Kanskje farlig å røre opp igjen i denne gryta, men som ufaglært med litt ekstra interesse (og elektrofag fra ingeniøren), så syns jeg det er synd hvordan forskriftene og regelverket har blitt nå for tiden. Jeg syns forskriftene på det aller meste gir stor mening sikkerhetsmessig, og at de i utgangspunktet er veldig bra, men at det er gått for langt i å beskytte bransjen. Faren med dette er det samme som trafikkreglene. "Halve Norge" er hverdagskriminelle. Vi kjører for fort, vi kobler opp den nye spisebordslampen selv osv. Reglene må gi mening for Ola Dunk. I det øyeblikket det bikker over og blir altfor dyrt og/eller at det føles helt meningsløst, så har en et problem. Da har det gått for langt.

Ingen trekker rør og setter opp bokser helt riktig første gang uten veiledning. En skal vite om kalde og varme sider, perforering av dampsperre, kondens, avrenning, kurver, klamring, hvor en kan borre gjennom stenderverk/bjelker osv., men det er for f... ikke rocket science! Jeg ser ingen problemer med at det kan være mulig å ta for eksempel kvelds eller helgekurs med en slutteksamen som må bestås, for å få et lite sertifikat på at en selv er i stand til å gjøre en del grunnarbeid selv. For meg hadde dette utelukkende gitt tillit til bransjen.

Det er ytterst få bransjer som praktiserer full garanti på grunnarbeid de ikke har utført selv, noe kunden selvsagt ikke ville tillatt i sin egen bransje. Og når det ikke er snakk om den berømte rakettforskningen, så kan man lure på hvorfor det alltid blir feil. Men dette er tross alt bare mine tanker basert på førstehåndserfaring med emnet.

royh Thursday, September 19, 2013

Det er med interesse jeg leser innleggene her.
Hvordan man kan komme fram til at en ufaglært (far i stuen) ikke kan få veiledning av en elektriker til å legge et røranlegg i en bolig og så gjøre dette slik han er blitt vist, er for meg en gåte. En ufaglært er også pr. definisjon en lærling. Skal ikke lærlinger få arbeide? Her leser noen forskriften med uskarpe briller.

Det er heller ikke noe krav til at elektrikeren skal være på bygget til enhver tid.
Hvor finner dere dette beskrevet i forskriften?

Om et elektrofirma velger å gå inn på en slik løsning med sin kunde, og føler at de ivaretar elsikkerheten på en god måte ser jeg ingen problemer.
Forskriften har absolutt ikke til hensikt å verne om og beskytte elektrofaget fra "konkurranse", men å ivareta elsikkerheten. Personsikkerheten underveis er ivaretatt av AML.

I alle tilfelle er det greit å inngå en skriftlig avtale med elektrofirma før man setter i gang, slik at man unngår å komme opp i en situasjon i ettertid hvor "jeg trodde at" og "det har jeg aldri sagt".

Når dette er sagt, så tror jeg ikke noen skal forvente at en elektriker som fakturerer 500kr/t godtar at du kjøper materiell på Jula og forventer at han skal montere dette. En stor del av timelønna til et elektrofirma ligger bakt inn i materiellfortjenesten. Tenk på hva du betaler for å ha bilen på verksted: 1000kr/t. Så om du skaffer materiell selv, så forvent at timeprisen blir høyere.
Alle elektrikerfirmaer skal være registrert for å drive lovlig. Det er straffbart å ikke "stå i registeret" og du som kunde kan også komme "ut å kjøre" om du bruker en som ikke er der. Her finner du registeret. https://innmelding.dsb.no/elvirksomhet/search

Slik jeg tolker det er en Hjelpearbeider det nærmeste man kan kalle "far i stuen" som har fått instruksjon om hvordan han skal gjøre noe. Nedenfor er utdrag fra Elsikkerhet 63. Se nederste avsnitt.

HJELPEARBEIDER - HVA ER DET?
En hjelpearbeider er en person som i henhold til bestemmelsene i forskrift
om kvalifikasjoner for elektrofagfolk (fke) ikke har anledning til å jobbe selvstendig.
Når en installasjonsvirksomhet/everk nyttiggjør seg slik arbeidskraft
tar den derfor på seg et stort ansvar for at sikkerheten ivaretas. Forskrift om
systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften)
pålegger virksomheten å gjennomføre risikovurderinger og selv
treffe tiltak for å redusere risiko.
Da gjeldende forskrifter ikke klart definerer begrensningene og mulighetene
for bruk av hjelpearbeider vil Direktoratet for brann- og elsikkerhet (DBE)
klargjøre følgende:
• En hjelpearbeider har ikke anledning til å jobbe selvstendig, men skal
fungere som hjelper for en elektrofagarbeider. Hjelpearbeideren må ha
klart for seg at han kun utfører det arbeidet som elektrofagarbeideren
ber om.
• Aktuelle oppgaver skal være forholdsvis enkle å utføre og å forstå.
Hjelpearbeideren skal også gis tilstrekkelig opplæring, instruksjon og
øvelse i å mestre disse oppgavene.
• All risikovurdering i forbindelse med arbeidet skal gjøres av elektrofagarbeider.
Elektrofagarbeideren er også ansvarlig for å påse at hjelpearbeideren
følger de retningslinjene (arbeidsmetode, sikkerhetstiltak etc.)
for arbeidet som blir valgt og at for eksempel personlig verneutstyr og
godkjent verktøy/materiell blir benyttet.
• Årlig opplæring i sikkerhetsforskriftene (forskrift om sikkerhet ved arbeid i
og drift av høyspenningsanlegg (fsh) og/eller forskrift om sikkerhet ved
arbeid i og drift av lavspenningsanlegg (fsl)) må gjennomføres. Likeledes
må nødvendig opplæring gis i eksempelvis nedfiring, førstehjelp og
lignende.
Når ovennevnte er tilfredsstilt kan hjelpearbeideren delta i arbeidet - også
med oppgaver som normalt er forbeholdt elektrofagarbeidere.
DBE advarer mot at hjelpearbeidere med lang erfaring anses som "delvis"
elektrofagarbeidere. Sikkerheten er ikke ivaretatt dersom en hjelpearbeider
selv igangsetter nye arbeider i noe som anses som "rutineoppgaver". Ved
arbeid på/nær høyspenningsanlegg (regulert av fsh) skal elektrofagarbeideren
alltid være til stede (fsh krever minimum to personer). Også for
arbeid regulert av fsl forutsetter DBE at elektrofagarbeideren normalt er til
stede, eller i umiddelbar nærhet (hørbar eller synlig).