cozmo Monday, April 30, 2012

;D Må være forumets eldste?  :D

absolutt blant de eldste ja, men jeg mener å huske (husken er ikke så god lenger) at Hondaen er enda litt eldre. Men ett år betyr ikke all verden i vår alder  ;D

Er vel ingen grunn til å repetere hvor imponert man blir over et slikt prosjekt, og tålmodigheten. Noe som bringer meg til mitt spørsmål. Du har vært innom de fleste problemstillinger i detalj, men for meg er det et spørsmål som framstår som et stort mysterium.

Hvordan har du klart å holde på fruens tålmodighet? Haddet dette vært hos oss, hadde det klikket for den kvinnelige delen av besetningen for lengst. Hva er trikset?

På forhånd, takk.

Redd jeg har lite å bidra med sånn når det gjelder fruer. Jeg har nok vært heldig og funnet en tålmodig en :)

Jeg vet ikke egentlig om hun har noen grunn til å bli sinna. Det er jo et felles prosjekt, det er ikke bare snakk om at jeg skal lage hobbyrom til meg selv nede for å sitte der og skru radiostyrt bil. Hun har jo også vært med en del, men fikk en lei kink i ryggen i fjor, så det er begrenset hva hu kan gjøre.

Støtter Frodes 100%.
Er man ikke 100% på lag i et sånt prosjekt, er skilsmisse og sinnasnekkern neste stopp. Jeg har ikke bedrevet SÅ ekstreme prosjekter som Frodes, men har drivi nok til å innse at uten fruens støtte, går ting aldri rundt. Vi har en tradisjonell fordeling, som i ekstreme perioder betyr at kona er logistikksjef, og gjør innkjøp, kjører varetaxi, fotballbuss, har SFO når den vanlige er stengt, og har hovedansvaret med alt det andre som en familie på 4 må ha til å fungere for at hverdagen går rundt.

Så må jeg konse mer på selve prosjektet, og få til framdrift der.
Om kona helst vil reise på helgetur med venner og bekjente, og mannen skal drive hjemme å snekre/mure/male/whatever alene, går det aldri i livet bra. Det har iaf aldri jeg sett noen eksempler på.

Jeg sier ikke at vår (eller Frodes ) modell er perfekt, men jeg tror mange kunne ha fordel av å diskutere litt gjennom disse problemstillingene før man kjører igang.....

Ting går så tregt at det er helt flaut for tida, men noe blir da gjort. Vindu 1 er ferdig, og vindu 2 er i ferd med å bli ferdigstilt.

Sånn innimellom alt mulig annet, pusler vi litt ute også. Fjellkiler er kjøpt inn, og noen steiner er kløvd. De fleste har greid seg uten.

Dette er langt fra ferdig, men nå blir det litt pause, siden graveren er utleid noen uker.

Huset i bakgrunnen er naboen sitt. Hun brukte ganske mye tid i fjor på å planere rundt det meste av huset, bygge om litt diverse, anlegge ny plen og en del sånt som er greit å gjøre når naboen allikevel har rasert hele tomta. I år var det planlagt å få pyntet opp litt i overgangen mellom tomtene. Det var jo også greit å se an om det skulle sige noe særlig etter gravingen, men det har det ikke gjort.
Tomta vår er flat, mens nabotomta skrår noe.
Alle steinene er steiner jeg plukket opp da jeg gravde til vann / avløp. De har liggi i haug, som jeg har flyttet frem og tilbake en del ganger. De har egentlig bare vært irriterende, men nå kommer de til nytte.

Jeg hadde trodd en slik kant skulle være vanskelig å få fin, men nesten uten noen som helst innsats for å få steinene til å passe, så blir det ganske bra. Det er gravd ned 15-30 cm, lagt duk, fylt i singel, og fylt på baksiden med singel så langt duken gikk opp.

Høsten 2010 :



Nå :

Endelig har jeg fått gjort nok til at det er på tide med en liten update. Etter en uke med litt ordentlig jobbing, kun avbrutt av min egen bursdag, en dag med skruing på konebilen, og en dag alene med "inspektøren" har det faktisk skjedd litt. Jeg hadde ikke tenkt så mye over hvor mye jobb det ville bli med vinduene. Det var kanskje greit, ellers hadde jeg aldri kommet i gang. Jeg prøver å gjøre ting litt nøye, og da tar det ofte litt ekstra tid. Først måtte det hakkes ut gammel betong. Det tok en halvtime å borre hull rundt hele vinduet, deretter 3-4 timer med ganske diger bankemaskin for å få ut blokkene. Noen blokker fikk jeg ut hele, mens det meste ble mer eller mindre "ræl". Med blokkene hakket ut, måtte jeg lage ekstra dype uthulinger der vinduene skal festes. Deretter satt jeg opp forskaling på utsiden og innsiden av hver side på vinduet. Utenpå disse satt jeg opp små plankebiter, og fylte på med ganske flytende betong, for å få en fin vindusramme. Oppover satt jeg i klosser for å lage utsparringene der vinduene skal festes. Det greide jeg jo selvsagt å glemme på begge sider to(!) ganger, så da måtte jeg ta alt ned igjen, se at betongen fløyt ut "over alt", og starte mer eller mindre forfra. Forskaling og støyping tok nok 2-3 timer pr. vindu. Med sidene ferdig, kunne jeg ta øverst og nederst. Øverst laget jeg til en "form" som var grei å mure etter. Nederst måtte jeg være litt kreativ med forskalingen for å lage en hylle ut i rommet. Hyllen er ment å flukte med innerveggene, og skal gi en solid, ensartet vinduskarm i bunn. På sidene blir det antakelig en tynn gipsplate til slutt, men det er ikke avgjort ennå. Forskaling og støyping av topp og bunn var fort 2-3 timer det også. Så er det bare å gange opp tidene med 3, og en skjønner at dette ikke gikk så fort. Jobbing med betong er jo også ganske tungt. Særlig det å stå oppunder taket og hakke bort betong med tung bankemaskin kan ta på en stakkars kontor-idiot.


Litt bilder.
Det første vinduet er relativt ferdig. Det jeg gjorde feil her, var at jeg laget åpningen like bred som vinduet. Her må jeg støype på litt på innsiden, for å få noe å tette mot. Det finner jeg ut av senere.




Her er første store vindu forskalet og støpt. Klossene får sitte noen dager, så tørker de og trekker seg litt sammen.




Første store vindu er ferdig.




Første vindu helt til venstre er ferdig. Nr. 2 er ferdig på sidene, og forskalet i bunn. Det som mangler helt øverst på sidene blir tettet sammen med toppen. Det funker ikke å støype helt opp, både fordi jeg da ikke får inn støypen, i tillegg til at det uansett krymper litt når såpass våt betong størkner. Da er det bedre å la det stå igjen en del, som fylles med tørrere betong senere.




I gang med 3. vindu.




Dette er en arbeidsstilling man fort kan bli lei av.




Inspektøren sjekker at ikke pappa sover på jobb.




Resultatet etter 3 vinduer. 1,3-tonn gaupen ganske så fullastet. Heldigvis har vi en gjenvinningsstasjon som funker ordentlig her, så det er bare å møte opp, smile pent, og spa det av igjen. Kompiser med velutviklet biceps er god å ha når sånt skal av hengeren igjen. Ulempen var at jeg ble innkalt til å male et tak dagen etter. Selv inspektøren trår til og hjelper til (litt).








Det viste seg at veggen var litt snodig ved vindu 3. Under bakkenivå går den noe utover, så det ble en del justering å gjøre. Heldigvis kjøpte jeg for en stund siden en slipekopp til vinkelsliperen fra ebay.co.uk , og den viste seg å fungere godt. Begge sider av vinduet måtte freses inn 2-3 cm på nedre halvdel. Inne ble det foret ut tilsvarende. Å slipe betong på denne måten blir man veldig fort lei av.




Her er jeg klar til å mure toppen av vindu 2, samt støype bunn av 2 og sidene på 3. Da var det bare å åpne kranene, og la regnet fosse.










Klissvåt, full av betongstøv, og ganske drittlei.




Pr. nå er alle omrammingene ferdige, jeg har bare ikke fått tatt bort den siste forskalingen.

For en energi du har, imponerende.
Det huset var heldig som fant deg.

Mjo, men skulle gjerne hatt litt mer energi. Planen var jo egentlig å være noenlunde innflyttingsklare nede innen midten av juli, og så begynne på garasje. Det spørs nok om ikke garasje blir utsatt til neste år.
Nå har jeg i det minste fylt opp "kvota" for MVA-fri utleie av graveren, så da er det kanskje håp om å få litt mer tid fremover, sånn innimellom en bil som må gjennom EU, og ved som skal fanges.

Ja døgnet har altfor få timer i slike perioder. Men kanskje er det fornuftig å ta hensyn til den energimengden man faktisk har. Du har uansett utrolig mye av den, og det er ikke småtteri av arbeid som skal til for å renovere et gammelt hus.

Selv om arbeidet er interessant og engasjerende, er det mulig å brenne seg ut, og da mister man gleden ved det hele. I den store sammenheng tror jeg det er bedre å ta den tiden det trenger og ikke kjøre seg selv helt på felgen.

Litt flere timer hadde helt klart gjort seg, men det siger da fremover. Jeg har brukt en del tid å å hjelpe en kompis i det siste, og nå går det mot slutten (prosjektet hans, altså). Han lover masse hjelp i tiden fremover

Graveren har vært utleid en måned i strekk, men nå har jeg hatt én dag å bruke den på. Kanten mot naboen er kommet på plass, og en liten trapp fikk vi laget også. På bildene ser jo steinene ut som småstein, men det er ganske tunge greier. Alle steiner i kanten gravde jeg opp da vi la nytt vann/avløp, og det var akkurat nok. Noen har jeg delt med fjellkiler. De største sitter ca. 30 cm ned under bakkenivå. Trappa var egentlig litt impuls, men det utartet seg litt etter hvert som den kom på plass, og resultatet ble vi ordentlig fornøyd med på begge sider av kanten.





Trappa inspiseres og godkjennes midlertidig. Det ble påpekt noen skarpe kanter, så de skal slipes litt med vinkelsliper og betongplate.



Svigerfar har vært innom et par kvelder, og jammen har ikke vinduene i front også smettet på plass. Nå begynner jeg for alvor å bli klar for å snekre litt, bare "noen" få måneder etter at jeg egentlig sa jeg skulle begynne med akkurat det. Vinduene sitter litt for dårlig med bare festebrakettene som fulgte med. De sitter godt ut/inn, men svikter litt sidelengs når vinduet åpnes. Jeg antar jeg kommer til å feste XPS-plater på sidene, og skumme rundt for å å dem til å sitte ordentlig. Svigerfar er like pirkete som meg (minst), så da tar det tid, men så blir det bra.

Vinduer på plass:


Alltid koselig med godt vær når en jobber ute. Jeg antar at laserwater neppe er særlig glad i regn, så det fikk improvisert tak.