Vi tror at på samme måte som man i en tidsepoke la opp til oljefyring i Norge, og i neste forbyr det, vil også strømmen i Norge etter hvert bli sett på for verdifull og kostbar til å bli «sløst bort på oppvarming, hvor det finnes så mange andre muligheter.[/size]
......vet du noe som ingen andre vet? Hvilke mange andre muligheter?
Hva er det som kan erstatte strøm om vinteren?
Signatur
"Den viktigste livsvisdom må vi oppdage med våre egne øyne" (Nansen)
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode (gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Vi vet ikke, og bruker derfor uttrykket tror. Det eneste som er vanskelig å spå om er fremtiden
Vi snakker heller ikke om å erstatte, men når det gjelder bolig oppvarming ligger forholdene veldig til rette for alternative energikilder som kan frigjøre høyverdig norsk strøm til bruk i bruksområder som i dag er avhengig av strøm fra eksempelvis kullfyrte kraftverk.
Vi har ikke brukt strøm til oppvarming mer enn noen tiår, men vi har skapt varme siden vi bodde i huler, og jeg kan henvise til flere som ikke har brukt elkolben i sine hus til vannbåren varme og varmtvann på flere år.
I et nytt hus kan solfangere ofte dekke halvparten, og noen timers fyring på ettermiddag/kveld i peisovnen i stua dekker resten. Også i eldre større boliger, hvis vedfyring og -hogging er hobby nummer 1
Å bruke strøm og å bruke strøm kan være svært ulike ting. Bruker du 1 kWt strøm og får 1 kWt varme fra panelovnen din er ganske ulikt om du bruker 1 kWt strøm og får 4 kWt varme fra varmepumpa di. Selvsagt får du ikke 4 kWt varme fra en luft-luft-varmepumpe når det er tjueåtte blå ute. Har du en varmeveksler nedsenket i fjorden, eller gravd fire meter ned i mya, er det langt mer realistisk.
Slik vi har innrettet oss er vi alltid avhengig av noe strøm, f.eks. til sirkulasjons-pumper, til å drive kompressoren osv. I prinsipp kan vi klare oss uten el - til hyttebruk har vi gassdrevne kompressorer til f.eks. kjøleskap. I praksis er el ganske praktisk til mange funksjoner, annet enn å være primær energikilde. Der kan vi gjerne beholde det. Men kan vi bruke elkraften til å få tre-fire ganger så mye varme ut fra andre energikilder, er det langt bedre!
Når strøm til oppvarming reduseres får vi også et større kraftoverskudd som gir lavere priser til industri og næring så det kan lønne seg å fortsatt produsere ting i Norge. Å sløse med strømmen hjemme til noe som er så enkelt å finne alternativer til burde derfor vært straffet mye hardere. Mange smelteverk og annen kraftkrevende industri flyttet ut eller la ned sist prisene var høye.
Å bruke strøm til oppvarming truer derfor nokså direkte mange arbeidsplasser. Det glemmer vi stort sett å tenke over.
Uansett: Å bruke overgangen fra glødelamper til LED som forklaring på øket energiforbruk til oppvarming er et så marginalt argument at det grenser til å være søkt.
Det er ikke tvil om at økt komfort er en hovedårsak til økt forbruk. En årsak er ofte sammensatt og økt komfort + mer energisparende elektrisk utstyr(feks LED lys) + feil instilling av teknisk utstyr +byggefeil og sikkert også noe annet fører til at forbruket blir høyere enn beregnet.
De fleste styringssystemer snakker jo ikke sammen med alle de tekniske installasjonene, samt at reguleringen foretas på "NÅ-verdi" - og ikke prediksjoner. Her må bransjen ta seg selv i skjortekraven å komme med noe bedre!
Må den? Finnes det ingen grenser for hvor innfløkt man må lage ting, og hvor "bra" det må være?
Hva er så feil med nå-verdier? Hvis det er for kaldt, så skru på varme. Termostater greier det helt fint. Kombinert med utetempkompensering fungerer det like fint, men man kan utnytte lavere temperaturer i varme perioder.
Jeg er ikke sikker på om livet blir så mye lettere å leve selv om kaffetrakteren, varmesystemet, TV'n og dassen er koblet sammen i et eller annet system fullt av astrour og andre fancy TBF'er
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Rett nok har jeg en yrkesskade: Jeg har i tretti år arbeidet med programsystemer som starter som enkle og oversiktlige, men som vokser seg større og større, styggere og styggere, mer og mer kompliserte. Nå får jeg umiddelbart ståpels og frysninger når jeg ser disse super-komplekse styringssystemene som skal røre sammen alle detaljer i ei stor suppe og tror det er mulig å kontrollere det.
I IT-verdenen kjemper vi en kontinuerlig kamp mot kompleksitet som balller på seg og vokser seg stor. Tre fjerdedeler av alle nye konsepter og paradigmer har som mål å kunne kontrollere kompleksitet, om det nå kalles "objektorientert", "patterns", "multi-tier" eller noe mer generelt som "blackboxing", "decoupling" eller det helt grunnleggende "standard APIer". Alt går ut på å skjule detaljer, lage moduler som bare tar generelle ordrer utenfra, bare leverer generell informasjon ut til andre, og administrerer seg selv internt.
Problemet er at vi tror at vi kan fintrimme systemene våre, "Hvis bare jeg hadde visst hva temperaturen er i hf-coilen i frobnitzen til VPen kunne jeg spart 2%". Så blir det eksponert, og koblingen mellom systemene øker. VPen mener den kan fungere bedre om den får info om trykket i boz-fuzzeren i solfanger-anlegget. Koblingen legges inn, kompleksiteten øker ytterligere, og sånn fortsetter det. Istedet for å få et mer og mer kontrollert system, mister vi mer og mer av kontrollen.
Kanskje vi taper en halv prosent, eller en prosent, i total virkningsgrad om vi sier: "Dette overlater jeg til VPen, det overlater jeg til solfangeren. Alene, hver for seg." Vi vinner kontroll og robusthet. Hvis den ene feiler, sparker det ikke den andre overende.
Jeg ser enkelte tendenser til at konsulenter, ingeniører, og også avanserte kunder, blir nærmest bunnløst forelsket i super-fintrimming for å få ut den siste lille desiwatttimen optimalisering. Mest ekstremt var da jeg vurderte å bore etter grunnvarme, og spurte en konsulent hvor dypt jeg burde bore. Siden jeg kanskje ville legge inn golvvarme i en kjellerstue, hadde jeg to alternative tall for golvareal. Da kunne han ikke gi meg noe tall for brønndybden som han kunne stå for: Regnet han med varme i kjellerstua, og den ikke kom, ville anlegget være feildimensjonert. Utelot han den, og jeg installerte varme i kjellerstua, ville også anlegget være feildimensjonert. Han ville ikke ha sittt navn asossiert med slike situasjoner; han ville kun gå god for ett eneste, kontrakfestet i oppdraget, golvareal. Naturligvis fikk han ikek noe oppdrag fra meg.
Jeg slåss hardt for å få entreprenører og selgere til å akseptere at jeg vil ha autonome delsystemer, hver for seg ansvarlig for sin egen "santity check", og "jeg vet best hvordan jeg styrer meg selv"-filosofi. Så får jeg sette sammen delsystemene på en slik måte at dersom det blir ørlitegranne sub-optimalt får vi gjøre det beste ut av det. F.eks. hvis et delsystem har mer tapsvarme enn ønskelig, sørg for at varmen ender opp der det ikke er så galt å ha en liten lunk vinterstid, f.eks. i et kjellerrom.
Jeg kjører "Sett at..."-scenarioer på alle mine planer, med så mange "ekle spørsmål" som mulig. Sett at strømmen forsvinner, hvordan holder jeg huset varmt? Koker mat? Får varmvann? Sett at mobilen streiker, hvordan får jeg slått på lyset? Kontaktet venner og kjente? Sett at WLANet blir hacket, hva kan det i verste fall føre til? Sett at utetermometeret går til hundene og rapporterer spinnville verdier, hva kan det føre til? Osv osv. Jeg vil hele tiden ha backup-løsninger som ikke rammes av samme problem!
"Single point of failure" er et bannord. Et slikt super-koordinert felles styringsanlegg blir svært lett et "single point of failure". Jeg vil ikke ha det.
Du overproblematiserer nå; dette gjelder kanskje for din bransje, men så definitivt ikke for byggebransjen. Ikke slik jeg har blitt kjent med den.
Det jeg synes er latterlig i dagens byggebransje, er fraværet av et styringssystem som involverer alle tekniske anlegg i en bolig. Hvorfor må dette bli så hinsides komplisert? Dagens smarthussystemer er hverken særlig smarte eller kompliserte. Kall det heller "logikkhus", det er i så fall det nærmeste jeg kommer en reell beskrivelse. Men selv den enkleste form for smarthus er atort sett fraværnde på dagens kataloghus.
For å ta en sammenligning: Hva hadde en bil vært i dag, uten samkjørte styringssystemer?
Å predikere energibehov, ut fra f.eks. Værmelding, historikk og trender vil man jo få en langt bedre regulering, som attpåtil kan ta høyde for at det tar 24 timer å regulere betonggulvet til FrodeS. Hvorfor ha en halvautomatisk løsning hvor du må inn på mobiltelefonen for å skru opp varmen, av lyset eller justere hastigheten på ventilasjonsanlegget? Folk flest har hverken kompetanse, interesse eller tid til å sette seg inn i detaljene ved alle tekniske installasjoner i en nyere bolig og bruker dem derfor ofte feil. De har stort sett lite greie på bygningsfysikk, og ønsker å forholde seg til færrest mulig knappevalg i det hverdagslige. Hvordan skal man da innfri husiers behov med dagens og morgendagens tekniske installasjoner, bygge og energikrav? Hvorfor ikke ha et styringssystem som håndterer dette på en gjennomtenkt, fornuftig og tverrfaglig måte?
Hvorfor fylle opp akkumulatortanken med energi fra dyr strøm når sola skinner litt senere på dagen? Hvorfor aktivere solskjerming umiddelbart når morgensola skinner på vestvendte vinduer, før ønsket innetemperatur er oppnådd? Hvorfor skal regulering av gulv og romtemperatur oppleves som ikke-fungerende, ukomfortabelt og røklete? Hvorfor skal ikke alle systemer jobbe sammen, for å utnytte hver og sine egenskaper til det fulle? Hvorfor gjør vi aånn når det er sånn, og sånn når det er så? Hvem har ikke hørt historien om far min som lltid måtte ned en tur i kjelleren for å justere litt på en ventil når kulda kom?
Dette er spørsmål jeg stiller meg, og som jeg i mitt yrke innen automasjonsanlegg for offshore tar hensyn til daglig. Prosessforståelse og tverrfaglig innsikt er nøkkelord, fremfor single point of failure, kalkyler og konsulenter. Går det an å få til offshore, så går det pinadø an å få det til hjemme også. Forskjellene er ikke så store, men offshore har det blitt brukt vanvittige mengder med konsulenttimer. Det trengs neppe i de 1000 hjem, dersom bransjen greier å standarisere denne typen løsning. Å gi meg en app som viser strømforbruket er ikke veien å gå. Jeg vil ha et smarthus som tar smartere valg enn meg selv. Alltid. Også når jeg sover, er på ferie eller på jobb.
......vet du noe som ingen andre vet? Hvilke mange andre muligheter?
Hva er det som kan erstatte strøm om vinteren?
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Vi vet ikke, og bruker derfor uttrykket tror. Det eneste som er vanskelig å spå om er fremtiden
Vi snakker heller ikke om å erstatte, men når det gjelder bolig oppvarming ligger forholdene veldig til rette for alternative energikilder som kan frigjøre høyverdig norsk strøm til bruk i bruksområder som i dag er avhengig av strøm fra eksempelvis kullfyrte kraftverk.
Varmetema AS Gunnar Bendixen
Vi har ikke brukt strøm til oppvarming mer enn noen tiår, men vi har skapt varme siden vi bodde i huler, og jeg kan henvise til flere som ikke har brukt elkolben i sine hus til vannbåren varme og varmtvann på flere år.
I et nytt hus kan solfangere ofte dekke halvparten, og noen timers fyring på ettermiddag/kveld i peisovnen i stua dekker resten. Også i eldre større boliger, hvis vedfyring og -hogging er hobby nummer 1
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Å bruke strøm og å bruke strøm kan være svært ulike ting. Bruker du 1 kWt strøm og får 1 kWt varme fra panelovnen din er ganske ulikt om du bruker 1 kWt strøm og får 4 kWt varme fra varmepumpa di.
Selvsagt får du ikke 4 kWt varme fra en luft-luft-varmepumpe når det er tjueåtte blå ute. Har du en varmeveksler nedsenket i fjorden, eller gravd fire meter ned i mya, er det langt mer realistisk.
Slik vi har innrettet oss er vi alltid avhengig av noe strøm, f.eks. til sirkulasjons-pumper, til å drive kompressoren osv. I prinsipp kan vi klare oss uten el - til hyttebruk har vi gassdrevne kompressorer til f.eks. kjøleskap. I praksis er el ganske praktisk til mange funksjoner, annet enn å være primær energikilde. Der kan vi gjerne beholde det. Men kan vi bruke elkraften til å få tre-fire ganger så mye varme ut fra andre energikilder, er det langt bedre!
Å bruke strøm til oppvarming truer derfor nokså direkte mange arbeidsplasser. Det glemmer vi stort sett å tenke over.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Det er ikke tvil om at økt komfort er en hovedårsak til økt forbruk. En årsak er ofte sammensatt og økt komfort + mer energisparende elektrisk utstyr(feks LED lys) + feil instilling av teknisk utstyr +byggefeil og sikkert også noe annet fører til at forbruket blir høyere enn beregnet.
Kan ikke se at det "grenser til å være søkt"
Varmetema AS Gunnar Bendixen
Hva er så feil med nå-verdier? Hvis det er for kaldt, så skru på varme. Termostater greier det helt fint. Kombinert med utetempkompensering fungerer det like fint, men man kan utnytte lavere temperaturer i varme perioder.
Jeg er ikke sikker på om livet blir så mye lettere å leve selv om kaffetrakteren, varmesystemet, TV'n og dassen er koblet sammen i et eller annet system fullt av astrour og andre fancy TBF'er
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Rett nok har jeg en yrkesskade: Jeg har i tretti år arbeidet med programsystemer som starter som enkle og oversiktlige, men som vokser seg større og større, styggere og styggere, mer og mer kompliserte. Nå får jeg umiddelbart ståpels og frysninger når jeg ser disse super-komplekse styringssystemene som skal røre sammen alle detaljer i ei stor suppe og tror det er mulig å kontrollere det.
I IT-verdenen kjemper vi en kontinuerlig kamp mot kompleksitet som balller på seg og vokser seg stor. Tre fjerdedeler av alle nye konsepter og paradigmer har som mål å kunne kontrollere kompleksitet, om det nå kalles "objektorientert", "patterns", "multi-tier" eller noe mer generelt som "blackboxing", "decoupling" eller det helt grunnleggende "standard APIer". Alt går ut på å skjule detaljer, lage moduler som bare tar generelle ordrer utenfra, bare leverer generell informasjon ut til andre, og administrerer seg selv internt.
Problemet er at vi tror at vi kan fintrimme systemene våre, "Hvis bare jeg hadde visst hva temperaturen er i hf-coilen i frobnitzen til VPen kunne jeg spart 2%". Så blir det eksponert, og koblingen mellom systemene øker. VPen mener den kan fungere bedre om den får info om trykket i boz-fuzzeren i solfanger-anlegget. Koblingen legges inn, kompleksiteten øker ytterligere, og sånn fortsetter det. Istedet for å få et mer og mer kontrollert system, mister vi mer og mer av kontrollen.
Kanskje vi taper en halv prosent, eller en prosent, i total virkningsgrad om vi sier: "Dette overlater jeg til VPen, det overlater jeg til solfangeren. Alene, hver for seg." Vi vinner kontroll og robusthet. Hvis den ene feiler, sparker det ikke den andre overende.
Jeg ser enkelte tendenser til at konsulenter, ingeniører, og også avanserte kunder, blir nærmest bunnløst forelsket i super-fintrimming for å få ut den siste lille desiwatttimen optimalisering. Mest ekstremt var da jeg vurderte å bore etter grunnvarme, og spurte en konsulent hvor dypt jeg burde bore. Siden jeg kanskje ville legge inn golvvarme i en kjellerstue, hadde jeg to alternative tall for golvareal. Da kunne han ikke gi meg noe tall for brønndybden som han kunne stå for: Regnet han med varme i kjellerstua, og den ikke kom, ville anlegget være feildimensjonert. Utelot han den, og jeg installerte varme i kjellerstua, ville også anlegget være feildimensjonert. Han ville ikke ha sittt navn asossiert med slike situasjoner; han ville kun gå god for ett eneste, kontrakfestet i oppdraget, golvareal. Naturligvis fikk han ikek noe oppdrag fra meg.
Jeg slåss hardt for å få entreprenører og selgere til å akseptere at jeg vil ha autonome delsystemer, hver for seg ansvarlig for sin egen "santity check", og "jeg vet best hvordan jeg styrer meg selv"-filosofi. Så får jeg sette sammen delsystemene på en slik måte at dersom det blir ørlitegranne sub-optimalt får vi gjøre det beste ut av det. F.eks. hvis et delsystem har mer tapsvarme enn ønskelig, sørg for at varmen ender opp der det ikke er så galt å ha en liten lunk vinterstid, f.eks. i et kjellerrom.
Jeg kjører "Sett at..."-scenarioer på alle mine planer, med så mange "ekle spørsmål" som mulig. Sett at strømmen forsvinner, hvordan holder jeg huset varmt? Koker mat? Får varmvann? Sett at mobilen streiker, hvordan får jeg slått på lyset? Kontaktet venner og kjente? Sett at WLANet blir hacket, hva kan det i verste fall føre til? Sett at utetermometeret går til hundene og rapporterer spinnville verdier, hva kan det føre til? Osv osv. Jeg vil hele tiden ha backup-løsninger som ikke rammes av samme problem!
"Single point of failure" er et bannord. Et slikt super-koordinert felles styringsanlegg blir svært lett et "single point of failure". Jeg vil ikke ha det.
Det jeg synes er latterlig i dagens byggebransje, er fraværet av et styringssystem som involverer alle tekniske anlegg i en bolig. Hvorfor må dette bli så hinsides komplisert? Dagens smarthussystemer er hverken særlig smarte eller kompliserte. Kall det heller "logikkhus", det er i så fall det nærmeste jeg kommer en reell beskrivelse. Men selv den enkleste form for smarthus er atort sett fraværnde på dagens kataloghus.
For å ta en sammenligning: Hva hadde en bil vært i dag, uten samkjørte styringssystemer?
Å predikere energibehov, ut fra f.eks. Værmelding, historikk og trender vil man jo få en langt bedre regulering, som attpåtil kan ta høyde for at det tar 24 timer å regulere betonggulvet til FrodeS. Hvorfor ha en halvautomatisk løsning hvor du må inn på mobiltelefonen for å skru opp varmen, av lyset eller justere hastigheten på ventilasjonsanlegget? Folk flest har hverken kompetanse, interesse eller tid til å sette seg inn i detaljene ved alle tekniske installasjoner i en nyere bolig og bruker dem derfor ofte feil. De har stort sett lite greie på bygningsfysikk, og ønsker å forholde seg til færrest mulig knappevalg i det hverdagslige. Hvordan skal man da innfri husiers behov med dagens og morgendagens tekniske installasjoner, bygge og energikrav? Hvorfor ikke ha et styringssystem som håndterer dette på en gjennomtenkt, fornuftig og tverrfaglig måte?
Hvorfor fylle opp akkumulatortanken med energi fra dyr strøm når sola skinner litt senere på dagen? Hvorfor aktivere solskjerming umiddelbart når morgensola skinner på vestvendte vinduer, før ønsket innetemperatur er oppnådd? Hvorfor skal regulering av gulv og romtemperatur oppleves som ikke-fungerende, ukomfortabelt og røklete? Hvorfor skal ikke alle systemer jobbe sammen, for å utnytte hver og sine egenskaper til det fulle? Hvorfor gjør vi aånn når det er sånn, og sånn når det er så? Hvem har ikke hørt historien om far min som lltid måtte ned en tur i kjelleren for å justere litt på en ventil når kulda kom?
Dette er spørsmål jeg stiller meg, og som jeg i mitt yrke innen automasjonsanlegg for offshore tar hensyn til daglig. Prosessforståelse og tverrfaglig innsikt er nøkkelord, fremfor single point of failure, kalkyler og konsulenter. Går det an å få til offshore, så går det pinadø an å få det til hjemme også. Forskjellene er ikke så store, men offshore har det blitt brukt vanvittige mengder med konsulenttimer. Det trengs neppe i de 1000 hjem, dersom bransjen greier å standarisere denne typen løsning. Å gi meg en app som viser strømforbruket er ikke veien å gå. Jeg vil ha et smarthus som tar smartere valg enn meg selv. Alltid. Også når jeg sover, er på ferie eller på jobb.