Jeg har 5 stk. av Giras doble innfelte USB-ladere, disse gir ihvertfall et meget solid kvalitetsinntrykk. Ingen summelysd ingen merkbar varmeutvikling. Jeg stoler mye mer på disse enn medfølgende ladere av ymse kvalitet. Bruker korte 30cm kabler og en bildehylle under som enhetene står på når de lader.
Billige er de dog ikke, med deksel oppunder €100 fra elektronetshop.de.
Tok en titt på siden du refererer til, Jens Kr. Er det Tysklands svar på Elektroimportøren? Vanvittig utvalg. Det var en god del forskjellige usb modeller fra Gira. Har du tilfeldigvis produktnr på den som fungerer bra for deg? Kunne i farten ikke se ladestyrken i beskrivelsen..
For et par år siden var det masse mas i media - DSB som hadde en kampanje for å fortelle folk hvor livsfarlig det er å kjøre vaskemaskinen om natta. At man egentlig burde sitte og ha øynene festet på vaskemaskinen kontinuerlig de halvanne til to timer det tar.
Jeg gravde litt i statistikken for å se hvor mange mennesker som omkommer hvert år pga av nattlig klesvasking. I 5-års-perioden 2008 til 2012 var det 100 branntilløp, 11 av dem mellom 24:00 og 06:00. To i året. Når DSB fører statistikk teller de samtlige tilfeller som har noe som helst med varmeskader å gjøre: Om ei skjorte blir brunsvidd inni trommelen før sikringen slår ut, er det et "branntilløp". Jeg forsøkte å finne én eneste bekreftelse på at en "brann" i en vaskemaskin hadde ført til at ett eneste hus hadde brent ned, at ett eneste menneske hadde omkommet eller fått vesentlige skader. Selv om jeg ikke fant ett eneste tilfelle, kan det jo ha forekommet - men særlig stor risiko ser det ikke ut til å være!
Selvsagt bør vi velge utstyr av høy sikkerhet og god kvalitet, om det gjelder vaskemaskiner eller USB-ladere. Men når utstyret har f.eks. termosikring som bryter strømmen hvis temperaturen blir for høy, da vil den bryte selv når vi sover. Finnes det ett eneste dokumentert tilfelle de siste år av at feil i en USB-lader har ført til at et hus har brent ned?
Det er en del hysteri rundt brannsikring her i landet. DSB publiserer ikke (det er dels forståelig ut fra personvernhensyn) detaljrapporter fra enkeltbranner, så vi får ikke vite om det var snakk om en smeltet plastboks, ei brunsvidd skjorte eller en førstegrads-forbrenning. Når man leser litt mellom linjene får man følelsen av at DSB presenterer samlingen hendelser på verst mulig måte, for å 'skremme' oss til å bruke mer og mer, og enda mer penger på svært marginale tiltak.
Antall branner har vært jamnt fallende i diverse år, og vi ligger lavt i forhold til våre naboland. "The law of diminishing return" antyder at det ikke er kosteffektivt å drive det så enormt mye lenger. En ikke ubetydelig andel av brannene vil forekomme uansett reguleringer og bestemmelser. Jeg mistenker sterkt at noe av årsaken til at DSB ikke vil fortelle detaljer er at det store flertall av f.eks. branner forårsaket av såkalte "feil" i elektriske anlegg ikke kan avhjelpes med enda strengere regler: Brannene kommer ikke fordi reglene er for dårlige, men fordi de ikke blir fulgt. Å få folk til å forstå hvorfor reglene er der, hvor viktige de er (om de er så viktige...) - det er det som skal til for å få antall branner ytterligere ned.
Og en del branner vil vi ha, uansett:
Jeg har i mitt hus hatt to "branntilløp" - ingen av dem ble rapportert noe sted. Det ene ga ingen personskade, fordi jeg ikke var tilstede! Det var min egen totale tåpelighet og tankeløshet, hinsides all fornuft: Etter å ha tent opp i peisen med en gasslighter la jeg i ren ubetenksomhet fra meg lighteren på kanten, bare en halv meter fra bålet (det er en hjørnepeis med en diagonal på 70-80 cm). Mens bålet tok seg opp gikk jeg ut av stua for å gjøre noe annet, og var i ferd med å lukke døra bak meg da jeg hørte et voldsomt smell og så et enormt lysblaff gjennom dørsprekken. Det var faktisk det hele - ingen andre materielle skader enn plastsplinter etter lighteren. Jeg takker skjebnen at jeg ikke satt i godstolen foran peisen da det skjedde! Men selv om det hadde eksistert et DSB-direktiv som erklærte at "Det er ikke lov å plassere en gasslighter i plast en halv meter fra et brennende peisbål" ville det hatt liten effekt på min tankeløshet. Selvsagt skal man ikke gjøre det!
Det andre tilfellet ble reddet av mine egne super-billige sikringstiltak: Jeg aner ikke hva som forårsaket at ei "mor & barn" stålampe veltet over senga, hvordan den hadde havnet med noe under foten; den må ha stått skjevt, og vibrasjoner i golvet var det som skulle til. Røykvarsleren slo ut (det er et godt tiltak), og da jeg kom løpende glødet det i dyne og dynetrekk under spotlampa. Her kommer mitt lavpris-tiltak inn: Ved hver seng, på hver side av dobbeltsenga, er det utplassert "dusjeflasker", slike man bruker til potteplantene, med en flaske på trekvart til en liter. På to sekunder var den glødende dyna så gjennomdusjet av vann at det ikke lenger var noen fare. Heller ikke dette branntilløpet ville vært unngått av noe DSB-direktiv som erklærte at "Stålamper skal ikke falle over senger".
Vi oppnår aldri det 100% trygge samfunn! (Dessuten ville det være fullstendig drepen - det at så mange unge menneksker driver med risikosport i dag er et uttrykk for at hverdagslivet er for sikkert.) Vi er nå på et slikt nivå i forhold til brannrisiko at vi istedet må være forberedt på at branner skjer, en sjelden gang, og være forberedt på det. Som meg med mine dusjeflasker. Som å ha klar oversikt over fluktveier, med alternativer. Familie-brannøvelser. Ha tenkt gjennom følgene av et branntilløp, der, der og der. Være sikker på at alle i familien kjenner elementær førstehjelp ved brannskader og grunnregler om elektrisitet og vann i kombinasjon.
Sånt er langt viktigere enn å kreve at noen skal sitte og se på laderen mens mobilen fores. Å se maling tørke er ikke verdens mest stimulerende aktivitet.
Et søk med "brann moblillader" gir vel egentlig tilstrekkelig informasjon. Når det gjelder vaskemaskin, så er ofte skjøteledning et svakt ledd, men tørketrommel er langt mer utsatt. Også det (i stort grad) grunnet feil bruk. Når man er kjent med at svært mange er slurvete med å rense filter, og sjelden/aldri kondensator, så er det fornuftig å fraråde at apparatene benyttes om natten.
Med den informasjonen som er tilgjengelig for allmennheten, så er ikke statistikken til DSB detaljert nok til å "etterforske" branntilløp ifm bruk av vaskemaskiner om natten. Jeg er nysgjerrig på hvor du har informasjonen fra.
DSB skremmer ingen til å bruke penger på marginale tiltak. Eksempelvis fremstår de noen ganger som en brems når NEK ol revideres. De skal til enhver tid vurdere om tiltaket er "samfunnsøkonomisk forsvarlig." Selv om det er vanskelig å innrømme, så har liv en pris i en slik vurdering. Informasjon er dog gratis.
For å snu litt på det; kjenner du til statistikk på hvor mange som overlever brann om natten kontra dagtid? For det er nettopp det "hysteriet" handler om.
Det går stort sett bra, men det er ingenting galt i å være føre var.
Det å anbefale enkle tiltak sol kan bidra til å redusere faren for uønskede hendelser ser ikke jeg på som hysteri.
Noen vil kanskje mene det er litt hysterisk med vannposter plassert rundt i huset. Ingen dum idé, egentlig.
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Hvis det er unormalt rask lading så tyder det kanskje på høyere spenning og ikke bare høyere mulig levert strømstyrke. Slikt er ikke gunstig.
Lade nattestid er uheldig, hvis mobil hadde signalert til ekstern enhet at den var fullladet så kunne denne kuttet 230v inn på lader så tid med risiko ble mindre.
Det finnes stikkontakter med timer, men de tåler begrenset belastning. Kunne vært produsert med euro kontakt, men det blir ikke fleksibelt nok. Mobilen er "over hele huset" i forhold til feks kaffetrakter.
Sikkert lurt med vannsprutere her og der. Jeg foretrekker heller å ha 110 slukkeskum i nattbordskuffer, kjøkkenskuffer osv.
Sier gjerne rett ut at jeg ikke kjenner til dette produktet. Men vann et (tilnærmet) gratis, og dusjeflaskene koster heller ikke stort (eller de er gratis om du bruker tomme vindusspray-flasker, men de er som regel bare på f.eks. en halv liter). Jeg har også brukt dusjeflaskene et par ganger som ikke har med brann å gjøre, men når unger har kommet borti varme kokekar. Dusjeflaska har stått rett ved komfyren til å umiddelbart kjøle ned fingertuppene så det ikke blir brannsår. Dessuten dublerer dusjeflaskene også til blomstene i vinduskarmen, og før jeg byttet ut det gamle strykehjernet med et dampstrykejern brukte jeg en av dusjeflaskene der. Da vi hadde langfredags-bål (en mer brannsikker variant av St.Hans-bål...) hadde jeg en av dusjeflaskene klar ved bålet , og med en gang det var antydning til at bålet skulle spre seg utover, fikk tilløpet en liten dusj vann. Det holdt, uten panisk tramping på glør og løping med bøtter. Da bålet skulle slukkes etterpå benyttet jeg anledningen til å se hvor effektiv dusjen var mot åpen flamme: En liter vann er definitivt ikke noe å slukke en brann med, men vanntåke fra en liter vann slår flammene i tilstrekkelig mange sekunder til at du kommer deg forbi der det ellers ville være umulig. Er dere tre personer, har dere tre liter vann. Alle må være dus med dusjeflaskene, og ha tørr(!)trenet med dem. (Det er ikke det minste vanskelig å få unger med på i sommerheten ute på plenen, med maksimalt badebukse på kroppen; jeg har enda aldri møtt en unge som ikke elsker å sprute med vann.) Jeg sover i 2.etg, og når hagesprøyta med fem liters tank ikke er i bruk til andre ting, står den klar i hjørnet på toppen av trappa. Koster meg ingenting (bortsett fra vannet), men kan være god å ha dersom jeg må ta meg ut den veien, og brannen er i ferd med å utvikle seg i 1.etg. (Jeg har også et pulverapparat på på toppen av trappa, men å flykte med de i hendene er ikke spesielt aktuelt - hagesprøyta veier halvdelen og har bærereim så den kan slenges over skulderen.) Kanskje dette slukkeskummet kan være interessant som supplement, men det tar ikke over alle funksjoner til dusjeflaskene. Som reklamen gjør et nummer av: Fysisk svekkede personer kan kanksje ha lettere for å bruke en sprayboks. (Jeg er litt forbauset over at utløserknappen ikke er bedre utformet - i forvirringen kan du komme til å snu den bak-fram og sprute deg selv i ansiktet! En større knapp ville også være lettere å utløse med en svak, usikker finger. Det ser heller ikke ut til å være gjort noe for å sikre et godt grep på boksen, den ser helt glatt og sylindrisk ut. Dette er detaljer i utformingen kan forbedres i kommende varianter.) Kanskje vekten er lavere enn en flaske med vann. Jeg er litt redd for kapasiteten til en slik boks hvis vi virkelig snakker om en husbrann - fjorten sekunder går fort om du må komme deg ut av huset. (En svært vanlig feil i bruk av tradisjonelle slukkeapparater er at folk tømmer tanken fullstendig i én eneste lang sprut!). En litersflaske vann pr mann er heller ikke all verden, men jeg mistenker at det er mer verd for å slå ned en litt større ild. I reklamen vises kun brann i et område på under en kvart kvadratmeter. Selv om de sier at det er lett å rengjøre etterpå, vil jeg gjerne se det i praksis før jeg tror at det er som rent vann. Hva er 'shelf life' på en sånn boks - hvor ofte må du fornye den for at den skal være fullt effektiv? Hva koster den? (Dusjeflaskene kostet 37 kroner på CO. Mener du at en halv liter vann er nok, spesielt til små barn, kan du bare ta vare på en flaske vindusspray når den går tom.) Til sist: Jeg vil ikke være avhengig av å åpne en skuff for å få tak i boks eller flaske! Selv om mine flasker står framme, er de så diskret plassert at det ikke er noe problem; de står der det ser ut som de hører hjemme.
Tok en titt på siden du refererer til, Jens Kr. Er det Tysklands svar på Elektroimportøren? Vanvittig utvalg. Det var en god del forskjellige usb modeller fra Gira. Har du tilfeldigvis produktnr på den som fungerer bra for deg? Kunne i farten ikke se ladestyrken i beskrivelsen..
Jeg gravde litt i statistikken for å se hvor mange mennesker som omkommer hvert år pga av nattlig klesvasking. I 5-års-perioden 2008 til 2012 var det 100 branntilløp, 11 av dem mellom 24:00 og 06:00. To i året. Når DSB fører statistikk teller de samtlige tilfeller som har noe som helst med varmeskader å gjøre: Om ei skjorte blir brunsvidd inni trommelen før sikringen slår ut, er det et "branntilløp". Jeg forsøkte å finne én eneste bekreftelse på at en "brann" i en vaskemaskin hadde ført til at ett eneste hus hadde brent ned, at ett eneste menneske hadde omkommet eller fått vesentlige skader. Selv om jeg ikke fant ett eneste tilfelle, kan det jo ha forekommet - men særlig stor risiko ser det ikke ut til å være!
Selvsagt bør vi velge utstyr av høy sikkerhet og god kvalitet, om det gjelder vaskemaskiner eller USB-ladere. Men når utstyret har f.eks. termosikring som bryter strømmen hvis temperaturen blir for høy, da vil den bryte selv når vi sover. Finnes det ett eneste dokumentert tilfelle de siste år av at feil i en USB-lader har ført til at et hus har brent ned?
Det er en del hysteri rundt brannsikring her i landet. DSB publiserer ikke (det er dels forståelig ut fra personvernhensyn) detaljrapporter fra enkeltbranner, så vi får ikke vite om det var snakk om en smeltet plastboks, ei brunsvidd skjorte eller en førstegrads-forbrenning. Når man leser litt mellom linjene får man følelsen av at DSB presenterer samlingen hendelser på verst mulig måte, for å 'skremme' oss til å bruke mer og mer, og enda mer penger på svært marginale tiltak.
Antall branner har vært jamnt fallende i diverse år, og vi ligger lavt i forhold til våre naboland. "The law of diminishing return" antyder at det ikke er kosteffektivt å drive det så enormt mye lenger. En ikke ubetydelig andel av brannene vil forekomme uansett reguleringer og bestemmelser. Jeg mistenker sterkt at noe av årsaken til at DSB ikke vil fortelle detaljer er at det store flertall av f.eks. branner forårsaket av såkalte "feil" i elektriske anlegg ikke kan avhjelpes med enda strengere regler: Brannene kommer ikke fordi reglene er for dårlige, men fordi de ikke blir fulgt. Å få folk til å forstå hvorfor reglene er der, hvor viktige de er (om de er så viktige...) - det er det som skal til for å få antall branner ytterligere ned.
Og en del branner vil vi ha, uansett:
Jeg har i mitt hus hatt to "branntilløp" - ingen av dem ble rapportert noe sted. Det ene ga ingen personskade, fordi jeg ikke var tilstede! Det var min egen totale tåpelighet og tankeløshet, hinsides all fornuft: Etter å ha tent opp i peisen med en gasslighter la jeg i ren ubetenksomhet fra meg lighteren på kanten, bare en halv meter fra bålet (det er en hjørnepeis med en diagonal på 70-80 cm). Mens bålet tok seg opp gikk jeg ut av stua for å gjøre noe annet, og var i ferd med å lukke døra bak meg da jeg hørte et voldsomt smell og så et enormt lysblaff gjennom dørsprekken. Det var faktisk det hele - ingen andre materielle skader enn plastsplinter etter lighteren. Jeg takker skjebnen at jeg ikke satt i godstolen foran peisen da det skjedde! Men selv om det hadde eksistert et DSB-direktiv som erklærte at "Det er ikke lov å plassere en gasslighter i plast en halv meter fra et brennende peisbål" ville det hatt liten effekt på min tankeløshet. Selvsagt skal man ikke gjøre det!
Det andre tilfellet ble reddet av mine egne super-billige sikringstiltak: Jeg aner ikke hva som forårsaket at ei "mor & barn" stålampe veltet over senga, hvordan den hadde havnet med noe under foten; den må ha stått skjevt, og vibrasjoner i golvet var det som skulle til. Røykvarsleren slo ut (det er et godt tiltak), og da jeg kom løpende glødet det i dyne og dynetrekk under spotlampa. Her kommer mitt lavpris-tiltak inn: Ved hver seng, på hver side av dobbeltsenga, er det utplassert "dusjeflasker", slike man bruker til potteplantene, med en flaske på trekvart til en liter. På to sekunder var den glødende dyna så gjennomdusjet av vann at det ikke lenger var noen fare. Heller ikke dette branntilløpet ville vært unngått av noe DSB-direktiv som erklærte at "Stålamper skal ikke falle over senger".
Vi oppnår aldri det 100% trygge samfunn! (Dessuten ville det være fullstendig drepen - det at så mange unge menneksker driver med risikosport i dag er et uttrykk for at hverdagslivet er for sikkert.) Vi er nå på et slikt nivå i forhold til brannrisiko at vi istedet må være forberedt på at branner skjer, en sjelden gang, og være forberedt på det. Som meg med mine dusjeflasker. Som å ha klar oversikt over fluktveier, med alternativer. Familie-brannøvelser. Ha tenkt gjennom følgene av et branntilløp, der, der og der. Være sikker på at alle i familien kjenner elementær førstehjelp ved brannskader og grunnregler om elektrisitet og vann i kombinasjon.
Sånt er langt viktigere enn å kreve at noen skal sitte og se på laderen mens mobilen fores. Å se maling tørke er ikke verdens mest stimulerende aktivitet.
Når det gjelder vaskemaskin, så er ofte skjøteledning et svakt ledd, men tørketrommel er langt mer utsatt. Også det (i stort grad) grunnet feil bruk. Når man er kjent med at svært mange er slurvete med å rense filter, og sjelden/aldri kondensator, så er det fornuftig å fraråde at apparatene benyttes om natten.
Med den informasjonen som er tilgjengelig for allmennheten, så er ikke statistikken til DSB detaljert nok til å "etterforske" branntilløp ifm bruk av vaskemaskiner om natten. Jeg er nysgjerrig på hvor du har informasjonen fra.
DSB skremmer ingen til å bruke penger på marginale tiltak. Eksempelvis fremstår de noen ganger som en brems når NEK ol revideres. De skal til enhver tid vurdere om tiltaket er "samfunnsøkonomisk forsvarlig." Selv om det er vanskelig å innrømme, så har liv en pris i en slik vurdering. Informasjon er dog gratis.
For å snu litt på det; kjenner du til statistikk på hvor mange som overlever brann om natten kontra dagtid? For det er nettopp det "hysteriet" handler om.
Det går stort sett bra, men det er ingenting galt i å være føre var.
Noen vil kanskje mene det er litt hysterisk med vannposter plassert rundt i huset. Ingen dum idé, egentlig.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
http://www.slukkeskum.no
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Lade nattestid er uheldig, hvis mobil hadde signalert til ekstern enhet at den var fullladet så kunne denne kuttet 230v inn på lader så tid med risiko ble mindre.
Sier gjerne rett ut at jeg ikke kjenner til dette produktet. Men vann et (tilnærmet) gratis, og dusjeflaskene koster heller ikke stort (eller de er gratis om du bruker tomme vindusspray-flasker, men de er som regel bare på f.eks. en halv liter).
Jeg har også brukt dusjeflaskene et par ganger som ikke har med brann å gjøre, men når unger har kommet borti varme kokekar. Dusjeflaska har stått rett ved komfyren til å umiddelbart kjøle ned fingertuppene så det ikke blir brannsår.
Dessuten dublerer dusjeflaskene også til blomstene i vinduskarmen, og før jeg byttet ut det gamle strykehjernet med et dampstrykejern brukte jeg en av dusjeflaskene der.
Da vi hadde langfredags-bål (en mer brannsikker variant av St.Hans-bål...) hadde jeg en av dusjeflaskene klar ved bålet , og med en gang det var antydning til at bålet skulle spre seg utover, fikk tilløpet en liten dusj vann. Det holdt, uten panisk tramping på glør og løping med bøtter. Da bålet skulle slukkes etterpå benyttet jeg anledningen til å se hvor effektiv dusjen var mot åpen flamme: En liter vann er definitivt ikke noe å slukke en brann med, men vanntåke fra en liter vann slår flammene i tilstrekkelig mange sekunder til at du kommer deg forbi der det ellers ville være umulig. Er dere tre personer, har dere tre liter vann. Alle må være dus med dusjeflaskene, og ha tørr(!)trenet med dem. (Det er ikke det minste vanskelig å få unger med på i sommerheten ute på plenen, med maksimalt badebukse på kroppen; jeg har enda aldri møtt en unge som ikke elsker å sprute med vann.)
Jeg sover i 2.etg, og når hagesprøyta med fem liters tank ikke er i bruk til andre ting, står den klar i hjørnet på toppen av trappa. Koster meg ingenting (bortsett fra vannet), men kan være god å ha dersom jeg må ta meg ut den veien, og brannen er i ferd med å utvikle seg i 1.etg. (Jeg har også et pulverapparat på på toppen av trappa, men å flykte med de i hendene er ikke spesielt aktuelt - hagesprøyta veier halvdelen og har bærereim så den kan slenges over skulderen.)
Kanskje dette slukkeskummet kan være interessant som supplement, men det tar ikke over alle funksjoner til dusjeflaskene. Som reklamen gjør et nummer av: Fysisk svekkede personer kan kanksje ha lettere for å bruke en sprayboks. (Jeg er litt forbauset over at utløserknappen ikke er bedre utformet - i forvirringen kan du komme til å snu den bak-fram og sprute deg selv i ansiktet! En større knapp ville også være lettere å utløse med en svak, usikker finger. Det ser heller ikke ut til å være gjort noe for å sikre et godt grep på boksen, den ser helt glatt og sylindrisk ut. Dette er detaljer i utformingen kan forbedres i kommende varianter.) Kanskje vekten er lavere enn en flaske med vann.
Jeg er litt redd for kapasiteten til en slik boks hvis vi virkelig snakker om en husbrann - fjorten sekunder går fort om du må komme deg ut av huset. (En svært vanlig feil i bruk av tradisjonelle slukkeapparater er at folk tømmer tanken fullstendig i én eneste lang sprut!). En litersflaske vann pr mann er heller ikke all verden, men jeg mistenker at det er mer verd for å slå ned en litt større ild. I reklamen vises kun brann i et område på under en kvart kvadratmeter.
Selv om de sier at det er lett å rengjøre etterpå, vil jeg gjerne se det i praksis før jeg tror at det er som rent vann.
Hva er 'shelf life' på en sånn boks - hvor ofte må du fornye den for at den skal være fullt effektiv?
Hva koster den? (Dusjeflaskene kostet 37 kroner på CO. Mener du at en halv liter vann er nok, spesielt til små barn, kan du bare ta vare på en flaske vindusspray når den går tom.)
Til sist: Jeg vil ikke være avhengig av å åpne en skuff for å få tak i boks eller flaske! Selv om mine flasker står framme, er de så diskret plassert at det ikke er noe problem; de står der det ser ut som de hører hjemme.