Det er noe rart at jo rikere dette landet blir jo mindre må de som vokser opp belage seg på å bo. Mine barn må vel være glad til om de får bo med hele familien i et rom slik man gjorde i arbeiderboliger på 30-tallet?
Andelen selveierboliger i Norge er 78%, i Sverige 57% (2005) og har aldri vært større. I snitt bodde hadde hver person 40m2 å boltre seg på i 85, i 06 hadde hver person 54m2, altså en sterk økning i areal pr. person.
Så for det første tar du feil, og for det andre så er ikke sutring noe særlig å høre på. Med en arva tomt i Oslo og god lønn som noen og 20 åringer har dere et bedre utganspunkt enn de fleste.
Signatur
Ikke fagmann på noe som helst og sender aldri faktura til noen.
Vi bor 2 voksne og to unger, pluss katt og bikkje på ca 180 dårlig utnytta kvadratmeter. Da har ungene hvert sitt soverom på 12m2, vi har eget filmrom med prosjektor for film og spilling, og vi har et stort rom som er kombinert treningsrom/klesrom. Og jaggu så har vi et kontor/gjesterom også, pluss et ganske stort bad, en knøttliten dass, kjøkken og spisestue og TV/dagligstue og stor entree.
Sikkert noe jeg har glemt, poenget mitt er at vi opplever å ha god plass på 180m2. Om jeg fikk tegne huset fra bunnen av og fikk effektive og gode løsninger (vi bor i et gammelt hus som er bygd på) så er jeg sikker på at vi hadde kunne bo romslig på 150-60 kvadrat.
Jeg vet ikke men skulle jo tro at feks 50m2 mindre hus reduserte prisen med noen kroner?
En annen sak er jo at dere er unge, aner ikke hvilke jobber dere har men en lønn på 400K når man er i tjueåra betyr vel at dere har relativt stort lønnspotensiale da dere er tidlig i karrieren deres. Om dere tenker feks 5 år frem i tid og på lønnsutvikling vs prisutvikling så kanskje dere sitter bedre i det da? -------------------------
Ang bolig og våre foreldre. I en periode så var inflasjonen så stor i Norge at et lån betalte seg selv, dvs at det i praksis var en god periode med negativ rente.
Vi bor i et hus med dårlig utnyttet plass nå også. Jeg er usikker på hvor stort dette huset er (husker P-rom var 150), og jeg ser at å bo her med 2-3 ungdommer blir i praksis å bo for tett på hverandre. Ikke minst aner jeg ikke hvor vi skulle få lagret slik som sykler til 4-5 stk osv.
Å bo her med små barn byr også på litt utfordringer siden badet er knøttlite, men det går nok fint. Verre når de vokser til, for det er langt mellom soverommene og noen er oppe og noen nede.
Vårt ønske er rett og slett å bo i en bolig hvor vi har plass til å leve litt avskjermet fra hverandre når vi alle blir eldre. Uansett hvor vi bor må vi også dimensjonere for at vi skal få besøk av min eller konas familie, men det tenker jeg at det er greit med noen tomme kjellerrom hvor en kan innrede om noen år.
Litt av problemet er at vi har forelsket oss litt i hvordan det huset vi har sett på er lagt opp med tanke på planløsning. Jeg merker meg at hus i dag har, i mine øyner, helt håpløs planløsning hvor 20-25 kvm går tapt i en gang/hall hvor trappen til andre etasje også gjerne er rett ved så all kaldluft virkelig får spredd seg. For ikke å snakke om all skiten fra sko osv.
Mulig jeg bare er kresen også, men både jeg og kona er av den oppfatning at om vi bygger bolig for resten av livet så må det være en praktisk bolig vi kan være i hele livet.
Det er noe rart at jo rikere dette landet blir jo mindre må de som vokser opp belage seg på å bo. Mine barn må vel være glad til om de får bo med hele familien i et rom slik man gjorde i arbeiderboliger på 30-tallet?
Andelen selveierboliger i Norge er 78%, i Sverige 57% (2005) og har aldri vært større. I snitt bodde hadde hver person 40m2 å boltre seg på i 85, i 06 hadde hver person 54m2, altså en sterk økning i areal pr. person.
Så for det første tar du feil, og for det andre så er ikke sutring noe særlig å høre på. Med en arva tomt i Oslo og god lønn som noen og 20 åringer har dere et bedre utganspunkt enn de fleste.
Selveierboliger sier ikke noe om hva man eier. Antall kvadrat å boltre seg på sier ikke noe om det er barnefamilier som har fått bedre plass, eller om det er 68'erne som har kjøpt seg enda større hus når husene deres har blitt verdt mer og de har solgt.
Statistikk er ganske håpløst om den ikke sier noe nettopp slike forhold. At noen bor i større hus, alene til og med, og trekker opp hjelper ikke de som bor i mindre boliger.
Å kalle det jeg skriver her sutring får stå for din regning. Jeg vet at jeg er heldig og er heldigere enn de aller fleste. Når jeg ser hvordan ting er for oss så skjønner jeg jo hvordan det er for våre venner.
Å arve tomt er ikke bare en gave. Er det vilkår, slik som her, så kan en ikke ta med seg pengene tomta er verdt og gå. Kan en ikke bygge så en kan bli fornøyd så tvinger man seg til å bo på en måte som en egentlig ikke vil, og muligheten til å selge fritt som om man kjøper noe et annet sted forsvinner. I tillegg er det annen familie inn i bildet og ting skal fordeles.
Kansje dere kan vurdere å bygge med leil? Da kan dere dekke deler av lånet med leieinntekter,og i oslo som stavanger er jo utleieprisene skyhøye så det er lett tjente penger sånn sett:) dette var jafall en bra plan for oss:)
"Jeg kommer utenbys fra, og det er ikke noe billigere utenbys. Om ikke man vil kjøpe et uisolert faenskap i Nord-Norge eller i ingenmannsland hvor intet er gjort siden byggåret 1965 så ligger prisene likt." Et hus fra 1960 med renoveringsbehov koster 3-4 mill her. Meglerne står fram i avisen med lykkesmil etter å fått prisen opp. Enig med wabby, ælvsbyhus er bra i forhold til pris, sleng inn et ikea kjøkken og 1 stavs parkett og nye dørblad for å få opp standard.Det er flere modul hus som er bedre en ælvsbyhus selv om det koster 10-15% mer. Jeg fikser et en rønne fra 1960 og det er ikke å anbefale, tilsvarende koster nå 2,8mill før oppgradering.(10 år uten fritid?)
Et par tips: Få tak i flere huskataloger, kanskje dere finner noe annet som er en like god løsning, kanskje bedre, men til en bedre pris.
Er det mulig å la f.eks. 2.etg være uinredet, der kun yttervegger er ferdig isolert og plastret. Og ta resten seinere når økonomien tillater det. Kanskje du er nødt till å forandre litt på planløsningen, mulig å ta litt av f.eks. stue og gjøre det til et soverom. Er det bare en vegg som blir satt opp, så er det en enkel sak å fjerne den igjen når du tar i bruk 2.etg.
Lage til leilighet/hybel
Gjøre endel i egeninnsats
Valg av f.eks. parkett, fliser, dører, kjøkken innredning, baderomsinnredning, er noen ting som er med på å styre prisen litt.
Man må som regel ofre noe for å få det slik man vil.
Ved å spare litt her og der, så blir det faktisk endel utav det til slutt.
Kansje dere kan vurdere å bygge med leil? Da kan dere dekke deler av lånet med leieinntekter,og i oslo som stavanger er jo utleieprisene skyhøye så det er lett tjente penger sånn sett:) dette var jafall en bra plan for oss:)
Er innpå tanken, men er litt usikker på hvordan vi skal få det til uten kjellerleilighet siden tomten er flat. Men jeg har sett litt på andre alternativ og ser at jeg er kanskje litt for satt i tradisjonell tankegang der.
"Jeg kommer utenbys fra, og det er ikke noe billigere utenbys. Om ikke man vil kjøpe et uisolert faenskap i Nord-Norge eller i ingenmannsland hvor intet er gjort siden byggåret 1965 så ligger prisene likt." Et hus fra 1960 med renoveringsbehov koster 3-4 mill her. Meglerne står fram i avisen med lykkesmil etter å fått prisen opp. Enig med wabby, ælvsbyhus er bra i forhold til pris, sleng inn et ikea kjøkken og 1 stavs parkett og nye dørblad for å få opp standard.Det er flere modul hus som er bedre en ælvsbyhus selv om det koster 10-15% mer. Jeg fikser et en rønne fra 1960 og det er ikke å anbefale, tilsvarende koster nå 2,8mill før oppgradering.(10 år uten fritid?)
Slik er det i Oslo, og hvor jeg kommer fra også. Jeg ser litt på forskjellige husprodusenter, men akkurat ælvsbyhus har jeg ikke helt klart å finne noe.
Andelen selveierboliger i Norge er 78%, i Sverige 57% (2005) og har aldri vært større. I snitt bodde hadde hver person 40m2 å boltre seg på i 85, i 06 hadde hver person 54m2, altså en sterk økning i areal pr. person.
Så for det første tar du feil, og for det andre så er ikke sutring noe særlig å høre på. Med en arva tomt i Oslo og god lønn som noen og 20 åringer har dere et bedre utganspunkt enn de fleste.
http://www.alvsbyhus.no/husprogram/rødhette/41/
Billigere ferdighus får du omtrent ikke.
Vi bor i et hus med dårlig utnyttet plass nå også. Jeg er usikker på hvor stort dette huset er (husker P-rom var 150), og jeg ser at å bo her med 2-3 ungdommer blir i praksis å bo for tett på hverandre. Ikke minst aner jeg ikke hvor vi skulle få lagret slik som sykler til 4-5 stk osv.
Å bo her med små barn byr også på litt utfordringer siden badet er knøttlite, men det går nok fint. Verre når de vokser til, for det er langt mellom soverommene og noen er oppe og noen nede.
Vårt ønske er rett og slett å bo i en bolig hvor vi har plass til å leve litt avskjermet fra hverandre når vi alle blir eldre. Uansett hvor vi bor må vi også dimensjonere for at vi skal få besøk av min eller konas familie, men det tenker jeg at det er greit med noen tomme kjellerrom hvor en kan innrede om noen år.
Litt av problemet er at vi har forelsket oss litt i hvordan det huset vi har sett på er lagt opp med tanke på planløsning. Jeg merker meg at hus i dag har, i mine øyner, helt håpløs planløsning hvor 20-25 kvm går tapt i en gang/hall hvor trappen til andre etasje også gjerne er rett ved så all kaldluft virkelig får spredd seg. For ikke å snakke om all skiten fra sko osv.
Mulig jeg bare er kresen også, men både jeg og kona er av den oppfatning at om vi bygger bolig for resten av livet så må det være en praktisk bolig vi kan være i hele livet.
Fin side, her kan vi tydeligvis holde på til øyet blir stort og vått.
Selveierboliger sier ikke noe om hva man eier. Antall kvadrat å boltre seg på sier ikke noe om det er barnefamilier som har fått bedre plass, eller om det er 68'erne som har kjøpt seg enda større hus når husene deres har blitt verdt mer og de har solgt.
Statistikk er ganske håpløst om den ikke sier noe nettopp slike forhold. At noen bor i større hus, alene til og med, og trekker opp hjelper ikke de som bor i mindre boliger.
Å kalle det jeg skriver her sutring får stå for din regning. Jeg vet at jeg er heldig og er heldigere enn de aller fleste. Når jeg ser hvordan ting er for oss så skjønner jeg jo hvordan det er for våre venner.
Å arve tomt er ikke bare en gave. Er det vilkår, slik som her, så kan en ikke ta med seg pengene tomta er verdt og gå. Kan en ikke bygge så en kan bli fornøyd så tvinger man seg til å bo på en måte som en egentlig ikke vil, og muligheten til å selge fritt som om man kjøper noe et annet sted forsvinner. I tillegg er det annen familie inn i bildet og ting skal fordeles.
Et hus fra 1960 med renoveringsbehov koster 3-4 mill her. Meglerne står fram i avisen med lykkesmil etter å fått prisen opp. Enig med wabby, ælvsbyhus er bra i forhold til pris, sleng inn et ikea kjøkken og 1 stavs parkett og nye dørblad for å få opp standard.Det er flere modul hus som er bedre en ælvsbyhus selv om det koster 10-15% mer.
Jeg fikser et en rønne fra 1960 og det er ikke å anbefale, tilsvarende koster nå 2,8mill før oppgradering.(10 år uten fritid?)
Få tak i flere huskataloger, kanskje dere finner noe annet som er en like god løsning, kanskje bedre, men til en bedre pris.
Er det mulig å la f.eks. 2.etg være uinredet, der kun yttervegger er ferdig isolert og plastret. Og ta resten seinere når økonomien tillater det.
Kanskje du er nødt till å forandre litt på planløsningen, mulig å ta litt av f.eks. stue og gjøre det til et soverom. Er det bare en vegg som blir satt opp, så er det en enkel sak å fjerne den igjen når du tar i bruk 2.etg.
Lage til leilighet/hybel
Gjøre endel i egeninnsats
Valg av f.eks. parkett, fliser, dører, kjøkken innredning, baderomsinnredning, er noen ting som er med på å styre prisen litt.
Man må som regel ofre noe for å få det slik man vil.
Ved å spare litt her og der, så blir det faktisk endel utav det til slutt.
Er innpå tanken, men er litt usikker på hvordan vi skal få det til uten kjellerleilighet siden tomten er flat. Men jeg har sett litt på andre alternativ og ser at jeg er kanskje litt for satt i tradisjonell tankegang der.
Slik er det i Oslo, og hvor jeg kommer fra også. Jeg ser litt på forskjellige husprodusenter, men akkurat ælvsbyhus har jeg ikke helt klart å finne noe.