Håndverkere som vet og kan, hvor du får følelsen av vedkommende gjør sitt beste for at ting skal være i oden til en fornuftig pris er en drøm. Graveren og snekkeren til råbygget var begge en drøm. Rørleggeren var en katastrofe.
Vi bygde det meste selv med sløyden og håndarbeiden som «fagutdanning". Faktisk var sløyden fra folkeskolen god å ha. En eldre kar som lærer, uten lærerutdanning og formingsutdanning, men han kunne! Jeg lærte mye av ham som hadde overføringsverdi. Da skolen ble modernisert tok han vare på de hele trehøvlene og hadde en mindre samling i eget skap. Viste du talent og lot vær å butte i benkehakene fikk du låne en gammel trehøvel - med tann skarp som en barberkniv og vi lærte å sette opp både høvel og sikling. Han lærte oss respekt for godt håndverk og manuelle fag, jeg er gamle Molvik meget takknemlig selv om jeg ble mest teoretiker.
Nja ser hva amatører klarer å få til. Noen er flinke og noen er helt latterlig elendige.
Og sånn er det i byggebransjen og. De fleste er flinke og vet hva de holder på med men så er det gjerne ett svart får i hvert firma. Også må man huske på at den glade amatør normalt sett pusser opp ett bad eller fire iløpet av livet mens jeg, som proff, er innom hundrevis. Og man er presset på tid, pris og kvaliteten på deler. Og om ikke det skulle være nok så forventer kunden at det ferdige arbeidet ser ut som det sixtinske kappel til tross for biltema delene de kom med.
Etter hundrevis av bad kommer det nok en tabbe også er det kjipt for den kunden som får den. Håper bare den ikke er så stor;)
Jeg tror en sertifiseringsordning bare hadde ført til at flere som ikke vet hva de holder på med hadde gjort mer arbeid. Kan ikke kurse bort idiotskap… en tredjepart hadde vært en fin løsning men er jo fryktelig dumt å ta på seg ansvar for andres arbeid. Eller gi bort den jobben…. Lekfolk får holde seg til de arbeider som ikke kan skape for mye skade på eiendom eller neste eier. Da spesielt elektro men aøler helst vvs også
Jeg har opplevd den tabben etter 100 bad. Såpass omfattende at det har blitt flere ukessverk i merarbeid for meg. Det finnes definitivt semiseriøse aktører i markedet.
Sertifisering som i at jeg skulle kunne godkjenne mitt eget elektrikerarbeid tror jeg er utopisk. Men å få godkjent trekte rør i åpen vegg og dermed slippe to hele arbeidsdager av en elektrikker på timesbasis burde være veldig mulig. Du ser jo at bilverksteder eksisterer fortsatt selv om de bare gjør selve kontrollen i forbindelse med PKK. Jeg har aldri mine biler inne for reparasjoner, men fikser selv. Bilverkstedene blir jo tredjepartskontrollert av myndighetene så "kompisgodkjenning" eller slett kontroll er et mindre problem for da ryker godkjenningen til verkstedet.
Dette burde være samfunnsøkonomisk også ettersom ufaglærte kan gjøre mer av tidkrevende rutinearbeid – egeninnsats eller at tømreren strekker elrør når de først jobber med veggen. Ikke burde det føre til masseoppsigleser for elektrikere heller ettersom de må gjøre alt detaljearbeidet og godkjenne grovarbeidet.
Da kunne fagfolkene kanskje holdes mer i øra. Rørleggeren hos meg påsto at anlegget var trykktestet før alt ble kledd inn, men det var åpenbart løgn. Det sto jo som en foss i fra flere koblinger. Med krav om dokumentert trykktest så hadde jeg sluppet mye plunder. Og så bryr jeg meg ikke så veldig om at det er en rørlegger eller håndtlanger for entreprenøren som har gjort feil – bare at det oppdages tidlig.
Vi bygde det meste selv med sløyden og håndarbeiden som «fagutdanning". Faktisk var sløyden fra folkeskolen god å ha. En eldre kar som lærer, uten lærerutdanning og formingsutdanning, men han kunne! Jeg lærte mye av ham som hadde overføringsverdi. Da skolen ble modernisert tok han vare på de hele trehøvlene og hadde en mindre samling i eget skap. Viste du talent og lot vær å butte i benkehakene fikk du låne en gammel trehøvel - med tann skarp som en barberkniv og vi lærte å sette opp både høvel og sikling. Han lærte oss respekt for godt håndverk og manuelle fag, jeg er gamle Molvik meget takknemlig selv om jeg ble mest teoretiker.
Jeg har opplevd den tabben etter 100 bad. Såpass omfattende at det har blitt flere ukessverk i merarbeid for meg. Det finnes definitivt semiseriøse aktører i markedet.
Sertifisering som i at jeg skulle kunne godkjenne mitt eget elektrikerarbeid tror jeg er utopisk. Men å få godkjent trekte rør i åpen vegg og dermed slippe to hele arbeidsdager av en elektrikker på timesbasis burde være veldig mulig. Du ser jo at bilverksteder eksisterer fortsatt selv om de bare gjør selve kontrollen i forbindelse med PKK. Jeg har aldri mine biler inne for reparasjoner, men fikser selv. Bilverkstedene blir jo tredjepartskontrollert av myndighetene så "kompisgodkjenning" eller slett kontroll er et mindre problem for da ryker godkjenningen til verkstedet.
Dette burde være samfunnsøkonomisk også ettersom ufaglærte kan gjøre mer av tidkrevende rutinearbeid – egeninnsats eller at tømreren strekker elrør når de først jobber med veggen. Ikke burde det føre til masseoppsigleser for elektrikere heller ettersom de må gjøre alt detaljearbeidet og godkjenne grovarbeidet.
Da kunne fagfolkene kanskje holdes mer i øra. Rørleggeren hos meg påsto at anlegget var trykktestet før alt ble kledd inn, men det var åpenbart løgn. Det sto jo som en foss i fra flere koblinger. Med krav om dokumentert trykktest så hadde jeg sluppet mye plunder. Og så bryr jeg meg ikke så veldig om at det er en rørlegger eller håndtlanger for entreprenøren som har gjort feil – bare at det oppdages tidlig.