Det jeg prøvde å finne ut av, og aldri fikk noe godt svar på, er hva som skjer ved tapping av vann. Hva hvis tanken har 90C øverst, 30C nederst, det er jevnt fordelt oppover (altså f.eks. 60C i midten), og man ønsker varmtvann ut med ??C ? Vil det da hentes ut 90C vann øverst, som så iblandes kaldtvann og reguleres ned til ønsket temperatur? Hva med varmesystemet, som kanskje bare vil ha 35C ut?
@TS : Det er stor forskjell på rørleggere. Noen syns nye systemer er spennende, og hjelper deg gjerne med "noe nytt", andre vil helst bare koble opp det de kjenner, få det til å fungere, komme seg ut og skrive faktura.
OSO sine dobbeltmantlede har jeg hatt litt i vrangstrupen siden jeg for noen år siden leide en hytte på Nesbyen. Stor, fancy, med bergvarme, gulvvarme i alle rom, 2 bad, badstu, boblebad og greier. Etter en lang dag i skibakken, var det først en som dusjet, og så skulle jeg fylle boblekaret. Det ble omtrent halvfullt før det var slutt på varmtvannet, og noe mer varmtvann ble det ikke den kvelden. Tror aldri jeg har dusjet så fort før. En enslig OSO kan umulig være nok til det forbruket du beskriver. Jeg syns egentlig en 500-liter dalatank høres snaut ut også. Jeg tror jeg ville gått for noe større, kanskje en 750-liter.
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Det er nok endel som kjøper store boblekar og ikke har stor nok tank ja. Men sånn er det vel; har en kar på 200 lit og tank på 200 lit så sier det vel egentlig seg selv at det blir snaut. Men det blir nå feil å skylde det på Oso, eller?
Nja, etter å ha dusjet i iskaldt vann, var jeg villig til å skylde på paven om det så var nødvendig :-)
Neida, du har helt rett. Det er ikke oso sin skyld at det brukes for liten tank. Det jeg syns blir litt feil, er at i tilfellet med den hytta, så tappet jeg ut en masse vann, som i beste fall var forvarmet med varmepumpen, og så hevet videre med el.kolbe. Dette blir så regulert ned igjen til badetemperatur ved at det blandes inn kaldtvann. Det samme vil jo skje om man dusjer også, og det samme må nødvendigvis skje så lenge man har dobbeltmantlet bereder (ok, noen varmepumper kan kjøre opp temperaturen innimellom for å svi av legionella). Hadde hytta heller hatt en teknikktank ala dalatanken, med doble tappevannspiraler, så kunne nedre halvdel vært varmet av varmepumpen, og dette burde i stor grad vært nok til å gi både dusjvann og badevann. I den grad det ikke ville vært nok til å ta alt, ville man fortsatt hentet ut varme fra nedre del, inntil den var kjølt ned på samme nivå som vannet inn i huset.
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Kan oppstå ja, men ikke i slike mengder at det er et problem, det tar ikke lang tid før det frie oksygenet er "oppbrukt". Det er tusenvis av gamle varmeanlegg i drift med stålkomponenter fra 70tallet uten at det er noe problem. Er det lukket system har det ingen betydning om det er rustfritt eller vanlig stål i praksis!
Det er ikke oso sin skyld at det brukes for liten tank.
Oso har flytta el. elementet i øverste tank midt opp i tanken for å redusere tidlegere nevnt varmeleding nedover. Det medfører at i staden for å ha ca. 150 l (tidlgere modeller) 65ºC vatn har ein nå godt under 100 liter (Ep2-300). Så litt Oso sin feil er det og. Derfora har EP400 komme da 300 vert for liten for dei som før klarte seg heilt greit med 300. Og rørleggere installerer av gammalvane: Den har da alltid vore stor nok!
Det jeg prøvde å finne ut av, og aldri fikk noe godt svar på, er hva som skjer ved tapping av vann. Hva hvis tanken har 90C øverst, 30C nederst, det er jevnt fordelt oppover (altså f.eks. 60C i midten), og man ønsker varmtvann ut med ??C ? Vil det da hentes ut 90C vann øverst, som så iblandes kaldtvann og reguleres ned til ønsket temperatur? Hva med varmesystemet, som kanskje bare vil ha 35C ut?
Her er prinsippskissa og innvendig bilde av sjiktrøret til Stocksbro. Vv. opp til venstre, varmeanlegg oppe til høgre, sol nede til venstre og varmepumpe/ved etc. nede til høgre. Er den sjølvforklarande?
Funktion Princip för laddning Sol Värmen passerar genom den rostfria slingan i skiktröret och värmer det omkringligande vattnet. Det varma vattnet stiger uppåt. Beroende på vattnets temperatur fördelar skiktröret vattnet till dess rätta nivå i tanken.
Laddpanna Värmen tillförs direkt i skiktröret, varmvattnet stiger uppåt och skiktröret sköter resten.
Princip för uttag av varmvatten Tappvarmvattnet passerar genom en rostfri slinga, det inkommande kallvattnet värms upp av det omkringliggande varmvattnet. Det kalla vattnet sjunker ned. Beroende på vattnets temperatur fördelas vattnet i tankens bottendel. När radiatorsystemet tömmer tanken tillförs returvattnet direkt till skiktröret, vattnet sjunker till nedre delen av tanken och fördelas av skiktröret.
O2 får vi fra luften fotosyntese spiller vel inn. i tillegg galvanisk korresjon
Har du fotosyntese i et lukket varmesystem? Den var iallefall helt ny for meg.
Vann leder oksygen godt og fører til raskere korrodering. Man må ikke villedes til å tro at vannet i seg selv korroderer, for oksygenatomet her er bundet til 2 hydrogenatomer og må derfor splittes først.
Så om jeg husker kjemien rett, er det det de løse oksygenatomene i vannet som korroderer, når de er "brukt opp" (dannet jern-FE til Fe(OH)3, eller rust) vil det ikke bli noen videre korrosjon av vannet.
@TS : Det er stor forskjell på rørleggere. Noen syns nye systemer er spennende, og hjelper deg gjerne med "noe nytt", andre vil helst bare koble opp det de kjenner, få det til å fungere, komme seg ut og skrive faktura.
OSO sine dobbeltmantlede har jeg hatt litt i vrangstrupen siden jeg for noen år siden leide en hytte på Nesbyen. Stor, fancy, med bergvarme, gulvvarme i alle rom, 2 bad, badstu, boblebad og greier. Etter en lang dag i skibakken, var det først en som dusjet, og så skulle jeg fylle boblekaret. Det ble omtrent halvfullt før det var slutt på varmtvannet, og noe mer varmtvann ble det ikke den kvelden. Tror aldri jeg har dusjet så fort før. En enslig OSO kan umulig være nok til det forbruket du beskriver. Jeg syns egentlig en 500-liter dalatank høres snaut ut også. Jeg tror jeg ville gått for noe større, kanskje en 750-liter.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Nja, etter å ha dusjet i iskaldt vann, var jeg villig til å skylde på paven om det så var nødvendig :-)
Neida, du har helt rett. Det er ikke oso sin skyld at det brukes for liten tank. Det jeg syns blir litt feil, er at i tilfellet med den hytta, så tappet jeg ut en masse vann, som i beste fall var forvarmet med varmepumpen, og så hevet videre med el.kolbe. Dette blir så regulert ned igjen til badetemperatur ved at det blandes inn kaldtvann. Det samme vil jo skje om man dusjer også, og det samme må nødvendigvis skje så lenge man har dobbeltmantlet bereder (ok, noen varmepumper kan kjøre opp temperaturen innimellom for å svi av legionella).
Hadde hytta heller hatt en teknikktank ala dalatanken, med doble tappevannspiraler, så kunne nedre halvdel vært varmet av varmepumpen, og dette burde i stor grad vært nok til å gi både dusjvann og badevann. I den grad det ikke ville vært nok til å ta alt, ville man fortsatt hentet ut varme fra nedre del, inntil den var kjølt ned på samme nivå som vannet inn i huset.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Kan oppstå ja, men ikke i slike mengder at det er et problem, det tar ikke lang tid før det frie oksygenet er "oppbrukt".
Det er tusenvis av gamle varmeanlegg i drift med stålkomponenter fra 70tallet uten at det er noe problem.
Er det lukket system har det ingen betydning om det er rustfritt eller vanlig stål i praksis!
Er det åpent anlegg blir saken en helt annen.
Oso har flytta el. elementet i øverste tank midt opp i tanken for å redusere tidlegere nevnt varmeleding nedover.
Det medfører at i staden for å ha ca. 150 l (tidlgere modeller) 65ºC vatn har ein nå godt under 100 liter (Ep2-300).
Så litt Oso sin feil er det og.
Derfora har EP400 komme da 300 vert for liten for dei som før klarte seg heilt greit med 300.
Og rørleggere installerer av gammalvane: Den har da alltid vore stor nok!
i tillegg galvanisk korresjon
Her er prinsippskissa og innvendig bilde av sjiktrøret til Stocksbro.
Vv. opp til venstre, varmeanlegg oppe til høgre, sol nede til venstre og varmepumpe/ved etc. nede til høgre.
Er den sjølvforklarande?
Link til produktblad:
http://biomontage.se/produkter/stocksbro_dalatanken_skiktr%F6r/produktblad.pdf
Link til andre sjiktrørsystem: http://privat.bahnhof.se/wb160542/bengt/b_solindex.html
Har du fotosyntese i et lukket varmesystem? Den var iallefall helt ny for meg.
Vann leder oksygen godt og fører til raskere korrodering.
Man må ikke villedes til å tro at vannet i seg selv korroderer, for oksygenatomet her er bundet til 2 hydrogenatomer og må derfor splittes først.
Så om jeg husker kjemien rett, er det det de løse oksygenatomene i vannet som korroderer, når de er "brukt opp" (dannet jern-FE til Fe(OH)3, eller rust) vil det ikke bli noen videre korrosjon av vannet.