Bare husk at det kommer fra en som ennå ikke har koblet et eneste rør til vannbåren varme i eget hus :-)
Til gjengjeld kommer det fra en som virker å gjøre ganske så grundig arbeid på andre ting i eget hus, så det er jeg ikke så redd for ;)
Og nei, det var ikke rør til fordeler jeg tenkte på - det var selve rørene på de enkelte kursene.
Jeg kunne egentlig ønsket meg å plassere fordelerstokkene i krypkjeller (har krypkjeller under hele kjelleretasjen) - da hadde det blitt utrolig enkelt å føre rør til hvert rom over - og jeg kunne tatt det mere rom for rom i kjelleretasjen. Men det er vel ganske idiotisk med tanke på alt varmetapet selv om rørføringene hadde blitt isolert der nede....
Hvis det er minusgrader i krypkjelleren, så vil rørene fryse, med mindre det er sirkulasjon hele tida.
Med isolasjon vil det bare ta litt lenger tid.
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Som bettumen sier, så bør du nok litt opp i dimensjon hvis det er rør til fordeler.
Jeg tror rørlegger sa han ville bruke 25mm (rør-i-rør), altså at innerrøret er 25mm, frem til fordelerstokkene mine. Jeg har kun 20mm ellers i huset (VBV). Mener å ha lest på forumet her at også 32mm blir benyttet?
Jeg tenkte å gjøre alt av legging og kobling til fordelerstokk selv, men sette bort tilkobling til varmepumpe og tur/retur til fordelerstokker.
Signatur
--- Stefan
Ingen utdanning innen bygg, anlegg, elektro eller VVS.
Mine 20mm rør til gulvvarmen er 20*2,0 , dvs. 20mm utvendig og 2mm gods, som da blir 16mm innvendig.
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Skal ein kun ha vp. bruker ein ikkje akkumualtortank, da det gjev dårligare COP da temperatur på vp. må stå høgare enn ut på anlegget. Har ein inverter VP. trenger ein heller ikkje volumforstørrer.
Dette er vel strengt tatt et regnestykke? En av hovedfordelene med vbv er at effektpådraget er svært høyt, og et poeng må være å utnytte dette. Dersom anlegget dimensjoneres med rask responstid, kan man tenke seg nattsenking, dagsenking, romvariasjoner tilpasset rutinene i huset etc- som kan gi en betydelig energigevinst. (Det er f.eks ingen grunn til å holde gutterommet varmt mellom kl 2200- 1400 på en hverdag). Med varmepumpe rett på fordelerne blir det en flaskehals i effekt- som i praksis tilsier at spisslasten legger inn over lengre tid, eller den tid det tar å varme opp huset, de aktuelle rom etc. Responstiden vil og gå opp. Jeg er klar over Coop og temp i buffertanken, men avh av oppkoblingen trenger vel ikke denne differansen være så stor?
Også med plateveksler (vv) ser jeg for meg at spisslasten slår inn for kjapt, og i praksis reduserer coop. Med en spiral i buffertank kan man unngå at spisslasten legger inn når badekaret fylles. (Med rør i betong ligger jo en tregheten i huset, men her er det en del andre ulemper som gjør at dette ikke blir riktig å sammenlikne med).
Jeg vet ikke, men ser for meg at disse variablene bør beregnes i det enkelte hus/ hustand for å kunne si noe mer bestemt.
Heilt enig det du skriver her, dette vil variere fra hus til hus kva som er det beste. Men eg trur du skal rekne fint på det om ein reint varmepumpeanlegg med akkumulatortank skal bli meir økonomisk driftsmessig enn eit anlegg med utetemperaturkompensering og nattsenking forutsatt same innkjøpspris på pumpa. Mulig at det siste anlegget vil produsere noko av enerigen med dårligare COP en det første, men mesteparten av tida vil det gå heilt optimalt COP messig, noko eit anlegg med akkumulatortank ikkje kan gjera det heile tida må produsere vatn med temp. over det som trengs ut i varmeanlegget, og ikkje minst ha temperaturoverskudd til å få opp temperaturen etter nattsenking raskt. Uten akk. tank vil dette litt meir tid, men produksjonen skjer heile tid med maks COP. Og eg har aldri sett ei vp. med automatikken for oppakkumulering av varme etter nattsenking, så eg tipper den måtte stått på fast turtemp. noko som er ikkje er optimalt COP messig.
Forvarming av vatn via veksler kan nok sine ulemper med store uttak og liten akkumulert enerigmengde i varmekretsen, ser det. Men dei fleste har vel røyra nedstøypt i betonggulv, så for dei er det iallefall ei enkel løsying. Og om spisslasta slår inn er jo avhengig ikkje kun av temp, men også korleis den vert innkobla. El. kassetten min varmar kun vatn ut på varmeanlegget da den står etter forvarming av vv., så den vil ikkje bidra til høgare el. forbruk iallefall for vv. I tillegg har den forsenka innslag så det tar ein del minutter før den slår inn. Og eg har 4000 liter betong med god lunk i.
Skal prøva å legga inn nokre avsnitt neste gang ;D
Njei, når jeg leser det igjen, så var det vel egentlig ganske greit det du skrev, med at innerrøret er 25mm.
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Og eg har aldri sett ei vp. med automatikken for oppakkumulering av varme etter nattsenking,.
Det hadde vært noe! Er det noen som kan gi en pekepinn om hvor omfattende en slik automatikk ville være?
En algoritme som leser avgitt temperatur og setter tur temp 1 grad over dette inntil turtemp når en maksverdi?
Har fint lite peiling på elektronikk så vet ikke om dette er snakk om en måneferd eller ikke.
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Til gjengjeld kommer det fra en som virker å gjøre ganske så grundig arbeid på andre ting i eget hus, så det er jeg ikke så redd for ;)
Og nei, det var ikke rør til fordeler jeg tenkte på - det var selve rørene på de enkelte kursene.
Jeg kunne egentlig ønsket meg å plassere fordelerstokkene i krypkjeller (har krypkjeller under hele kjelleretasjen) - da hadde det blitt utrolig enkelt å føre rør til hvert rom over - og jeg kunne tatt det mere rom for rom i kjelleretasjen. Men det er vel ganske idiotisk med tanke på alt varmetapet selv om rørføringene hadde blitt isolert der nede....
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Med isolasjon vil det bare ta litt lenger tid.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Det er plussgrader i krypkjeller året rundt. Rundt +5 der om vinteren. Ligger allerede masse vannrør der
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Jeg tror rørlegger sa han ville bruke 25mm (rør-i-rør), altså at innerrøret er 25mm, frem til fordelerstokkene mine. Jeg har kun 20mm ellers i huset (VBV). Mener å ha lest på forumet her at også 32mm blir benyttet?
Jeg tenkte å gjøre alt av legging og kobling til fordelerstokk selv, men sette bort tilkobling til varmepumpe og tur/retur til fordelerstokker.
Stefan
Ingen utdanning innen bygg, anlegg, elektro eller VVS.
Mine 20mm rør til gulvvarmen er 20*2,0 , dvs. 20mm utvendig og 2mm gods, som da blir 16mm innvendig.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Dette er vel strengt tatt et regnestykke?
En av hovedfordelene med vbv er at effektpådraget er svært høyt, og et poeng må være å utnytte dette.
Dersom anlegget dimensjoneres med rask responstid, kan man tenke seg nattsenking, dagsenking, romvariasjoner tilpasset rutinene i huset etc- som kan gi en betydelig energigevinst. (Det er f.eks ingen grunn til å holde gutterommet varmt mellom kl 2200- 1400 på en hverdag).
Med varmepumpe rett på fordelerne blir det en flaskehals i effekt- som i praksis tilsier at spisslasten legger inn over lengre tid, eller den tid det tar å varme opp huset, de aktuelle rom etc. Responstiden vil og gå opp.
Jeg er klar over Coop og temp i buffertanken, men avh av oppkoblingen trenger vel ikke denne differansen være så stor?
Også med plateveksler (vv) ser jeg for meg at spisslasten slår inn for kjapt, og i praksis reduserer coop. Med en spiral i buffertank kan man unngå at spisslasten legger inn når badekaret fylles. (Med rør i betong ligger jo en tregheten i huset, men her er det en del andre ulemper som gjør at dette ikke blir riktig å sammenlikne med).
Jeg vet ikke, men ser for meg at disse variablene bør beregnes i det enkelte hus/ hustand for å kunne si noe mer bestemt.
Men eg trur du skal rekne fint på det om ein reint varmepumpeanlegg med akkumulatortank skal bli meir økonomisk driftsmessig enn eit anlegg med utetemperaturkompensering og nattsenking forutsatt same innkjøpspris på pumpa. Mulig at det siste anlegget vil produsere noko av enerigen med dårligare COP en det første, men mesteparten av tida vil det gå heilt optimalt COP messig, noko eit anlegg med akkumulatortank ikkje kan gjera det heile tida må produsere vatn med temp. over det som trengs ut i varmeanlegget, og ikkje minst ha temperaturoverskudd til å få opp temperaturen etter nattsenking raskt. Uten akk. tank vil dette litt meir tid, men produksjonen skjer heile tid med maks COP. Og eg har aldri sett ei vp. med automatikken
for oppakkumulering av varme etter nattsenking, så eg tipper den måtte stått på fast turtemp. noko som er ikkje er optimalt COP messig.
Forvarming av vatn via veksler kan nok sine ulemper med store uttak og liten akkumulert enerigmengde i varmekretsen, ser det. Men dei fleste har vel røyra nedstøypt i betonggulv, så for dei er det iallefall ei enkel løsying.
Og om spisslasta slår inn er jo avhengig ikkje kun av temp, men også korleis den vert innkobla. El. kassetten min varmar kun vatn ut på varmeanlegget da den står etter forvarming av vv., så den vil ikkje bidra til høgare el. forbruk iallefall for vv. I tillegg har den forsenka innslag så det tar ein del minutter før den slår inn. Og eg har 4000 liter betong med god lunk i.
Skal prøva å legga inn nokre avsnitt neste gang ;D
Var kanskje litt uklar, men mente altså at røret inni røret var 25mm. Ytterrøret (mannesmann?) vet jeg ikke dimensjonene på.
Godt mulig jeg misforsto rørlegger, men det er hva jeg sitter igjen med hvertfall.
Stefan
Ingen utdanning innen bygg, anlegg, elektro eller VVS.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
En algoritme som leser avgitt temperatur og setter tur temp 1 grad over dette inntil turtemp når en maksverdi?
Har fint lite peiling på elektronikk så vet ikke om dette er snakk om en måneferd eller ikke.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.