Når vannet ikke sirkulerer som det skal så blir temperaturen på turrøret høyt ( røde), fordi vannet bare går i bypass ved elkassetten.........
Dersom vannet sirkulerer i bypass så ville deltatemperaturen vært langt lavere! Siden differansen er så stor som den er, så vil det si at vannet strømmer antagelig 100% gjennom elkolbe.
Når vannet ikke sirkulerer som det skal så blir temperaturen på turrøret høyt ( røde), fordi vannet bare går i bypass ved elkassetten.........
Dersom vannet sirkulerer i bypass så ville deltatemperaturen vært langt lavere! Siden differansen er så stor som den er, så vil det si at vannet strømmer antagelig 100% gjennom elkolbe.
Ikke helt riktig det siste der. Hvis det har vært ingen/liten sirkulasjon en stund på anlegget når temp.differanse er lest av så kan den konstruksjonen som er vist på bilde fort føre til at man blir lurt pga. stigevarme.
Det kan forøvrig lure oss ellers i denne diskusjonen. Ikke sikkert at tur.temp er så høy i virkeligheten når flere av aktuatorene er åpne.
Men uansett så bør nok turtemp. stilles ned fra 7 til 3-4. Er det virkelig 50 grader så kan det faktisk skade enkelte gulv.
Ut i fra konstruksjonen på bildet, så vil eventuell stigevarme følge både turrør og returrør opp fra elkolben... Termometerne er plassert med nøyaktig lik avstand fra elkolben. Dersom sirkulasjonen er stillestående, så ville det neppe vært 25*C temperaturforskjell som følge av stigevarme.
Det samme gjelder dersom shuntventilen var i bypass. Det er snakk om 50 cm rørføring mellom termometerne. Du må ta i betraktning at det er en høyst unormal deltaverdi.
Du kan heller ikke påstå at termometeret "lurer deg". Turtemperaturen til samlestokk er 50*C, og returtemp fra samlestokk er 25*C. Det eneste dette bekrefter er at sirkulasjon til samlestokk er for lav, pga for høy deltaverdi.
Dersom rørene er 15cm nedstøpt i betong i grunnflate, hvor det ligger knotteplast under parkett på betongdekket, så vil 50*C være nokså riktig turtemperatur for å oppnå rundt 35*C gulvvarme.
Jeg skal være enig i at det virker usannsynlig at shunttermostaten skal være stilt på maks. Dog, å redusere denne til 3 vil foreløpig ha liten betydning, da det er sirkulasjonen som fremstår som hovedproblem i anlegget. Å strupe shuntventilen for å oppnå høyere bypass vil ikke hjelpe på problemet med at enkelte gulv oppleves som kald, slik TS beskriver.
Gitt at tempføleren til shunttermostaten står på returrøret. Er det optimalt? Gitt to stuer med parkett, du setter opp terassedørene en iskald vinterdag og parketten i naborommet kokes?
Hva med grunninstilling av flow her? Er det noe liv i flowmeterne, dvs er det noen sirkulasjon i det hele tatt?
Ser ikke helt st betonggulv direkte forutsetter høyere tur-temperatur? Gitt helt stabile driftsforhold og ikke noe varmetap nedover, så må varmen komme opp av betongen før eller siden. Høyere turtemperatut vil imidlertid få gulvet til å øke temperaturen litt hurtigere ved pådrag.
Gitt at tempføleren til shunttermostaten står på returrøret. Er det optimalt? Gitt to stuer med parkett, du setter opp terassedørene en iskald vinterdag og parketten i naborommet kokes?
Naborommet vil ikke kokes. Temperaturen i hvert rom reguleres individuelt av romtermostater. Makstemperaturen reguleres av elkolben, så det kan aldri bli for varmt så lenge maksinnstillingene er riktig innstilt.
Det hersker nok ulike meninger om det er optimalt eller ikke. Problemet er ikke for høy temperatur, men derimot for lav turtemperatur.
Dersom de fleste aktuatorer er stengt så vil det være lavt varmetap i anlegget, med høy returtemperatur - som gir lav deltaverdi. I et slikt tilfelle vil shuntventilen strupe over i bypass, som reduserer turvannstemperaturen. Dette kan oppleves som kaldt i enkelte rom dersom turvannstemperaturen strupes i forhold til returtemperaturen.
Prinsippet er at når returtemperaturen synker, så tilsier det behov for større varmepådrag, derfor åpnes shuntventilen for å heve turvannstemperaturen. Tanken bak reguleringsprinsippet var nok en god tanke, men jeg er enig i at det ikke er optimalt. Fordelen med en slik regulering er at dersom det er lite varmebehov, så vil turvannstemperaturen strupes ned, som gir en økonomisk besparelse.
Ser ikke helt st betonggulv direkte forutsetter høyere tur-temperatur? Gitt helt stabile driftsforhold og ikke noe varmetap nedover, så må varmen komme opp av betongen før eller siden. Høyere turtemperatut vil imidlertid få gulvet til å øke temperaturen litt hurtigere ved pådrag.
Det er samme prinsipp som benyttes ved planlegging av varmekabler. I nedstøpte betonggulv benyttes det primært 17W/m varmekabel for å oppnå høyere driftstemperatur, mens i lavtbygde gulv og tregulv benyttes det primært 10W/m eller evnt. selvregulerende kabel for å redusere driftstemperaturen.
Det har igjen en sammenheng med f.eks. nattsenking. Dersom varmepådraget er for lite, så vil det ta lang tid å varme opp igjen til ønsket komforttemperatur. Dersom det er fare for at driftstemperaturen kan bli for høy så bør det monteres gulvføler som begrensingsføler. Begrensningsfølere benyttes like mye i vannbåren gulvvarme som ved varmekabler. I dag benyttes det dog mer IR følere som begrensningsføler.
Ved høy turtemperatur vil parketten ved innløpet til stua kokes av turvann på 50 grader uansett termostatstyring. Gjennomsnittvarmen i rommet derimot kan reguleres som du skriver.
Gitt at 38 grader turtemperatur er max. Dersom rommene ikke klarer å holde temperaturen, må flow økes
Legg en dyne over en radiatorovn, du oppnår ikke 60*C overflatetemperatur på oversiden av dynen i løpet av 10 sekunder. Samme prinsipp gjelder for betonggulv hvor varmekilden ligger 15cm ned i støpen. Det skal mye oppvarming til før det begynner å bli en liten lunk på undersiden av parketten. Dersom gulvet er støpt, så vil begrensningsføleren normalt sett også være innstøpt, under parketten.
Prinsippet er akkurat det samme som med varmekabler. En termostat regulerer ikke effekten til varmekabelen. Det er on/off. I et stuegulv kan det ligge 2500W varmekabel under parketten. Står denne på over lang tid, så vil temperaturen overstige langt over 35*C. En varmekabel er i stand til å skade parkett i langt større grad enn vannbåren varme, uansett hvilken turtemperatur man drifter anlegget med.
Ut i fra konstruksjonen på bildet, så vil eventuell stigevarme følge både turrør og returrør opp fra elkolben... Termometerne er plassert med nøyaktig lik avstand fra elkolben. Dersom sirkulasjonen er stillestående, så ville det neppe vært 25*C temperaturforskjell som følge av stigevarme.
Enig i at stigevarme nok vil påvirke returtemp.termometer også med denne konstruksjonen.
Dersom vannet sirkulerer i bypass så ville deltatemperaturen vært langt lavere! Siden differansen er så stor som den er, så vil det si at vannet strømmer antagelig 100% gjennom elkolbe.
Ikke helt riktig det siste der. Hvis det har vært ingen/liten sirkulasjon en stund på anlegget når temp.differanse er lest av så kan den konstruksjonen som er vist på bilde fort føre til at man blir lurt pga. stigevarme.
Det kan forøvrig lure oss ellers i denne diskusjonen. Ikke sikkert at tur.temp er så høy i virkeligheten når flere av aktuatorene er åpne.
Men uansett så bør nok turtemp. stilles ned fra 7 til 3-4. Er det virkelig 50 grader så kan det faktisk skade enkelte gulv.
Det samme gjelder dersom shuntventilen var i bypass. Det er snakk om 50 cm rørføring mellom termometerne. Du må ta i betraktning at det er en høyst unormal deltaverdi.
Du kan heller ikke påstå at termometeret "lurer deg". Turtemperaturen til samlestokk er 50*C, og returtemp fra samlestokk er 25*C. Det eneste dette bekrefter er at sirkulasjon til samlestokk er for lav, pga for høy deltaverdi.
Dersom rørene er 15cm nedstøpt i betong i grunnflate, hvor det ligger knotteplast under parkett på betongdekket, så vil 50*C være nokså riktig turtemperatur for å oppnå rundt 35*C gulvvarme.
Jeg skal være enig i at det virker usannsynlig at shunttermostaten skal være stilt på maks. Dog, å redusere denne til 3 vil foreløpig ha liten betydning, da det er sirkulasjonen som fremstår som hovedproblem i anlegget. Å strupe shuntventilen for å oppnå høyere bypass vil ikke hjelpe på problemet med at enkelte gulv oppleves som kald, slik TS beskriver.
Hva med grunninstilling av flow her? Er det noe liv i flowmeterne, dvs er det noen sirkulasjon i det hele tatt?
Ser ikke helt st betonggulv direkte forutsetter høyere tur-temperatur? Gitt helt stabile driftsforhold og ikke noe varmetap nedover, så må varmen komme opp av betongen før eller siden. Høyere turtemperatut vil imidlertid få gulvet til å øke temperaturen litt hurtigere ved pådrag.
Naborommet vil ikke kokes. Temperaturen i hvert rom reguleres individuelt av romtermostater. Makstemperaturen reguleres av elkolben, så det kan aldri bli for varmt så lenge maksinnstillingene er riktig innstilt.
Det hersker nok ulike meninger om det er optimalt eller ikke. Problemet er ikke for høy temperatur, men derimot for lav turtemperatur.
Dersom de fleste aktuatorer er stengt så vil det være lavt varmetap i anlegget, med høy returtemperatur - som gir lav deltaverdi. I et slikt tilfelle vil shuntventilen strupe over i bypass, som reduserer turvannstemperaturen. Dette kan oppleves som kaldt i enkelte rom dersom turvannstemperaturen strupes i forhold til returtemperaturen.
Prinsippet er at når returtemperaturen synker, så tilsier det behov for større varmepådrag, derfor åpnes shuntventilen for å heve turvannstemperaturen. Tanken bak reguleringsprinsippet var nok en god tanke, men jeg er enig i at det ikke er optimalt.
Fordelen med en slik regulering er at dersom det er lite varmebehov, så vil turvannstemperaturen strupes ned, som gir en økonomisk besparelse.
Det er samme prinsipp som benyttes ved planlegging av varmekabler. I nedstøpte betonggulv benyttes det primært 17W/m varmekabel for å oppnå høyere driftstemperatur, mens i lavtbygde gulv og tregulv benyttes det primært 10W/m eller evnt. selvregulerende kabel for å redusere driftstemperaturen.
Det har igjen en sammenheng med f.eks. nattsenking. Dersom varmepådraget er for lite, så vil det ta lang tid å varme opp igjen til ønsket komforttemperatur. Dersom det er fare for at driftstemperaturen kan bli for høy så bør det monteres gulvføler som begrensingsføler. Begrensningsfølere benyttes like mye i vannbåren gulvvarme som ved varmekabler. I dag benyttes det dog mer IR følere som begrensningsføler.
Gitt at 38 grader turtemperatur er max. Dersom rommene ikke klarer å holde temperaturen, må flow økes
Prinsippet er akkurat det samme som med varmekabler. En termostat regulerer ikke effekten til varmekabelen. Det er on/off. I et stuegulv kan det ligge 2500W varmekabel under parketten. Står denne på over lang tid, så vil temperaturen overstige langt over 35*C. En varmekabel er i stand til å skade parkett i langt større grad enn vannbåren varme, uansett hvilken turtemperatur man drifter anlegget med.
Enig i at stigevarme nok vil påvirke returtemp.termometer også med denne konstruksjonen.
My mistake!