Beskyldninger om svindel er ganske kraftig skyts. Ja, Bettum har desverre hatt utfordringer med å levere det han har lovet, men det er ikke dermed sagt han driver svindel med overlegg. Takhøyden på Byggebolig er stor, men jeg vil mane til en viss forsiktighet med denne typen karakteristikker - selv om jeg kan skjønne frustrasjonen.
han lover og lover.. Jeg åpna sak i forbrukerrådet til slutt. De sa han var vanskelig å få kontakt med...... Men til slutt lovet han å levere resterende varer innen 25juni i sommer. Dette var 2 uker siden.. Får vel ikke de varene tenker jeg.
Jeg fikk aldri det jeg ovenfor har beskrevet jeg venta på, over 2 år etter forhåndsbetaling 90.000.
Hvorfor betalte du noe før levering? Nektet han å levere uten forhåndsbetaling, lang tid på forhånd?
Det er vel ganske utbredt forretningspraksis av man betaler for varer ved leveranse, og for arbeide etter regning, evt. avtalt beløp når arbeidet er utført. Ved større arbeider kan det være delt opp i flere steg, men skal det betales ut "håndpenger" på forhånd bør det være en klar grunn til det.
Tradisjonelt i norsk varehandel, mellom grossist og detaljist, var det "pr. 30 dager": Grossisten ga detaljisten en måned på å få solgt varene før de skulle betales. Det forutsatte selvsagt et tillitsforhold, der grossist har et etablert forretnignsforhold til detaljisten, og visste at han ville få pengene sine. I dag er det vel strammere marginer og mindre tillit, spesielt når grossisten befinner seg i utlandet, men da må detaljisten ha såpass økonomisk ryggrad at han kan klare å handtere regningen fra grossisten også før han har solgt produktene.
Jeg ville aldri finne på å betale ut 90.000 kr når leveransen er i det blå. Kanskje i det øyeblikk de lastes inn på skipet, bilen eller toget som skal ta varene til meg, selv om jeg enda ikke har mottatt dem, men ikke før selgeren gir slipp på varene. Eneste unntak er ved kredittkort-kjøp over nettet, der kredittkort-selskapet kan bringes inn ved en konflikt, men da er det jo som regel bare snakk om småbeløp.
Har nå fått Bettum i tale (skriftlig), og han sier han er ekstra bundet akkurat nå den nærmeste tiden pga det skattemyndighetene krever, og at han ikke har tenkt at noen andre skal lide for dette. Han lover å levere til meg. Jeg håper da at det til slutt ordner seg. Jeg er enig i at det med svindel eller ikke kan diskuteres. Jeg har tenkt mye på akkurat det de siste 2 år. Det er da avgjørende om det er intensjon om å levere eller ikke. Jeg tror nok at en kan være nær en mulig slik konklusjon etter 2,5 år uten levering etter mottatt forhåndsbetaling med utallige lovnader og avtaler om levering.
Synd. Og jeg som trenger styring til hytta snart, har landet på Sorel XHCC. Finner ingen andre alternativer som kan styre lading av vedovn med vannkappe, solvarme på taket samt styring av to shunter til gulvvarme med utekompensering. Og som er kontrollertbart fra internett.
Om noen kjenner til andre styringssystemer som kan brukes, eller andre steder man kan handle Sorel og få litt prosjekteringshjelp på løsningen er jeg veldig mottagelig for tips.
Vedovn og akkumulatorank, solfangere osv. har jeg alt handlet andre steder men har ikke funnet noen god løsning for styringen.
"Problemet" mitt er at jeg også gjerne vil bruke XHCC som "laddomat" for vedovnen, inkl. VFS-sensor for varmeproduksjonen. Det blir et ganske komplekst anlegg med 4 pumper, en for vedovn (PWM-regulering), en for solvarme (også PWM), to shunter og to pumper for to varmekretser samt shunt for vedovn. Antageligvis må det brukes en utvidelsesmodul for å få nok utganger samt kanskje en 0-10V styrt shunt istedenfor relestyring. Bettum mente dette skulle gå greit en gang jeg snakket med ham på telefon, da ny software visstnok tillot shuntstyring via 0-10V utgang. Men dette er neppe noe noen på forumet har forsket på, har jeg følelsen av...?
Siden dette er en Bettum-tråd, la meg dra den tilbake til Bettum ...
Hvordan er det juridisk sett når et enkeltmannsforetak (som Bettum Solvarme) er under konkursbehandling: Hvilken aktivitet kan da innehaveren lovlig bedrive? Kan han ta nye oppdrag, så sant de ikke på noen måte øker gjelden i konkursboet? De inntekter han evt. får ved virksomhet, etter at konkursbehandlingen er åpnet, går de inn i konkursboet? Hva om han blir bragt inn som konsulent på et prosjekt, men får utbetalt honorar først ved oppdragets avslutning om et halvt år, presumptivt etter at konkursbehandlingen er fullført?
Og hva skjedde egentlig med det gamle begrepet "akkord" - at alle kreditorene aksepterer at de får utbetalt en viss prosent (lik for alle) av sine krav, og stryker krav ut over dette, og at bedriften da kan fortsette? Brukes overhodet akkort-begrepet i dagens forretningsverden?
Men til slutt lovet han å levere resterende varer innen 25juni i sommer. Dette var 2 uker siden..
Får vel ikke de varene tenker jeg.
Hvorfor betalte du noe før levering? Nektet han å levere uten forhåndsbetaling, lang tid på forhånd?
Det er vel ganske utbredt forretningspraksis av man betaler for varer ved leveranse, og for arbeide etter regning, evt. avtalt beløp når arbeidet er utført. Ved større arbeider kan det være delt opp i flere steg, men skal det betales ut "håndpenger" på forhånd bør det være en klar grunn til det.
Tradisjonelt i norsk varehandel, mellom grossist og detaljist, var det "pr. 30 dager": Grossisten ga detaljisten en måned på å få solgt varene før de skulle betales. Det forutsatte selvsagt et tillitsforhold, der grossist har et etablert forretnignsforhold til detaljisten, og visste at han ville få pengene sine. I dag er det vel strammere marginer og mindre tillit, spesielt når grossisten befinner seg i utlandet, men da må detaljisten ha såpass økonomisk ryggrad at han kan klare å handtere regningen fra grossisten også før han har solgt produktene.
Jeg ville aldri finne på å betale ut 90.000 kr når leveransen er i det blå. Kanskje i det øyeblikk de lastes inn på skipet, bilen eller toget som skal ta varene til meg, selv om jeg enda ikke har mottatt dem, men ikke før selgeren gir slipp på varene. Eneste unntak er ved kredittkort-kjøp over nettet, der kredittkort-selskapet kan bringes inn ved en konflikt, men da er det jo som regel bare snakk om småbeløp.
Jeg er enig i at det med svindel eller ikke kan diskuteres. Jeg har tenkt mye på akkurat det de siste 2 år. Det er da avgjørende om det er intensjon om å levere eller ikke. Jeg tror nok at en kan være nær en mulig slik konklusjon etter 2,5 år uten levering etter mottatt forhåndsbetaling med utallige lovnader og avtaler om levering.
Om noen kjenner til andre styringssystemer som kan brukes, eller andre steder man kan handle Sorel og få litt prosjekteringshjelp på løsningen er jeg veldig mottagelig for tips.
Vedovn og akkumulatorank, solfangere osv. har jeg alt handlet andre steder men har ikke funnet noen god løsning for styringen.
Og med tanke på prosjekteringshjelp så har du jo hele det her forumet, som kan fore deg med mulige og umulige løsninger under prosjektering.
Oj, det var dyrt til å være Tyskland. Er billigere å handle fra Sverige da:
https://www.solvarmeshop.se/sv/shuntreglering/xhcc-reglercentral
"Problemet" mitt er at jeg også gjerne vil bruke XHCC som "laddomat" for vedovnen, inkl. VFS-sensor for varmeproduksjonen. Det blir et ganske komplekst anlegg med 4 pumper, en for vedovn (PWM-regulering), en for solvarme (også PWM), to shunter og to pumper for to varmekretser samt shunt for vedovn. Antageligvis må det brukes en utvidelsesmodul for å få nok utganger samt kanskje en 0-10V styrt shunt istedenfor relestyring. Bettum mente dette skulle gå greit en gang jeg snakket med ham på telefon, da ny software visstnok tillot shuntstyring via 0-10V utgang. Men dette er neppe noe noen på forumet har forsket på, har jeg følelsen av...?
Hvordan er det juridisk sett når et enkeltmannsforetak (som Bettum Solvarme) er under konkursbehandling: Hvilken aktivitet kan da innehaveren lovlig bedrive? Kan han ta nye oppdrag, så sant de ikke på noen måte øker gjelden i konkursboet? De inntekter han evt. får ved virksomhet, etter at konkursbehandlingen er åpnet, går de inn i konkursboet? Hva om han blir bragt inn som konsulent på et prosjekt, men får utbetalt honorar først ved oppdragets avslutning om et halvt år, presumptivt etter at konkursbehandlingen er fullført?
Og hva skjedde egentlig med det gamle begrepet "akkord" - at alle kreditorene aksepterer at de får utbetalt en viss prosent (lik for alle) av sine krav, og stryker krav ut over dette, og at bedriften da kan fortsette? Brukes overhodet akkort-begrepet i dagens forretningsverden?