Har bodd 11år i Drammen og jeg lengter så definitivt ikke tilbake til bylivet!
Klart, det er noe enklere å skaffe spesielle varer når man helst skulle hatt det i går, men jeg får fnatt av køkjøring og trengsel uansett hvor du beveger deg.

For meg er distriktet mye mer passende

Jeg tror man har mer eller mindre to poler her, den som liker byen og den som liker bygda. Men byfolk har ofte behov for å komme seg ut av byen og da på en hytte som ligger et godt stykke utenfor byen. Jeg tror dog at VELDIG mange drømmer om et idyllisk hus på landet med stor hage, frisk luft og trygghet for barn å vokse opp.

Økonomi betyr mye for mange og da er det en kjennsgjerning at lønningene er betydelig bedre i byene. På den annen side er det enkelt å pendle til Oslo, da det er ca 3 timer med tog fra Tønsberg/Sandefjordsdistriktet og Vestfold generelt og med mulighet til hjemmekontor og evt jobbing på toget er det en mulighet å bo i en Vestfoldperle og samtidig jobbe i Oslo.

Men det er jo samtidig et signal at halve Norges befolkning bor i storbyer og bynære strøk. Jeg tror dog at foreldre med små barn drømmer om en trygg tilværelse utenfor storbyen.

Jeg bor fem minutt unna jobb, 5 km GARANTERT køfri vei. Tjener bra ift utdanning, har egen vedskog og trenger ikke krangle med noen for å sette opp en garasje. Bråker når jeg vil og har passende avstand til naboene. Om det skulle bli noen barn etter hvert er det maks 15 minutt til barnehage, skole er 10 minutt unna med skolebuss.

Mao er distrikt favoritten.

Savner: en pub. Må ta taxi om man skal ut å ta seg en pils. Overlever dette 

Har selv flyttet ganske mye rundt om i norges land og de største byene jeg har bodd i er stavanger, Sandnes og Kristiansand og må si meg enig med Britax
Lengter overhode ikke tilbake til byen, mere ro og harmoni i distriktene, byturene vi tar en gang i blant blir som en koselig dagstur med familien, vi bor nesten helt ved Lindesnes fyr og har ca en times kjøretur til Kristiansand og syns det er helt passe.
Du finner ut at livet har helt andre verdier en jobb, mas, matrielle ting, lønninga og kjas.
Du får bedre tid til unger og kjerring, noe som bare er possitivt for hele familien.
Ungene har etter min mening bedre forutsetninger i distriktet.

Interessant, men meget aktuell "problemstilling" trådstarter tar opp her :)

For vår del må svaret bli by, men da en liten by som samtidig ligger sentralt i forhold til Oslo, og jobbmulighetene der. Samboeren er lærer (og kan i teorien få jobb over hele landet), mens jeg jobber innen IT, og vil nesten uansett ha langt bedre betalt om jeg jobber i Oslo.

Etter å ha bodd flere plasser på østlandet så merker jeg at bekvemmeligheten ved å bo i Oslo er meget stor, med alle tilbud et steinkast unna. Kø slipper jeg helt unna med fleksibel arbeidstid. Samtidig så er prisene i boligmarkedet såpass høye at det ikke er aktuelt for oss å bygge/kjøpe hus i hovedstaden. Når vi i tillegg har en liten krabat på 5 måneder, som vi ønsker at skal vokse opp i et trygt og godt miljø så blir valget for vår det å kjøpe hus i mer landlige omgivelser på østlandet, men dog i pendleavstand til Oslo. Driver derfor å ser på mulighetene for å bygge/kjøpe i Kongsvinger Liten og relativt fredelig by, med et godt servicetilbud, og akseptabel pendlevei til Oslo.

En annen ting jeg tror at i mange tilfeller kan spille inn er nærhet til familie og venner. Muligheten for lettvint barnevakt, eller å besøke gamle kjente uten å måtte sette av hele helgen er jo verdt litt det også. Ulempen er jo at også svigermor er nærmere, men er vel bare å passe på hvem man deler ut reservenøkler til

Jeg har bodd på 18 kvadrat i Oslo sentrum. Det har sin sjarm å ha noen år i storbyen, men likevel går jeg heller for hus med sjøutsikt, bil og båt istedenfor 35 kvadrat i en trafikkert gate og ingen heis.

Bodde ett år i byen før vi fikk barn. Det var mer enn nok. Stress med parkering i trange gater, og støv og støy. Trives godt et par tre mil utenfor byen med sjøtilgang og fint tur terreng. Ungene har det også friere og kan utfolde seg i trær, bading og fiske. Kunne ikke hatt det bedre.

Bor 15 minutter fra en by og 25 minutter fra fjellet. Perfekt.
Husker med gru da jeg bodde i Oslo med en times bilkø hver ettermiddag...

Vi har begge bodd i større byer i korte perioder og kan trygt si at dette ikke er et aktuelt sted for oss å oppdra barn. Nå bor vi 5 km fra en passelig stor by (ca 20k innbyggere), og her er det landlig med turterreng rett utenfor døra. Barna kan leke relativt fritt ute og utfolde seg i moder natur uten at man trenger å dra lenger enn rett utenfor døra. Det er ingen støy, ingen eksos, veldig lav kriminalitet og et forholdsvis uanstrengt liv.

Vil påstå at om man er familie med barn har man det bedre i distriktene enn i storbyens ståk og jag. Er man ung, singel og eventyrlysten er derimot storbyen et greit sted.

Britax Saturday, January 15, 2011

Har bodd 11år i Drammen og jeg lengter så definitivt ikke tilbake til bylivet!

Hvilken by er det du har bodd i? Jeg synes Drammen har blitt et sjarmerende småsted.

Jeg føler at jeg bor på et nesten perfekt sted. Problemet er at hagen er for liten og at det har blitt for tett, men det er prisen for å bo nær sjøen. Jeg føler at jeg bor landlig og sentralt. Det er riktignok et helvete å komme seg til Oslo til visse tider, men det kan lett løses. Man drar ikke da. Dessuten trenger man ikke å dra dit så ofte. Jeg har alt jeg trenger her.