Hvis det skal være en enhet må det faktisk fremstå som det. "Døra" er ingen garanti for at kommunen godtar dette domenet enhet, men det er en forutsetning at det er gjennomgang mellom enhetene.
Jeg ville foreslått et par ulike løsninger i forhåndskonferanse med kommunen for å se litt hvordan landet ligger.
Oppheve seksjonering Dersom eiendommen ikke lenger skal brukes som en seksjonert eiendom, kan seksjoneringen oppløses og slettes hos kommunen, som deretter sender melding om tinglysing til Kartverket. Dette utløser ikke dokumentavgift.
Kontakt kommunen, de har sikkert et skjema du skal fylle ut. De kan hvis de er sikkelig byråkratiske i hodet også kreve plantegning av huset og skisse av tomta der alt er farget med samme farge, samt samme tegninger for nåværende situasjon der de to seksjonene er markert med hver sin farge.
Signatur
Bor i horisontaldelt tomannsbolig fra 1948 i Tromsø. Utdannet geolog, jobber i med gravesøknader i kommunen.
Hvis det skal være en enhet må det faktisk fremstå som det. "Døra" er ingen garanti for at kommunen godtar dette domenet enhet, men det er en forutsetning at det er gjennomgang mellom enhetene.
Her virker det som du blander sammen begrepene eierseksjon og boenhet. En eierseksjon, som nummereres med gårdsnummer/bruksnummer og evt ennå en skråstrek med seksjonsnummer bak (som er kun et eie/låne/skatteobjekt) kan godt bestå av mange boenheter som har hver sin separate inngang og hvert sitt bolignummer, som U0101, H0101, H0102, H0201 osv. Typisk for leiegårder.
Signatur
Bor i horisontaldelt tomannsbolig fra 1948 i Tromsø. Utdannet geolog, jobber i med gravesøknader i kommunen.
Denne tråden synes å peke på at det er ikke umiddelbart enkelt med 111, 112 og 122 boliger. I tillegg kommer byggeår og hensikt. For meg ser det ut til at skrivet om "døra" var en forenkling som kanskje var ment for å få i bruk arealer i eldre bygg. Enkelte kommuner synes å mene at døra ikke er en løsning for nybygg der en bygger en defacto utleiedel, men ønsker å registrere den som en 111. De underkjenner døra på et eller annet vis. Kanskje kan en gjøre en motvri ved å kaste ut kjøkken, dusj og toalett fra "utleiedelen"?
I tillegg kommer forskjellig kommunal praksis mhp eiendomsskatt.
En må mao undersøke nøye hva en selv ønsker, hva som er praksis i aktuell kommune og gjette hva de mener om 10-30 år.
(Kommentaren om seksjon og boenhet var kanskje ikke til meg? )
Tydligvis litt ulik praksis ulike steder da. Jeg har et skjøte og et Gnr/Bnr, men to seksjoner. Har felles inngangsdør og vindfang. Leier ut den ene og har den andre + kjelleren selv, altså skattefri utleie. Har normal eiendomsskatt og betaler ikke noe ekstra for renovasjon eller andre faste ting. Vann/avløp går på måler så sånnsett betaler jeg jo noe ekstra for utleiedelen.
"Dør-paragrafen" gjelder kun for oppdeling av eksisterende boenhet. Det har aldri vært lovgivers intensjon at dette skal gjelde for nybygg osv.
Dermed er man tilbake til praksisen med at det er kommunen selv som skal vurdere hvor mange boenheter et hus har.
Men viktig å holde orden på begrepene her. Seksjonering og boenheter har utspring i to forskjellige lovverk; Eierseksjonsloven og Plan- og bygningsloven. Viktig å ikke blande disse.
Så vidt jeg vet så gjelder hverken byggteknisk forskrift eller byggesaksforskriften for seksjonering, så hverken "døra" eller TEK10 har noen juridisk hjemmel ved seksjonering.
Jeg ville foreslått et par ulike løsninger i forhåndskonferanse med kommunen for å se litt hvordan landet ligger.
Vårt hus har aldri vært seksjonert, så jeg har ikke egen erfaring med det, men fant dette hos kartverket:
http://www.kartverket.no/eiendom/borettslag-og-eierseksjoner/seksjonering-og-reseksjonering/
Oppheve seksjonering
Dersom eiendommen ikke lenger skal brukes som en seksjonert eiendom, kan seksjoneringen oppløses og slettes hos kommunen, som deretter sender melding om tinglysing til Kartverket. Dette utløser ikke dokumentavgift.
Kontakt kommunen, de har sikkert et skjema du skal fylle ut. De kan hvis de er sikkelig byråkratiske i hodet også kreve plantegning av huset og skisse av tomta der alt er farget med samme farge, samt samme tegninger for nåværende situasjon der de to seksjonene er markert med hver sin farge.
Her virker det som du blander sammen begrepene eierseksjon og boenhet. En eierseksjon, som nummereres med gårdsnummer/bruksnummer og evt ennå en skråstrek med seksjonsnummer bak (som er kun et eie/låne/skatteobjekt) kan godt bestå av mange boenheter som har hver sin separate inngang og hvert sitt bolignummer, som U0101, H0101, H0102, H0201 osv. Typisk for leiegårder.
I tillegg kommer forskjellig kommunal praksis mhp eiendomsskatt.
En må mao undersøke nøye hva en selv ønsker, hva som er praksis i aktuell kommune og gjette hva de mener om 10-30 år.
(Kommentaren om seksjon og boenhet var kanskje ikke til meg? )
Dermed er man tilbake til praksisen med at det er kommunen selv som skal vurdere hvor mange boenheter et hus har.
Men viktig å holde orden på begrepene her. Seksjonering og boenheter har utspring i to forskjellige lovverk; Eierseksjonsloven og Plan- og bygningsloven. Viktig å ikke blande disse.
Så vidt jeg vet så gjelder hverken byggteknisk forskrift eller byggesaksforskriften for seksjonering, så hverken "døra" eller TEK10 har noen juridisk hjemmel ved seksjonering.