579
19
0
Vannsparing
24,668
Akershus
0
Stadig flere kommuner innfører vannmåler. Vannpris er i samme størrelsesorden som strømpris. Kanskje er det på tide å se på om det er enkle metoder for å bruke vann flere ganger?
Gitt et hus, to etasjer, dusj i øvre etasje, toalett i nedre. En samler opp «rent» dusjvann og gjenbruker dette som spylevann i toalettet. Med viste arrangement kan en nytte gravitasjon og unngå pumpe.
Er det mulig å gjøre noe slikt og få økonomi i det? Må trolig utføres enkelt.
Et annet sparepunkt er å bytte til urinseparerende stol og unngå å spyle ned 8 liter drikkevann pr bimmelim.
Signatur
Hvis du har lavt forbruk er det ikke mye å spare: Jeg ligger på rundt 20 kbm/år, til en volumpris på 641,60/år, så min totalpris er 106 kr/kbm. Men kutter jeg forbruket med 10% til 18 kbm/år sparer jeg bare 64 kr (og ikke 212 kr). Hadde jeg derimot brukt 100 kbm/år ville totalprisen vært 46,88 kr/kbm, og 10% besparelse ville redusert regningen med 320 kr.
Konklusjon: Storforbrukere kan spare noe på mer effektiv bruk av vann. For småforbrukere som meg selv er det nesten ingen vits i. Det skyldes den høye fastavgiften.
Noen kommuner har vesentlig lavere fastavgift og høyere kbm-pris. Det kan stimulere selv småforbrukere til redusert vann-forbruk.
Likevel skal jeg til sommeren, når tomta likevel graves opp, plassere en stor regnvann-sisterne under plenen. Jeg har fått skriftlig fra kommunen at det ikke krever noen form for tillatelse, og selv om det en tørkesommer skulle være restriksjoner på hagevanning har jeg full rett til å bruke egenoppsamlet regnvann til plen og kjøkkenhage. De var aktivt positive til at jeg ved store regnskyll kan holde tilbake fem kubikkmeter fra et overbelastet avløpssystem - de nærmest bad meg om å gjøre det, og oppfordre naboene om å gjøre det samme...
Skal man tenke krisesituasjoner: Blir det langvarig brudd i kommunal vannforsyning settes det som regel ut vogner med drikkevann - men ikke til toalettet. Selv om du må pumpe opp vann fra regn-sisternen og bære i bøtter kan du få skylt toalettet. Og går vannvogna tom, kan regnvannet etter filtrering og koking brukes til drikkevann. Og i tilfelle branntilløp har du tilgang til noe slukkevann, om du har en høytrykksspyler.
Selvsagt sparer du ikke penger på en regnvann-sisterme, totalt sett. (Det gjør du heller ikke på en sykkelhjelm eller vernebriller.) Du kan spare noe av vann-utgiftene, så får du vurdere om det overskytende er en akseptabel pris å betale for sikkerheten det gir deg, for at kjøkkenhagen ikke tørker ut, for at du får skylt ned i toalettet, for at du kan skaffe drikkevann selv om vannvogna er tom (eller ikke på plass).
Hvis du gjenbruker dusjvann i toalettet, 8 l/spyling = 1/125 kbm, sparer du i Trondheim snaut 26 øre/spyling. Du får alge/bakterie-vennlig temperatur på vannet i WC-sisternen, og en god del såpe/sjampo-rester, avskrubbet hud og håravfall, både i WC-sisterne og i toalettskål. Antagelig vil du oftere måtte skrubbe det fritt for såpe. Kanskje det vil koste deg mer enn 26 øre/spyling i rensemidler!
Jeg kunne i teorien bruke regnvann i WC (det ville kreve en pumpe, men det har jeg allerede for dryppvanning til grønnsakplantene), og slippe ut i avløpet vann som jeg ikke har betalt for. Kommunen kunne bråke om de oppdaget det. I dag burde det ikke bety noe for dem - regnvann går i kloakken uansett - men en storstilet fornying er på gang, med fullt skille mellom overvann (i praksis: regnvann) og kloakk. Å bruke regnvann i WC er å flytte overflatevann (billig å behandle) til kloakk (dyr å behandle). Jeg tviler på at de i praksis ville bråke, men for en besparelse på 26 øre/spyling konkluderte jeg med at det ikke var bryet verd å gamble (og dessuten ville det neppe kunne betale nødvendig røropplegg).
Siden vi er inne på vannsparing: Om du samlet opp dusjvann i en stor tank i kjelleren, først til varmegjenvinning (som nylig diskutert i en annen tråd) og deretter brukte til hagevanning i tørkeperioder med vannings-restriksjoner, da ville du få tredobbelt nytte av det! Men kunne såpe/sjamporestene i dusjvannet skade plengresset og grønnsakvekstene?
På hytta fikk ikke ute planter noe annet enn oppvaskvann etc i flere år og overlevde på det så utrolig hva de kan tåle men kan avhenge fra en plantetype til en annen.
Ideen med regnvannsisterne/gårdsdam til sekundærbruk uten behov for drikkevannskvalitet, var det en professor ved NTNU som tok opp som idé for noen år siden.
Ser ellers at oppsamling av dusjvann, kanskje bringer oss tilbake mot ES120?
Urinseparerende toalett (om du likevel skal bytte), er kanskje det mest fornuftige om en vil spare litt?
Eller ha det i en flaske som du kan pumpe litt kullsyre nedi, også. Jeg har i årevis hatt "hjemmeprodusert Farris", men uten alt det saltet som Farris inneholder
Mao. du har et visst poeng. Men regn litt på betydiningen: Hva er innerdiameter på et 16mm vannrør? ikke over 14mm, dvs. radius 7mm. Tverrsnitts-areal pi*r2 = ca. 1,5 cm2, eller halvannen desiliter pr. meter rørlengde. Mitt hus har en rørsjakt opp fra kjelleren: I 1.etg står oppvaskbenken inn mot sjakta fra den ene siden, håndvasken på badet fra den andre siden, så rørlengden er omlag to meter fra inntaket i kjelleren - tre desiliter vann. Badet i 2.etg er 2,5 m høyere og håndvasken står en halvmeter til siden, så der er det totalt fem meter fra inntaket, trekvart liter vann.
Såklart er det litt. Men selv trekvart liter er mellom en halv og én prosent av døgnforbruket for en gjennomsnittlig norsk privatperson. Du er på finpussingen, når du vil unngå den sløsingen.
Jeg kjente en byplansjef som stadig hevdet at "En byplanleggers ideal er at enhver huseier skal kunne slå lens fra baktrappa uten å sjenere naboen" ... Jeg har faktisk den muligheten, og hadde jeg regelmessig benyttet meg av den, ville det spart betydelig mer vann!
Sant nok, men når jeg samler opp gratis regnvann for å bruke til hagevanning, istedetfor å betale for kommunalt vann fra krana, så taper også kommunen inntekter. Etter samme logikk kunne de prøve å finne lovgrunnlag for kommunale forskrifter som stoppet også bruk av regnvann. Trondheim kommune gjør det ikke; de sier at det er helt OK. Jeg lover ikke at det er det samme overalt.
For kommunens inntekter er det ingen forskjell på om det brukes regvann eller dusjvann i toalettet - de får ikke betalt verken i det ene eller det andre tilfellet. (Dusjvannet blir det betalt det samme for i begge tilfeller.) Det er en ørliten forskjell i kloakkmengden: Med regnvann blir det litt mer kloakk - men samtidig mindre overvann - å handtere. Så lenge overvann og kloakk går i samme avløp (som tilfellet er mange steder - enn så lenge også her hvor jeg bor) er sluttsummen den samme. Når overvann/kloakk skilles, utgjør forskjellen for kommunen (mellom regnvann og dusjvann i toalettet) kostandsforskjellen mellom å behandle 8 liter kloakk og å behandle 8 liter overvann pr spyling.
Hvis de faktisk ville bråke på at å "utnytte" denne kostnadsforskjellen, ville det ikke være for å redde kommunens budsjett i havn, men for å drive ekstremt prinsipprytteri. Jeg tror ikke noen kommune ville finne på å gå så langt. I så fall ville jeg tro at de også ville forfølge de som bruker dusjvann i toalettet - det reduserer jo kommunens inntekter langt mer pr spyling! Reuserte inntekter er for hele prisen på både vann og avløp, som er mye større enn forskjellen i kostnader mellom kloakk og overvann.
Vannforbruk til toalett per person, 5000l/år
Kostnad per m3, ca 40 kr
Ergo total kostnad på 1000 kr per år med 5 personer i husstanden.
Hvis man ser for seg en nedbetalingstid på 20 år så kan altså tiltaket, inkludert investering og vedlikehold, ikke koste mer enn 20000 kr.
Da er man optimistisk med tanke på at det ikke betales for noe minstevolum av vann og at man greier å sikre dusjvann til samtlige toalettbesøk.
https://www.nibio.no/tema/miljo/mindre-avlop/rense-losninger/kildeseparerende-losninger/separate-toalettlosninger
https://www.oslo.kommune.no/vann-og-avlop/priser-beregninger-og-vannmaler/vann-og-avlopsgebyrer/#gref
Trolig er estimatet ditt for vannforbruk til toalett i laveste ende - 13,7 liter pr person pr dag. Dvs. under to ordinære spylinger daglig. Jeg har sett andre estimater på over det dobbelte. Du kan antagelig øke "budsjettet" en del.
Men fortsatt tror jeg det blir et stramt budsjett. Selv for forslaget i rot-innlegget, om å bruke dusjvann: Ihvertfall hvis du skal ha en rørlegger til å legge om rørføringen, med nødvendige ventiler og en buffertank til å holde dusjvann som det enda ikke er plass til i toalett-sisternen, og overløp til kloakk når denne buffertanken er full, ville det spise opp det meste av budsjettet. Hvis du fikser slike ting selv, til en timepris på 0 kr, blir det selvsagt billigere. Men stadig vekk ville buffertank, rør, ventiler etc. koste noen kroner.
Jeg tror mange bruker mye mer vann på denne sporten her. De fleste har fortsatt noen meter med kobberrør som skal kjøles ned. Selv merker jeg effekten som fordelingskapet har. Etter en liten stund blir det varmere før det blir kaldere igjen. I sommerhalvåret blir ikke vannet kaldt, men det er alltid håp om man tapper lenge nok.
Av helsemessige hensyn er det anbefalt å la vannet renne før du drikker det. Dette er på grunn av tungmetaller og bakterievekst.
Kommunen har ikke noe incentiv for å tjene penger.
Vann- og avløpstjenestene er finansiert med gebyrmidler og følger et selvkostregime. Det vil si at gebyrmidlene skal dekke vann- og avløpstjenestene, og ikke noe mer. Gebyrene justeres etter hva det koster å tilby vann- og avløpstjenester. Det vil si evt. tapt inntekt på grunn av vannsparing vil hentes inn igjen ved at gebyret justeres. Mindre vannforbruk vil imidlertid føre til noe lavere kostnader for kommunen.
Spennende forslag med å bruk dusjvann til toalettet, men da må folk ikke tisse i dusjen!
Urinseparering er spennende teknologi som brukes i u-land. Urinseparering er gunstig hvis du har grønnsakshage. Urin inneholder mye fosfor og nitrogen og er desinfiserende på grunn av ammoniumet som er i urinen. Du bør imidlertid lagre urinet i 6 måneder før du bruker det. Og du må fortynne urinet.
http://www.ecosanres.org/pdf_files/UrineLiquidFertilizerAgriculturalProductionPhilippinesFieldGuide2011.pdf