Da jeg gikk på elektro var dette noe læreren tok opp som en av de store dødssyndene vi kunne gjøre. Det å stripse sammen strømførende belastede ledninger er en uting og bør etter mitt syn (og forsåvitt andre elektrikere jeg også har snakket med) ikke forekomme. Hvis det er noe du vil gjøre for å få ett penere utseende i skapet ditt vil jeg heller annbefale deg å kjøpe rehab ramme og deksle inne "spagetthien" som finnes der inne, eventuelt kan du tre på en hvit strømpe på lederene der de går ut av røret og avslutte denne bak ASD dekslingen, da vil det se mange ganger bedre ut.
Man kan jo diskutere hvordan temperaturen vil være i forhold til feks PN i et k-rør som er innkapslet i isolasjon, PR i rør osv. Det er også forskjell på én strips, og ti strips.
Man kan jo diskutere hvordan temperaturen vil være i forhold til feks PN i et k-rør som er innkapslet i isolasjon, PR i rør osv. Det er også forskjell på én strips, og ti strips.
Alle forhold du her nevner har egne tabeller med korreksjonsfaktorer i NEK 400, både forlegging i termisk isolert vegg, kabler i rør, avstand til andre lærliggende kurser, antall nærliggende kurser og korreksjon for forventet omgivelsestemperatur. Om man benytter én eller ti strips er likegyldig - det er punktet hvor stripset kniper rundt kablene som blir det varmeste punktet.
I styringskap rundt om legges ledningene i kabelgater, det blir ryddig og fint, samt at man benytter endehylser. Hvorfor er dette så lite utbredt i boliger, kostnader?
I styringskap rundt om legges ledningene i kabelgater, det blir ryddig og fint, samt at man benytter endehylser. Hvorfor er dette så lite utbredt i boliger, kostnader?
Tidligere i gamle bolig-sikringsskap med "skrusikringer" var elektrikerne flink til å utføre en ryddig og pen installasjon. Når man begynte med automatsikringer i boliger ble det tatt i bruk større plastdeksler og avdekkinger i tavlen, hvor det antagelig har gitt større rom for at "ledningene-blir-skjult-bak-dekselet-mentalitet". Det ser fort ganske forferdelig ut når man fjerner dekslene i små og trange sikringsskap. Nyere sikringsskap har mer fornuftige løsninger, og det finnes en rekke festeutstyr som kan suppleres i skapet for kabelføringer slik at det holdes ryddig. Det kan virke som at "ledningene-blir-skjult-bak-dekselet-mentaliteten" fortsatt er dominerende. Kabelordnere som kan monteres bak deksler i nyere sikringsskap blir lite brukt av elektrikere. Tavlebyggere som leverer prefabrikerte tavler er flinkere til å montere kabelordnere.
Slissekanalene du tenker på som blir brukt i styreskap og tavler for industrielt bruk er lite egnet for boligskap. Etter dagens gjeldende krav stilles det strenge krav til deksler og avdekkinger i tavler som skal betjenes av usakkyndige, altså vanlige brukere. Slissekanaler må i så tilfelle monteres bak de øvrige deksler og avdekkinger, noe som vil medføre uhensiktsmessig plassforbruk i tavlen og eventuelt fremprovosere at sikringsskapene må bli enda større enn hva de er i dag.
Endehylser blir benyttet (påkrevd) på ledere med mangetrådet kjerne, noe som er mye brukt i styreskap og prefabrikerte fordelingstavler med rekkeklemmer, da mangetrådet leder er mer bevegelig og medgjørlig. I vanlige boliginstallasjoner blir det benyttet PN som har en flertrådet kjerne med 7 kordeler. PN er rimeligere enn eksempelvis RK (leder med mangetrådet kjerne). Det er ikke påkrevd med endehylser når man benytter PN - dog det kan benyttes, men ikke anbefalt da det i mange tilfeller kan medføre dårligere tilkoblingspunkt. PR kabler har en entrådet kjerne, hvor det ikke er tillatt med bruk av endehylser.
Man kan jo diskutere hvordan temperaturen vil være i forhold til feks PN i et k-rør som er innkapslet i isolasjon, PR i rør osv. Det er også forskjell på én strips, og ti strips.
Alle forhold du her nevner har egne tabeller med korreksjonsfaktorer i NEK 400, både forlegging i termisk isolert vegg, kabler i rør, avstand til andre lærliggende kurser, antall nærliggende kurser og korreksjon for forventet omgivelsestemperatur. Om man benytter én eller ti strips er likegyldig - det er punktet hvor stripset kniper rundt kablene som blir det varmeste punktet.
Forlegning i "luft" finnes også i tabellene. Ta en titt og bli overrasket.
Når jeg jobber i sikringsskap bruker jeg gjerne å tvinne sammen lederne fra skapmuffe/nippel frem til sikring/rekkeklemme. Fint for nestemann som må feilsøke.
..Med mindre nestemann skal feilsøke med tang.. ;D
Men jeg har tungt for å kjøpe varmgangsproblematikk ved bunting av ledere med strips kontra uten strips. Da må i så fall motsvaret være å aktivt separere ledere i hele forlegningen. -Og de små amperéne i ekstra ledeevne sparer nok man heller inn ved å øke tverrsnittet..
Hvis det er noe du vil gjøre for å få ett penere utseende i skapet ditt vil jeg heller annbefale deg å kjøpe rehab ramme og deksle inne "spagetthien" som finnes der inne, eventuelt kan du tre på en hvit strømpe på lederene der de går ut av røret og avslutte denne bak ASD dekslingen, da vil det se mange ganger bedre ut.
Alle forhold du her nevner har egne tabeller med korreksjonsfaktorer i NEK 400, både forlegging i termisk isolert vegg, kabler i rør, avstand til andre lærliggende kurser, antall nærliggende kurser og korreksjon for forventet omgivelsestemperatur. Om man benytter én eller ti strips er likegyldig - det er punktet hvor stripset kniper rundt kablene som blir det varmeste punktet.
Tidligere i gamle bolig-sikringsskap med "skrusikringer" var elektrikerne flink til å utføre en ryddig og pen installasjon. Når man begynte med automatsikringer i boliger ble det tatt i bruk større plastdeksler og avdekkinger i tavlen, hvor det antagelig har gitt større rom for at "ledningene-blir-skjult-bak-dekselet-mentalitet". Det ser fort ganske forferdelig ut når man fjerner dekslene i små og trange sikringsskap. Nyere sikringsskap har mer fornuftige løsninger, og det finnes en rekke festeutstyr som kan suppleres i skapet for kabelføringer slik at det holdes ryddig. Det kan virke som at "ledningene-blir-skjult-bak-dekselet-mentaliteten" fortsatt er dominerende. Kabelordnere som kan monteres bak deksler i nyere sikringsskap blir lite brukt av elektrikere. Tavlebyggere som leverer prefabrikerte tavler er flinkere til å montere kabelordnere.
Slissekanalene du tenker på som blir brukt i styreskap og tavler for industrielt bruk er lite egnet for boligskap. Etter dagens gjeldende krav stilles det strenge krav til deksler og avdekkinger i tavler som skal betjenes av usakkyndige, altså vanlige brukere. Slissekanaler må i så tilfelle monteres bak de øvrige deksler og avdekkinger, noe som vil medføre uhensiktsmessig plassforbruk i tavlen og eventuelt fremprovosere at sikringsskapene må bli enda større enn hva de er i dag.
Endehylser blir benyttet (påkrevd) på ledere med mangetrådet kjerne, noe som er mye brukt i styreskap og prefabrikerte fordelingstavler med rekkeklemmer, da mangetrådet leder er mer bevegelig og medgjørlig. I vanlige boliginstallasjoner blir det benyttet PN som har en flertrådet kjerne med 7 kordeler. PN er rimeligere enn eksempelvis RK (leder med mangetrådet kjerne). Det er ikke påkrevd med endehylser når man benytter PN - dog det kan benyttes, men ikke anbefalt da det i mange tilfeller kan medføre dårligere tilkoblingspunkt. PR kabler har en entrådet kjerne, hvor det ikke er tillatt med bruk av endehylser.
Forlegning i "luft" finnes også i tabellene. Ta en titt og bli overrasket.
Javisst - du har rett! Skulle nesten trodd du var elektriker.
Men jeg har tungt for å kjøpe varmgangsproblematikk ved bunting av ledere med strips kontra uten strips. Da må i så fall motsvaret være å aktivt separere ledere i hele forlegningen. -Og de små amperéne i ekstra ledeevne sparer nok man heller inn ved å øke tverrsnittet..