Den regjeringsoppnevnte Produktivitetskommisjonen skal kartlegge årsakene til svakere produktivitetsvekst og fremme konkrete forslag som kan styrke produktivitet og vekstevne i norsk økonomi. Jeg har bladd litt i Kommisjonens første rapport fra 2015 (NOU 2015:1) i jobbsammenheng og ser at de vier en del plass til byggenæringen. Jeg synes dette var interessant lesing og viderebringer med dette noen «høydepunkter» fra utredningen J
 
Kommisjonen påpeker at produktiviteten i byggenæringen har vært svak/lav de to siste tiårene. Det er også indikasjoner på at innovasjonsgraden er lavere i byggenæringen enn i andre næringer. Generelt sett er næringen lite innovativ og satser mindre på forskning og utvikling enn mange andre næringer. Når det gjelder effektivitet viser en studie fra SINTEF at byggenæringen har mye å gå på. Ved å undersøke 122 forholdsvis like boligblokkprosjekter i perioden 2001 – 2006 fant SINTEF at de mest effektive prosjektene var dobbelt så effektive som prosjektene med lavest effektivitet. I gjennomsnitt hadde prosjektene en effektivitet på 79 % av det det beste prosjektet. Produktivitetskommisjonen peker på ulike årsaker som kan forklare effektivitetsutfordringene:
 

• Produksjonen består av kompliserte prosesser, hvor et stort antall ulike aktører må spille sammen. Det er mye kompetanse i næringen, men aktørene har svært ulik kompetanse. Det kan være utfordrende å få oversikt over problemer i gråsonene mellom ulike fagområder.


• Bygge- og anleggsnæringen består av en overveiende andel små bedrifter. Over halvparten av bedriftene har en omsetning på mindre enn 10 mill. kroner. Små bedrifter kan være fleksible, og bidra til utvikling av nye arbeidsformer. Imidlertid kan det være krevende for små, spesialiserte bedrifter å bidra til effektiv samhandling og innovasjon i kompliserte prosjekter.


• Bygge- og anleggsnæringen er en konjunkturutsatt næring, hvor det har vært store svingninger i aktiviteten. Dette har blitt framholdt som et hinder for næringens evne til å skape kumulative læringsprosesser over tid og på tvers av organisasjoner. I nedgangstider forsvinner kompetansen, mens ufaglært arbeidskraft og organisasjoner uten erfaring får store og krevende oppgaver i oppgangstider


• Bygge- og anleggsnæringen er en arbeidsintensiv næring, noe som kan gjøre at innovasjonspotensialet er lavere. Det har også vært en vekst i antall ufaglærte i byggenæringen siden 1990-tallet, mens næringen i tiden før 1990 var preget av økende utdanningsnivå. Generelt sett har utdanningsnivået i byggenæringen stått stille de siste tiårene. I samme periode har kompleksiteten økt i mange byggeprosjekter. Dette gjør det vanskelig å sikre kvaliteten på byggeprosjekter. Det er heller ingen hemmelighet at byggenæringen sliter med svart arbeid, brudd på lønns- og arbeidsbetingelsene og annen kriminalitet. Dette gir skjeve konkurranseforhold og rokker ved seriøsiteten i næringen.


• Effektiviteten i næringen svekkes også av produksjonsfeil som senere må rettes opp. De årlige kostnadene for å utbedre byggfeil er anslått å utgjøre 2–6 % av investeringskostnadene ved nybygging.

Kommisjonen tar også opp kostnadsøkningene som har funnet sted i forbindelse med bygging av nye boliger de siste årene. Som de fleste er klar over har kostnadene ved nybygg økt kraftig. Det finnes flere årsaker til dette

• økt kvalitet,


• dyrere materialer 


• mer kompliserte grunnforhold


• dyrere tomter som følge av sentralisering


• lav produktivitetsvekst i næringen

Kommisjonen er imidlertid også opptatt av at strengere byggtekniske krav har bidratt til kostnadsøkning ved bygging av nye boliger. Under følger en figur som viser anslåtte ekstrakostnader for en 65 m2 leilighet som følge av økte reguleringskrav fra TEK97-TEK10.



Dette er jo en diskusjon som har pågått mellom entreprenørene/utbyggerne og politikerne over noen år, og man har vel til gode å bli enige i sakens anledning. Det er uansett interessant å registrere at Produktivitetskommisjonen fastslår følgende:  «Det er behov for en grundig gjennomgang av omreguleringene i tilstrekkelig grad veier velferds- og energipolitiske hensyn og jordbruksvern opp mot hensynet til kostnadsutviklingen i byggeprosjekter. Det bør derfor være jevnlige, kritiske gjennomganger av reguleringene av næringen, for å vurdere om regelverket har utilsiktede konsekvenser og om det kan gjøres forenklinger" Sistnevnte mener jeg personlig bør være en selvsagt del av regelverksforvaltning, men slik er det dessverre ikke alltid i praksis. 

Kravene i TEK10 er jo også noe som diskuteres jevnlig på Byggebolig, både med tanke på hvordan de skal oppfylles, hvor rigide de er, kostnader forbundet med kravene og i hvor stor grad de faktisk bidrar til bedre boliger.
 
Kommisjonen peker også på at den samlede mengden krav byggenæringen må forholde seg til kan representere terskler i markedet som hindrer nye aktører i å etablere seg, noe som ville kunne øke effektiviteten og innovasjonsgraden i næringen. Kompliserte produkter, bl.a. som følge av offentlige krav, kan skape hindre for nye aktører. Få og dyre tomter, og lange og usikre reguleringsprosesser, kan også gi terskler for nyetableringer.