Vann som renner sakte i et iskaldt rør vil nok fryse

For snøsmelting snakker man om over 250W per m2, da er det ikke mange kvadratmeterne før man trenger hele effekten av varmtvannstanken dessverre.

Magefølelsen min tilsier at det muligens kan fungere hvis dere er ti mennesker i familien som dusjer hver morgen, middag og kveld. Og bruker klærne maks én dag før de vaskes. Men selv da er det tvilsomt.

For å smelte is som allerede er varmet opp til smeltepuntket kreves det energi tilsvarende oppvarming av vannet til 80 grader. Har du 1 liter "nesten kokende" (80C) vann får du smeltet 1 liter is, så lenge du klarer å få dirigert all varmen til issmeltingen, uten tap noe annet sted. Når du dusjer i 40 grader varmt vann, er det optimistisk å håpe på at det holder mye mer enn 20 grader når det kommer ut i oppkjørselen; da får du i aller beste fall smeltet 2,5 dl is pr liter dusjvann. Men det er ganske teoretisk - du vil aldri oppnå det i praksis. Massevis av varmen vil gå bort i annet enn is (f.eks. til lufta).

Da jeg forhørte meg for noen år siden opplyste Oslo kommune at på oppvarmede fortau bruker de 55 kWt pr år pr kvm, og de anbefaler en effekt på 180-250 W/kvm. Hvis du har 20 kvm gårdsplass (det er ikke mye!) ville det gå med 1100 kWt, om dette anslaget stemmer. Typisk for hver dusj-runde er 1-2 kWt, og det samme for en moderne vaskemaskin elelr oppvaskmaskin. Du får neppe mer enn halvparten av denne energien ut under gårdsplassen din, så det ville forutsette at du i snøsesongen har minst et par tusen dusj- eller vaske-runder.

Ikke glem at du med varmetråder eller vannbåren varme kan slå på effekten når snøen kommer, og slå den av når snøen er vekk. Dusjing og vasking gjør du uansett om det er snø i oppkjørselen eller ikke. Du kan ikke flytte gråvann-varmen fra mildværs-dagene til de dagene det kommer en meter snø.

En rad stolper til et overbygg (som eventuelt kan fjernes sommerstid) er nok en langt bedre metode for å holde en snøfri gangvei mellom inngangsdør og garasje.

Har noen som viste det var dyrt og la derfor varmekabler kun i "hjulsporene". Denne har de også sluttet og bruke. Måk snø og bruk en kost på en stripe for gang areal er konklusjonen.

Men min erfaring fra ute skifertrapp sier at en med fordel kan ha varmekabel for å ta de absolutt verste dagene der det her vært underkjølt regn.

keal Thursday, January 14, 2016

Magefølelsen min tilsier at det muligens kan fungere hvis dere er ti mennesker i familien som dusjer hver morgen, middag og kveld. Og bruker klærne maks én dag før de vaskes. Men selv da er det tvilsomt.

For å smelte is som allerede er varmet opp til smeltepuntket kreves det energi tilsvarende oppvarming av vannet til 80 grader. Har du 1 liter "nesten kokende" (80C) vann får du smeltet 1 liter is, så lenge du klarer å få dirigert all varmen til issmeltingen, uten tap noe annet sted. Når du dusjer i 40 grader varmt vann, er det optimistisk å håpe på at det holder mye mer enn 20 grader når det kommer ut i oppkjørselen; da får du i aller beste fall smeltet 2,5 dl is pr liter dusjvann. Men det er ganske teoretisk - du vil aldri oppnå det i praksis. Massevis av varmen vil gå bort i annet enn is (f.eks. til lufta).

Da jeg forhørte meg for noen år siden opplyste Oslo kommune at på oppvarmede fortau bruker de 55 kWt pr år pr kvm, og de anbefaler en effekt på 180-250 W/kvm. Hvis du har 20 kvm gårdsplass (det er ikke mye!) ville det gå med 1100 kWt, om dette anslaget stemmer. Typisk for hver dusj-runde er 1-2 kWt, og det samme for en moderne vaskemaskin elelr oppvaskmaskin. Du får neppe mer enn halvparten av denne energien ut under gårdsplassen din, så det ville forutsette at du i snøsesongen har minst et par tusen dusj- eller vaske-runder.

Ikke glem at du med varmetråder eller vannbåren varme kan slå på effekten når snøen kommer, og slå den av når snøen er vekk. Dusjing og vasking gjør du uansett om det er snø i oppkjørselen eller ikke. Du kan ikke flytte gråvann-varmen fra mildværs-dagene til de dagene det kommer en meter snø.

En rad stolper til et overbygg (som eventuelt kan fjernes sommerstid) er nok en langt bedre metode for å holde en snøfri gangvei mellom inngangsdør og garasje.

Herlig med litt tall på ting!
Ser nok ut som noen stolper til et overbygg(eller et permanent overbygg) er en lettere løsning ja.