Jeg har spurt både Heydi og Weber (flere ganger) og får svært ulike svar fra samme firma.
En må skille mellom et fast og et flytende gulv. Med fast forstår jeg et støpt gulv der støpen binder seg bra til underlaget. Med flytende forstår jeg et støpt gulv der støpen ligger opp på isolasjonsplater, fiberduk eller andre materialer, og der støpen binder seg dårleg til underlaget - kanskje masterboard gir redusert binding?
Ved en fast løsning på ustabilt underlag (sponplater på trebjelkelag), men der det er tilfredsstillende stivhed i dette underlaget kan man legge armeringsnett som sikrer 5 mm avstand til gulvsponplaten og så nøjes med min. 5 mm overdekkning av kablerne dersom det skal være fliser opp på støpen - men det krever at en finder en støpeprodusent som godkjenner dette.
Ved en flytende løsning er det krav om ca. 30-40 mm tykkelse av støpen avhenging av produsent. Ved bruk av Glava 20 mm trinnlydsplater under en flytende løsning har de f.eks. krav om minimum 50 mm tykkelse. Så en må holde tungen lige i munnen.
Ved en fast løsning på ustabilt underlag (sponplater på trebjelkelag), men der det er tilfredsstillende stivhed i dette underlaget kan man legge armeringsnett som sikrer 5 mm avstand til gulvsponplaten og så nøjes med min. 5 mm overdekkning av kablerne
Da er du oppe i 2 cm tykkelse og du har da et nett som ligger helt med mot underlaget, noe som reduserer dets armerende effekt. Du trenger da en støpemasse med fiberarmering.
Teoretisk 10 mm, men jeg har ikke funnet noen produsent av flytstøp som godkjenner så lite. Det er rimelig god konsensus om minimum 20 mm ved bruk av armeringsnett direkte på gulvsponplate. Armeringsnettet plaseres direkte på gulvsponplaten i alle de løsninger jeg har sett. Skal vel "bare" motvirke sprekkdannelse når det dynamiske undergulvet utvider seg.
Det er vanskelig å si om en flytende løsning er betre, men intuitivt virker den betre og mere kostbar. Det dynamiske undergulvet kan utvide seg uavhengig av støpeplaten og en får mulighet for å ha et isolerende sjikt med trykkfaste isolasjonsplater. Her er det konsensus om minimum 30 mm (noen produsenter 40 mm).
Tja, siden dette temaet ikke går av moten så legger jeg inn noen personlige forståelser. Jeg har ikke noen fagutdanning innen håndtverker yrket, men dog annen utdaning som gir en fysisk forståelse, samt at jeg har pusset opp ett par bad tidligere, og jobbet 9 år i byggevarebransjen.)
Avrettingsmasse på trebjelkelag, med varmekabler:
På trebjelkelag så må en først forsikre seg om at bjelkedimensjon og avstanden mellom bjelkene er riktig dimensjonert, om ikke må bjelkelaget forsterkes/ekstra bjelker må legges inn.
Deretter må en se på den ferdige byggehøyden. Om ønskelig kan en legge gulvspon mellom bjelkene og ikke oppå, slik at topp bjelke går i ett med topp sponplategulv. Vips så sparer en gjerne mer enn 2 cm byggehøyde!
En kan også i noen tilfeller kubbe mellom bjelkelaget for å oppnå enda større stivhet, og ta opp både kompresjon og strekk krefter i gulvet/bjelkelaget som sådan. (Mer om kompresjon og strekk krefter under). Kubbe: Legge mindre bjelker mellom bjelkene/på tvers av bjelkelaget. Det kan lønne seg å kubbe fra undersiden, om det er mulig, etter at gulvspon er felt mellom eksisterende bjelker, da kubbingen enklere kan legges helt opp under gulvsponen og støtte denne samtidig.
Over spongulvet primes det, deretter legges armeringsnett med omlegg, dette stiftes til gulvsponen. Oppå armeringsnettet legges varmekabler. Disse festes i armeringsnettet, ellers vill de flyte opp. Om du ikke tror at selv småstein, løse skruer og spiker!! fy! , og større ting flyter opp i avrettingsmassene, ja så tar du FEIL. Alt som skal ligge i flytmassen/avrettingsmassen, fiberbetong etc, skal festes godt.
Armering i bunn eller i midten?
På trebjelkelag (og ellers?) vil det være mest fornuftig å legge armeringen i bunnen/nært bunnen. Om en ser for seg en person som står midt i mellom bjelkelagene som har ett LAVTBYGGENDE dekke med en betong/sparkel masse, så vil dette dekket bule ned under personen (her i overdrevet betydning!) (Her snakker vi altså ikke om 10 cm betongstøp) . Følgelig vil det virke en kraft ned fra personen og ut mot sidene, mot bjelkene. (Se for deg en person stående på en trampoline.) Denne kraften i nedre del er strekk krefter (tensil forces) - og det er de man ønsket redusert med armering. (Duken på trampolinen blir strukket mer under eller over. (Kverulanter får se for seg en 10 cm tykk duk!) Strekket i betongen vil da altså være i nedre/underdel av betongplaten, følgelig vil det være en kompresjon i øvre del av betongdekket. (Kompresjonen har mindre betydning og er mindre kristisk mtp oppsprekking i denne sammenhengen.) En armerer ikke primært for å hindre kompresjon krefter (compression forces).
Ved å legge en/flere armeringsmatte i bunnen på tregulvet og stifte/krampe denne/disse godt fast, så legger en grunnlaget for å ta opp disse strekk kreftene. Om en må legge flere armeringsmatter så må de legges med omlegg.
En av grunnene til å stifte de fast er å ungå en sandvich konstruksjon. Jo mer unisont og samlet de forskjellige lagene er jo bedre. Ved å stifte relativt tett vil strekk kreftene bli "tatt opp" i stftene som igjen er festet til armering/støp og treverket! (Se for deg en trampoline med en kryssfinerplate oppå en trampoline, i senario 1 ligger den løst på. Da vil en få en relativt stor beveglese mellom plate og duk om en gynger (de gnir mot hverandre.) I tilfelle 2 om en limer platen fast til trampolinen i flere punkter, ja så får en en stivere utførelse og mindre bevegelse mellom duk og plate - om noen bevegelse i det hele tatt!.
Om en har vanskelig for å tro på dette så gjør en det allikevel! og deretter legger en armering oppå varmekablene/noe mer midt i støpen- husk å feste denne så den ikke flyter opp. Så har en i pose og sekk!
Satt på spissen, til slutt: Legges armeringen helt i toppen, ja så er den meningsløs. Når en da står på gulvet, så vil det sprekke som fysann i nedre del, over tid vil disse sprekkene trenge opp og ødelegge membranenen.
MEN (ingen regel uten untak), om en ser for seg en bjelke som foreksempel har en vegg rett på langs under seg i underetasjen, og de andre bjelkene ligger mer fritt... Slik at en kan se for seg ett fremtidig scenario at de andre bjelkene over tid blir mer 'hengende' enn den ene bjelkene som er støttet opp av en vegg, ja så vil problemstillingen bli snudd noe på hodet. Da kan det lønnse seg å ha noe armering i øvre del av støpen. Denne veggen og bjelken vi da "dytte opp" på gulvet. Følgelig vil det kunne bli sprekker rett under membranenen, som er meget kritisk.
Så med litt planlegging og tanke, så skal det være mulig å få gjort ett godt stykke håndtverk uten å ringe dyre fagfolk... (Det er vel gjerne slik at selvgjort er velgjort - uten å rise noen fagfolk!)
Om du bruker ekspansjonsbånd så blir det i hvert fall ikke feil. Om du lar være å bruke ekspansjonsbånd så vet du at du kan la være fordi du kan justifiser det med: F.eks lite treverk/mye dødt materiale, svært lite gulvareal og/eller vegger og gulv i betong, eller, og/eller, osv, osv.
Altså er det ingen fasit, men med ekspansjonsbånd er du på trygg side. Prismessig så er det tilnærmet gratis, så rådet er: bruk ekspansjonsbånd.
Om du bruker ekspansjonsbånd så blir det i hvert fall ikke feil. Om du lar være å bruke ekspansjonsbånd så vet du at du kan la være fordi du kan justifiser det med: F.eks lite treverk/mye dødt materiale, svært lite gulvareal og/eller vegger og gulv i betong, eller, og/eller, osv, osv.
Altså er det ingen fasit, men med ekspansjonsbånd er du på trygg side. Prismessig så er det tilnærmet gratis, så rådet er: bruk ekspansjonsbånd.
Takk for svar, regner med at det er ingen minus ved å bruke den med tanke på stivheten av gulvkonstruksjonen eller annet...
Støpen kan da være så tynn man i praksis får det til ved å dekke kabelen. Det som er av betydning, er at underlaget er solid.
En må skille mellom et fast og et flytende gulv. Med fast forstår jeg et støpt gulv der støpen binder seg bra til underlaget. Med flytende forstår jeg et støpt gulv der støpen ligger opp på isolasjonsplater, fiberduk eller andre materialer, og der støpen binder seg dårleg til underlaget - kanskje masterboard gir redusert binding?
Ved en fast løsning på ustabilt underlag (sponplater på trebjelkelag), men der det er tilfredsstillende stivhed i dette underlaget kan man legge armeringsnett som sikrer 5 mm avstand til gulvsponplaten og så nøjes med min. 5 mm overdekkning av kablerne dersom det skal være fliser opp på støpen - men det krever at en finder en støpeprodusent som godkjenner dette.
Ved en flytende løsning er det krav om ca. 30-40 mm tykkelse av støpen avhenging av produsent. Ved bruk av Glava 20 mm trinnlydsplater under en flytende løsning har de f.eks. krav om minimum 50 mm tykkelse. Så en må holde tungen lige i munnen.
Da er du oppe i 2 cm tykkelse og du har da et nett som ligger helt med mot underlaget, noe som reduserer dets armerende effekt. Du trenger da en støpemasse med fiberarmering.
Teoretisk 10 mm, men jeg har ikke funnet noen produsent av flytstøp som godkjenner så lite. Det er rimelig god konsensus om minimum 20 mm ved bruk av armeringsnett direkte på gulvsponplate. Armeringsnettet plaseres direkte på gulvsponplaten i alle de løsninger jeg har sett. Skal vel "bare" motvirke sprekkdannelse når det dynamiske undergulvet utvider seg.
Det er vanskelig å si om en flytende løsning er betre, men intuitivt virker den betre og mere kostbar. Det dynamiske undergulvet kan utvide seg uavhengig av støpeplaten og en får mulighet for å ha et isolerende sjikt med trykkfaste isolasjonsplater. Her er det konsensus om minimum 30 mm (noen produsenter 40 mm).
I teorien ja, men i praksis blir det minimum det dobbelte. Vel og merke med støpemasse beregnet for tynne sjikt og uten armering.
Avrettingsmasse på trebjelkelag, med varmekabler:
På trebjelkelag så må en først forsikre seg om at bjelkedimensjon og avstanden mellom bjelkene er riktig dimensjonert, om ikke må bjelkelaget forsterkes/ekstra bjelker må legges inn.
Deretter må en se på den ferdige byggehøyden. Om ønskelig kan en legge gulvspon mellom bjelkene og ikke oppå, slik at topp bjelke går i ett med topp sponplategulv. Vips så sparer en gjerne mer enn 2 cm byggehøyde!
En kan også i noen tilfeller kubbe mellom bjelkelaget for å oppnå enda større stivhet, og ta opp både kompresjon og strekk krefter i gulvet/bjelkelaget som sådan. (Mer om kompresjon og strekk krefter under). Kubbe: Legge mindre bjelker mellom bjelkene/på tvers av bjelkelaget.
Det kan lønne seg å kubbe fra undersiden, om det er mulig, etter at gulvspon er felt mellom eksisterende bjelker, da kubbingen enklere kan legges helt opp under gulvsponen og støtte denne samtidig.
Over spongulvet primes det, deretter legges armeringsnett med omlegg, dette stiftes til gulvsponen.
Oppå armeringsnettet legges varmekabler. Disse festes i armeringsnettet, ellers vill de flyte opp. Om du ikke tror at selv småstein, løse skruer og spiker!! fy! , og større ting flyter opp i avrettingsmassene, ja så tar du FEIL. Alt som skal ligge i flytmassen/avrettingsmassen, fiberbetong etc, skal festes godt.
Armering i bunn eller i midten?
På trebjelkelag (og ellers?) vil det være mest fornuftig å legge armeringen i bunnen/nært bunnen.
Om en ser for seg en person som står midt i mellom bjelkelagene som har ett LAVTBYGGENDE dekke med en betong/sparkel masse, så vil dette dekket bule ned under personen (her i overdrevet betydning!) (Her snakker vi altså ikke om 10 cm betongstøp) . Følgelig vil det virke en kraft ned fra personen og ut mot sidene, mot bjelkene. (Se for deg en person stående på en trampoline.)
Denne kraften i nedre del er strekk krefter (tensil forces) - og det er de man ønsket redusert med armering. (Duken på trampolinen blir strukket mer under eller over. (Kverulanter får se for seg en 10 cm tykk duk!)
Strekket i betongen vil da altså være i nedre/underdel av betongplaten, følgelig vil det være en kompresjon i øvre del av betongdekket. (Kompresjonen har mindre betydning og er mindre kristisk mtp oppsprekking i denne sammenhengen.) En armerer ikke primært for å hindre kompresjon krefter (compression forces).
Ved å legge en/flere armeringsmatte i bunnen på tregulvet og stifte/krampe denne/disse godt fast, så legger en grunnlaget for å ta opp disse strekk kreftene. Om en må legge flere armeringsmatter så må de legges med omlegg.
En av grunnene til å stifte de fast er å ungå en sandvich konstruksjon. Jo mer unisont og samlet de forskjellige lagene er jo bedre. Ved å stifte relativt tett vil strekk kreftene bli "tatt opp" i stftene som igjen er festet til armering/støp og treverket!
(Se for deg en trampoline med en kryssfinerplate oppå en trampoline, i senario 1 ligger den løst på. Da vil en få en relativt stor beveglese mellom plate og duk om en gynger (de gnir mot hverandre.) I tilfelle 2 om en limer platen fast til trampolinen i flere punkter, ja så får en en stivere utførelse og mindre bevegelse mellom duk og plate - om noen bevegelse i det hele tatt!.
Om en har vanskelig for å tro på dette så gjør en det allikevel! og deretter legger en armering oppå varmekablene/noe mer midt i støpen- husk å feste denne så den ikke flyter opp. Så har en i pose og sekk!
Satt på spissen, til slutt: Legges armeringen helt i toppen, ja så er den meningsløs. Når en da står på gulvet, så vil det sprekke som fysann i nedre del, over tid vil disse sprekkene trenge opp og ødelegge membranenen.
MEN (ingen regel uten untak), om en ser for seg en bjelke som foreksempel har en vegg rett på langs under seg i underetasjen, og de andre bjelkene ligger mer fritt... Slik at en kan se for seg ett fremtidig scenario at de andre bjelkene over tid blir mer 'hengende' enn den ene bjelkene som er støttet opp av en vegg, ja så vil problemstillingen bli snudd noe på hodet. Da kan det lønnse seg å ha noe armering i øvre del av støpen. Denne veggen og bjelken vi da "dytte opp" på gulvet. Følgelig vil det kunne bli sprekker rett under membranenen, som er meget kritisk.
Så med litt planlegging og tanke, så skal det være mulig å få gjort ett godt stykke håndtverk uten å ringe dyre fagfolk... (Det er vel gjerne slik at selvgjort er velgjort - uten å rise noen fagfolk!)
Om du lar være å bruke ekspansjonsbånd så vet du at du kan la være fordi du kan justifiser det med: F.eks lite treverk/mye dødt materiale, svært lite gulvareal og/eller vegger og gulv i betong, eller, og/eller, osv, osv.
Altså er det ingen fasit, men med ekspansjonsbånd er du på trygg side.
Prismessig så er det tilnærmet gratis, så rådet er: bruk ekspansjonsbånd.
Takk for svar, regner med at det er ingen minus ved å bruke den med tanke på stivheten av gulvkonstruksjonen eller annet...