom i 2010. Var det like restriktivt før denne?
Hva med da allerede etablerte utleieenheter? Ble disse omfattet av nytt regelverk?
Når du leier ut en del av din bolig er det nettopp en del av boligen. En selvstendig boenhet er definert å ha bad og kjøkken. Innreder du med bad og kjøkken og den ikke har noen forbindelse med din bolig så er dette en hva som kalles en selvstendig boenhet. Det spiller ingen rolle om den er søkt, godkjent eller hvilken TEK den eventuelt måtte komme under.
Jeg tror det må noe mer til for å kalles egen boenhet i plan- og bygningsloven -alle nødvendige funksjoner for å kunne fungere selvstendig (bad, toalett, kjøkken, sov/oppholdsrom) - egen inngang - ikke forbundet med boligen for øvrig (uten dør til øvrig del av huset)
I henhold til lovgivning stilles det strengere krav for at en boenhet skal være "lovlig". Man skal ikke kunne unngå loven ved å lage en del "kvasiløsninger".
Det blir også nevnt låste dører. Slike dører skal ikke kun være ulåste, de skal være ulåsbare, dvs uten mulighet til å låse.
I henhold til lovgivning stilles det strengere krav for at en boenhet skal være "lovlig". Man skal ikke kunne unngå loven ved å lage en del "kvasiløsninger".
Det blir også nevnt låste dører. Slike dører skal ikke kun være ulåste, de skal være ulåsbare, dvs uten mulighet til å låse.
Har du noen kilde på dette? Jeg har nettopp hatt denne diskusjonen med min kommune. Nå snakket vi riktignok ikke om døren var av låsbar type eller ikke, men min saksbehandler var klinkende klar på at hvis min hoveddel var knyttet sammen med utleid del hvor det er en dør som leder rett inn i min boenhet, så er den ikke søknadspliktig.
Et av monentene DIBK trekker frem i et uttalelse om dette er en selvstendig boenhet eller ikke, er nemlig om boenhetene er fysisk avskilt fra resten av boligen, dvs uten dør.
I henhold til lovgivning stilles det strengere krav for at en boenhet skal være "lovlig". Man skal ikke kunne unngå loven ved å lage en del "kvasiløsninger".
Det blir også nevnt låste dører. Slike dører skal ikke kun være ulåste, de skal være ulåsbare, dvs uten mulighet til å låse.
Har du noen kilde på dette? Jeg har nettopp hatt denne diskusjonen med min kommune. Nå snakket vi riktignok ikke om døren var av låsbar type eller ikke, men min saksbehandler var klinkende klar på at hvis min hoveddel var knyttet sammen med utleid del hvor det er en dør som leder rett inn i min boenhet, så er den ikke søknadspliktig.
Et av monentene DIBK trekker frem i et uttalelse om dette er en selvstendig boenhet eller ikke, er nemlig om boenhetene er fysisk avskilt fra resten av boligen, dvs uten dør.
Det er interessant hvor voldsomt forskjellig kommunene er. I Oppegård kommune er det motsatt; når det er en dør mellom to deler av huset, i motsetning til bare en åpning, så er det forbudt å leie ut den delen som dermed "framstår som en egen boenhet".
Skal man leie ut, må døra hektes av hengslene, mulighet for å lage mat i utleiedelen må saboteres, eller lignende.
Straffen er 500 kroner per dag for å ha en dør når man leier ut.
Signatur
Først var nicket mitt her Misfornøyd, men nå har jeg fått sagt det jeg ville si om FolloHus
I henhold til lovgivning stilles det strengere krav for at en boenhet skal være "lovlig". Man skal ikke kunne unngå loven ved å lage en del "kvasiløsninger".
Det blir også nevnt låste dører. Slike dører skal ikke kun være ulåste, de skal være ulåsbare, dvs uten mulighet til å låse.
Har du noen kilde på dette? Jeg har nettopp hatt denne diskusjonen med min kommune. Nå snakket vi riktignok ikke om døren var av låsbar type eller ikke, men min saksbehandler var klinkende klar på at hvis min hoveddel var knyttet sammen med utleid del hvor det er en dør som leder rett inn i min boenhet, så er den ikke søknadspliktig.
Et av monentene DIBK trekker frem i et uttalelse om dette er en selvstendig boenhet eller ikke, er nemlig om boenhetene er fysisk avskilt fra resten av boligen, dvs uten dør.
Det er interessant hvor voldsomt forskjellig kommunene er. I Oppegård kommune er det motsatt; når det er en dør mellom to deler av huset, i motsetning til bare en åpning, så er det forbudt å leie ut den delen som dermed "framstår som en egen boenhet".
Skal man leie ut, må døra hektes av hengslene, mulighet for å lage mat i utleiedelen må saboteres, eller lignende.
Straffen er 500 kroner per dag for å ha en dør når man leier ut.
Det er håpløst spør du meg. Det virker som kommunene sitter å utøver skjønn hver for seg uten å samkjøre seg. Hadde jeg vært deg, hadde jeg spurt hvorfor de ikke ser på saken med samme øyne som direktoratet for byggkvalitet, og hvilket mandat de eventuelt har til å overprøve de som faktisk setter betingelsene for reglene kommunene skal følge.
Klikk på linken oppe til høyre som heter; Direktoratets svar om minstekrav. Her kommer det tydlig frem slik jeg og min kommune tolker det at dersom det er en dør mellom boenhetene (står ikke om det må være lås eller ikke) så er det ikke en egen boenhet i plan- og byggningslovens forstand.
I henhold til lovgivning stilles det strengere krav for at en boenhet skal være "lovlig". Man skal ikke kunne unngå loven ved å lage en del "kvasiløsninger".
Det blir også nevnt låste dører. Slike dører skal ikke kun være ulåste, de skal være ulåsbare, dvs uten mulighet til å låse.
Har du noen kilde på dette? Jeg har nettopp hatt denne diskusjonen med min kommune. Nå snakket vi riktignok ikke om døren var av låsbar type eller ikke, men min saksbehandler var klinkende klar på at hvis min hoveddel var knyttet sammen med utleid del hvor det er en dør som leder rett inn i min boenhet, så er den ikke søknadspliktig.
Et av monentene DIBK trekker frem i et uttalelse om dette er en selvstendig boenhet eller ikke, er nemlig om boenhetene er fysisk avskilt fra resten av boligen, dvs uten dør.
Dette har jeg fra "en" kommune. Jeg tok ikke sjansen på dagsbøter og forfulgte ikke saken. Jeg forhørte meg med to andre kommuner og de mente at hos dem var det ikke mulighet å vinne frem hvis saken hadde vært hos dem. I min sak har det blitt fjernet papirer i arkivet slik at det ble mye problemer for meg.
Her kommer svar på ditt spørsmål. Svaret er fra direktoratet for byggkvalitet datert så sent som mars 2014. Her kommer det frem at er det dør i mellom, så er det ingen boenhet i plan og bygningslovens forstand. Underskrevet Senioringeniør i nevnte DIBK.
Har klippet ut det som er aktuellt i forhod til din sak.
De ulike “enhetene” må blant annet være fysisk adskilt før det oppstår ny boenhet. Etter direktoratets vurdering innebærer “fysisk adskilt” at “enhetene” er skilt med lukkede skillekonstruksjoner, slik som lukkede vegger, gulv og tak.
En dør mellom “enhetene” vil innebære at det ikke oppstår ny boenhet, på tross av at de andre vilkårene er oppfylt (egen separat inngang mv). Det har ingen betydning om døren låses. Det er planløsningen som skal være åpen, jf begrepet “intern forbindelse”.
Det vil likevel måtte gå en grensegang her mot flerleilighetsbygg og hybelhus, hvor det selvsagt oppstår egne boenheter, selv om enhetene har dør ut til ulike former for “fellesarealer".
Mener fortsatt at det å sette inn en dør ikke gjør at en kan ignorere lovgivningen som setter krav ved endre bruk.
Står noen synspunkter her http://www.huseierne.no/boligsporsmal/juridisk-hjelp/husleie/bruksendring--nar-vil-utleie-av-en-bolig-medfore-soknadsplikt/
Bruksendring, det er endret bruk, fra et (godkjent) formål til et annet (ikke godkjent) formål.
Det er ikke bruksendring å ta i bruk godkjent boligareal til bolig.
Og hvem som bruker boligen, det er ikke regulert i plan- og bygningsloven.
Hei.
Har en dispensasjonssøknad inne hos min kommune angående en selvstendig boenhet.
I dette tilfelle er trappen mellom hovedetasje og sokkeletasje fjernet og hullet tettet igjen og da er dette å anse som en selvstendig boenhet da den også har kjøkken, bad/wc og følgelig egen inngang.
Det saksbehandler i kommunen kunne bekrefte er som regelmaker sier, er at hvis jeg setter tilbake trappen med en dør oppe og nede er boenheten ikke lenger søknadspliktig etter plan- og byggningsloven da den er å betraktes som en del av min egen bolig.
Det blir også nevnt låste dører. Slike dører skal ikke kun være ulåste, de skal være ulåsbare, dvs uten mulighet til å låse.
Det blir også nevnt låste dører. Slike dører skal ikke kun være ulåste, de skal være ulåsbare, dvs uten mulighet til å låse.
Har du noen kilde på dette? Jeg har nettopp hatt denne diskusjonen med min kommune. Nå snakket vi riktignok ikke om døren var av låsbar type eller ikke, men min saksbehandler var klinkende klar på at hvis min hoveddel var knyttet sammen med utleid del hvor det er en dør som leder rett inn i min boenhet, så er den ikke søknadspliktig.
Et av monentene DIBK trekker frem i et uttalelse om dette er en selvstendig boenhet eller ikke, er nemlig om boenhetene er fysisk avskilt fra resten av boligen, dvs uten dør.
Det er interessant hvor voldsomt forskjellig kommunene er. I Oppegård kommune er det motsatt; når det er en dør mellom to deler av huset, i motsetning til bare en åpning, så er det forbudt å leie ut den delen som dermed "framstår som en egen boenhet".
Skal man leie ut, må døra hektes av hengslene, mulighet for å lage mat i utleiedelen må saboteres, eller lignende.
Straffen er 500 kroner per dag for å ha en dør når man leier ut.
Det er håpløst spør du meg. Det virker som kommunene sitter å utøver skjønn hver for seg uten å samkjøre seg.
Hadde jeg vært deg, hadde jeg spurt hvorfor de ikke ser på saken med samme øyne som direktoratet for byggkvalitet, og hvilket mandat de eventuelt har til å overprøve de som faktisk setter betingelsene for reglene kommunene skal følge.
http://dibk.no/no/Om-oss/Arkiv/Nyhetsarkiv-2013/Nyhetsarkiv-april-2013/Bolig-i-kjeller/
Klikk på linken oppe til høyre som heter; Direktoratets svar om minstekrav. Her kommer det tydlig frem slik jeg og min kommune tolker det at dersom det er en dør mellom boenhetene (står ikke om det må være lås eller ikke) så er det ikke en egen boenhet i plan- og byggningslovens forstand.
Dette har jeg fra "en" kommune. Jeg tok ikke sjansen på dagsbøter og forfulgte ikke saken. Jeg forhørte meg med to andre kommuner og de mente at hos dem var det ikke mulighet å vinne frem hvis saken hadde vært hos dem. I min sak har det blitt fjernet papirer i arkivet slik at det ble mye problemer for meg.
Fant en henvisning fra dibk til rådmannen i rogaland i byggteknisk forskrift:
http://dibk.no/Documents/Aktuelt/Svar%20fra%20direktoratet%20til%20Fylkesmannen%20i%20Rogaland.pdf
På side 2, første avsnitt presiseres det at det ikke skal være dør mellom boenhetene.
Kommunen kan gi dispensasjon fra tekniske forskrifter ved ombygging, rehabilitering og bruksendring.
Har klippet ut det som er aktuellt i forhod til din sak.
De ulike “enhetene” må blant annet være fysisk adskilt før det oppstår ny boenhet.
Etter direktoratets vurdering innebærer “fysisk adskilt” at “enhetene” er skilt med lukkede skillekonstruksjoner, slik som lukkede vegger, gulv og tak.
En dør mellom “enhetene” vil innebære at det ikke oppstår ny boenhet, på tross av at de andre vilkårene er oppfylt (egen separat inngang mv). Det har ingen betydning om døren låses. Det er planløsningen som skal være åpen, jf begrepet “intern forbindelse”.
Det vil likevel måtte gå en grensegang her mot flerleilighetsbygg og hybelhus, hvor det selvsagt oppstår egne boenheter, selv om enhetene har dør ut til ulike former for “fellesarealer".