22,343
58
0
Vurderer å bygge hus - men er hus uaktuelt for normale mennesker i sent 20-årene
130
0
Vi er så heldige at vi kanskje får arvet en tomt i Oslo. Vi tenker å bygge hus om noen år, men etter å ha sett litt på prisene så blir man helt paff.
I dag fikk vi Mesterhus i Oslo sin huskatalog. Huset vi har sett oss ut, Kersti, koster ca 2,8 mil på prislista: http://www.mesterhus.no/hustype.ephtml?id=224
Vi har vanlige jobber begge to, og begge bikker 400,000 i året. I dag har vi så å si ingen boutgifter annet enn driftskostnader i huset vi bor i, så vi får spart mye.
Men 2,8 millioner, og da kommer grunnmur/kjeller, parkett, tapet osv i tillegg. Huset er jo stort, jeg skal gi de det. Det er 255 kvm, men samtidig er det omtrent akkurat like stort som våres foreldres hus som alle sammen kostet en knapp million totalt på 80-tallet.
Våre foreldre tjener den dag i dag ikke så mye som oss, men de hadde altså råd til dette på 80-tallet i arbeideryrker, mens vi i middelklasseyrker med høyere lønn enn dem kan se langt etter det. Det begynner å føles som det er utenfor vår rekkevidde her i Oslo og til og med hjemme i bygda.
For å være ærlig forstår jeg ikke hvordan det er mulig. Prisen på huset går jo også opp, årlig, så om vi sparer klarer vi ikke å holde tritt med prisen som huset stiger med. Denne hustypen har steget med 300,000 bare på noen få år.
Vi tenker å spare og spare, for om vi bygger på familegrunn så blir det snakk om å bli boende og da er ikke det aktuelt å bygge et hus som viser seg å være en mellomstasjon etter noen år. Vi må ha noe som vi er fornøyd med og hvor vi senere kan ha 2-3 ungdommer uten at vi føler at vi tråkker oppå hverandre.
Vi har begge vokst opp med stor plass. Egen kjellerstue og sted å være i fred har vi begge satt pris på, og det er noe vi også vil kunne gi våre barn.
Det var en liten utblåsning, men samtidig noen spørsmål.
Hvordan får en prisen ned på et hus? Vi kan klare oss med noen mindre vindu for.eks, vi trenger ikke fancy kjøkken som står på leveringslista og jeg tror vi klarer en del selv.
Hvordan får en råd til noe slikt? Vi får jo kanskje tomten, men må vel betale arveavgift. Samtidig så håper vi å kanskje spare så mye som 1 millioner i egenkapital (penger i banken) over 3-4 år. Kanskje får vi noe også, men vi kan ikke regne med det. Ei heller gjør vi det.
Men et hus til hva som jeg raskt ser blir så mye som 4 millioner å sette opp. Hvordan får man det til?
I dag fikk vi Mesterhus i Oslo sin huskatalog. Huset vi har sett oss ut, Kersti, koster ca 2,8 mil på prislista: http://www.mesterhus.no/hustype.ephtml?id=224
Vi har vanlige jobber begge to, og begge bikker 400,000 i året. I dag har vi så å si ingen boutgifter annet enn driftskostnader i huset vi bor i, så vi får spart mye.
Men 2,8 millioner, og da kommer grunnmur/kjeller, parkett, tapet osv i tillegg. Huset er jo stort, jeg skal gi de det. Det er 255 kvm, men samtidig er det omtrent akkurat like stort som våres foreldres hus som alle sammen kostet en knapp million totalt på 80-tallet.
Våre foreldre tjener den dag i dag ikke så mye som oss, men de hadde altså råd til dette på 80-tallet i arbeideryrker, mens vi i middelklasseyrker med høyere lønn enn dem kan se langt etter det. Det begynner å føles som det er utenfor vår rekkevidde her i Oslo og til og med hjemme i bygda.
For å være ærlig forstår jeg ikke hvordan det er mulig. Prisen på huset går jo også opp, årlig, så om vi sparer klarer vi ikke å holde tritt med prisen som huset stiger med. Denne hustypen har steget med 300,000 bare på noen få år.
Vi tenker å spare og spare, for om vi bygger på familegrunn så blir det snakk om å bli boende og da er ikke det aktuelt å bygge et hus som viser seg å være en mellomstasjon etter noen år. Vi må ha noe som vi er fornøyd med og hvor vi senere kan ha 2-3 ungdommer uten at vi føler at vi tråkker oppå hverandre.
Vi har begge vokst opp med stor plass. Egen kjellerstue og sted å være i fred har vi begge satt pris på, og det er noe vi også vil kunne gi våre barn.
Det var en liten utblåsning, men samtidig noen spørsmål.
Hvordan får en prisen ned på et hus? Vi kan klare oss med noen mindre vindu for.eks, vi trenger ikke fancy kjøkken som står på leveringslista og jeg tror vi klarer en del selv.
Hvordan får en råd til noe slikt? Vi får jo kanskje tomten, men må vel betale arveavgift. Samtidig så håper vi å kanskje spare så mye som 1 millioner i egenkapital (penger i banken) over 3-4 år. Kanskje får vi noe også, men vi kan ikke regne med det. Ei heller gjør vi det.
Men et hus til hva som jeg raskt ser blir så mye som 4 millioner å sette opp. Hvordan får man det til?
800k samlet inntekt er også relativt lite. 2.8mill huslån blir vanskelig med den inntekten, hvis det kommer unger, barnehage, sfo osv....
Du skal kunne leve uten å blø ræven av deg hver måned.
Så bør du tenke på at renten lett kan sprette opp til 9 prosent. Det gjorde den for 4 år siden og avisene var fulle av "stakkarser" som klaget på at banken hadde gitt dem 3 mill i lån når de bare hadde 800k i samlet inntekt.
Boligprisene er ublu i oslo og stavanger, spesielt. Og da mener jeg at prisen gjenspeiler ikke den tekniske byggekvaliteten, overhodet. Det er tomten som drar opp prisen, ironisk nok. De fleste må ta til takke med mindre hus, rekkehus eller leilighet/blokk. Hvis ikke, så blir det å flytte utenbys og stå i kø hver morgen.
Er ikke alle som er så heldig å arve en tomt i oslo. Så du får fyre løs med jobbingen din, få ny jobb eller jobbe overtid slik at du kan få høyere bostandard.
Klart det. Har vi ikke råd så har vi ikke råd. Vi bor i et hus på rundt 150 kvm nå, men jeg vet ikke om vi kan bli boende her i all evighet heller. Vi har vel kommet frem til at vi må stikke fingeren i jorda og flytte om noen år. Muligens blir det da til en liten kommune siden det er uaktuelt å kjøpe en 3-4 roms leilighet i Oslo til 3 mil hvor vi skal ha bikkje og barn.
Jeg har sett litt på tegningene på huset vi ønsker oss og lurer på om ikke vi kan få redusert en del. For.eks ikke sånne utstikker vindu foran, men bein vegg osv. Ikke takvindu osv.
Nå har vi ikke så store krav til interiør. Vi tenker vel faktisk plater på bad og kanskje vinylgulv på soverom og kjeller. Ellers noe billig laminat/parkett rundt om i huset som vi legger selv. Vi har ikke de helt store kravene annet enn at vi ønsker godt med plass til barna blir store og plass til kontor (vi jobber begge mye hjemmenfra) og å lagre ting man opparbeider seg i løpet av livet. Bygger vi uten kjeller innser vi at vi nesten må bygge garasje, og da er vi egentlig like langt.
At hus koster det samme i dag sammenlignet med lønn er direkte bullshit. Min far tjener i dag mindre enn meg, men huset hjemme kostet kun 3 ganger hans inntekt alene når han kjøpte. Jeg så tilsvarende hus på prislisten til mesterhus kostet rundt 2,6. Altså over 3 ganger så mye som jeg og min kone tjener, til sammen. Og da har vi ikke regnet med tomtepris og alt som kommer utenom leveransen til mesterhus, med det snakker vi vel så mye som 4-5 ganger vår inntekt til sammen og dermed 10 ganger min fars inntekt. Når jeg tenker på det er vel taksten på huset hans nå faktisk akkurat 10 ganger hans egen inntekt.
Jeg vet at 255 kvm er stort, men når man bygger slik mtp familie og annet at det er helt uaktuelt å selge pga tomtens beliggenhet så blir det fort veldig kjipt å bygge lite når en må bo der med unger til de blir i alle fall 19 år. Jeg vil ha det sånn at barna kan og evt bo hjemme i studietiden (ja, tenker veldig langt frem) og slik at vi lett kan bygge om et rom (i kersti den "TV-stuen) til soverom så vi kan ha alt på et plan når vi blir eldre.
Det jeg ikke helt forstår er at prislisten i Oslo virker å ligge ganske mye høyere enn prislisten for Fredrikstad som jeg fant på nett. Er det noen god grunn til det?
Det er noe rart at jo rikere dette landet blir jo mindre må de som vokser opp belage seg på å bo. Mine barn må vel være glad til om de får bo med hele familien i et rom slik man gjorde i arbeiderboliger på 30-tallet?
Vi er ganske sparsommelige av oss, så det spørs hva du mener med å blø?
Jeg kommer utenbys fra, og det er ikke noe billigere utenbys. Om ikke man vil kjøpe et uisolert faenskap i Nord-Norge eller i ingenmannsland hvor intet er gjort siden byggåret 1965 så ligger prisene likt. Kjøper man noe man må belage seg på å bruke nærmere millionen å pusse opp så er en like langt.
Det jeg lurer litt på er om normale mennesker i normale jobber som i tillegg har arvet en tomt ikke kan bygge noe annet enn 150-170 kvm hus uten kjeller, da må det være noe alvorlig galt?
Jeg er forresten på jakt etter ny jobb, men tviler på det blir et digert lønnshopp om jeg får noe. Muligens over tid, men ikke med det samme. Å jobbe som et pisket skinn for å spare penger samtidig som utbyggere legger på omtrent det samme når de øker prisene på prislistene hvert år som vi klarer å spare føles egentlig litt meningsløst. Ikke får jeg være hjemme med familien heller, og jeg jobber allerede i et yrke hvor det er mye ubekvem arbeidstid.
Sikkert noe jeg har glemt, poenget mitt er at vi opplever å ha god plass på 180m2. Om jeg fikk tegne huset fra bunnen av og fikk effektive og gode løsninger (vi bor i et gammelt hus som er bygd på) så er jeg sikker på at vi hadde kunne bo romslig på 150-60 kvadrat.
Jeg vet ikke men skulle jo tro at feks 50m2 mindre hus reduserte prisen med noen kroner?
En annen sak er jo at dere er unge, aner ikke hvilke jobber dere har men en lønn på 400K når man er i tjueåra betyr vel at dere har relativt stort lønnspotensiale da dere er tidlig i karrieren deres. Om dere tenker feks 5 år frem i tid og på lønnsutvikling vs prisutvikling så kanskje dere sitter bedre i det da?
-------------------------
Ang bolig og våre foreldre. I en periode så var inflasjonen så stor i Norge at et lån betalte seg selv, dvs at det i praksis var en god periode med negativ rente.
Akkurat den tanken har jeg vært innpå, men er usikker på hva man kan gjøre når det er flat tomt?