3,488
5
0
Elektrisitet: Noen teoretiske spørsmål
101
0
Vil starte med å si at dette ikke er noen skoleoppgave, men ting jeg lurer på.
Jeg er lærling og gjør dette for egen læring.
1. Dimensjonere tilførselskablene til en motor:
Skal kabelen dimensjoneres etter den aktive eller tilsynelatende effekten?
Har aldri hørt begrepet “tilsynelatende strøm”, men antar det har samme måleenhet (ampere) som “vanlig strøm”? Med “vanlig strøm” mener jeg strømmen gjennom en rent ressistiv last, altså der kun aktiv effekt er inne i bildet.
Er denne formelen riktig for å finne den “tilsynelatende strømmen”?
Tilsynelatende effekt
-----------------------------
U*Sqrt 3(1,73)
2. Jeg er kjent med begrepene cos og sin for regning av aktiv og reaktiv effekt, men hva er “tan”, og hva brukes den til?
3.Hva har strømtrekket å si for en asynkronmotor?
Etter hva jeg har forstått har det ingenting å si for turtallet, da det avgjøres av frekvens og polpar.
Er det slik at desto større strøm motoren trekker, desto tyngre last klarer den å rotere?
La oss si det er en tung last festet til akslingen på en asynkronmotor.
Lav strøm: Lav strøm vil ikke få rotoren til å dreie grunnet svakt magnetfelt. Rotoren blir for tung (grunnet lasten som er koblet til) til at magnetfeltet i stator klarer å “trekke den til seg”.
Høy strøm: Motoren trekker en høyere strøm, og nå begynner rotoren å rotere. Lasten som er festet på akslingen er fremdeles den samme, men statorens magnetfelt er nå blitt så kraftig at den klarer å “trekke” rotoren til seg.
Har synsingen min noe rot i virkeligheten?
4.Hvis man skaper en kortslutning i stikkontakten kommer det et smell og et glimt, men ingen stor lysbue. Jeg har sett tilfeller der lysbuen har skaft kraftige forbrenninger.
Den gamle læreren min kortsluttet noe i en tavle, og ble slengt rett i veggen og besvimte.
Jeg er klar over at kortslutningsstrømmen har noe å si på hvor stor lysbuen blir, men i de aller fleste tilfeller komme vel den uansett på noen tusen ampere.
Sikringene i tavler(f.eks. fordelingen til et helt boligkompleks) har en tidsforsinkelse når det gjelder å reagere på kortslutning(I5) grunnet selektivitet.
Er det derfor at lysbuen i min lærers tilfelle ble såpass kraftig?
Altså at lysbuen fikk tid til å bygge seg opp/utarte seg ettersom det tok litt lenger tid før sikringen brøt kretsen?
Jeg er lærling og gjør dette for egen læring.
1. Dimensjonere tilførselskablene til en motor:
Skal kabelen dimensjoneres etter den aktive eller tilsynelatende effekten?
Har aldri hørt begrepet “tilsynelatende strøm”, men antar det har samme måleenhet (ampere) som “vanlig strøm”? Med “vanlig strøm” mener jeg strømmen gjennom en rent ressistiv last, altså der kun aktiv effekt er inne i bildet.
Er denne formelen riktig for å finne den “tilsynelatende strømmen”?
Tilsynelatende effekt
-----------------------------
U*Sqrt 3(1,73)
2. Jeg er kjent med begrepene cos og sin for regning av aktiv og reaktiv effekt, men hva er “tan”, og hva brukes den til?
3.Hva har strømtrekket å si for en asynkronmotor?
Etter hva jeg har forstått har det ingenting å si for turtallet, da det avgjøres av frekvens og polpar.
Er det slik at desto større strøm motoren trekker, desto tyngre last klarer den å rotere?
La oss si det er en tung last festet til akslingen på en asynkronmotor.
Lav strøm: Lav strøm vil ikke få rotoren til å dreie grunnet svakt magnetfelt. Rotoren blir for tung (grunnet lasten som er koblet til) til at magnetfeltet i stator klarer å “trekke den til seg”.
Høy strøm: Motoren trekker en høyere strøm, og nå begynner rotoren å rotere. Lasten som er festet på akslingen er fremdeles den samme, men statorens magnetfelt er nå blitt så kraftig at den klarer å “trekke” rotoren til seg.
Har synsingen min noe rot i virkeligheten?
4.Hvis man skaper en kortslutning i stikkontakten kommer det et smell og et glimt, men ingen stor lysbue. Jeg har sett tilfeller der lysbuen har skaft kraftige forbrenninger.
Den gamle læreren min kortsluttet noe i en tavle, og ble slengt rett i veggen og besvimte.
Jeg er klar over at kortslutningsstrømmen har noe å si på hvor stor lysbuen blir, men i de aller fleste tilfeller komme vel den uansett på noen tusen ampere.
Sikringene i tavler(f.eks. fordelingen til et helt boligkompleks) har en tidsforsinkelse når det gjelder å reagere på kortslutning(I5) grunnet selektivitet.
Er det derfor at lysbuen i min lærers tilfelle ble såpass kraftig?
Altså at lysbuen fikk tid til å bygge seg opp/utarte seg ettersom det tok litt lenger tid før sikringen brøt kretsen?
Siste redigering: Thursday, November 7, 2013 7:26:29 PM av psv021
2:tan er sin delt på cos, eller omvendt, husker ikke. Dette brukes til vektor og trigonometri
3: Effekten ut av motoren er avhengig av U og I, det du kan endre på en vanlig motor er U, og I er avhengig av denne og motorens belastning.
4: Kortslutningsstrømmen er mindre i en stikkontakt enn i en hovedtavle. Hvis lysbuen får stå lengre tid er den "farligere".
Du kan fint bli slengt i bakken av mindre end de 30mA som dagens jordfeilbrytere løsner ut på, du kan også fint bli drept av et helt ok montert elektrisk anlegg som oppfylder Tek400 (om du er idiot og setter pinne i begge ledere og holder på de). Omvendt har eg hatt en pasient som overlevde 10000 volt rett gjennom hjernen - men riktignok mistede en 4-5 cm2 av skallen på dette.
Lysbuen - var litt interessant i "læringsmessig" øyemed!
Har jo fra fysikken sett 2-3 cm. lysbue fra gamle "spoler" drevet av et batteri. Og får fint til en lysbue når sveiser - selv på 60-80 amp. og 30-50 volt. Er det så klar sammenheng mellom lysbue og ampere? Ikke så sikker på det?!
PS: husker ikke inngangsspenning - men den var ganske lav. I alle fall ikke over 12 volt. Men var en diger ytre spole - tipper på 15 cm. i diameter og 30-40 cm. lang.