Brøken synes å indikere at tomtene er planlagt for mulig deling. Enten ved tomtedeling eller 2-mannsbygg.
Dette må trolig tas opp i vegstyret.
Du har nevnt andre steder at andre i veien også leier ut. Er disse utleiene enten egen boenhet (sjekk på seeiendom.no boligkode 112) eller er det snakk om utleie av "del av egen bolig"?
i 2016 får bi-leilighet eget gårds og bruksnr, og då følger ikke veirett automatisk... alternativet er å seksjonere boenhetene, da beholder de samme rettigheter, fordi de har samme gårds og bruksnr...
Idag har huset kun en boenhet. Kan jeg seksjonere ut den ut?
Nei du må ha to boenheter for å seksjonere. En seksjonering er jo en oppdeling av bi-leiligheten til et rettslig objekt som kan selges, tas pant i, etc. Du trenger det heller ikke for å leie ut. Jeg har egentlig aldri skjønt de som seksjonerer eneboliger med bileilighet. Man fåt jo da i realiteten et sameie og råder ikke alene over eiendommen lenger.
så sier kommunen at den nye boenheten må ha veirett.
Dette krever litt mer presisjon. Sier de at den nye boenheten må ha sin egen selvstendige veirett? Eller holder det for kommunen at boenheten har "din" veirett? Og som Bifsak peker på, har kommunen lagt noen føringer om hva du må søke om for å kunne få bygge? Du har bestilt dokumentene fra tinglysningen. Det er nok nødvendig for å si noe om det.
Bare sånn for ordens skyld, slik at vi får faktaene riktig: Det er grunneierne som eier veien og bestemmer over den private veien/grunnen sin. Det er ikke veilaget, slik en over her skriver.
Det er tre aktører innblandet i veisaker: 1) grunneieren 2) veibrukeren 3) veilaget
Det er grunneierne som eventuelt gir veirett til nye veibrukere, det er ikke veilaget som gjør det.
Det eneste veilaget har myndighet til å styre er vedlikehold/brøyting og kreve inn veiavgift fra brukerne (som ikke nødvendigvis er de samme som veieierne) for å dekke vedlikeholdet. Veilaget har ikke engang myndighet til å gjøre oppgraderinger, som f.eks asfaltering, uten veieiernes samtykke. Ved konflikt mellom veilaget og grunneierne har veilaget anledning til å gå til jordskifteretten for å få konflikten løst, men utover det er veilaget nokså maktesløst.
Brøken synes å indikere at tomtene er planlagt for mulig deling. Enten ved tomtedeling eller 2-mannsbygg.
Dette må trolig tas opp i vegstyret.
Du har nevnt andre steder at andre i veien også leier ut. Er disse utleiene enten egen boenhet (sjekk på seeiendom.no boligkode 112) eller er det snakk om utleie av "del av egen bolig"?
De som leier ut har 112...Hva har det å si?
Når de har registrert 112 på sin bolig, så har de en "enebolig med utleiedel". Det innebærer at de har en registrert, godkjent ekstra leilighet i boligen. Mao, alle naboer som har slik registrering er allerede i den situasjonen du nektes. Du ønsker også å få din leilighet godkjent, bygningsmessig, veirettmessig og reguleringsmessig, som de allerede har.
Hvordan kan de øvrige i veien med 112 bolig (utleid eller ikke) nekte deg den samme veiretten? Dersom 112 gjelder de fleste og fra veiens etablering, synes dette å forklare brøken 2/16. I veistyret er jeg usikker på om det er leietaker (bruker) eller utleier (eier) som har stemmerett.
Godt mulig du har rett. Imidlertid foreligger det dommer som definerer grunneiers rettigheter: den som eier grunnen, og veieiers rettighet: den som eier grus, pukk, asfalt som ligger oppå grunnen og utgjør "veilegemet".
Min forståelse er at veilaget eier veilegemet og har vedlikeholdsansvaret, grunneier "fester ut" grunn til vei og har begrensede rettigheter ut over å være en stemme i veilaget.
OBS. Dette er synspunkter fra en amatør, uten sakkunskap!
Det er veibrukeren, altså den som får regningen for vedlikeholdet, som har stemmerett i veistyret (hvis du med veistyret mener veilaget). I vedlikeholdsspørsmål skal både stemmerett og regning for vedlikehold vektes etter forholdsmessig bruk, hvis ikke annet er avtalt. Dette står i vegloven. I de fleste tilfeller er nok veibruker og veieier samme person, men ikke alltid.
Men veilaget stemmer ikke over om hvorvidt det skal gis nye bruksretter eller ikke. For det angår ikke veilaget. Nye bruksretter er det grunneierne som eventuelt gir.
Veiretter er heftelser på Gnr/Bnr som veien ligger på (servitutter i grunnboka).
Min forståelse er at veilaget eier veilegemet og har vedlikeholdsansvaret, grunneier "fester ut" grunn til vei og har begrensede rettigheter ut over å være en stemme i veilaget.
Sånn kan man også si det Men må føye til at de begrensede rettighetene til grunneierne kun gjelder vedlikeholdet av veien. Når det kommer til veiretter, og oppgraderinger/utvidelser/omlegginger etc av veien, er det grunneieren som bestemmer.
De som leier ut har 112...Hva har det å si?
Idag har huset kun en boenhet. Kan jeg seksjonere ut den ut?
Dette krever litt mer presisjon. Sier de at den nye boenheten må ha sin egen selvstendige veirett? Eller holder det for kommunen at boenheten har "din" veirett? Og som Bifsak peker på, har kommunen lagt noen føringer om hva du må søke om for å kunne få bygge?
Du har bestilt dokumentene fra tinglysningen. Det er nok nødvendig for å si noe om det.
Det er tre aktører innblandet i veisaker:
1) grunneieren
2) veibrukeren
3) veilaget
Det er grunneierne som eventuelt gir veirett til nye veibrukere, det er ikke veilaget som gjør det.
Det eneste veilaget har myndighet til å styre er vedlikehold/brøyting og kreve inn veiavgift fra brukerne (som ikke nødvendigvis er de samme som veieierne) for å dekke vedlikeholdet. Veilaget har ikke engang myndighet til å gjøre oppgraderinger, som f.eks asfaltering, uten veieiernes samtykke. Ved konflikt mellom veilaget og grunneierne har veilaget anledning til å gå til jordskifteretten for å få konflikten løst, men utover det er veilaget nokså maktesløst.
Når de har registrert 112 på sin bolig, så har de en "enebolig med utleiedel". Det innebærer at de har en registrert, godkjent ekstra leilighet i boligen. Mao, alle naboer som har slik registrering er allerede i den situasjonen du nektes. Du ønsker også å få din leilighet godkjent, bygningsmessig, veirettmessig og reguleringsmessig, som de allerede har.
Hvordan kan de øvrige i veien med 112 bolig (utleid eller ikke) nekte deg den samme veiretten? Dersom 112 gjelder de fleste og fra veiens etablering, synes dette å forklare brøken 2/16. I veistyret er jeg usikker på om det er leietaker (bruker) eller utleier (eier) som har stemmerett.
Godt mulig du har rett. Imidlertid foreligger det dommer som definerer grunneiers rettigheter: den som eier grunnen, og veieiers rettighet: den som eier grus, pukk, asfalt som ligger oppå grunnen og utgjør "veilegemet".
Min forståelse er at veilaget eier veilegemet og har vedlikeholdsansvaret, grunneier "fester ut" grunn til vei og har begrensede rettigheter ut over å være en stemme i veilaget.
OBS. Dette er synspunkter fra en amatør, uten sakkunskap!
Men veilaget stemmer ikke over om hvorvidt det skal gis nye bruksretter eller ikke. For det angår ikke veilaget. Nye bruksretter er det grunneierne som eventuelt gir.
Veiretter er heftelser på Gnr/Bnr som veien ligger på (servitutter i grunnboka).
Sånn kan man også si det
Men må føye til at de begrensede rettighetene til grunneierne kun gjelder vedlikeholdet av veien. Når det kommer til veiretter, og oppgraderinger/utvidelser/omlegginger etc av veien, er det grunneieren som bestemmer.