Obs at du ikke kan skru gipsplatene i toppsvilla, toppen av gipsen vil derfor være noe "løs" Med taklist er ikke det noe problem, men jeg er usikker på effekten hvis du bare skal fuge.
Signatur
Mvh Jan Frode Nilsen, Konstruktør takstoler & elementer,ansatt i 1-2-Tre Elementproduksjon AS, (skriver stort sett private meninger, representerer ikke firmaet her inne) ((bor i et hus jeg har bygd sjøl i 2013))
Er det noe poeng at himlinga skal svinge? I tillegg til to lag gips, kommer en ytterligere bedre ut med ca 5 cm sand oppå gipsen. Alt bidrar til å redusere svingninger og å senke egenfrekvensen.
Ad fugemasse, 3-4 m med fugemasse vil jeg tro oppfører seg som "hel ved".
Ja, poenget er vel at vibrasjonene (lyden) skal kunne hamre på himlinga uten at disse vibrasjonene (lyden) skal forplante seg videre oppover i selve bjelkelaget og dermed i rommet over. Det at himlinga er relativt løs og kan vibrere fritt gjør at den ikke sender disse bevegelsene videre oppover i tilstøtende konstruksjoner. Alt som låser himlinga fast vil svekke denne fjæringa, og dermed gjøre at vibrasjonene forplanter seg videre. I teorien, iallefall.
Signatur
Mvh Jan Frode Nilsen, Konstruktør takstoler & elementer,ansatt i 1-2-Tre Elementproduksjon AS, (skriver stort sett private meninger, representerer ikke firmaet her inne) ((bor i et hus jeg har bygd sjøl i 2013))
Jeg skal bygge en lydhimling i kjelleren og dele av rommet med en lettvegg med lyddør. Etter å ha forespurt meg hos Glava (lydbøyleprodusenten) anbefalte de å bygge himling først og så sette opp lettveggen med feste i gulv og tilstøtende vegger.
Mitt spørsmål er som følger: Vil veggen kunne stå stabilt om den kun festes i gulvet og tilstøtende vegger?
Ja, hvorfor skulle den ikke det?
Kraftig nok toppsvill godt forankret i veggene i hver ende samt med stendere langs veggene og ned til gulvet med godt feste i godt festet bunnsvill bør vel kunne gjøre at man kan slenge seg i veggen (om man av en eller annen grunn ønsker å gjøre det) uten at den knekker i døråpnngen. Så hvis Glava anbefaler dette, så hadde jeg tatt sjansen.
Også utendørs levegger som slettes ikke er festet i toppen står jo ganske stødig i kuling.
Signatur
Bor i horisontaldelt tomannsbolig fra 1948 i Tromsø. Utdannet geolog, jobber i med gravesøknader i kommunen.
Ja, poenget er vel at vibrasjonene (lyden) skal kunne hamre på himlinga uten at disse vibrasjonene (lyden) skal forplante seg videre oppover i selve bjelkelaget og dermed i rommet over. Det at himlinga er relativt løs og kan vibrere fritt gjør at den ikke sender disse bevegelsene videre oppover i tilstøtende konstruksjoner. Alt som låser himlinga fast vil svekke denne fjæringa, og dermed gjøre at vibrasjonene forplanter seg videre. I teorien, iallefall.
Vi hadde lyddempet rom og klangrom på jobben. Begge meget gode. Begge i form av en betongkubus som sto på fjærer inne i en betongkubus med 10 cm luftglippe mellom. Ingen svingninger der.
Ideen med lydhimling er at bevegelse fra himlingen ikke skal forplannte seg til bjelkelaget som igjen drar igang svingning og lyd fra gulvet over. At himlingen i seg selv skulle dempe ville forutsette at den svingte i motfase. Det vil bare skje ved visse rsonansfrekvenser.
Jeg skal bygge en lydhimling i kjelleren og dele av rommet med en lettvegg med lyddør. Etter å ha forespurt meg hos Glava (lydbøyleprodusenten) anbefalte de å bygge himling først og så sette opp lettveggen med feste i gulv og tilstøtende vegger.
Mitt spørsmål er som følger: Vil veggen kunne stå stabilt om den kun festes i gulvet og tilstøtende vegger?
Ja, hvorfor skulle den ikke det?
Kraftig nok toppsvill godt forankret i veggene i hver ende samt med stendere langs veggene og ned til gulvet med godt feste i godt festet bunnsvill bør vel kunne gjøre at man kan slenge seg i veggen (om man av en eller annen grunn ønsker å gjøre det) uten at den knekker i døråpnngen. Så hvis Glava anbefaler dette, så hadde jeg tatt sjansen.
Også utendørs levegger som slettes ikke er festet i toppen står jo ganske stødig i kuling.
5 meters spenn og høy vegg med tung lyddør i blir lett litt svingstang er jeg redd.
Vi hadde lyddempet rom og klangrom på jobben. Begge meget gode. Begge i form av en betongkubus som sto på fjærer inne i en betongkubus med 10 cm luftglippe mellom. Ingen svingninger der.
Ideen med lydhimling er at bevegelse fra himlingen ikke skal forplannte seg til bjelkelaget som igjen drar igang svingning og lyd fra gulvet over. At himlingen i seg selv skulle dempe ville forutsette at den svingte i motfase. Det vil bare skje ved visse rsonansfrekvenser.
I betong-eksempelet ditt er det ingen kontakt, og da blir det selvsagt best. Lydbøyler brukes der gulv og tak er festet i samme bjelkelag for å frikoble himlingen fra gulvet over. For å fungere optimalt må de belastes med ca 20 kg pr stk, noe som oppnåes ved en predefinert layout og dobbelt lag gips. Mer eller mindre vekt hindrer lydbøylene i å absorbere svingningene og er derfor negativt. Det samme gjelder om noe presser himlingen opp og hindrer bevegelse, feks en vegg som støtter opp taket. Derfor må delevegger ikke spennes mellom gulv og tak.
Men at ytterveggene spennes mot himlingen er ok? Forøvrig ser jeg ikke at svingninger i himlingen er ønsket. Dersom et membran (himlingen) svinger, vil et annet membran (gulvet) forsøke å svinge med. I høyttalerkasser settes det inn avstivning for at (store) flater ikke skal svinge. Hva mener du en oppnår med å la dette svinge?
mykje teori her no, for all del veldig bra og vikti men la oss ikkje sjå oss blinde på det. Det som blir ofte blir gjort er å bygge himlinga heil, frå yttervegg til yttervegg også settast innarveggane opp i etterkant, ja heilt oppi lydhimlinga. Ei løsning som ikkje skaper problem på dei plassane eg har vore og det he vorte utført testing at himlinga stoppe dei anntall db den skal stoppe... Detaljar som å hindre luftgjønagong er enda viktigare å fokusere på ein om ein lettvegge kan settast opp.
Signatur
Svennebrev som tømrar, kombinerar det med kobber og blikkenslager familiefirma.
Yttervegger blir vel strengt tatt aldri bygd opp mot himlingen, hvordan i all verden skulle du fått til det?
Ellers, som flere sier, så blir omtrent alt som bygges av leiligheter med lydhimling mellom etasjene bygd uten at noen tenker på teleskopløsning. Veggene festes i himling overalt, det er helt å gjøre det. Går bra.
Signatur
Mvh Jan Frode Nilsen, Konstruktør takstoler & elementer,ansatt i 1-2-Tre Elementproduksjon AS, (skriver stort sett private meninger, representerer ikke firmaet her inne) ((bor i et hus jeg har bygd sjøl i 2013))
Med taklist er ikke det noe problem, men jeg er usikker på effekten hvis du bare skal fuge.
Jan Frode Nilsen, Konstruktør takstoler & elementer,ansatt i 1-2-Tre Elementproduksjon AS,
(skriver stort sett private meninger, representerer ikke firmaet her inne)
((bor i et hus jeg har bygd sjøl i 2013))
Ad fugemasse, 3-4 m med fugemasse vil jeg tro oppfører seg som "hel ved".
Ja, poenget er vel at vibrasjonene (lyden) skal kunne hamre på himlinga uten at disse vibrasjonene (lyden) skal forplante seg videre oppover i selve bjelkelaget og dermed i rommet over. Det at himlinga er relativt løs og kan vibrere fritt gjør at den ikke sender disse bevegelsene videre oppover i tilstøtende konstruksjoner. Alt som låser himlinga fast vil svekke denne fjæringa, og dermed gjøre at vibrasjonene forplanter seg videre.
I teorien, iallefall.
Jan Frode Nilsen, Konstruktør takstoler & elementer,ansatt i 1-2-Tre Elementproduksjon AS,
(skriver stort sett private meninger, representerer ikke firmaet her inne)
((bor i et hus jeg har bygd sjøl i 2013))
Ja, hvorfor skulle den ikke det?
Kraftig nok toppsvill godt forankret i veggene i hver ende samt med stendere langs veggene og ned til gulvet med godt feste i godt festet bunnsvill bør vel kunne gjøre at man kan slenge seg i veggen (om man av en eller annen grunn ønsker å gjøre det) uten at den knekker i døråpnngen. Så hvis Glava anbefaler dette, så hadde jeg tatt sjansen.
Også utendørs levegger som slettes ikke er festet i toppen står jo ganske stødig i kuling.
Vi hadde lyddempet rom og klangrom på jobben. Begge meget gode. Begge i form av en betongkubus som sto på fjærer inne i en betongkubus med 10 cm luftglippe mellom. Ingen svingninger der.
Ideen med lydhimling er at bevegelse fra himlingen ikke skal forplannte seg til bjelkelaget som igjen drar igang svingning og lyd fra gulvet over. At himlingen i seg selv skulle dempe ville forutsette at den svingte i motfase. Det vil bare skje ved visse rsonansfrekvenser.
5 meters spenn og høy vegg med tung lyddør i blir lett litt svingstang er jeg redd.
I betong-eksempelet ditt er det ingen kontakt, og da blir det selvsagt best. Lydbøyler brukes der gulv og tak er festet i samme bjelkelag for å frikoble himlingen fra gulvet over. For å fungere optimalt må de belastes med ca 20 kg pr stk, noe som oppnåes ved en predefinert layout og dobbelt lag gips. Mer eller mindre vekt hindrer lydbøylene i å absorbere svingningene og er derfor negativt. Det samme gjelder om noe presser himlingen opp og hindrer bevegelse, feks en vegg som støtter opp taket. Derfor må delevegger ikke spennes mellom gulv og tak.
Det som blir ofte blir gjort er å bygge himlinga heil, frå yttervegg til yttervegg også settast innarveggane opp i etterkant, ja heilt oppi lydhimlinga. Ei løsning som ikkje skaper problem på dei plassane eg har vore og det he vorte utført testing at himlinga stoppe dei anntall db den skal stoppe...
Detaljar som å hindre luftgjønagong er enda viktigare å fokusere på ein om ein lettvegge kan settast opp.
Ellers, som flere sier, så blir omtrent alt som bygges av leiligheter med lydhimling mellom etasjene bygd uten at noen tenker på teleskopløsning. Veggene festes i himling overalt, det er helt å gjøre det. Går bra.
Jan Frode Nilsen, Konstruktør takstoler & elementer,ansatt i 1-2-Tre Elementproduksjon AS,
(skriver stort sett private meninger, representerer ikke firmaet her inne)
((bor i et hus jeg har bygd sjøl i 2013))