Jeg tror at et hvilket som helst hus kan føles for lite med tenåringer i huset... Det handler ikke om huset... Jeg ville heller satset på å bygge garasje med (isolert) rom over som tenåringene kan råde over etter hvert, hvis man er virkelig bekymret for at huset blir trangt med tenåringer...
Husk også at bygging og bruk av store hus er ikke miljøvennlig.
Jøss, er det gratis/billig, fornuftig og økonomisk, ogikke minst miljøvennlig å bygge ekstra garasje med boenhet? Og ikke minst, får du tillatelse fra kommunen til dette? neppe.
Du er flink til å misforstå...
Dette var mest bare en vits... Hvis jeg skal si det mer direkte: tenåringene kan være slitsomme uansett hvor stort hus du har...
Det med BOD over garasje var at tenåringene ikke skal være i HUSET... (Jeg tenkte ikke på en boenhet over garasjen.)
Og nøkkelord i det jeg skrev var "etter hvert, hvis..." Poenget er at man kan bygge ut senere hvis man virkelig kommer fram til at man trenger det.
Vi kan ikke sette opp en garasje. Vi bygger på en familetomt og må ta hensyn og eneste stedet vi kan sette opp garasje blir midt i glaninga til naboen (dvs vår egen familie).
Tenåringer kan være slitsomme, det er vi klar over siden vi begge har arbeidet mye med nettopp denne aldergruppen. Men vi snakker her om en storby, og tomten er ikke på beste Vest. Å lage det så trangt at de heller føler at de må gå ut og reke på gata om vi er hjemme eller føler at de ikke har et privatliv er egentlig en liten risiko.
Det hadde selvfølgelig ikke vært like stort problem om vi bodde i et tettsted eller en bygd, men en vil ikke ha det slik at ungdommene føler at de må reke på gata fordi det finnes ikke privatliv hjemme.
Jeg innser også at ungene flytter nok ikke ut når de blir 18 siden vi bor hvor vi bor. Det er vel nærmere 25 som blir normalt mtp utdanning og sparing.
Som sagt, det med slitsomme tenåringer var mest ment som vits...
Hvis jeg skal være alvorlig... Gitt at dere vil bygge i Oslo (og hvis dere er villige til å ha leieboere i mange år), er en utleieleilighet i kjelleren lurt. Dere får aldri problemer med å leie ut og dere kan bare la være å leie ut i noen år hvis dere ønsker å bruke plass til egne tenåringer eller ynge voksne barn. Det er en dyr løsning, men blir helt sikkert lønnsomt på sikt for dere gitt beliggenhet.
Og samfunnsøkonomisk er det også bra, siden det egentlig er boligmangel i Oslo...
Jeg vet ikke om jeg vil anbefale utleie i bolig en selv bor i. Det er dessverre nok gærninger og lovverket beskytter dem, ikke deg.
Regjeringen "straffer" utleie mere nå enn før da de mener at boligutleiere er kapitalist j#¤ler. Fortsetter de rødgrønne vil jeg ikke anbefale utleie. Om det er samfunnsøkonomisk gir jeg beng i så lenge jeg "betaler".
Kanskje det er mulig å få tegnet et hus som er noe mindre enn du i dag ønsker, men som enkelt kan bygges ut den dagen dere har behov for plassen om 10+år?
Jeg tror man kan få "alt dere ønsker" i et mindre hus dersom planløsningen er ideell.
Vi har ca samme behov/ønsker som jeg tolker at dere har (vi har dog "bare" 2 barn og skal ikke ha flere), men vi ser for oss å klare oss med 180m2. Vi kan bygge større basert på inntekt og EK, men ønsker ikke noe særlig større. Utleie leilighet/hybel ønsker vi absolutt ikke å ha i huset vi selv bor, men det er trolig økonomisk lønnsomt.
Jeg forstår ikke at samtidig som TS mener at 400000 i årslønn er en høy inntekt, mener han at 150 kvm er en liten ubeboelig rønne (eller ihvertfall får det til å høres sånn ut).
Vi har to ungdommer i huset. De "bor" i 2.etasje på hvert sitt 16 kvm store rom. Rett utenfor døren har de en felles TV-stue på 20kvm, et garderoberom på 4kvm og bad/wc på 4 kvm. I 1. etasje "bor" vi gamlingene med et soverom på 14kvm, bad 12 kvm, kjøkken 20 kvm, stue 40 kvm og vaskerom 4 kvm. Det blir faktisk eksakt 150kvm det. Og vi bor langtfra trangt! Derimot tjener jeg 500000 i året, noe jeg synes er altfor lite!
Jeg forstår ikke at samtidig som TS mener at 400000 i årslønn er en høy inntekt, mener han at 150 kvm er en liten ubeboelig rønne (eller ihvertfall får det til å høres sånn ut).
Vi har to ungdommer i huset. De "bor" i 2.etasje på hvert sitt 16 kvm store rom. Rett utenfor døren har de en felles TV-stue på 20kvm, et garderoberom på 4kvm og bad/wc på 4 kvm. I 1. etasje "bor" vi gamlingene med et soverom på 14kvm, bad 12 kvm, kjøkken 20 kvm, stue 40 kvm og vaskerom 4 kvm. Det blir faktisk eksakt 150kvm det. Og vi bor langtfra trangt! Derimot tjener jeg 500000 i året, noe jeg synes er altfor lite!
Jeg synes ikke 400 000 i året er en høy inntekt, men den er høyere enn hva våre foreldre tjente når de bygde seg hus på over 200 kvm. Til sammen har vi 800 000, og hos oss begge hadde vi hjemmeværende mødre og fedre som tjente ca 350 000 med dagens omregning.
150 kvm er heller ikke lite, men det er for lite om vi skal bygge for "evig". Vi bor i noe rundt der nå, og jeg ser at vi kunne fått til mye her om bare planløsningen var en god del mer fornuftig enn hva den er, men allerede nå støter vi borti problemet om hva vi gjør med med lagringsplass av sykler, utegrill, utemøbler, ski osv. Det finnes nesten ikke bodplass i dette huset, og vi ender opp med å bruke to rom nede kun til lagringsplass.
Egentlig handler det mest om hva slags planløsninger vi ser for å få til på et grunnplan, og der er huset i OP ideelt i forhold til både plassering og våre behov etter litt endring på badet i første etasje.
Såvidt jeg har forstått må vi bygge med disse "snusirklene" til rullestoler. Da blir fort en del rom ikke burde være store, ganske store. I huset vi nå bor i har en ikke måtte ta slike hensyn fordi den gang dette huset ble bygget satt man de ut i skogen for å dø...
Vi satt forresten å så på mesterhus sin prisliste i går bare for å sammenligne litt og fant ut at dette huset: http://www.mesterhus.no/hustype.ephtml?id=572# koster bare 1,9 på lista og med kjeller får vi plass til å lagre ting, men så er spørsmålet. Kan man endre på planløsningen uten at prisen skyter i været? For planløsningen er jo håpløs 20 kvm går bort i "hall/bod" og trappen virker å være unødvendig stor.
Vi skulle også hatt inngangsdøren på venstresiden.
Uansett tror jeg også det huset er altfor høyt. Det blir jo en kloss. Det jeg ikke forstår er hvorfor det koster nesten en million mindre. Det er jo omtrent akkurat like mange kvadratmeter. Like mange bad og flere vinduer. Kjelleren er jo ikke inkludert i prisen, så hva er det som utgjør den store forskjellen?
Nå må folk slutte å rakke ned på de som ønsker et større hus enn 150-180m2! Vi har alle forskjellige prioriteringer her i livet, og det er slett ikke slik at de som klarer seg med mindre hus dermed har rett av den grunn. Vi prioriterer forskjellig og de som prioriterer et større hus framfor andre ting som de som bygger mindre verdsetter må da få lov til det uten å skulle få tilsnakk og kommentarer som at dette er feil.
Jeg bodde på 40m2 i 3 år og overlevde helt greit der, men det er jo ikke det samme som at jeg trivdes. Men ja,det var langt billigere! Penger er jaggu ikke alt og ingen skal komme å si at jeg har prioritert feil fordi jeg brukte 1mill ekstra på hus isteden for biler, festing og dyre ferieturer.
Og når alt kommer til alt er jeg ikke så sikker på at det er uøkonomisk heller med tanke på de verdistignigene hus har og ser ut til å fortsette å få.
Nå må folk slutte å rakke ned på de som ønsker et større hus enn 150-180m2! Vi har alle forskjellige prioriteringer her i livet, og det er slett ikke slik at de som klarer seg med mindre hus dermed har rett av den grunn. Vi prioriterer forskjellig og de som prioriterer et større hus framfor andre ting som de som bygger mindre verdsetter må da få lov til det uten å skulle få tilsnakk og kommentarer som at dette er feil.
Takk! Nettopp dette synes jeg også er litt irriterende. Vi er veldig sparsommelige av oss, men jeg går ikke rundt og kaller de som mener at X antall kronen i måneden er for lite for sløsere av den grunn. Folk prioriterer annerledes.
Jeg bodde på 40m2 i 3 år og overlevde helt greit der, men det er jo ikke det samme som at jeg trivdes. Men ja,det var langt billigere! Penger er jaggu ikke alt og ingen skal komme å si at jeg har prioritert feil fordi jeg brukte 1mill ekstra på hus isteden for biler, festing og dyre ferieturer.
Vi bodde på 30 kvm og det gikk jo helt greit, men akkurat som du sier. Vi trivdes ikke. Vi trives nå, men jeg merker at når vi har besøk av andre voksne eller tenåringer i familien hvor trangt det blir. Jeg vet at den følelsene av å gå oppå hverandre kommer ikke vi til å trives med. Spesielt er det betenkelig når vi vet at våre barn mest sannsynlig må bli boende hjemme til de er oppe i 20-åra slik eiendomsmarkedet er i Oslo.
Vi er "hjemmekjær". Drar ikke på byen, ikke kafe, sist ferie var for 3 år siden og sist før det for 3 år siden. Vi har rett og slett ikke de helt store utgiftene. Selv sko skifter jeg ikke ut annet enn hvert tredje år.
Folk er forskjellige sånn. Andre venner av meg går rundt i masse forskjellig av merkeklær, jeg handler på HM og dressmann en gang i året for en tusenlapp for å erstatte klær som er slitt.
Og når alt kommer til alt er jeg ikke så sikker på at det er uøkonomisk heller med tanke på de verdistignigene hus har og ser ut til å fortsette å få.
Nå bor vi ikke på den beste kanten av byen, så dette er vel en sannhet med modifikasjoner. Jeg snakket nylig med en megler som fortalte om eneboliger som aldri ble solgt i området her. Grunnen av at prisene var for høye i forhold til hva man fikk. Jeg ble vist en bolig som jeg selv også forsto at ingen ville ha. 6 millioner for 200 kvm og ingenting ser ut til å ha blitt gjort siden byggår 1967.
Jeg uansett ikke om prisstigning hjelper oss? Vi bygger jo for å bli.
Jeg tror ikke dere kommer langt under (katalog-)pris på kr 2.8 for et hus med kjeller. Å bygge er dyrt og å bygge 250 inkl kjeller er veldig dyrt. Vi hadde opprinnelig planer å bygge cirka 245 kvm fordelt over 3 plan, dvs 2 etasje pluss kjeller. Vårt budsjett for nøkkelferdig hus var på cirka kr 4.5-4.7 millioner uten prisen for tomten og uten finansieringskostnader, dvs burde være ganske sammenlignbart med hva dere tenker på. (Den prisen er inkl graving/sprenging og tilknytning til vann pluss diverse småposter som byggestrøm og byggeavfall.) Det var med forholdsvis billig parkett og fliser og ikke vannbåren varme eller andre påkostninger som kunne dra opp prisen betraktelig.
Jeg ser ikke at noen rakker spesielt ned på folk som bygger store hus her. Man prøver bare å si er at man ikke trenger å skape så store forventninger for seg selv og at det er mange gode grunner å velge mindre hus. Det kan være lurt å tenke slik når man - som de fleste av oss - har begrenset med midler...
Jeg stusser litt over at foreldrene dine skulle ha tjent mye dårligere enn deg og hadde råd å bygge så stort. Vet du virkelig hvor mye foreldrene dine tjente? Arvet de noe? Gjorde de mye egeninnsats? Fikk de mye hjelp av en god venn eller onkel som var tømrer? Hvordan er standard på det huset? Standard var ofte mye dårligere før...
Jeg kjenner ingen i vennekretsen som kan fortelle lignende historier, bortsett fra folk som vokste opp på Oslo-vest (og det har en åpenbar forklaring). Resten ser ut til å kunne få omtrent minst like bra hus som foreldrene (og dette handler om mange eksempler rett utenfor Oslo, dvs fortsatt forholdsvis dyre områder).
Og så bygger du slik at du tar leiligheten selv når ungene blir voksne. Da har du sikkert betalt så mye ned på lånet at du har råd til det.
Vent med å inrede evt loftstue og barnesoverom (disse kan du ta ettervært som du trenger det).
Legg alle gulv sel. Bygg kjøkken selv og monter alt av baderomsutstyr osv selv.
Har du en dyktig arkitekt så fikser han et hus som kan bygges på denne måten, selv på flat tomt. Har gjort det på den måten selv!
Vi kan ikke sette opp en garasje. Vi bygger på en familetomt og må ta hensyn og eneste stedet vi kan sette opp garasje blir midt i glaninga til naboen (dvs vår egen familie).
Tenåringer kan være slitsomme, det er vi klar over siden vi begge har arbeidet mye med nettopp denne aldergruppen. Men vi snakker her om en storby, og tomten er ikke på beste Vest. Å lage det så trangt at de heller føler at de må gå ut og reke på gata om vi er hjemme eller føler at de ikke har et privatliv er egentlig en liten risiko.
Det hadde selvfølgelig ikke vært like stort problem om vi bodde i et tettsted eller en bygd, men en vil ikke ha det slik at ungdommene føler at de må reke på gata fordi det finnes ikke privatliv hjemme.
Jeg innser også at ungene flytter nok ikke ut når de blir 18 siden vi bor hvor vi bor. Det er vel nærmere 25 som blir normalt mtp utdanning og sparing.
Hvis jeg skal være alvorlig... Gitt at dere vil bygge i Oslo (og hvis dere er villige til å ha leieboere i mange år), er en utleieleilighet i kjelleren lurt. Dere får aldri problemer med å leie ut og dere kan bare la være å leie ut i noen år hvis dere ønsker å bruke plass til egne tenåringer eller ynge voksne barn. Det er en dyr løsning, men blir helt sikkert lønnsomt på sikt for dere gitt beliggenhet.
Og samfunnsøkonomisk er det også bra, siden det egentlig er boligmangel i Oslo...
Regjeringen "straffer" utleie mere nå enn før da de mener at boligutleiere er kapitalist j#¤ler. Fortsetter de rødgrønne vil jeg ikke anbefale utleie. Om det er samfunnsøkonomisk gir jeg beng i så lenge jeg "betaler".
Jeg tror man kan få "alt dere ønsker" i et mindre hus dersom planløsningen er ideell.
Vi har ca samme behov/ønsker som jeg tolker at dere har (vi har dog "bare" 2 barn og skal ikke ha flere), men vi ser for oss å klare oss med 180m2. Vi kan bygge større basert på inntekt og EK, men ønsker ikke noe særlig større. Utleie leilighet/hybel ønsker vi absolutt ikke å ha i huset vi selv bor, men det er trolig økonomisk lønnsomt.
Mitt prosjekt:
Halvmoderne enebolig i Kongsberg
Vi har to ungdommer i huset. De "bor" i 2.etasje på hvert sitt 16 kvm store rom. Rett utenfor døren har de en felles TV-stue på 20kvm, et garderoberom på 4kvm og bad/wc på 4 kvm. I 1. etasje "bor" vi gamlingene med et soverom på 14kvm, bad 12 kvm, kjøkken 20 kvm, stue 40 kvm og vaskerom 4 kvm.
Det blir faktisk eksakt 150kvm det. Og vi bor langtfra trangt!
Derimot tjener jeg 500000 i året, noe jeg synes er altfor lite!
Jeg synes ikke 400 000 i året er en høy inntekt, men den er høyere enn hva våre foreldre tjente når de bygde seg hus på over 200 kvm. Til sammen har vi 800 000, og hos oss begge hadde vi hjemmeværende mødre og fedre som tjente ca 350 000 med dagens omregning.
150 kvm er heller ikke lite, men det er for lite om vi skal bygge for "evig". Vi bor i noe rundt der nå, og jeg ser at vi kunne fått til mye her om bare planløsningen var en god del mer fornuftig enn hva den er, men allerede nå støter vi borti problemet om hva vi gjør med med lagringsplass av sykler, utegrill, utemøbler, ski osv. Det finnes nesten ikke bodplass i dette huset, og vi ender opp med å bruke to rom nede kun til lagringsplass.
Egentlig handler det mest om hva slags planløsninger vi ser for å få til på et grunnplan, og der er huset i OP ideelt i forhold til både plassering og våre behov etter litt endring på badet i første etasje.
Såvidt jeg har forstått må vi bygge med disse "snusirklene" til rullestoler. Da blir fort en del rom ikke burde være store, ganske store. I huset vi nå bor i har en ikke måtte ta slike hensyn fordi den gang dette huset ble bygget satt man de ut i skogen for å dø...
Vi satt forresten å så på mesterhus sin prisliste i går bare for å sammenligne litt og fant ut at dette huset: http://www.mesterhus.no/hustype.ephtml?id=572# koster bare 1,9 på lista og med kjeller får vi plass til å lagre ting, men så er spørsmålet. Kan man endre på planløsningen uten at prisen skyter i været? For planløsningen er jo håpløs 20 kvm går bort i "hall/bod" og trappen virker å være unødvendig stor.
Vi skulle også hatt inngangsdøren på venstresiden.
Uansett tror jeg også det huset er altfor høyt. Det blir jo en kloss. Det jeg ikke forstår er hvorfor det koster nesten en million mindre. Det er jo omtrent akkurat like mange kvadratmeter. Like mange bad og flere vinduer. Kjelleren er jo ikke inkludert i prisen, så hva er det som utgjør den store forskjellen?
Vi har alle forskjellige prioriteringer her i livet, og det er slett ikke slik at de som klarer seg med mindre hus dermed har rett av den grunn. Vi prioriterer forskjellig og de som prioriterer et større hus framfor andre ting som de som bygger mindre verdsetter må da få lov til det uten å skulle få tilsnakk og kommentarer som at dette er feil.
Jeg bodde på 40m2 i 3 år og overlevde helt greit der, men det er jo ikke det samme som at jeg trivdes. Men ja,det var langt billigere! Penger er jaggu ikke alt og ingen skal komme å si at jeg har prioritert feil fordi jeg brukte 1mill ekstra på hus isteden for biler, festing og dyre ferieturer.
Og når alt kommer til alt er jeg ikke så sikker på at det er uøkonomisk heller med tanke på de verdistignigene hus har og ser ut til å fortsette å få.
Takk! Nettopp dette synes jeg også er litt irriterende. Vi er veldig sparsommelige av oss, men jeg går ikke rundt og kaller de som mener at X antall kronen i måneden er for lite for sløsere av den grunn. Folk prioriterer annerledes.
Vi bodde på 30 kvm og det gikk jo helt greit, men akkurat som du sier. Vi trivdes ikke. Vi trives nå, men jeg merker at når vi har besøk av andre voksne eller tenåringer i familien hvor trangt det blir. Jeg vet at den følelsene av å gå oppå hverandre kommer ikke vi til å trives med. Spesielt er det betenkelig når vi vet at våre barn mest sannsynlig må bli boende hjemme til de er oppe i 20-åra slik eiendomsmarkedet er i Oslo.
Vi er "hjemmekjær". Drar ikke på byen, ikke kafe, sist ferie var for 3 år siden og sist før det for 3 år siden. Vi har rett og slett ikke de helt store utgiftene. Selv sko skifter jeg ikke ut annet enn hvert tredje år.
Folk er forskjellige sånn. Andre venner av meg går rundt i masse forskjellig av merkeklær, jeg handler på HM og dressmann en gang i året for en tusenlapp for å erstatte klær som er slitt.
Nå bor vi ikke på den beste kanten av byen, så dette er vel en sannhet med modifikasjoner. Jeg snakket nylig med en megler som fortalte om eneboliger som aldri ble solgt i området her. Grunnen av at prisene var for høye i forhold til hva man fikk. Jeg ble vist en bolig som jeg selv også forsto at ingen ville ha. 6 millioner for 200 kvm og ingenting ser ut til å ha blitt gjort siden byggår 1967.
Jeg uansett ikke om prisstigning hjelper oss? Vi bygger jo for å bli.
Men du som ikke er så negativ som en del andre. Har du noen tanker som kan forklare forskjellen i pris på Kersti (http://www.mesterhus.no/hustype.ephtml?id=224) hos mesterhus (2,7) og Karita (http://www.mesterhus.no/hustype.ephtml?id=572) (1,9)?
Om man trekker fra kjelleren i førstnevnte er det vel bare 4-5 kvm som skiller de. Er det kanskje enklere å bygge full andre etasje?
Jeg ser ikke at noen rakker spesielt ned på folk som bygger store hus her. Man prøver bare å si er at man ikke trenger å skape så store forventninger for seg selv og at det er mange gode grunner å velge mindre hus. Det kan være lurt å tenke slik når man - som de fleste av oss - har begrenset med midler...
Jeg stusser litt over at foreldrene dine skulle ha tjent mye dårligere enn deg og hadde råd å bygge så stort. Vet du virkelig hvor mye foreldrene dine tjente? Arvet de noe? Gjorde de mye egeninnsats? Fikk de mye hjelp av en god venn eller onkel som var tømrer? Hvordan er standard på det huset? Standard var ofte mye dårligere før...
Jeg kjenner ingen i vennekretsen som kan fortelle lignende historier, bortsett fra folk som vokste opp på Oslo-vest (og det har en åpenbar forklaring). Resten ser ut til å kunne få omtrent minst like bra hus som foreldrene (og dette handler om mange eksempler rett utenfor Oslo, dvs fortsatt forholdsvis dyre områder).