Ja bra sett, er en gul og en blå sikring som er hovedsikring til nabo. Regner det sikkert blir vanskelig å få 32a hovedsikring da dette er borettslag. Må ha elektriker uansett til elektrisk i leiligheten.
Har ikke så mye peiling på strømforbruk. Men når jeg oppgraderer til ny komfyr og platetopp, legger varmekabler på bad, muligens varmefolie under stuegulv osv, så tenker jeg det fort baller på seg. Men dagens elektronikk er muligens mer energieffektiv, men jeg er redd for at sikringen ryker når komfyren slås på i tillegg. Hva tror du?
En induksjonstopp trekker ikke mer enn en gammel platekomfyr, holdt det? Varmefolie og varmekabler kan bli en utfordring, men først om du nå vil ha det varmere enn tidligere, eller fyre med åpent vindu. I mitt barndomshjem hadde vi 3*25A, men oppvarmet flate var ca 160 m2 og på det meste 3 voksne og 3 barn som skulle ha varmtvann. Kan ikke huske at sikringene gikk.
Hvordan varmer du opp stua nå? Erstatter du panelovner med golvvarme (uansett om det er VBV eller elektrisk), kan du i praksis senke lufttemperaturen med 3-5 grader for samme varmekomfort, og det sparer strøm. Ulempen er at du mister kontrollen med når varmen kobler seg inn.
Er leiligheten fortsatt slik som den 1960-vintage-leiligheten jeg bodde i som guttunge, med ved/koks-ovn i stua, og det er hoved-varmekilden som skal erstattes med elektrisitet, da synes jeg marginene begynner å bli litt snaue, for å si det sånn. Hvis du da ikke har brukt, eller vil bruke, en god del penger på å øke isolasjonen med 20 cm og skifte ut vinduene til trelags. ("Min" 1960-leilighet hadde ettlags vinduer, men hver høyst monterte vi "vintervinduer" på innsiden av vinduskarmen. Det har nok blitt modernisert siden den gang!)
Ad energieffektivitet: De mer effektive apparatene gir mindre varme, og mer at det de "skal" gi (lys, lyd, motorkraft, ...). Hvis målet er å få varme, som i varmefolie i golvet, eller i ei kokeplate, så får du 1 W varme for hver W elektrisitet du gir den, åkkesom. Alle varmeovner er like effektive. Den eneste forskjellen er om all varmen kommer dit du vil ha den. Er du godt og varm på føttene fra golvvarmen, da fryser du ikke selv om lufta bare holder atten grader. Det blir produsert like mye varme pr watt med en vifteovn, men mye av varmen legger seg oppunder taket der du ikke har glede av den. Hvis du vinterstid må tilføre varme til kjøkkenet (egen varmeovn, eller holde døra fra stua åpen), da sparer du ingen energi på at induksjonsplata koker opp tevannet på seks istedetfor åtte minutter - det blir mindre varmetap til kjøkkenet, slik at du må hente mer varme fra panelovnen under vinduet, eller fra stua.
Men hvilke muigheter har du? Jeg gjetter på at større hovedsikring kan bli dyrt hvis det ikke er tilstrekkelig dimensjonert kabel fram til ditt sikringsskap. I den tiden da vi hadde "overforbruks-måler" for strømmen var det ikke uvanlig at du rett ved kokeplatene hadde et panel med brytere for VV-bereder, fast el-varme (badegolv, varmefolie på stue var ikke vanlig enda, men det er på samme måten) osv. slik at du kunne slå av andre storforbrukere når du begynte å steke og brase. Hvis du ikke har noen realistisk mulighet for å lagt opp til større hovedsikring, kan det være en god idé å få lagt inn noe slikt - selv om noen kan synes at det virker "gammeldags".
Det er et solid tverrsnitt på inntakskabelen, men det kan oppstå diskusjoner om de andre i borettslaget da føler seg forfordelt. En kan jo forhøre seg.
2*25a hovedsikring kan bli en utfordring ved kjøkkenfornyelse + nye kurser til varme. Man må begrense seg litt når det kommer til valg av mengden hvitevarer og hvor mange av de som blir brukt på samme tid.
Skrusikringer "lyger" også litt når der kommer til kapasitet, de er mye seigere(klarer med overbelastning før de ryke) enn nye automatsikringer. Dermed kan du oppleve at sikringen ryker kjappere etter fornying av sikringsskap, dersom det ikke blir sett inn større hovedsikring.
Stigeledningen er det bra dimensjon på så det er jo mulig at du kan få større hovedsikring. Elektriker finner kjapt ut om det er rom for oppgradering i anlegget.
Varmefolie og varmekabler kan bli en utfordring, men først om du nå vil ha det varmere enn tidligere, eller fyre med åpent vindu.
I mitt barndomshjem hadde vi 3*25A, men oppvarmet flate var ca 160 m2 og på det meste 3 voksne og 3 barn som skulle ha varmtvann. Kan ikke huske at sikringene gikk.
Jeg tror dette går greit, ev med litt omtanke.
Er leiligheten fortsatt slik som den 1960-vintage-leiligheten jeg bodde i som guttunge, med ved/koks-ovn i stua, og det er hoved-varmekilden som skal erstattes med elektrisitet, da synes jeg marginene begynner å bli litt snaue, for å si det sånn. Hvis du da ikke har brukt, eller vil bruke, en god del penger på å øke isolasjonen med 20 cm og skifte ut vinduene til trelags. ("Min" 1960-leilighet hadde ettlags vinduer, men hver høyst monterte vi "vintervinduer" på innsiden av vinduskarmen. Det har nok blitt modernisert siden den gang!)
Ad energieffektivitet: De mer effektive apparatene gir mindre varme, og mer at det de "skal" gi (lys, lyd, motorkraft, ...). Hvis målet er å få varme, som i varmefolie i golvet, eller i ei kokeplate, så får du 1 W varme for hver W elektrisitet du gir den, åkkesom. Alle varmeovner er like effektive. Den eneste forskjellen er om all varmen kommer dit du vil ha den. Er du godt og varm på føttene fra golvvarmen, da fryser du ikke selv om lufta bare holder atten grader. Det blir produsert like mye varme pr watt med en vifteovn, men mye av varmen legger seg oppunder taket der du ikke har glede av den. Hvis du vinterstid må tilføre varme til kjøkkenet (egen varmeovn, eller holde døra fra stua åpen), da sparer du ingen energi på at induksjonsplata koker opp tevannet på seks istedetfor åtte minutter - det blir mindre varmetap til kjøkkenet, slik at du må hente mer varme fra panelovnen under vinduet, eller fra stua.
Men hvilke muigheter har du? Jeg gjetter på at større hovedsikring kan bli dyrt hvis det ikke er tilstrekkelig dimensjonert kabel fram til ditt sikringsskap. I den tiden da vi hadde "overforbruks-måler" for strømmen var det ikke uvanlig at du rett ved kokeplatene hadde et panel med brytere for VV-bereder, fast el-varme (badegolv, varmefolie på stue var ikke vanlig enda, men det er på samme måten) osv. slik at du kunne slå av andre storforbrukere når du begynte å steke og brase. Hvis du ikke har noen realistisk mulighet for å lagt opp til større hovedsikring, kan det være en god idé å få lagt inn noe slikt - selv om noen kan synes at det virker "gammeldags".
Man må begrense seg litt når det kommer til valg av mengden hvitevarer og hvor mange av de som blir brukt på samme tid.
Skrusikringer "lyger" også litt når der kommer til kapasitet, de
er mye seigere(klarer med overbelastning før de ryke) enn nye automatsikringer. Dermed kan du oppleve at sikringen ryker kjappere etter fornying av sikringsskap, dersom det ikke blir sett inn større hovedsikring.
Stigeledningen er det bra dimensjon på så det er jo mulig at du kan få større hovedsikring. Elektriker finner kjapt ut om det er rom for oppgradering i anlegget.
jo det må det søkes om. men det tar elektrikker seg av
Hilsen elektrikker