regner med det i dag ligger en standard telekabel med flere par, hvis du ikke vet om det er flere par i eksisterende telekabel så foreslår jeg at du begynner der
Det er mulig at det i ett eller flere tiår før fasttelefonen ble noe rart som bestefar har var vanlig å legge ned kabel med flere par. Den som kommer inn i huset mitt har ett enkelt par - men det kan godt hende at den har ligget der siden huset ble satt opp i 1959.
Jeg kan ikke tidfeste nøye når, i min barndom, det ble slutt på at hvis det ringte én gang var det til oss, ringte det to ganger var det til naboen - vi delte på samme linjepar. Det må ha vært et godt stykke ut på 60-tallet. Vi var slett ikke de eneste som delte linje med naboen - jeg har snakket med andre som måtte høre om det var ett, to eller tre ring! (Antagelig kunne vi undersøke når området fikk automattelefon; der fungerer ikke slike løsninger!)
Jeg minnes også en avismelding som må ha vært en gang på 70-tallet: Ved Bodø Lufthavn ble det behov for en ny intern telefonlinje fra den ene siden av flyplassen til den andre... tvers over flystripa. Fra gammelt av lå ett linjepar under asfalten. Så man vurderte to alternativer: Enten grave opp flystripa, eller sette opp 2-megabit multipleksing-ustyr på hver side av flystripa. Jeg kan love at på 70-tallet var ikke 2 Mbps-muxer det man kjøpte på hobbybudsjettet! Sammenlignet med de økonomiske konsekvensene av å grave opp flystripa var likevel multiplekserne bare så vidt over nivå 'vekslepenger¨'...
Det er bra at man gradvis lærte seg at å legge på ørlite ekstra i materiellkostnad kan spare enorme summer senere. Telenor la ned hybridkabel (kobber + fiber) i minst ti år før de begynte å nyttiggjøre seg fiber-delen. Jeg tror ikke slik langsiktig planlegging ble vanlig før på 70-tallet, kanskje ikke før enda senere. Men da jeg for få år siden fikk fiber, la de i utgangspunktet to par fram til husveggen, og fortalte at om behovet oppstår er det mulig å blåse inn i røret to par til, uten behov graving.
Jeg synes å lese mellom linjene at TS sin huseier ikke er noen ungjente, og at huset har stått noen år (pluss litt...). Da kan det godt hende at telefonkabelen er av tilsvarende alder som min, med bare ett linjepar. Når Telenor forteller at de må grave opp veien for å få lagt opp internett-linje tyder det ikke på at etterspørselen har vært spesielt stor i strøket! Kan det si noe om gjennomsnitts-alderen på naboene?
(En annen sak er at jeg ikke tror helt på Telenor! Ledningsparet leder til en koblingstavle som definitivt ikke er nedgravd i veien. Det er ved koblingstavla de setter inn ADSL-utstyr. Det er ikke nødvendig å grave opp en kabel for å koble til utstyr i endene! Kanskje Telenor ikke har noe som helst ADSL/fiber-tilbud i strøket i det hele tatt, og må grave ned fiber fra koblingstavla til sentralen. De får TS til å betale hele gravejobben, og så kan de tre måneder senere tilby ADSL til hele strøket... )
Mange områder bruker Telenor selv naboen min. Huseier vil at jeg skal betale for hun synes det kommer til å koste og hun Har aldri hatt Internett inn i huset. Telefonlinje har huset. Jeg er bare forvirrer nå. Må bruke mobiltbreband kanskje
Bredband kan leveres over telefonlinje. Da kalles det vanligvis ADSL (det finnes VDSL og SDSL også).
ADSL kan kobles på et trådpar der det også går telefon. Hvis huseier har fasttelefon, så har hun sikkert denne over et trådpar. Det er da hennes telefon, dvs hennes trådpar og ev ADSL må trolig bestilles i hennes navn.
Dersom hun ikke lar seg overtale til det, og det ikke er flere trådpar i kabelen inn til huset, må det legges ny kabel. Dersom det er ledig par, kan du bestille ADSL på eget par.
For å få ADSL, må det være skapelig avstand til sentralen og det må være installert ADSL-utstyr i sentralen. Dersom dette ikke finnes eller er fullt, har abonnenten ofte et problem.
Er det noen i nærheten som har bredbånd og som du har klarsikt til? I så fall kan en bruke radiolink og dele nettilgangen.
@TS For å finne ut hvilken typer nett du kan få skriver du inn telefonnummer (eller adresse) på nettleverandørenes nettsider. Jeg ser at du sliter med å uttrykke deg på norsk. Det skyldes delvis at du prøver å snakke teknisk uten å ane hva du snakker om. Resultatet blir missforståelser. Ikke prøv å tilpasse språket et fagfelt du ikke kan. Og snakk heller engelsk om du kan det bedre. Når du snakker med nettleverandør, si rett frem "Jeg leier i [gatenavn nummer, postnummer sted] og ønsker en internettforbindelse. Vennligst send meg tilbud på de forskjellige måtene dere kan tilby meg nett." Telenor gir som oftest høyere priser enn konkurrentene. De har også dårlig kundeservice.
Mulige netttyper: fiber: dyrt og best. Veldig mange adresser kan ikke få dette ennå. Installasjon krever ofte graving. ADSL: billig. Krever at det finnes telefonlinje i huset og at avstanden til telefonsentralen ikke er for lang. VDSL: en videreutvikling av adsl. Dyrere en adsl, ganske mye raskere, gir ofte mest ytelse for pengene, stiller større krav til avstand til telefonsentral. TV-kabel: krever at det er kabeltv i huset. Stiller mindre krav til avstander enn adsl Parabol: kan være det eneste alternativet om man bor øde. Er å betrakte som en nødløsning. wlan: Blir nesten som vdsl i bruk der det er god dekning. Bare noen få steder har god dekning. mobil 3g/4g: Det enkleste og klart billigste hvis du ikke skal bo der lenge. Du tar det med deg når du flytter og på ferie. Forutsetter at det er dekning der du bor. Du betaler her etter månedlig bruksmengde. (Mens all de andre betales etter en høyeste tilgjengelige hastighet og inkluderer fri bruk.)
Mange områder bruker Telenor selv naboen min. Huseier vil at jeg skal betale for hun synes det kommer til å koste og hun Har aldri hatt Internett inn i huset. Telefonlinje har huset. Jeg er bare forvirrer nå. Må bruke mobiltbreband kanskje
Et annet alternativ er ICE, om man ikke har 4G dekning (ikke sats på 3G).
ADSL kan kobles på et trådpar der det også går telefon. Hvis huseier har fasttelefon, så har hun sikkert denne over et trådpar. Det er da hennes telefon, dvs hennes trådpar og ev ADSL må trolig bestilles i hennes navn.
Dersom hun ikke lar seg overtale til det, og det ikke er flere trådpar i kabelen inn til huset, må det legges ny kabel. Dersom det er ledig par, kan du bestille ADSL på eget par.
For å få ADSL, må det være skapelig avstand til sentralen og det må være installert ADSL-utstyr i sentralen. Dersom dette ikke finnes eller er fullt, har abonnenten ofte et problem.
Er det noen i nærheten som har bredbånd og som du har klarsikt til? I så fall kan en bruke radiolink og dele nettilgangen.
For å finne ut hvilken typer nett du kan få skriver du inn telefonnummer (eller adresse) på nettleverandørenes nettsider.
Jeg ser at du sliter med å uttrykke deg på norsk. Det skyldes delvis at du prøver å snakke teknisk uten å ane hva du snakker om. Resultatet blir missforståelser. Ikke prøv å tilpasse språket et fagfelt du ikke kan. Og snakk heller engelsk om du kan det bedre. Når du snakker med nettleverandør, si rett frem "Jeg leier i [gatenavn nummer, postnummer sted] og ønsker en internettforbindelse. Vennligst send meg tilbud på de forskjellige måtene dere kan tilby meg nett."
Telenor gir som oftest høyere priser enn konkurrentene. De har også dårlig kundeservice.
Mulige netttyper:
fiber: dyrt og best. Veldig mange adresser kan ikke få dette ennå. Installasjon krever ofte graving.
ADSL: billig. Krever at det finnes telefonlinje i huset og at avstanden til telefonsentralen ikke er for lang.
VDSL: en videreutvikling av adsl. Dyrere en adsl, ganske mye raskere, gir ofte mest ytelse for pengene, stiller større krav til avstand til telefonsentral.
TV-kabel: krever at det er kabeltv i huset. Stiller mindre krav til avstander enn adsl
Parabol: kan være det eneste alternativet om man bor øde. Er å betrakte som en nødløsning.
wlan: Blir nesten som vdsl i bruk der det er god dekning. Bare noen få steder har god dekning.
mobil 3g/4g: Det enkleste og klart billigste hvis du ikke skal bo der lenge. Du tar det med deg når du flytter og på ferie. Forutsetter at det er dekning der du bor. Du betaler her etter månedlig bruksmengde. (Mens all de andre betales etter en høyeste tilgjengelige hastighet og inkluderer fri bruk.)