Og jeg lurer på hva som er forskjell mellom "tvinning" og "revolvering" - særlig når de benyttes i samme tekstavsnitt
Jeg er litt "imponert" over at "krysstale" ser ut til å ha blitt alminnelig akseptert som fornorsking av kråsståk. I flere tiår forsøkte man seg jo med "overhøring", men det var vel litt for fjernt fra det engelske uttrykket. "Smitting" ble også forsøkt, men det varte ikke lenge - det var vel litt for lite teknisk, å si at noe smittet over fra det ene kabelparet til det andre. Hvis nioen nå ønsker å hevde at krysstale, overhøring og smitting er ulike ting, da ser jeg med glede fram til en forklaring på forskjellen!
Jeg er litt nysgjerrig på verb-formen: Når man overhører det som skjer på et annet linjepar, hva gjør man da? Krysslytter eller krysstaler man? For overhøring er det jo greit; det er verre andre veien, å beskrive hva et linjepar gjør mot et annet. Jeg finner ikke noe mer spesifikt enn "forstyrrrer". For "smitte" er det lettere: "smitter", eller "blir smittet av".
Jada, de fleste synes vel dette er bare tull. Men når vi først snakker norsk, burde vi kanskje tenker over at vi snakker norsk. Kanskje, hvis vi ikke aksepterer gamle, anerkjente ord som å overhøre, eller smitte, at det er like grein å skifte totalt til engelsk i slike sammenhenger. Ingen skjønner jo hva 'krysstale' er, hvis de ikke kjenner det engelske 'kråsståk' - det er jo ingen annen bruk av det ordet i norsk. Vi kunne like gjerne forklart det såkalt "norske" orde 'kråsståk' som å forklart dem 'krysstale'. (Å 'overhøre' noe, eller at noe 'smitter over', det ville jo folk assosiert noe til, men det blir åpenbart for u-teknisk. For u-engelsk.)
Aner ikke hva som er din bakgrunn keal. Men krysstale og revolvering er de aksepterte tekniske ordene vi bruker i det daglige om dette på jobb (jeg er da telemontør)
Snakker du med eldre folk som brukte telefon i gamle dager. Så er de godt kjent med krysstale både som ord og hva det gjør 🙂
Dog. I dagens it-alder så er det jo lite relevant da man ikke snakker stort igjennom en cat5e/6/7 kabel 😉
Her er jeg enig at på BB så bør det hete at ledere er tvunnet, det er det menigmann vil se og forstå. Så bare tull å komme med fagutrykk som den jevne mann i gata ikke forstår.
Aner ikke hva som er din bakgrunn keal. Men krysstale og revolvering er de aksepterte tekniske ordene vi bruker i det daglige om dette på jobb (jeg er da telemontør)
Jeg er IT-mann, ikke tele-mann, men kjenner (selvsagt) betegnelsene krysstale og revolvering. (Overhøring, for krysstale, har vel vært standard-uttrykket i lyd/stereo-verdenen - jeg har hørt krysstale også der, men det er langt sjeldnere enn overhøring.) Det at man kjenner et ord betyr ikke automatisk at man synes det er et godt ord. At et ord er i vanlig bruk i et fagmiljø betyr ikke automatisk at det er et godt ord.
Jeg er kanskje over gjennomsnittet språkinteressert til å være NTH-utdannet, og da særlig i retningen at også fagfolk bør i størst mulig grad bruke ord som mannen i gata forstår, særlig når det finnes et veletablert, lett forståelig norsk uttrykk. Jeg reagerer på at mine egne fagkollegaer bruker stammespråk når vi har gode norske ord som slett ikke trenger noen forklaring. Når jeg har kontakt med helsevesenet hører jeg ofte ord, som regel enten med engelsk eller latinsk opphav, som jeg kjenner, men jeg vet at "vanlige folk" har norske ord for det. Da spiller jeg litt dum, og spør om hva det egentlig betyr, det der. Det er tilsvarende, det jeg gjør her: Reagerer på at man sier revolvert når man kunne si tvunnet.
Selvsagt bruker også "vanlige folk" drøssevis av ord med både engelsk og latinsk opphav, ord som har vært anerkjent på norsk i mange tiår. Ta "respirator". En "ventilator" er noe helt annet. I iveren etter å bruke engelske ord har jeg de siste ukene sett mange som har begynt å bruke "ventilator" om "respirator" - hvis jeg reagerer på det kan jeg få høre at det er anerkjent fagspråk, det også. Da spør jeg gjerne tilbake om faguttrykker for kroppens respiratoriske system nå har blitt til kroppens ventilasjonssystem. Da får jeg som regel et surt blikk tilbake.
Jeg synes vi bør være bevisst språket vi bruker. Vi bør være bevisst at vårt språk er norsk. Og jeg ønsker en fagterminologi som i minst mulig grad er et stammespråk: Hvis vi for å få vanlige folk til å forstå må "oversette" til et velkjent, lettforståelig norsk begrep, da kan vi like gjerne bruke det norske begrepet innen faget. For meg er det langt viktigere å kommunisere lett med brukere og kundere enn å bygge et språklig elfenbenstårn.
Jeg er litt "imponert" over at "krysstale" ser ut til å ha blitt alminnelig akseptert som fornorsking av kråsståk. I flere tiår forsøkte man seg jo med "overhøring", men det var vel litt for fjernt fra det engelske uttrykket. "Smitting" ble også forsøkt, men det varte ikke lenge - det var vel litt for lite teknisk, å si at noe smittet over fra det ene kabelparet til det andre. Hvis nioen nå ønsker å hevde at krysstale, overhøring og smitting er ulike ting, da ser jeg med glede fram til en forklaring på forskjellen!
Jeg er litt nysgjerrig på verb-formen: Når man overhører det som skjer på et annet linjepar, hva gjør man da? Krysslytter eller krysstaler man? For overhøring er det jo greit; det er verre andre veien, å beskrive hva et linjepar gjør mot et annet. Jeg finner ikke noe mer spesifikt enn "forstyrrrer". For "smitte" er det lettere: "smitter", eller "blir smittet av".
Jada, de fleste synes vel dette er bare tull. Men når vi først snakker norsk, burde vi kanskje tenker over at vi snakker norsk. Kanskje, hvis vi ikke aksepterer gamle, anerkjente ord som å overhøre, eller smitte, at det er like grein å skifte totalt til engelsk i slike sammenhenger. Ingen skjønner jo hva 'krysstale' er, hvis de ikke kjenner det engelske 'kråsståk' - det er jo ingen annen bruk av det ordet i norsk. Vi kunne like gjerne forklart det såkalt "norske" orde 'kråsståk' som å forklart dem 'krysstale'. (Å 'overhøre' noe, eller at noe 'smitter over', det ville jo folk assosiert noe til, men det blir åpenbart for u-teknisk. For u-engelsk.)
Snakker du med eldre folk som brukte telefon i gamle dager. Så er de godt kjent med krysstale både som ord og hva det gjør 🙂
Dog. I dagens it-alder så er det jo lite relevant da man ikke snakker stort igjennom en cat5e/6/7 kabel 😉
Jeg er IT-mann, ikke tele-mann, men kjenner (selvsagt) betegnelsene krysstale og revolvering. (Overhøring, for krysstale, har vel vært standard-uttrykket i lyd/stereo-verdenen - jeg har hørt krysstale også der, men det er langt sjeldnere enn overhøring.) Det at man kjenner et ord betyr ikke automatisk at man synes det er et godt ord. At et ord er i vanlig bruk i et fagmiljø betyr ikke automatisk at det er et godt ord.
Jeg er kanskje over gjennomsnittet språkinteressert til å være NTH-utdannet, og da særlig i retningen at også fagfolk bør i størst mulig grad bruke ord som mannen i gata forstår, særlig når det finnes et veletablert, lett forståelig norsk uttrykk. Jeg reagerer på at mine egne fagkollegaer bruker stammespråk når vi har gode norske ord som slett ikke trenger noen forklaring. Når jeg har kontakt med helsevesenet hører jeg ofte ord, som regel enten med engelsk eller latinsk opphav, som jeg kjenner, men jeg vet at "vanlige folk" har norske ord for det. Da spiller jeg litt dum, og spør om hva det egentlig betyr, det der. Det er tilsvarende, det jeg gjør her: Reagerer på at man sier revolvert når man kunne si tvunnet.
Selvsagt bruker også "vanlige folk" drøssevis av ord med både engelsk og latinsk opphav, ord som har vært anerkjent på norsk i mange tiår. Ta "respirator". En "ventilator" er noe helt annet. I iveren etter å bruke engelske ord har jeg de siste ukene sett mange som har begynt å bruke "ventilator" om "respirator" - hvis jeg reagerer på det kan jeg få høre at det er anerkjent fagspråk, det også. Da spør jeg gjerne tilbake om faguttrykker for kroppens respiratoriske system nå har blitt til kroppens ventilasjonssystem. Da får jeg som regel et surt blikk tilbake.
Jeg synes vi bør være bevisst språket vi bruker. Vi bør være bevisst at vårt språk er norsk. Og jeg ønsker en fagterminologi som i minst mulig grad er et stammespråk: Hvis vi for å få vanlige folk til å forstå må "oversette" til et velkjent, lettforståelig norsk begrep, da kan vi like gjerne bruke det norske begrepet innen faget. For meg er det langt viktigere å kommunisere lett med brukere og kundere enn å bygge et språklig elfenbenstårn.