Det finnes ingen mal for hva som er lav verdi ved inntak.
Man har tabeller som anslår maks lengde for kabler med et bestemt tverrsnitt ved en gitt Ikmin ved inntak. I praksis beregnes slikt i Febdok (dataprogram) ved prosjektering, og måles med apparat ved sluttkontroll.
Erfaringsmessig vil jeg anslå at dersom man kommer vesentlig under 1kA ved inntak, så kan det fort bli problemer ved lange strekk.
Det er lite sannsynlig at du har lav Ikmin dersom opplysningene dine stemmer. Hør med netteier, de kan gi deg verdiene. Man må også spørre om verdiene er korrigert (ca 0,6-0,7)
En 16A C-automat krever minst 160A i enden av kursen.
Du kommer med endel påstander som du dokumenterer/ belyser dårlig. Jeg skulle gjerne hatt bedre belyst følgende:
Du skriver at koblinger påvirker Ik. Finnes det noen som tar dette med i beregningene sine og har det noen betydning i praksis?
Du nevner kvalitet på kobber/ aluminium.Har du belegg for å påstå at det blir brukt ledermateriale som har dårligere ledningsevne enn normalen og at man derfor ikke kan bruke de vanlige faktorene på 0,0175 og 0,0264?
Oppgitte verdier fra E-verkene. Er de korrigerte med 0,6-0,7. Hva mener du her?
Nei en C 16A automar trenger slettes ikke 160A i enden av ledningen. Du vil ved beregning på Febdok få godkjent på langt lavere verdier.
Syns det er veldig interessant å høre dette eg, har en interesse for faget, valgte dog en annen retning og ble bilmekaniker, men kunne fort ha blitt elektriker, liker å lære, og skjønne ting, liker også å ha muligheten til å sjekke, kontrollere og evt. utbedre enkle ting. Har jo også venner som er elektrikere, men de er jo alltid opptatt(med arbeid etter arbeidstid).
Nei en C 16A automar trenger slettes ikke 160A i enden av ledningen. Du vil ved beregning på Febdok få godkjent på langt lavere verdier.
Mener du at I5 verdien på en automatsikring ikke er 10 x IN for en C-automat? Er dette en spesifik automat eller gjelder det alle?
Nei, jeg påstår at kortsluttningsstrømmer under I5 nivået også løser ut automaten fort nok i mange tilfeller. Dette finner man ut hvis man bruker Febdok. Hovedregelen er 10x In på C karakteristikk ellers må det beregnes. Ved måling må man bruke 10xIn.
For moro skyld sjekket jeg en PKPM3 fra Eaton. De har vel en I5 på 9,5 hvis jeg ikke husker feil. Jeg la inn en PFSP 3x2,5 etter kombiautomaten. I akkurat dette tilfellet fikk jeg elektromagnetisk utkobling på max 73,5 meter. Da var jeg sikkert på 9,5 eller 10xIn. Febdok godtok opptil 109 meter før utkoblingstiden ble så lang at kursen ble blåmerket. (utkoblingstid over 5 sek).
ang det med 10xIn som man bruker som tommelregel er pga da løser den momentant ut (<0.01s) men, du kan også ha en kortslutning som holder lenger hvis kabelen tåler kortslutningen, som man kan beregne med k^2*S^2 / Ik^
det vil si på en 2.5mm2 PN og kortslutningstrøm på 100A og 16A C sikring vil dette i hodet ikke gå (momentan utkobling) men kabelen vil tåle en kortslutning på ca 8 sekunder i teorien, og hvis du går i en utløsekurve til en vanlig automatsikring vil du antageligvis se en utkoblingstid på 2 sekunder eller lignende
Du kommer med endel påstander som du dokumenterer/ belyser dårlig. Jeg skulle gjerne hatt bedre belyst følgende:
Du skriver at koblinger påvirker Ik. Finnes det noen som tar dette med i beregningene sine og har det noen betydning i praksis?
Du nevner kvalitet på kobber/ aluminium.Har du belegg for å påstå at det blir brukt ledermateriale som har dårligere ledningsevne enn normalen og at man derfor ikke kan bruke de vanlige faktorene på 0,0175 og 0,0264?
Oppgitte verdier fra E-verkene. Er de korrigerte med 0,6-0,7. Hva mener du her?
Nei en C 16A automar trenger slettes ikke 160A i enden av ledningen. Du vil ved beregning på Febdok få godkjent på langt lavere verdier.
Det overrasker meg at du ikke kjenner til at koblinger og kvalitet på ledermateriale påvirker kortslutningsstrøm.
En ting er hva man lærer på skolen, men dette har jeg også testet i praksis. Mål en (unormalt) lang kurs uten koblinger, og en med mange koblinger. Lik kabel, lik lengde, tilsynelatende like forhold.
I praksis benyttes ikke faktorene 0,0175 og 0,0264 "direkte" ved utregning av kortlutningsstrøm. Det finnes datablad for alle kabler der det er opplyst R og X per km. I tillegg benytter man R og X for trafo, og verdiene inn på trafo.
Koblinger vil selvsagt også påvirke disse verdiene, noen koblinger er dårlige, noen er sterkt korroderte og har endret ledeevne, noen beholder ikke likt tverrsnitt i selve koblingen ol.
Korrigeringsfaktor er noe man lærer på skolen uten å få vite hvorfor. Ifølge netteiers representant er det en faktor satt på bakgrunn av type beregningsmetode, og det benyttes 0,65 her i området. Rett og slett en sikkerhetsmargin. Det er selvsagt viktig å vite om verdien man får opplyst er korrigert eller ikke. Netteier måler ikke kortslutningsstrøm ved hvert enkelt inntak, den beregnes. Derfor er opplyst (ferdig korrigert) Ikmin normalt alltid lavere enn den man måler. Korrigerer man målt verdi med 0,7 kommer man ofte relativt nær opplyst verdi.
Angående I5 verdi, så svarer jeg selvsagt ut fra generelle regler. Da settes det minstekrav til et type produkt. Man kan ikke ta hensyn til hver enkelt produsents spesifikasjoner slik Febdok gjør. Da kan man holde på resten av uka, og ikke gi råd dersom man ikke har lisens. Alle svar ville da hatt lyden "hvis Febdok...." og slik kan man ikke holde på. Det trekkes frem dersom man kommer borti et tilfelle der løsningen er aktuell. Men for all del, dette er jo Byggebolig og da skal man jammen passe på å ikke tråkke noen på tærne.
1. Koblinger. Er det noen som beregner eller på noen måte tar høyde for dårlige koblinger i beregninger? Hvordan skal vi forholde oss til koblinger når vi beregner? 2. Det nevnes kvalitet på kobber og aluminiumsledere. Er det virkelig kvalitetsforskjeller? Her tenker jeg selvsagt ledningsevne. 3. Jeg har aldri hørt om at vi må sjekke om oppgitte data fra E-verk er korrigerte. Er det vanlig å etterkontrollere verdiene vi får fra E-verkene? Dette er ukjent for meg, vi pleier å plotte dem rett inn i Febdok og stole på at de stemmer. 4. Det blir for meg feil å påstå at en trenger 160A i enden av en kurs hvis en ved å beregne kursen finner en ut at 105A greier seg for å få utkobling fort nok.
105A var da nok med akkurat den kabelen, forlegningsmåten og den kombiautomaten. Ved bruk av annet utstyr vil verdien sikkert bli en annen.
Skjønner jo at ledningsevne, tverrsnitt og avstand er elementært.
Men grovt sett, hvor går grensa for lav Ikmin på inntak, med EX, og ikkje minst hvor lange strekk kan man ha på PR før det svekker Ikmin nevneverdig?
Som sagt eg er nysjerrig bare, og trenger nok ikkje noen alvorlig nøyaktige eller seriøse svar.
Man har tabeller som anslår maks lengde for kabler med et bestemt tverrsnitt ved en gitt Ikmin ved inntak. I praksis beregnes slikt i Febdok (dataprogram) ved prosjektering, og måles med apparat ved sluttkontroll.
Erfaringsmessig vil jeg anslå at dersom man kommer vesentlig under 1kA ved inntak, så kan det fort bli problemer ved lange strekk.
Det er lite sannsynlig at du har lav Ikmin dersom opplysningene dine stemmer. Hør med netteier, de kan gi deg verdiene. Man må også spørre om verdiene er korrigert (ca 0,6-0,7)
En 16A C-automat krever minst 160A i enden av kursen.
Du kommer med endel påstander som du dokumenterer/ belyser dårlig.
Jeg skulle gjerne hatt bedre belyst følgende:
Du skriver at koblinger påvirker Ik. Finnes det noen som tar dette med i beregningene sine og har det noen betydning i praksis?
Du nevner kvalitet på kobber/ aluminium.Har du belegg for å påstå at det blir brukt ledermateriale som har dårligere ledningsevne enn normalen og at man derfor ikke kan bruke de vanlige faktorene på 0,0175 og 0,0264?
Oppgitte verdier fra E-verkene. Er de korrigerte med 0,6-0,7. Hva mener du her?
Nei en C 16A automar trenger slettes ikke 160A i enden av ledningen. Du vil ved beregning på Febdok få godkjent på langt lavere verdier.
Mener du at I5 verdien på en automatsikring ikke er 10 x IN for en C-automat?
Er dette en spesifik automat eller gjelder det alle?
Har jo også venner som er elektrikere, men de er jo alltid opptatt(med arbeid etter arbeidstid).
Nei, jeg påstår at kortsluttningsstrømmer under I5 nivået også løser ut automaten fort nok i mange tilfeller. Dette finner man ut hvis man bruker Febdok.
Hovedregelen er 10x In på C karakteristikk ellers må det beregnes. Ved måling må man bruke 10xIn.
For moro skyld sjekket jeg en PKPM3 fra Eaton. De har vel en I5 på 9,5 hvis jeg ikke husker feil.
Jeg la inn en PFSP 3x2,5 etter kombiautomaten. I akkurat dette tilfellet fikk jeg elektromagnetisk utkobling på max 73,5 meter. Da var jeg sikkert på 9,5 eller 10xIn.
Febdok godtok opptil 109 meter før utkoblingstiden ble så lang at kursen ble blåmerket. (utkoblingstid over 5 sek).
ang det med 10xIn som man bruker som tommelregel er pga da løser den momentant ut (<0.01s) men, du kan også ha en kortslutning som holder lenger hvis kabelen tåler kortslutningen, som man kan beregne med k^2*S^2 / Ik^
det vil si på en 2.5mm2 PN og kortslutningstrøm på 100A og 16A C sikring vil dette i hodet ikke gå (momentan utkobling) men kabelen vil tåle en kortslutning på ca 8 sekunder i teorien, og hvis du går i en utløsekurve til en vanlig automatsikring vil du antageligvis se en utkoblingstid på 2 sekunder eller lignende
Det overrasker meg at du ikke kjenner til at koblinger og kvalitet på ledermateriale påvirker kortslutningsstrøm.
En ting er hva man lærer på skolen, men dette har jeg også testet i praksis. Mål en (unormalt) lang kurs uten koblinger, og en med mange koblinger. Lik kabel, lik lengde, tilsynelatende like forhold.
I praksis benyttes ikke faktorene 0,0175 og 0,0264 "direkte" ved utregning av kortlutningsstrøm. Det finnes datablad for alle kabler der det er opplyst R og X per km.
I tillegg benytter man R og X for trafo, og verdiene inn på trafo.
Koblinger vil selvsagt også påvirke disse verdiene, noen koblinger er dårlige, noen er sterkt korroderte og har endret ledeevne, noen beholder ikke likt tverrsnitt i selve koblingen ol.
Korrigeringsfaktor er noe man lærer på skolen uten å få vite hvorfor. Ifølge netteiers representant er det en faktor satt på bakgrunn av type beregningsmetode, og det benyttes 0,65 her i området. Rett og slett en sikkerhetsmargin. Det er selvsagt viktig å vite om verdien man får opplyst er korrigert eller ikke. Netteier måler ikke kortslutningsstrøm ved hvert enkelt inntak, den beregnes. Derfor er opplyst (ferdig korrigert) Ikmin normalt alltid lavere enn den man måler. Korrigerer man målt verdi med 0,7 kommer man ofte relativt nær opplyst verdi.
Angående I5 verdi, så svarer jeg selvsagt ut fra generelle regler. Da settes det minstekrav til et type produkt. Man kan ikke ta hensyn til hver enkelt produsents spesifikasjoner slik Febdok gjør. Da kan man holde på resten av uka, og ikke gi råd dersom man ikke har lisens. Alle svar ville da hatt lyden "hvis Febdok...." og slik kan man ikke holde på. Det trekkes frem dersom man kommer borti et tilfelle der løsningen er aktuell. Men for all del, dette er jo Byggebolig og da skal man jammen passe på å ikke tråkke noen på tærne.
1.
Koblinger. Er det noen som beregner eller på noen måte tar høyde for dårlige koblinger i beregninger? Hvordan skal vi forholde oss til koblinger når vi beregner?
2.
Det nevnes kvalitet på kobber og aluminiumsledere. Er det virkelig kvalitetsforskjeller?
Her tenker jeg selvsagt ledningsevne.
3.
Jeg har aldri hørt om at vi må sjekke om oppgitte data fra E-verk er korrigerte.
Er det vanlig å etterkontrollere verdiene vi får fra E-verkene?
Dette er ukjent for meg, vi pleier å plotte dem rett inn i Febdok og stole på at de stemmer.
4.
Det blir for meg feil å påstå at en trenger 160A i enden av en kurs hvis en ved å beregne kursen finner en ut at 105A greier seg for å få utkobling fort nok.
105A var da nok med akkurat den kabelen, forlegningsmåten og den kombiautomaten. Ved bruk av annet utstyr vil verdien sikkert bli en annen.