Er denne dreneringen dyp nok til at det ikke trekker opp i kjellergulvet?
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
I utgangspunktet så kan dreneringsledningen ligge i vater. Den skal ta unna vannet som stiger opp i grunn rundt bygget, og som oftest så stiger dette vannet horisontalt likt. Mange ganger så er underkanten av konstruksjonen lagt på et avrettet underlag og da kan man bruke det som "vater"
Hvor dypt man skal legge dreneringsledningen henger sammen med ett par ting. Ved rehabilitering så må man vurdere massene som er under sålen. Dersom det er masser som "krymper" når de blir tørre så kan man ikke senke ledningen lavere en jevnt med under kan sålen. Dersom det er stabile masser, som steinfylling som ikke "krymper" hvis vannet blir borte, ja da kan man senke vannstand til underkant av steinfyllingen. Dette må vurderes utefra setningsrisiko.
Dersom bygningen ligger på det vi kaller flåter eller står på trepåler da må man IKKE senke eller FRILEGGE disse. Dersom man gjør det vil det medføre at man tilfører oksygen til trematerialet hvormed råte, mugg og soppvekst oppstår, med all slags følgeskader, ikke minst setningsskader.
Ofte diskuteres om slissene skal ligge oppover eller nedover eller til siden. i Dette prosjektet er det brukt rund slissede rør, og det er det laveste slisseåpningen som bestemmer vannstand rundt bygget.
Utløpet. altså ledningen som trekkes vekk fra huset (ofte til en husdrenerings kum) den bør ligge med godt fall og bør da være av tett ledningen slik at den ikke drener ut vannet.
Som bildene viser så er det brukt dobbelt lag med ISODREN plater i bunn av konstruksjonen, dette for å øke temperaturen i selve konstruksjonen for dermed økes også fukttrykket. -Temperaturen er selve drivkraften til fuktvandringen -
Da går vi videre med prosjektet. Her ser vi ISODREN-platene montert, dobbel plate i bunn. Mye pukk over drensledningen opp mot ISODREN-platen. Veggdreneringen og drenerende masser (pukken) er sammenhengende og vil hindre vann i å kunne nå konstruksjonen.
Her har vi montert kappeduk og dekklist. Kappeduken er festet i dekklisten med stifter. Fiberduken som senere legges på platene skal ligge under/bak kappeduken. Se også videre bilder for korrekt utførelse.
Dekklisten skal senere overfylles med jord når massene legges tilbake inntil den ferdige veggen. Bakgrunnen for at listene må tildekkes er at all EPS-isolasjon må beskyttes mot UV-stråler for å ikke nedbrytes. Hensikten med dekklisten er både å hindre tilstopping over tid, men vel så viktig er at platene forsegles for luftgjennomgang slik at isoleringsevnen til platene blir bevart optimalt. Bruk av dekklist er derfor viktig. Etter montering tettes det med silikon langs listen.
Tilbakefylling med stedlige masser over filterduk og overvannsledning. Overvannsledning er trukket opp til taknedløpet. Ved å bruke finkornet jord i tilbakefyllingen vil man fordrøye vanntransporten ned til dreneringssystemet. I tillegg vil ekstreme nedbørsmengder renne av på overflaten på bakken istedenfor å evt. overbelaste dreneringsledningen hvilket kan skje ved store drenerende pukkmengder inntil grunnmuren. Jord har i tillegg en bedre varmemotstand enn for eksempel stein/pukkfylling samt at den reduserer luftsirkulasjon i massene hvilket totalt sett øker fuktsikkerheten.
Detalj av dekklist. Den legges med overlapp i skjøtene og festes med spikerplugg på maksimalt c/c 150mm
Så det nå. Lurer på hvorfor de ikke slenger på noe knotteplast utenpå isodren'en når de først er i gang. Isodren sikkert bra produkt, men et etkstra beskyttende lag må vel bare være en fordel.
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
...et etkstra beskyttende lag må vel bare være en fordel.
Det er sikkert en større fordel at det er diffusjonsåpent og kappilærbrytende, egenskaper man sannsynligvis mister dersom man legger grunnmursplast på utsiden av isodren'en.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
I utgangspunktet så kan dreneringsledningen ligge i vater. Den skal ta unna vannet som stiger opp i grunn rundt bygget, og som oftest så stiger dette vannet horisontalt likt. Mange ganger så er underkanten av konstruksjonen lagt på et avrettet underlag og da kan man bruke det som "vater"
Hvor dypt man skal legge dreneringsledningen henger sammen med ett par ting. Ved rehabilitering så må man vurdere massene som er under sålen. Dersom det er masser som "krymper" når de blir tørre så kan man ikke senke ledningen lavere en jevnt med under kan sålen.
Dersom det er stabile masser, som steinfylling som ikke "krymper" hvis vannet blir borte, ja da kan man senke vannstand til underkant av steinfyllingen. Dette må vurderes utefra setningsrisiko.
Dersom bygningen ligger på det vi kaller flåter eller står på trepåler da må man IKKE senke eller FRILEGGE disse. Dersom man gjør det vil det medføre at man tilfører oksygen til trematerialet hvormed råte, mugg og soppvekst oppstår, med all slags følgeskader, ikke minst setningsskader.
Ofte diskuteres om slissene skal ligge oppover eller nedover eller til siden. i Dette prosjektet er det brukt rund slissede rør, og det er det laveste slisseåpningen som bestemmer vannstand rundt bygget.
Utløpet. altså ledningen som trekkes vekk fra huset (ofte til en husdrenerings kum) den bør ligge med godt fall og bør da være av tett ledningen slik at den ikke drener ut vannet.
Som bildene viser så er det brukt dobbelt lag med ISODREN plater i bunn av konstruksjonen, dette for å øke temperaturen i selve konstruksjonen for dermed økes også fukttrykket. -Temperaturen er selve drivkraften til fuktvandringen -
Steinar - Daglig leder i Fukt og Dreneringsteknikk as
Her har vi montert kappeduk og dekklist. Kappeduken er festet i dekklisten med stifter. Fiberduken som senere legges på platene skal ligge under/bak kappeduken. Se også videre bilder for korrekt utførelse.
Dekklisten skal senere overfylles med jord når massene legges tilbake inntil den ferdige veggen. Bakgrunnen for at listene må tildekkes er at all EPS-isolasjon må beskyttes mot UV-stråler for å ikke nedbrytes. Hensikten med dekklisten er både å hindre tilstopping over tid, men vel så viktig er at platene forsegles for luftgjennomgang slik at isoleringsevnen til platene blir bevart optimalt. Bruk av dekklist er derfor viktig. Etter montering tettes det med silikon langs listen.
Tilbakefylling med stedlige masser over filterduk og overvannsledning. Overvannsledning er trukket opp til taknedløpet. Ved å bruke finkornet jord i tilbakefyllingen vil man fordrøye vanntransporten ned til dreneringssystemet. I tillegg vil ekstreme nedbørsmengder renne av på overflaten på bakken istedenfor å evt. overbelaste dreneringsledningen hvilket kan skje ved store drenerende pukkmengder inntil grunnmuren. Jord har i tillegg en bedre varmemotstand enn for eksempel stein/pukkfylling samt at den reduserer luftsirkulasjon i massene hvilket totalt sett øker fuktsikkerheten.
Detalj av dekklist. Den legges med overlapp i skjøtene og festes med spikerplugg på maksimalt c/c 150mm
Steinar - Daglig leder i Fukt og Dreneringsteknikk as
Har det noen ytterligere isoleringsverdi? Kunne man fylt med leca helt opp til dekklisten og begrenset trykket mot isolasjonen?
Ingen knotteplast på utsiden av Isodren for å beskytte isolasjonen?
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Lurer på hvorfor de ikke slenger på noe knotteplast utenpå isodren'en når de først er i gang. Isodren sikkert bra produkt, men et etkstra beskyttende lag må vel bare være en fordel.
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Det er sikkert en større fordel at det er diffusjonsåpent og kappilærbrytende, egenskaper man sannsynligvis mister dersom man legger grunnmursplast på utsiden av isodren'en.